A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Medisinsk ordbok

Helsesidene
Abasi er manglende evne til å samordne muskelkontraksjoner som er nødvendige for å stå og gå, selv om den enkelte muskel virker normalt. Bena kan altså beveges, men koordinasjonen av muskelgruppene er forstyrret.
Abdomen er det samme som buk, underliv. Abdomen ligger mellom bekkenbunnen og mellomgulvet.
Ablatio er fjerning av en kroppsdel, f.eks. et lem eller en svulst, ved kirurgisk inngrep.
Abort

abortus; svangerskapsavbrytelse før fosteret er levedyktig utenfor livmoren. Hvis fosteret støtes ut før svangerskapets 28. uke, kalles det abort.

Det skilles mellom spontan abort, abortus spontaneus, som inntrer av seg selv, og indusert abort, abortus provocatus, som framkalles ved hjelp av instrumenter eller medikamenter.

Abrasio er medisinsk benevnelse på utskrapning. Ordet brukes mest om utskapning av livmorslimhinnen, dels diagnostisk og dels i forbindelse med abort.
Abruptio placenta morkakeløsning; for tidlig løsning av morkaken fra livmorveggen. Medfører oftest at fosteret dør.

Abscess

byll, furunkel; er en avgrenset betennelse som danner et pussfylt hulrom i vevet. Puseet består av vevsrester, hvite blodceller og levende og døde bakterier.

Abscesser kan være overflatiske eller dype. Overflatiske dannes når bakterier (oftest stafylokokker eller streptokopper) trenger inn i hud eller underhudsvev. Infeksjonen kan spre seg i dybden, men dette kan hindres ved at man setter inn behandling med antibiotika i tide.

På overflaten markerer abscessen seg som en rød, varm og smertefull hevelse. Dersom den ikke kapsler seg inn, kan infeksjonen spre seg til vevet omkring eller via blodstrømmen til andre deler av kroppen.

En dyp abscess kan oppstå i veggen i hulorganene eller i kompakte vev, f.eks. i leveren. En blindtarmsbetennelse kan utvikle seg til abscess, og faren ved slike innvollsabscesser er at de kan bryte gjennom bukhinnen og gi bukhinnebetennelse.

Absorbere

absorpsjon, å suge opp, oppsuging

Abscess

verkebyll, pussansamling i et hulrom som oppstår når cellevev blir ødelagt pga betennelse

Abstinens

er de reaksjonene som oppstår når organismen plutselig skal unnvære et giftstoff (morfin, alkohol, sove-og nervemidler etc.) den er tilvendt. Det vil da opptre symptomer som svetting, kvalme, sterk uro og ofte hallusinasjoner.

Abusus

misbruk, i medisinsk språkbruk gjerne i forbindelse med alkohol, abusus ethylicus, men også ved misbruk av medikamenter, abusus medicamentorum.

Acenthom

godartet svulst i overhudens basalcellelag

ACE-hemmere

stoffer som reduserer mengden av angiotensin ll og aldosteron i blodet, brukes ved hjertesvikt og forhøyet blodtrykk

Acetabulum

Hoften er et “kuleledd” bestående av to knokler, lårbenet og bekkenet. Bekkenet har to skålformede fordypninger som kalles acetabulum eller hofteskål. Lårbenshodet passer inn i actetabulum, og danner dermed et ledd som tillater en utstrakt bevegelse av benet.
Acetabulum og lårbenshodet er dekket med brusk, noe som gjør at leddet lett kan beveges med minimal friksjon.

Acetonemi

er opphopning av aceton i blodet, kan bl.a. registreres hos personer med sukkersyke når sykdommen forverres, og kan gi brekninger og smerter i magen.Ufarlig acetonemi kan forekomme hos barn når de ikke har spist på en stund.

Acetonuri er overskudd av acetonlegemer i urinen.
Acetylsalisylsyre

er en substans med utbredt anvendelse som legemiddel pga sin smertestillende, betennelsesdempende og febernedsettende effekt. Den innvirker også på sammenklebingen mellom trombocyttene (blodplatene) og blodkarveggene. Kan forårsake dyspepsi (fordøyelsesbesvær; halsbrann, sure oppstøt) og mavesår.

Personer som har hatt drypp (TIA) eller hjerteinfarkt, må ofte ta acetylsalisylsyre hver dag, for at blodet ikke skal levre seg og tette igjen trange blodårer i hjernen eller hjertet. Dette fordi acetylsalisylsyre nedsetter overflatespenningen i blodplatene. Acetylsalisylsyre skal ikke brukes av personer med aktivt magesår.

I Norge finnes acetylsalisylsyre i Dispril, Albyl E, Novid, Aspirin, Bamycor, Globentyl og Globoid.

Achalasi akalasi; nedsatt evne til å åpne seg. Ved akalasi i spiserøret vil muskulaturen i spiserøret ha vansker med å slappe av, og dermed problemer med på få maten ned.
Acidosis beskriver lav pH-verdi, altså en høy surhetsgrad i kroppen
Acinus er en sekretorisk liten enhet i en kjertel. Kjertelcellene ligger som små klaser rundt et sentralt hulrom.
Acne vulgaris

eller kviser, oppstår ved betennelse i talgkjertlene. Betennelsen kommer i store talgkjertler på grunn av uorden i den normale bakteriefloraen og et kraftig hornlag har oftest lukket utførselsgangene fra talgkjertelen. Kviser er lokalisert til ansiktet, ryggen, brystet og lyskene. I puberteten har de fleste acne, men noen har så mange at de trenger behandling. Kvisene kan fortsette opp til 40-50 års alderen. Ofte har foreldre og besteforeldre hatt samme grad av kviser.

Behandling av acne er en påvirkningsbehandling og ikke en kurativ behandling. Det betyr at behandlingen demper problemene, men fjerner ikke tendensen til kvisene for godt. Lokalbehandling kan skje ved å minske hornlaget med f.eks. Aberela, Airol og Differingel som er på resept eller Basiron/Panoxyl som ikke er på resept. Lokalbehandling gjøres for å minske betennelsen, ved bruk av lokal antibiotika, f.eks. Dalacinliniment eller Skinoren. Skinoren har også en virkning på forhorningen.

Betennelsen i talgkjertlene kan minskes ved å være i solen om sommeren, derfor brukes ultraviolette stråler (lysbehandling) i perioder, særlig om høst/vinter for å behandle kviser hos de som blir bedre på sommeren. Betennelsen i talgkjertlene kan også minskes med tablettbehandling (antibiotika) periodevis. Oftest brukes tetracyklin eller erytromycin som f.eks. Ery-max. Tablettene gis som langtidsbehandling gjennom måneder/år. Ved øtrogenbruk av typen Diane kan kvisene også minske pga at størrelsen av talgkjertlene langsomt minskes. Ved meget alvorlig acne kan man behandle med Roaccutan.

Mange «klemmer» ut kvisene. Dette skal man ikke gjøre fordi bakterier kan presses ned i dybden. Betente kviser kan bli til byller (abcesser) ved klemming. Acne vulgaris (kviser) behandles som regel for å unngå arrdannelse, men kan også være aktuelt å behandle pga. ubehaget ved kløen og den stadige dannelse av småbyller (abcesser).

Acne keloidalis er en betennelse i hårsekkene i nakken. Dette kan føre til arrdannelse som kan bli flere centimeter stor. Arr og betente hårsekker danner en stor ”klump” i nakken, ofte med det resultat at håret forsvinner. Det betente området kan ha en viss ømhet. Man behandler sykdommen med antibiotikatabletter og eksemsalve. Arrene og betennelsen kan ofte minskes med Dermojetbehandling, hvor kortisonvæske skytes inn i området med trykkluft.
Acromegalia sykdom som medfører unormal vekst av hender, føtter og ansiktet grunnet økt utskillelse av veksthormoner fra hypofysen i hjernen.
Acromion ;benutspringet som ligger over skulderleddet.
AD lat; til, ved, etter, er et ord som brukes i en rekke reseptforkortelser: F.eks.: Ad lib(itum) betyr etter behag, og ad us(um) ext(ernum) betyr til utvortes bruk.
Addisons sykdom

Bronsesykdom; har fått navnet etter den som først bekrev sykdommen, den engelske legen Thomas Addison, i 1847. Sykdommen skyldes svinn av binyrens barvev, og resulterer i nedsatt produksjon av binyrebarkhormonene. Viktige symptomer er kraftløshet, appetittløshet og avmagring. Brunlig farge av huden er karakteristisk (derav betegnelsen Bronsesyke), og pigmenteringen opptrer særlig på steder som er utsatt for lys og trykk, som ansiktet, håndbaken og furene i håndflatene. Videre forsterkes normal pigmentering, f.eks. brystvortene.

Den viktigste følgen av hormonmangelen er en forstyrrelse av saltstoffkiftet, med økt utskillelse (via urinen) av natrium og klor, og nedsatt utskillelse av kalium. Dette forklarer de fleste av sykdommens symptomer. Binyrebarkens hormoner spiller en hovedrolle når det gjelder organismens evne til å tåle belastninger, derfor kan selv lette infeksjoner utløse livstruende kriser med kraftig diare, oppkast og underlivssmerter.

Sykdommen kan nå behandles effektivt med syntetissk binyrebarkhormon.

Adenocarcinoma ondartet svulst som utgår fra et kjertelvev i kroppen. Dette kan være fra slimhinnen i tykktarmen for eksempel.
Adenom er en godartet svulst som utgår fra, og til dels er oppbygd som en kjertel. Svulstcellene kan noen ganger fungere på samme måten som kjertelcellene, derfor kan det ved adenomer i hormonproduserende kjertler ( f.eks. hypofysen, skjoldbruskkjertelen, binyrene) utvikle seg sykdommer som skyldes den økte hormomproduksjonen. Slike adenomer fjernes operativt.
Adenomyom er en svulst som består av kjertel -, og muskelvev (gresk;aden som betyr kjertel, mys som betyr muskel og oma, som betyr svulst)
Adenopati er sykdom i en kjertel.
Adenosin er en forbindelse av adenin og sukkerarten ribose. Stoffet spiller en stor rolle i energitransporten i forbindelse med de kjemiske reaksjonene i alt vev. Denne funksjonen skyldes stoffets evne til å forbinde seg med ett, to eller tre molekyler fosforsyre. Dermed dannes forbindelsene adenosinmonofosfat (AMP), adenosindifosfat (ADP) og adenosintrifosfat (ATP)
Adenosin er et nukleosid som består av adenin og en sukkerart (ribose).
ADH er forkortelse for antidiuretisk hormon
Adipositas fedme, stor overvekt.
ADP er den internasjonale forkortelsen for adenosindifosfat. Se adenosin.
Adrenalin

hormon som produseres i binyrebarken. Økt utskillelse av adrenalin skyldes vanligvis et ledd i det sympatiske nervesystems aktivitet og gir blant annet hjertebank og muskelrykninger samt utvidelse av bronkier og musklers blodkar, mens blodkarene i huden trekker seg sammen. Stimulerer alle typer adrenerge reseptorer, fremfor alt betareseptorer.

Adrenal Cortex

binyrebarken, ytre laget av de to binyrene, som ligger på toppen av hver nyre. Binyrene fremstiller steroidhormoner som kontrollerer elektrolytter, styrer kroppens brennstoffer, stoffskiftet, generelt stress, og ikke-spesifikk motstandskraft.

Adrenal medulla

binyremargen, indre del av binyrene som skiller ut adrenalin, noradrenalin og dopamin, stoffer som brukes lokalt som nevrotransmittere

Adrenerge reseptorer

er strukturer som finnes på utsiden av cellene i de fleste vev og organer. Følsomme for adrenalin og noradrenalin.

Adenosklerose er en tilstand der kjertler er blitt harde.
Aerob kommer av gr; aer som betyr luft og bios som betyr liv, og betegner noe som må ha oksygentilførsel for å leve.
Aerofobi er sykelig skrekk for frisk luft og trekk fra vinduer eller dører.
Aerotitt er en irritasjonstilstand i mellomøret, og kan oppstå når lufttrykket i mellomøret bak trommehinnen ikke tilpasses svingningene i det ytre lufttrykket hurtig nok. Tilstanden sees særlig hos flypassasjerer, og kan lettes ved å gape/svelge, og ved å tygge tyggegummi eller suge på drops.
Afaki er en tilstand hvor øyets linse mangler, f. eks. etter operasjon for grå stær.
Afasi

er tap av taleevne, som følge av skade i hjernens talesenter

Agevsi betyr manglende smakssans
Agoni er den avsluttende fasen av en dødelig sykdom. Agonal = dødsfasen. (gr; agon som betyr kamp)
Agonist stoff som binder seg til en reseptor og framkaller en egeneffekt. Betyr egentlig en medkjemper, men brukes som oftest om en muskel som har samme funksjon som en annen. Motsatt: Antagonist.
Agorafobi

kalles også for «torgskrekk». Lidelsen medfører angst for atskillig mer enn åpne plasser, det kan dreie seg om angst for å gå i butikken, ta buss eller redsel for å være i forsamlinger eller for å sitte i bilkø. Et hovedsymptom er at agorafobikerne bare holder seg til trygge steder og trygge personer. Det å gå ut alene og få følelsen av å bli innestengt kan skape angstanfall – i alle fall angst for å få anfall.

Angsten merkes gjerne første gang i en vanskelig, stresset livssituasjon, tap av nær person eller en fødsel kan utløse panikkanfall, og første panikkanfallet oppstår ofte plutselig og uventet. Av frykt for å få anfall igjen, begynner personen å unngå de fleste av dagliglivets situasjoner utenfor hjemmet.

Akalasi

er en tilstand hvor unormal muskelaktivitet i nedre del av spiserøret hindrer mat og drikke fra å nå magesekken på normalt vis. Problemene med å svelge kan føre til at mat blir liggende i spiserøret, og dermed utvides nedre del av spiserøret.

Mat som blir liggende i spiserøret, fører ofte til oppkast, det er også risiko for å få lungebetennelse da mat ofte svelges vrangt og havner i luftrøret

Akillessene er den senen som forbinder leggmuskelen med hælbenet. Det er kroppens sterkeste sene.
Akrofobi er sykelig angst for store høyder.
Akromegali

er en sykdom som skyldes overproduksjon av veksthormon. Produksjonen av veksthormon skjer i en kjertel i hjernen som kalles hypofysen. Når man får overproduksjon fra denne kjertelen, skyldes det i over 99% av tilfellene en godartet svulst.

Aktivere

igangsette, sette i virksomhet.

Aktiv dødshjelp

er når en person får hjelp av en annen person, som regel lege, til å dø. (se også passiv dødshjelp)

Aktiv transport

energikrevende bevegelse av stoffer gjennom en membran til steder hvor det er høyere konsentrasjoner av stoffet.

Akupunktur

er en gammel kinesisk helbredelses – og bedøvelsesmetode som går ut på at det føres inn tynne nåler på bestemte punkter. I Kina kalles metoden for Tjin tjiu fa, mens den vestlige betegnelsen akupunktur kommer fra fra lat; acussom betyr nål og punctura som betyr stikk.

I sin opprinnelige form er metoden sikkert mellom 4000 – 5000 år gammel, og bygger på den erfaring at en sykdom i et indre organ noen ganger kan gi symptomer på et bestemt område av kroppens overflate. Teorien går da ut på at å tilføre dette området en overflatisk hudlesjon, kan det syke organet stimuleres til å lege seg selv.

Akutt

plutselig oppstått (motsatt: kronisk, som betyr langvarig)

Alat

et enzym som hovedsaklig finnes i lever. En økning sees særlig ved leverinfeksjoner (hepatitt).

Albinisme

en tilstand med mangel på pigment i hud. hår og øyne. Er en medfødt tilstand

Albumin

det kvantitativt dominerende proteinet i blodet.

Medvirker dels til å holde væske inne i blodårene, dels til å transportere uoppløselige substanser. Finnes også som legemiddel

Alfareseptorer

(a-resptorer) sammenfattende betegnelse på 2 typer av adrenerge reseptorer; alfa-1 og alfa 2- reseptorer

Aldosteron

er et steroidhormon som produseres i binyrebarken. Det er det sterkeste naturlige mineralkortikoidet, og spiller en vesentlig rolle i reguleringen av natrium, kalium og syre-basebalansen i organismen.

Allergen

et stoff som kan forårsake allergiske reaksjoner hos disponerte personer. Et allergen kan være dyrehår, pollen eller støv.

Allergi

er en sykdomstilstand forårsaket av at kroppen blir overømfintelig for visse stoffer. Den allergiske reaksjonen kommer alltid etter en periode hvor kroppen ennå reagerer normalt på stoffene, dvs at den vanligvis ikke reagerer i det hele tatt), likevel kan en en allergi være under utvikling. Denne utviklingen kalles sensibilisering (det å bli overfølsom).

Allergi omfatter flere reaksjonsområder (de mest kjente former er høysnue, astma og eksem), og er en fellesbetegnelse for allergiske plager i øyne, nese, luftrørsgreiner, hud og tarm. Det skyldes alltid en en allergisk reaksjon, hvor kroppens forsvarssystem (immunforsvar) er blitt satt i alarmberedskap. Immunforsvaret reagerer på stoffer som egentlig ikke er farlige, som pollen, skalldyr eller nikkel. Stoffene kan kalles antigener, og når kroppens forsvarssystem reagerer på antigenene, danner det seg motstoffer i kroppen, disse kalles antistoffer.

Antigenene er i kontakt med kroppen i kort tid, mens antistoffene forblir i kroppen. Mange av dem fester seg til spesielle celler (mastcellene), og neste gang man så kommer i kontakt med antigenene, binder antistoffene seg til disse. Bindingen gjør at mastcellene går i stykker og slipper ut stoffet histamin. Histaminet virker på slimhinnen og blodårene, og medfører nysing, kløe i øynene, tung pust, kløe i huden eller diaré, alt etter hvor i kroppen histaminet er frigjort. Det er dette som kalles en allergisk reaksjon.

Eksponering vil si at man utsettes for stoffer som framkaller allergi, man kan ikke bli allergisk overfor stoffer man ikke har vært i kontakt med. Noen stoffer er slik at nesten alle som kommer i kontakt med det utvikler allergi. I andre tilfeller er det bare ganske få personer som utvikler allergi, i slike tilfeller vil sannsynligvis arvelige faktorer spille inn.

Pollen og kryssallergi:

Dersom man er allergisk mot pollen er det ofte sjanse for at man vil reagere på andre stoffer, det er dette som kalles kryssallergi.

Reagerer du på Bjørk(ofte også hassel og or), vil du også kunne reagere på: Nøtter:
Hasselnøtter, valnøtter, mandler, paranøtter og peanøtterFrukt og bær:
Epler (vanligst typene Golden Delicious og Granny smith), pærer, fersken, kirsbær, nektariner, plommer, aprokoser og kiwiGrønnsaker:
Gultot (rå), poteter (rå), selleri (rå)
Reagerer du påBurot, vil du også kunne reagere på : Grønnsaker:
Selleri, purre, paprika, løk og gulerotUrter/krydder:
Persille, paprika, koriander, hvitløk, karri, anis og oreganoFrø:
Solsikkefrø
Reagerer du påTimotei og andre gressarter, vil du også kunne reagere på: Kornsorter:
Bygg, rug, havre , hveteBelgfrukter:
Soyabønner og peanøtterFrukt og grønnsaker:
Meloner, tomater. erter

Ved pollenallergi kan man lindre tilstanden ved å:
– starte medisinering før man blir eksponert
– ikke henge vasketøyet ut til tørk
– skylle håret før leggetid
– bytte putevar ofte
– lufte soverommet på natten
– beskytte øynene med solbriller i pollensesongen
– ha pollenfilter i bilen

Se også «Antistoffer»

Alkaloid

ett av flere basiske stoffer som inneholder nitrogen, og som vanligvis er avledet fra planter, og som reagerer med syrer for å danne salter.

Alkaloidene er vanligvis svært bitre, og er en stoffgruppe som brukes mye i legemidler og urtemedisin. De er vanligvis biologisk aktive og potensielt giftige. Begrepet er mer farmasøytisk og medisinsk enn kjemisk, ettersom alkaloider kommer fra en rekke organiske stoffer som ellers ikke er beslektet.

Allergisk sjokk

eller sirkulasjonssvikt, vil si livstruende fall i blodtrykket på grunn av en plutselig og kraftig allergisk reaksjon. Årsaken kan være en injeksjon/vaksine, insektsstikk, huggormbitt, legemidler, matvarer etc.

Når blodtrykket blir for lavt, får ikke livsviktige organer som hjernen, hjertet, lungene og nyrene nok blod. Det kan føre til organsvikt og død.

De første sykdomstegnene er ofte kløe (i hodebunn, øreganger, håndflater og fotsåler), svimmelhet, matthet, uro og angst. Etter hvert kan det opptre symptomer som varmefølelse og rødme, eller kaldsvette og blekhet, kvalme, brekninger eller diaré, nysing, hoste, tung pust og pipende pustelyder, følelse av trykk over brystet, hjertebank, vabler eller hudutslett, kramper og bevisstløshet og hjertestans.

Dette krever alltid legebehandling! Legg straks pasienten flatt, med bena hevet. Er personen bevisstløs, skal han legges i stabilt sideleie. Ring 113, og sett så i gang » munn-til-munn» og hjertemassasje om nødvendig.

Alopecia (Alopesi)

= hårtap.

ALS

amyotrofisk lateralsklerose er en sykdom som ødelegger nerver i ryggmarg og hjerne. Det er bare nerver som styrer kroppens motorikk (motoriske nerver), dvs. muskler og bevegelser, som ødelegges, nerver som har ansvar for følelse i kroppen, blir ikke ødelagt.

Siden det er de motoriske nervene som ødelegges, vil forbindelsene til musklene bli dårligere, og når denne kontakten eller stimulansen minsker, vil muskelmassen etter hvert skrumpe inn og musklene svinne bort. Det utvikler seg såkalt muskelatrofi og det blir vanskelig å gå, løpe, løfte etc.

Riluzol (Rilutek) er det eneste registrerte medikament hvor det er vist at det hemmer sykdommens progresjon. Det er grunn til å tro at noe av sykdomsmekanismen ved ALS skyldes at stoffet glutamat, som er en «kjemisk budbærer» i hjernen, binder seg for sterkt til de motoriske celler slik at de dør. Riluzol virker ved å hemme effekten av glutamat. Middelet stopper ikke sykdommen, men studier har vist at ALS-pasienter som får riluzol, lever noen måneder lengre enn de som ikke får det. Det er viktig at behandlingen med riluzol starter så tidlig som mulig i sykdomsforløpet, fordi det først og fremst er i denne fase at man kan forvente effekt.

Alveol

er en anatomisk betegnelse på mindre hulrom eller utbuktninger. Tannalveoler er de hulrommene i kjeven som tennene er festet i. Lungealveoler kalles de mikroskopiske utvidelsene ved enden av de fineste luftrørsgrenene. Rundt lungealveolene ligger fine, små blodkar, slik at det skjer en utskiftningen mellom blodet og luften i lungene.

Alzheimersdemens

Sykdommen har fått sitt navn etter legen som først beskrev den, Alois Alzheimer. Han ble født i Bavaria i 1864, utdannet seg til lege og tok senere doktorgraden på de små kjertlene i øregangen som produserer ørevoks. Imidlertid var det nevropatologi som ble hans store lidenskap – en gren av medisinen hvor man undersøker hjernen og nervevev etter at pasienten er død. Alzheimer fant at hjernebarken var tynnere enn normalt hos dem med denne lidelsen, og dessuten det skjedde helt spesielle foandringer av cellene i hjernens grå substans.

Demente personer utgjør rundt 60 000 i Norge i dag, på norske sykehjem har rundt 70-80% av beboerne demens. Alzheimer er den hyppigste av demenstilstandene, og står for rundt 50-60% av tilfellene. De fleste av dem som rammes av sykdommen er gamle, men ca 10% av pasientene er under 65 år når sykdommen bryter ut.

Som Alzheimer påviste oppstår det karakteristiske forandringer i hjernevevet hos en person som har sykdommen Alzheimers demens. Man tror at lidelsen starter i en struktur dypt i hjernen kalt hippocampus, og at det siden oppstår utbredte forandringer med noe som kalles senile plakk og proteinavleiringer. Forandringene består av døde hjerneceller, klumper av protein i hjernevev og blodårer. De døde cellene fungerer selvsagt ikke lengre, og nervecellenes utløpere og koblinger seg imellom blir også færre.

I tillegg vet forskerne at en rekke stoffer i hjernen kommer i ubalanse, og trolig skyldes noe av sykdomsbildet at man har for lite av en del såkalte nevrotransmittere (kjemiske budbringere i hjernen), et av disse kalles acetylkolin. Dette har vært kjent en tid og det blir utnyttet i behandlingen.

Ebixa er et relativt nytt middel mot Alzheimers sykdom. Medisinen helbreder ikke Alzheimer, men kan midlertidig forsinke utviklingen av sykdommen hos pasienter med moderat til alvorlig grad av Alzheimer.

Ti av de vanligste kjennetegnene ved Alzheimers:

1) Dårlig hukommelse
Når hukommelsen svikter, går det først og fremst ut over den informasjonen som er lært nylig. Det betyr at demente personer ofte husker godt situasjoner fra gamle dager, men ikke det de har lært i løpet av de siste timene eller dagene.

2) Problemer med vanlige oppgaver
Plutselig har det blitt vanskelig å gjennomføre vanlige og dagligdagse oppgaver, som å støvsuge, lage mat eller holde på med en hobby som er velkjent.

3) Språkproblemer
Det blir vanskelig å finne riktig ord. Da blir tannbørsten for eksempel oversatt til «den tingen i munnen».

4) Desorientering
Det blir vanskelig å forholde seg til tid og sted. Man går seg vill i sitt eget nabolag eller glemmer hvor man er og hvordan man kom dit.

5) Dårligere dømmekraft
Med sviktende dømmekraft blir det vanskelig å forholde seg til penger og priser, eller til hvilke klær som passer til været ute.

6) Vanskeligheter med abstrakt tenking
Dersom, hvis, såfremt, og i fall, blir ofte et ledd for mye for demente.

7) Tingene forsvinner
Ting blir borte. Og så dukker strykejernet opp i fryseboksen og tøffelen i kjøkkenskapet.

8) Dårlig humør
Temperament og oppførsel blir annerledes. Ofte er det store humørsvingninger uten noen tydelig grunn.

9) Endrer personlighet
Endringene fører til forvirring, mistenksomhet eller angst i større grad enn tidligere.

10) Tap av initiativ
Mye søvn og mange timer foran TV kan være et tegn på økende passivitet, som kan ha sammenheng med demens.

Ambolten

lat; incus, en av de tre små knoklene i mellomøret. Den er festet til de to andre, hammeren (malleus) og stigbøylen (stapedius)

Amblyopi

nedsatt syn.

Amfetamin

et sentralstimulerende middel som motvirker tretthet og fremkaller lystfølelse, eufori

Aminosyrer

er byggmateriale i alle levende celler. Det er organiske forbindelser (svake syrer) med 1 aminogruppe og 1 karboksylgruppe. 23 av aminosyrene er spesielt viktige fordi de inngår i de kjeder (peptider) som bygger opp proteinene. De fleste aminosyrer kan produseres i kroppen, men enkelte, de såkalte essensielle aminosyrer må tilføres med føden.

Amnesi er hukommelsestap, hel (total) eller delvis (partielt) tap av erindring av noe som har hendt. Retrograd amnesi vil si at dette tapet dekker hendelser før og under en sjokkartet opplevelse, mens anterograd amnesi dekker tapet av hukommelse i tiden etter hendelsen.
Amnion

den innerste fosterhinnen

Amniocentesis

fostervannsprøve. Det stikkes en nål gjennom livmorveggen og inn til fostervannet. brukes blant annet for å foreta kromosomundersøkelse.

Amotio

løsning, amotio retinea; netthinneløsning

Amylaser

lat; amylum = stivelse, enzymer som i fordøyelseskanalen bryter ned sammensatte karbohydrater (glykogen) og den plantestivelsen som utgjør hoveddelen av brød, poteter og annen planteføde. Stivelsen spaltes til enklere karbohydrater, dekstriner, og videre til maltose, som kan opptas i blodet gjennom tarmen. Amylase finnes i spyttet (ptyalin), i bukspyttkjertelens fordøyelsessekret og i tarmsaften.

Amøbiasis er en infeksjon i tykktarmen med en protozo som kalles Entamoeba histolytica, en encellet organisme. Denne tarmprotozoen finnes i to former: Den bevegelige trophozoiten (den parasittiske formen som kan leve inne i tarmen hvor den spiser tarmbakterier og vev) og en innkapslet cysteform (smitteformen som kan overleve det sure miljøet i magesekken).Infeksjonen kan være uten symptomer. Men oftest gir infeksjonen en gradvis utvikling av diaré som etter hvert blir blod- og slimtilblandet. Man får magesmerter. Det er som regel ikke feber. Følelse av svakhet og vekttap forekommer ofte. Noen får et mer alvorlig sykdomsbilde og blir sengeliggende med høy feber, oppkast og magesmerter.
Anabole steroider

er en gruppe substanser som stimulerer oppbyggingen av vev (muskelvev). Det er et syntetiske steroidhormoner, derivater av testosteron, det mannlige kjønnshormonet.

Anabole steroider har fremfor alt to effekter; en anabol (vevbyggende) og en androgen (mannliggjørende) effekt. Ved fremstillingen av anabole steroider forsøker man å forsterke den anabole effekten og redusere den androgene. Hittil har man ikke greid å produsere anabole steroider helt uten androgene effekter.

Anabole steroider har et begrenset bruksområde som legemiddel ved kronisk vevsnedbrytende sykdommer, og gis i blant til pasienter med sterkt nedsatt allmenntilstand, men effekten er omdiskutert. Det var etter 2. verdenskrig anabole steroider ble tatt i bruk, for å få skadede soldater raskt på bena igjen.

Flertallet av de som bruker anabole steroider er sannsynligvis idrettsutøvere, både profesjonelle og mosjonister, som tar steroidene for å prestere mer eller for å endre fysikken. Spesielt innen kraftkrevende idretter forekommer det bruk av anabole steroider for å øke utøverens muskelstyrke. Anabole steroider kan også brukes som simulator for veksthormoner for å øke muskelvolumet, og forekommer blant annet innen kroppsbygging.

Bruken av anabole steroider kan gi alvorlige, irreversible helsemessige konsekvenser, som kreft, leversvulster, høyt blodtrykk, kviser/uren hud og permanent håravfall. For kvinner kommer bivirkninger som økt mengde kroppshår, forstørret klitoris, mørkere stemme og menstruasjonsforstyrrelser. Bivirkninger som er spesifikke for menn er krympede testikler, infertilitet, utvikling av kvinnelige bryster og økt risiko for prostatakreft. Anabole steroider kan også gi opphav til psykisk ustabilitet, og kan være utløsende for voldelig atferd.

Anabolisme

stoffskifteprosess hvorved vev eller stoff oppbygges (motsatt: katabolisme)

Anaemia

anemi; blodmangel, som er nedsatt mengde av hemoglobin som transporterer oksygen rundt om i kroppen

Anaerob

ikke avhengig av oksygen

Anaerobe bakterier

bakterier som lever der det ikke finnes luft eller surstoff, bl.a. i tarmen

Anafylaksi

er en akutt immunologisk reaksjon på en gitt stimulering – for eksempel fra insektstikk eller matvarer. I denne anafylaktiske reaksjonen kan det være ett eller flere organsystemer involvert. Vanligst er sirkulasjonssystemet (blodomløpet), lungefunksjonen, mage- og tarmsystemet samt huden.

Ca. 90 prosent av dem som rammes av en anafylaktisk reaksjon får blodtrykksfall eller «allergisk sjokk»/bevisstløshet som følge. Halvparten av dem som rammes får utslett på andre deler av kroppen enn selve berøringspunktet. Ca en tredjedel får astma, mens en fjerdedel får hevelser i de øvre luftveiene (nese og svelg). Slike hevelser kan være farlige fordi de påvirker pustefunksjone. Hvordan man reagerer, er svært individuelt, det varierer fra menneske til menneske, men har man reagert på en spesiell måte én gang, vil sannsynligheten for at man reagerer likt neste gang være stor.

Anal, analregionen/ analområdet

et finere ord for endetarmsåpningen, endetarmsområdet

Analfissur

smertefull hudsprekk i endetarmsområdet

Analgetika

smertestillende midler

Anamnese

sykehistorie og opplysninger om tidligere helsetilstand. Pasientens egen, eller pårørendes beskrivelse av hvordan sykdommen har utviklet seg.

Anasarka

veskeansamling i kroppen, ødem i alle vev.

Androgener

mannlige kjønnshormoner

Anemi

blodmangel, redusert antall av røde blodceller, redusert hemoglobin i blodet. Lett anemi viser seg ved uopplagthet og nedsatt utholdenhet. Ved en mer utalt anemi er pasienten blek og lider av tretthet, søvnighet og noen ganger hodepine. Pasienten har en tendens til å bli svimmel (svartner for øynene) og til å besvime. I alvorlige tilfeller får man hurtig puls, hjertebank, øresus og kortpustethet. Alt dette er symptomer på at hjertet prøver å bøte på oksygenmangelen ved å pumpe det oksygenfattige blodet hurtigere rundt.

Det kan være tre hovedårsaker til anemi; blødninger, sviktende produksjon av røde blodlegemer og -/ eller hemoglobin, de røde blodlegemene brytes ned abnormt raskt slik at den normale produksjonen ikke kan følge med. Blødningsanemi oppstår akutt, og blodtapet må erstattes umiddelbart, ellers går pasienten inn i en livstruende sjokktilstand med blodtrykksfall.

Anemi med nedsatt produksjon av røde blodlegemer er symptom ved alvorlige akutte og kroniske infeksjoner; nyrelidelser, leddgikt, kreft, stoffskifteforstyrrelser og andre lidelser som på en eller annen måte svekker benmargens funksjon.

De mest vanlige anemiene er imidlertid mangelanemier, når organismen har underskudd på et eller annet stoff som er nødvendig for produksjonen av blodlegemer, hit hører bl.a. jernmangelanemi og pernisiøs anemi

Aneurysma

utvidelse av en blodåre, nærmere bestemt av en arterie (blodåre som fører blod fra hjertet og ut i kroppen). Utvidelsen er lokal.

Angina

kvelning, strupning, oftest benevnelse på halsbetennelse (angina tonsillaris) og på oksygenmangel I hjertemusklene (angina pectoris/hjertekrampe) Angina Vincenti er en infeksjon med en spesiell bakterie, som gir smertefulle sår I munnens slimhinnekrampaktig, sammensnørende smerte

Angina pectoris

hjertekrampe, anfall av kraftig smerte og trykkfornemmelse I brystet, oftest ved anstrengelse. Skyldes utilstrekkelig blodforsyning til hjertet. Angina decubitus er en variant, og opptrer ved hvile, ofte om natten

Angiom er en svulst som er bygget opp av blodkar (hemangiom) eller lymfekar (lymfangion). Begge typer skyldes en forstyrrelse av karutviklingen i fosterstadiet, og de er derfor medfødte eller viser seg like etter fødselen.
Angiotensin
(l og ll)

blodproteiner som trinnvis oppstår fra et forstadium (angiotensinogen), ved hjelp av to enzymer, renin og converting enzym. Angiotensin forhøyer blodtrykket både direkte og indirekte

Angioødem

se også Quinche ødem, er hevelser i ansiktet, normalt som en reaksjon ved elveblest. Det finnes også en sjelden arvelig form av angioødem.

En del som har elveblest (urticaria) får også større hevelser av for eksempel lepper, øyelokk eller andre deler av ansiktet. Ansiktet er den vanligste lokalisasjonen, men det kan også oppstå andre steder. Som ved elveblest kan angioødem forverres ved inntak av E-stoffer, antiflogistika (for eksempel Albyl-E, Dispril, Diclofenac og Naproxen), eller ACE-hemmere (for eksempel Ramipril, Trandolapril, Captopril, Enalapril og Lisinopril). Allergier kan også utløse reaksjonene.Behandlingen er bruk av antihistaminer, men noen ganger må man behandle akutt med prednisolon.

Det finnes også en sjelden arvelig form hvor man får periodevis hevelser med store plager. Denne oppdages med en blodprøve (C1 esterase inhibitor). Cyklokapron (Tranexal acid) brukes i behandlingen. Tilstanden kan også forbedres med anabole steroider som Danazol og Stanozolol. Ellers er behandlingen som ved vanlig angioødem. Som korttidsbehandling kan man også bruke frossen plasma.

Anestesi

betyr rent bokstavelig «uten følelse», men benevnelsen brukes om kunstig fjernelse av smertefornemmelse; bedøvelse.

Anorexia

nedsatt appetitt, appetittløshet

Anorexia nervosa

(Gr; a betyr uten, orexis betyr appetitt, samt lat; nervosussom betyr nervøs) er en nervøs, psykisk forstyrrelse, som oftes hos unge kvinner. Den ytrer seg ved appetittløshet eller tvangsmessig sultekur, som skyldes ideen om at man er for tykk og må slanke seg, selv om man er særdeles undervektig. Sykdommen medfører ofte håravfall, hormonforstyrrelser og opphør av menstruasjon, men kan også føre til varige hjerneskader og død.

Anopsi

nedsatt eller opphevet synssans

Anosmi

mangel på lukteevne

Anrikningsmidler

vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer som tilsettes mat.

Antagonist

stoff som binder seg til en reseptor og blokkerer denne, dermed motvirkes effekten av et annet stoff. Eller noe eller noen med motsatt virkning; en strekkmuskel er en antagonist til en bøyemuskel. Tenner som biter mot hverandre er antagonister. Motsatt; Agonist

Anthelmintika er midler mot innvollsorm.
Anthrax er en infeksjonssykdom som er framkalt av miltbrannbasillen.
Antibakteriell

;motvirker bakterier

Antibiotikum

(ent.: antibiotika), betyr «middel mot liv», og er benevnelse på en rekke medikamenter (penicillin, tetracyklin, aminoglycerider etc.) som hemmer utviklingen av, eller dreper, mikroorganismer. Brukes framfor alt mot sykdomsfremkallende bakterier, og mot amøbeinfeksjoner, men ikke mot virus.

Antibiotika ble opprinnelig fremstilt av mikroskopiske sopparter, men produseres nå syntetisk.

Antidepressiva

en type medisiner som brukes av personer med alvorlig nedstemt sinnstilstand, tristhet, depresjoner

Antidiabetikum

substans, virksom ved diabetes, som insulin, sulfonureider og biguanider

Antigen

stoff som er fremmed for kroppen, og som fremkaller dannelse av antistoff.

Antihistaminer

er medisiner som motvirker effekten av histamin. Histamin er en av de kjemiske substansene som blir utløst i kroppen når man får en allergisk reaksjon. Selv om også andre substanser er involvert i denne prosessen, er det histamin som skaper de fleste av symptomene.

Antihistaminer kan lette symptomer som nysing, kløe, rennende nese og kløe i øynene, men har ofte liten effekt på nesetetthet.

Det finnes et utall antihistaminer på markedet, både reseptfrie og reseptpliktige. Forskjellen på dem er måten de tas på (nese – munn). De nyere antihistaminene virker vanligvis ikke sløvende, og man unngår dermed tretthetsvirkningen som de eldre antihistaminene gjerne gir.

Antihypertensiva

legemiddel som motvirker høyt blodtrykk

Antioksidant

naturlige stoffer som forsinker eller motvirker skadelig nedbrytning (oksidasjon) av fettstoffer, cellemembran og arvestoff i kroppen.

Betakaroten, vitamin C, vitamin E og mineraler som magnesium, selen, sink og mangan er gode antioksidanter. Gode kilder er blåbær, tyttebær, oregano, nøtter, frukt og fargerike grønnsaker. Antioksidanter har trolig en forebyggende virkning mot kreft og kan dessuten forebygge eller forsinke utviklingen av hjerte-/karsykdommer.

Antioksidanter brukes også som tilsetningsstoffer i maten for at den skal holde seg bedre.

Antiseptisk

som skal hindre infeksjon, for eksempel antiseptiske midler som brukes for å hindre sårinfeksjon, og lignende (av det greske ordet anti, som betyr imot, og sepsis, som betyr forråtnelse)

Antistoffer

Den generelle mekanismen som ligger til grunn for en del av de allergiske reaksjonene, er evnen til å produsere motgift (antistoffer eller immunstoffer) mot stoffer som kommer inn kroppen. Etter at det fremmede stoffet (antigenet) har kommer inn, skjer en kjemisk reaksjon.

Dannelsen av motgift er som oftest forårsaket av fremmede stoffer. Produksjon og vekst av motstoffer finner sted i sensibiliseringsperioden, under eller like etter eksponeringen av et antigen.

Når en person først er blitt overfølsom, skjer det ved neste eksponering av stoffet en biokjemisk reaksjon mellom stoffet (antigenet) og motstoffet (antistoffet) som finnes i blodet og vevesvæsken.

En stor del av kroppens forsvar mot smittsomme sykdommer (immuniteten) er basert på samme reaksjonen mellom antigen og antistoff. Her er det selve sykdomsbakteriene (patogenene) og -/ eller deres giftige stoffer som er antigener. I forsvarsreaksjonen mot smittsomme sykdommer blir patogenene eller de giftige stoffene uskadeliggjorte av reaksjonen mellom antigenet og antistoffet, slik at det ikke lenger kan gjøre mottakeren syk.

Behandlingen av en en allergisk tilstand faller i fire deler:

1: Å hindre kontakt med allergenet.

2: Å hindre de skadelige virkningene av reaksjonene mellom allergen og antistoff.

Et av de mest skadelige produktene fra allergen-antistoff er histamin, som utskilles fra cellene i huden. Virkningen av histamin kan holdes i sjakk av visse kjemiske stoffer fordi disse blokkerer histaminets innflytelse på kroppen.

3: Å motvirke infeksjoner i bronkiene.

Siden bakteriell allergi kan utvikle seg ved langvarig og stadig tilbakevendende forkjølelse og bronkitt, og siden disse infeksjonene også virker uheldig på andre allergiformer i bronkiene (husstøvallergi), må slike infeksjoner forebygges så langt som mulig, og om nødvendig helbredes ved hjelp av stoffer som motvirker bakterier (antibiotika)

4: Å stimulere dannelsen av andre antistoffer som ikke vil føre til skadelige reaksjoner med kroppens allergener.

Ved atopisk allergi kan dannelsen av andre antistoffer stimuleres ved innsprøytning av ekstrakter som inneholder allergener. Disse innsprøytede antistoffene konkurrerer da med de antistoffene som som er skyld i den skadelige reaksjonen. Dette kalles desensibilisering, og gjør pasienten mindre overfølsom. Da de innsprøytete allergenekstraktene også inneholder stoffer pasienten kan reagere på, kan det bare gis små doser til å begynne med, i løpet av desensibiliseringen økes så dosen gradvis.

Antivitaminer

stoffer som forstyrrer vitaminenes virkning i organismen

Antiviran

medikamenter som eksperimentelt hindrer spredning av og bekjemper virusinfeksjoner. Virkemåten kan variere, en del midler vil redusere virusenes evne til å bli absorbert eller feste seg, eller hindre dem i dette, en del forlenger levetiden til infiserte målceller, mens andre fremmer forskjellige immunitetsbetingede aspekter, inkludert komplement- antistoff- og fagocyttresponser.

Anthrax

se Miltbrann

Anus

endetarmsåpningen

Aorta

livspulsåren, arterien som fører blodet fra venstre ventrikkel ut i kroppen

Aortainsuffisiens

Aortaklaffene i hjertet svikter slik at blod strømmer tilbake fra hovedpulsåren og inn i hjertet.

Aortastenose

Aortaklaffene i hjertet svikter på en slik måte at blodet har større vansker med å komme ut i hovedpulsåren når hjertet trekker seg sammen

Apex cordis

hjertespissen

Aphasia

afasi; nedsatt eller manglende evne til å uttrykke sine tanker meningsfullt (motorisk) eller forstå ord og skrift (sensorisk).

Apné

åndedrettsstillstand. Søvnapné; tendens til åndedrettsstillstand under søvn

Apnoea

apne; stopp eller stillstand i åndedrettet.

Apoferritin

jernfritt

Apofyse

knokkelfremspring, ofte feste for muskler

Apoplexia Cerebripo

hjerneslag, forårsaket enten av en blødning eller en blodpropp i hjernen.

Apoptose

(gr. apo = bort, av; ptosis = fall; altså bortfall eller nedfall) er fysiologisk eller programmert celledød.

Når kroppen kvitter seg med gamle celler (i hud eller organer) for å slippe til nye, skjer det ved en aktiv, energiavhengig prosess; apoptose. Vi snakker altså om en vanlig prosess i kroppen, ikke den typen celledød som skjer ved skade eller sykdom. Alle celler synes å ha innebygget i seg denne selvmordsmekanismen, som kan utløses på forskjellig måte, eventuelt også som nevnt «by default», dvs. når cellen ikke lenger stimuleres til å leve videre.

Apoptoseprosessen er like viktig for vårt velvære og normale utvikling og funksjon som cellevekst. Det dannes f.eks. overtallige nerveceller og vevsforbindelse mellom fingre og tær under fosterutviklingen; de overflødige cellene fjernes apoptotisk. Det samme gjelder livmormuskelceller etter fødsel og brystkjertelceller etter ammeperioden. Immunceller (B- og T-lymfocytter) som kan reagere mot våre egne normalvev (autoimmunitet) eller som har utspilt sin rolle i en immunreaksjon mot fremmed antigen (bakterier, f.eks.), dør apoptotisk. Normalceller som har levd sitt tilmålte liv, dør også apoptotisk.

Eksempler på celler som dør ved apoptose:
– Når et rumpetroll skal utvikle seg til frosk, må halecellene dø og halen falle av.
– Når fingrer og tær blir dannet hos et foster, må cellene mellom tærne og cellene mellom fingrene dø slik at ikke hånden eller foten blir en hel plate.
– Når trærne kaster bladene om høsten, dør celler i bladstilken, og bladet faller av.

Noen celler må dø fordi de representerer en trussel mot organismen:
– celler som deler seg ukontrollert, kreftceller. (Strålebehandling og cellegift får kreftcellene til å begå selvmord.)
– celler som er infisert med virus
– celler som har feil i DNA-et etter celledeling

Apokrine kjertler

kjertelvev hvor sekretet utgjøres av deler av kjertelcellene, for eksempel i armhulens svettekjertler

Apopleksi
apoplexia cerebri = slag, en fellesbetegnelse på lidelser som skyldes en forstyrrelse i blodomløpet i hjernen. De tre viktigste årsaker til apopleksi er:
– Hjerneblødning (haemorrhagia cerebri) hvor en hjernearterie brister.
– Blodpropp i hjernen (embolia cerebri) hvor en blodpropp setter seg fast og plutselig stopper til en arterie.
– Trombedannelse (thrombosis cerebri) hvor det danner seg en propp av koagulert blod, en trombe.Symptomene avhenger av skadens omfang og plassering. Uansett årsak vil den delen av hjernen som tidligere fikk blod gjennom den nå skadde arterien for liten blodforsyning, og det kan oppstå vevshenfall (emollisjon; henfall av hjernevev), og blodansamlinger kan ødelegge vevet på grunn av trykket de øver.
Appendiks

vedheng; benevnelse på blindtarmen

Appendicitt

blindtarmbetennelse

Apraksi

tap av evne til å gjøre praktiske gjøremål uten at det foreligger lammelser.

Araknoidea

spindelsvevliknende, den midterste av de tre hjernehinnene(meningene)

Arcus

bue; arcus aortae: aortabuen. Arcus senilis; gråhvit sirkel (eller deler av en) langs hornhinnens rand, hovedsakelig hos eldre personer. Er ikke tegn på sykdom.

Areola (lat; lite område) brukes som oftest om det pigmenterte området rundt brystvorten.
Arterie

pulsåre, blodåre som fører blodet fra hjertet ut i kroppen (motsatt: vene) Den største arterien er aorta, livspulsåren, som går ut fra venstre hjertekammer. Nest størst er lungearterien, som løper ut fra høyre hjertekammer, og er den eneste arterien som fører venøst (oksygenfattig) blod.

Den elastiske arterieveggen er består av tre lag:
tunica intima; det innerste laget, som består av et lag celler (plateepitel) på en elastisk membran.
tunica media; det midterste laget, som består av glatt ringmuskulatur innleiret i bindevev på en elastisk membran.
tunica adventitia; det ytterste laget, som inneholder elastiske tråder i et bindevev som knytter arterien til det omgivende vevet.

Blodstrømmen gjennom arteriene, og dermed til de organene som de forsyner, reguleres ved sammentrekninger av ringmuskulaturen, som kontrolleres av det sympatiske nervesystem.
Se NOKA kurs i Anatomi og fysiologi.

Arteriografi

er en spesiell røntgenundersøkelsesmetode der skyggedannende væske (kontrastmiddel) sprøytes inn i pasientens arterier; væsken avtegnes på røntgenbildene.

Når arteriografi utføres i hjernens blodkar, sprøytes væsken inn i halspulsåren eller andre blodkar som fører til hjernen. Mens prosessen pågår, tar man røntgenbilder som vil vise hjernekretsløpet og årenes og venenes tilstand. På den måten vil man kunne konstatere om en hjernesvulst er skyld i innsnevringer eller forskyvninger av blodkar. Undersøkelsen vil også kunne vise om det foreligger blodkardeffekter eller blokkeringer som følge av trombose eller emboli.

Arterioler

de aller minste pulsårene

Arteritt

(gr; arteria, = luftrør, pulsåre, og –itis= betennelse) er en betennelse i en arterie

Arteriosklerose

blodårer som har blitt tykke, harde og stive (åreforkalkning). Aldring og dannelse av fettholdig plakk fra blod i eller direkte under den indre arterieveggen er de vanligste årsakene.

Arthritis urica (ekte gikt) er det samme som urinsyregikt
Arthrodese

betyr å knytte delene i et ledd sammen (avstivning av ledd), og er et forholdsvis vanlig inngrep. Ved leddlidelser med betydelige smerter, eller der hvor ledd har blitt ustabile på grunn av sykdom, vil det være hensiktsmessig å stive av leddet.

Mange vil fortrekke et avstivet ledd framfor smertene, selv om det har betydning for funksjonsevnen. For å oppnå best mulig funksjonelle resultater, er det viktig at leddet stives av i en gunstig vinkel. Et hofteledd for eksempel, vil gjøres stivt i en noe foroverbøyd stilling.

Artritt (gr. arthron = ledd, og itis = betennelse) er fellesbetegnelse på leddsykdommer med betennelsessymptomer, det samme som leddbetennelse.
Artrose

arthritis deformans: en degenerativ (ikke betennelsespreget) forandring i leddbrusken, for eksempel slitasjegikt. Artrose forekommer svært hyppig, og knapt noen unngår artrose i kortere eller lengre tid etter som årene går. Svært ofte er fingrenes ytterledd angrepet, tilstanden kalles da Heberdenske knuter, og sees ofte hos kvinner etter klimakteriet. Andre vanlige former for slitasjegikt, er slitasje i kneledd og hofter.

Artrotomi (gr. arthron = ledd, og temnein = skjære) er kirurgisk åpning av et ledd.
Arytmi (lat; a = uten, og gr; rhytmos = rytme) brukes oftest om uregelmessig hjertevirksomhet.
Arytmia perpetua er meget uregelmesig puls, og forekommer oftest ved hjerteflimmer (hurtige, uregelmessige sammentrekninger av hjertets forkammer).
ASA

acetylsalisylsyre.

Asbestose

kronisk lungesykdom som kan oppstå om man over lengre tid innånder asbeststøv

Ascaris

spolorm; en innvollsorm som kan finnes hos mennesker. Forårsaker en tilstand som kalles ascariasis.

Ascites

væske i bukhulen, opptrer først og fremst ved kronisk leversykdom, ved metastaser på bukhulen og ved alvorlige former for hjertesvikt

Asfyksi

mangel på puls, kvelning

Asfyktisk

som lider av åndenød

Askorbinsyre

C-vitamin

Asphyxia

kvelning, eller mangel på puls. En som er asfyktisk lider av åndenød.

Astma

Asthma bronchiale; skyldes i hovedsak en kronisk betennelsestilstand (inflammasjon) i luftrørene. Lungene er bygget opp av luftrør og kan sammenlignes med et tre som står opp-ned. Stammen og grenene her er det som vi kaller luftveiene, og det er her astmasykdommen sitter(Bronkialastma).

Ved astma vil slimkjertlene i luftrørene utskiller mer slim, noe som gjør det tungt å puste. I tillegg vil musklene rundt luftrørene trekke seg sammen for å forsøke å kvitte seg med de stoffene kroppen ikke liker, noe som gjør det ytterligere vanskelig for luften å passere. Det er først og fremst utåndingen som er vanskelig og det høres en spesiell pipende forlenget utpustningslyd.

Astma kan opptre i alle aldre selv om det er en medfødt (ofte arvelig) sykdom. Betennelsen gjør at luftrørene hovner opp fordi de er overfølsomme overfor ytre, irriterende påvirkninger som pollen, parfyme, spray fra deodoranter, eksos, sterke dufter fra blomster, tobakksrøyk og fuktig eller kald luft. Også allergi overfor dyrehår, husmidd og pollen fra trær og gress kan hos astmapasienter med allergi føre til besvær.

Det er en sykdom hvor gode og dårlige perioder veksler, hyppigheten og alvorligheten av anfallene varierer fra person til person og over tid. Hos noen kan anfall utvikles plutselig og gå fort over, mens andre kan ha økende symptomer gjennom lange perioder.

Astrocytom (gr; aster = stjerne, kytos = celle og oma = svulst) er en relativt godartet hjernesvulst, som vokser langsomt. Svulsten er bygget opp av astrocytter og bindevev. Behandles operativt.
Astrocytter

en celletype som inngår i nervesystemets ”støttevev”, gliavevet, og har betydning for nervecellenes ernæring.

A-symptomatisk

viser ikke, – eller gir svært svake symptomer

Asynergi

manglende evne til samarbeid mellom organer, særlig musklene

Asystoli

= ingen muskelaktivitet i hjertet, flatt EKG

Ataksi

sviktende evne til å samordne muskelbevegelsene p.g.a. forgiftning (for eksempel alkoholpåvirkning) eller en sykelig forandring i for eksempel perifere nerver, ryggmarg eller hjerne, først og fremst lillehjernen.

Ataraksikum

middel som har beroligende og angstdempende virkning, uten samtidig å gi påtagelig døsighet eller tretthet.

Atherom

fettkul, er alltid godartede, de vil ikke utvikle seg til huskreft. De kommer av at noen kjertler i huden vokser, og kan bli flere centimeter store. Om disse blir betente kan det være greit å få dem fjernet etter at det først er gitt en antibiotikakur. Fettkulene kan også være så store at de tas bort på grunn av trykket på omgivende vev.

Etter fjernelsen må en som regel sy flere sting. Stingene fjernes etter 1 – 2 uker. Huden vil de første 5 ukene ikke være så sterk som normal hud, og derfor må man være forsiktig så ikke såret sprekker opp. Dersom såret sprekker blir det større arrdannelse. Det er klokt å ikke drive med sport eller lignende de første 5 uker. Atheromer er ikke tegn på at man er syk ellers, og de er ikke knyttet til noen sykdommer andre steder i kroppen.

Athetosis (atetose), ufrivillige, langsomme og vridende bevegelser, spesielt i ansiktet og i fingre/tær.
Atoksisk ikke giftig
Aterom

cystedannelse i en talgkjertel, forårsaket av at utførselsgangen stenges

Atlas

øverste virvel i ryggsøylen, nikkeleddet.

Atopi

medfødt tendens til visse allergiske sykdommer.

Atopisk eksem er en konstitusjonelt betinget eksem. Atopisk eksem forekommer ofte hos barn og utløses som regel av overømfintlighet for næringsmidler. Det vil stort sett alltid være personer med allergier i familien til barn som får denne sykdommen. Barn med Atopisk eksem vil svært ofte også utvikle andre allergiformer.
Atresi

en medfødt misdannelse som innebærer helt eller delvis avstengning av noe som normalt skulle vært åpent.

Atypisk mykobakterier

også kalt MOTT (mycobacteria other than tubercle bacilli) eller NTM (non-tuberculous mycobacteria), er en stor gruppe mykobakterie-arter som ikke tilhører Mycobacterium tuberculosis- komplekset. En del av disse artene er potensielt sykdomsfremkallende hos mennesker. Størst betydning for sykdom hos mennesker har Mycobacterium avium og M. intracellulare, M. scrofulaceum, M. kansasii og M. marinum. De to første omtales også ofte som M. avium-intracellulare komplekset (MAC).

Sammenheng mellom atypisk mykobakterier og sykdom hos mennesker ble påvist på 1950-tallet. Mykobakterier finnes utbredt i naturen, og kan i visse miljøer (f.eks. i bassengbad og akvarium) medføre smitteoverføring til mennesker. Dette gjelder spesielt M. marinum. Immunsvekkede, f.eks. AIDS-pasienter, er mer utsatt for sykdom.

Smittemåte: Gjennom f.eks. bassengbad. Bakteriene overføres gjennom defekt hud eller inhalasjon. Smitter normalt ikke fra person til person.

Symptomer
De vanligste sykdomsbilder er lungesykdom som klinisk kan være vanskelig å skille fra tuberkulose. Forårsakes vanligvis av M. avium, M. intracellulare og M. kansasii hudsykdom som vanligvis forårsakes av M. marinum cervikal lymfadenitt med abscesser, særlig hos små barn, forårsakes vanligvis av M. avium, M. intracellulare og M. scrofulaceum
disseminert sykdom som primært rammer immunsvekkede (f.eks. AIDS-pasienter).
Hos voksne rammer atypisk mykobakterieinfeksjoner ofte personer som har en underliggende sykdom.

Behandling
Ingen behandling er nødvendig ved påvisning av basiller uten sykdom eller tuberkulinomslag uten sykdom. Ved lungesykdom og disseminerte former gis langvarig behandling med tuberkulostatika, ofte i kombinasjonsbehandling. Ved lymfadenitt fjernes tumor kirurgisk.

ATP

Forkortelse for adenosintrifosfat, blant adenosinfosfater, biologisk viktige forbindelser som består av adenin, ribose og 1-3 fosfatrester

Atrium er hjertets forkammer.
Atrofi

atrophia, svinn av celler eller vev, som følge av sykdom, alder, trykk, nedsatt bruk og feil ernæring

Atropin

et alkaloid utvunnet fra belladonna (Atropa belladonna) og beslektede planter som blokkerer enkelte kolinerge eller parasympatiske funksjoner. Den viktigste bruken i medisinen for tiden er øyedråper som reduserer størrelsen på pupillene.

Audiologi

læren om hørselen, særskilt hørselskader og forstyrrelser

Auditus

hørsel

Auricula

aurikkel; betegner enten øremuslingen (ørebrusken) eller hjerteøret.

Autisme (gr; autos = selv) er en alvorlig psykisk forstyrrelse som kan opptre som ledd i en schizofreni eller utvikles tidlig i barneårene. Tilstanden karakteriseres ved at personen lukker seg inne i sin egen tankeverden og ikke viser interesse for individer eller ting i omgivelsene, ikke bryr seg om kontakt med andre, og eventuelt ikke utvikler språk.
Autoantigen

et av kroppens egne stoffer som immunforsvaret identifiserer og angriper.

Autogen

som kroppen selv produserer/oppstår i kroppen. Autogenvaksine; vaksine produsert fra, og rettet mot bakterier som finnes i pasienten (tvilsom effekt)

Autoimmun sykdom

sykdomstilstand hvor kroppens immunsystem under visse forhold framkaller immunologiske (allergiske) reaksjoner mot kroppens egne vev

Autonom

selvstyrt, selvstendig

Autonome nervesystem

de deler av nervesystemet som ikke kan styres av viljen. Er ansvarlig for regulering av hjertevirksomhet og sirkulasjon, fordøyelsesprosessene (spesielt tarmmotorikken), svettekjertelaktiviteten etc. Systemet er bygd opp av to deler; det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet, disse har motsatt effekt på hvert enkelt av de styrte organene.

Autoimmune sykdommer

tilstand med vevskade og -/eller cellehenfall som skyldes immunreaksjoner rettet mot kroppens egne celler.

Autoinfeksjon

selvinfeksjon, overføring av et smittestoff et sted i kroppen til et annet.

Autopsi

(gr; autos = selv og opsis = syn) eg. selvsyn, (lat;obduksjon, likåpning), utvendig og innvendig undersøkelse av et dødt legeme.

Avitaminose

sykelig tilstand, forårsaket av vitaminmangel.

Axeroftol er kjemisk betegnelse på A-vitamin.
Axilla er betegnelsen på armhulen.
Axis nest øverste virvel i ryggsøylen, dreieleddet.
Axon

nevritt; nervetråd, utløper som leder nerveimpulser ut fra en nervecelle

Azoospermi er fravær av sædceller i sædvæsken.
Azotemi

urinforgiftning

Babesiose er en zoonose, forårsaket av infeksjon med den malarialignende Babesia-parasitten. Zoonose er betegnelsen på en dyresykdom som kan smitte over på menneske. Babesiose har en inkubasjonstid som varierer fra 1 uke til 12 måneder. Sykdommen gir malarialignende symptomer med frostrier blandet med høy feber, muskelsmerter og utvikling av blodmangel (hemolytisk anemi). Babesia divergens overføres med flåtten Ixodes ricinus fra storfe. Babesia microti overføres med flåtten Ixodes scapularis fra gnagere. Sykdommen smitter vanligvis ikke mellom mennesker, de fleste tilfeller av babesiose oppstår hos personer som har fått fjernet milten, eller som har svekket immunsystem av annen grunn.
Babinski reflex et nevrologisk tegn ved MS hvor man stryker utsiden av fotsålen med en passe spiss gjenstand, og dette fører til at stortåen bøyer seg oppover (ekstensor) i stedet for at tærne som vanlig trykker seg sammen og bøyer seg nedover.
Bacitracin antibiotikum som særlig virker lokalt og brukes i salver
Bacteroides en gruppe anaerobe stavformede bakterier; forkommer normalt bl.a. i tarmen
Bakers cyste er en utposning av leddkapselen i kneet, den kan finnes på baksiden av kneleddet, i knehasen. Ofte er slike forandringer så små at de gir lite ubehag. Andre ganger er cysten så stor at man kan kjenne hevelse, stramming og smerter i knehasen. Cysten vil forsvinne når kneet holdes i ro en tid, for så å komme tilbake igjen. Cysten kan sprekke og gi plutselige smerter. Tilstanden opptrer hyppigst hos voksne. Hos barn er den sjelden, men er gjerne tosidig når den først opptrer.
Bakhodefødsel vil si at bakhodet er den delen av fosteret som ligger dypest i livmoren og senere i skjeden under fødselen og dermed blir det første man seer av barnet. Denne typen fødsel er den gunstigste og heldigvis den vanligste. 94% av alle barn blir født i bakhodeleie, 3% i seteleie, 1% i isseleie, 1% i ansiktsleie og 1% i andre stillinger (panneleie, tverrleie etc. I 98% av alle hodefødsler er bakhodet den delen som kommer ut først.
Bakterier er en gruppe små, selvstendige organismer med bare en celle. Størrelsen varierer fra 0,0005 til 0,005 mm. Bakterier formerer seg selvstendig ved deling. Arvematerialet finnes tilsynelatende fritt i cytoplasma, og ikke samlet i noen kjerne. Mange lever på (er parasitter) planter, dyr og mennesker. Bakterier finnes overalt, både på huden og inne i kroppen vår, men flertallet av bakteriene er harmløse eller direkte nyttige, et fåtall gir opphav til sykdom. Det er kun når de inneholder sykdomsframkallende arvestoff som streptokopp A eller når de kommer på feil sted at de fører til sykdom. Etter sin form, deles bakteriene inn i kuleformede (kokker), stavformede (staver), spordannende (basiller) og spiralformede (spirochæter) Ekte bakterier, som kule,-, stav,- og skruebakterier er de som fremkaller dysenteri, pest, tyfus og miltbrand. Bakterier kan dyrkes kunstig i laboratorier, ofte gjøres dette i en «buljong» av okse eller kalvekjøtt, som holder en temperatur på 37 grader. Bakteriene danner ofte motstandsdyktige sporer, som kan overleve både uttørking, næringsmangel og lang tids opphold i kokende vann (inntil 30 timer). Sykdomsfremkallende bakterier som kommer inn i mennesker og dyrs blodbane, skiller ut giftige stoffer, toksiner. Kroppen danner motgift i form av antitoksiner, som løser opp eller uskadeliggjør giftstoffet. Ved serumbehandling og vaksinasjon narres kroppen til å opprettholde beredskapen overfor sykdommene som det vaksineres mot. Halsbetennelser av både bakterie og virustyper kan gi symptomer som høy feber, hovne mandler, bakteriebelegg på tungen, hovne og ømme lymfeknuter på halsens framside, altså være til forveksling like. Men om halssmertene følges av rennende nese, heshet eller hoste er det temmelig sikkert en virusinfeksjon, som ikke lar seg lege med antibiotika. Bakterieinfeksjoner behandles vanligvis med spesifikt antibiotika, dva et «giftstoff» som treffer akkurat den bakterien som har forårsaket sykdommen. Bakterie vs. virus: Et virus er ikke en celle, det består av et proteinskall, som omgir virusets arvestoffet. Viruset tar ikke opp næring, og blir derfor ikke sett på som en levende organisme. Når viruset angriper en celle sprøytes arvestoffet inn i cellen, og dette arvestoffet kommanderer cellen til å produsere flere virus, alt etter hvilket arvestoff viruset har. Et virus er helt avhengig av andre organismer for å overleve. En bakterie er en encellet organisme, men uten cellekjerne eller organeller. De kan ha en cellevegg, og innenfor den ligger cellemembranen som omslutter cytoplasma, hvor bakteriens arvestoff (DNA) ligger Bakterier formerer seg ved vanlig celledeling (mitose), men det kan også foregå ved at en bakterie overfører sitt arvestoff til en annen bakterie. Hovedforskjellen på en bakterie og et virus: – Virus er ikke en celle, noe bakterie er. – Virus tar ikke opp næring, noe bakterier gjør. – Virus er avhengig av annen organisme for å formere seg, invaderer en celle og kommanderer den til å produsere flere virus. – Bakterier tar til seg næring, er ikke avhengig av en vert, og deler seg ved mitose (celledeling). – En bakterie kan innvadere et virus, men ikke omvendt.
Bakhodelapp En av de fire hovedregioner i storehjernen. Har med sanseoppfatning og bearbeidelse av inntrykk å gjøre. Tinning -, isse -, og bakhodelappene er hjernen hukommelsesbank for opplevelser som er innlært gjennom livet. I disse lappene foregår gjenkjennelse, fremkalling og bearbeidelse av sanseinntrykk. Ved skader i disse områdene får pasienten svikt i hukommelsesfunksjoner og ofte problemer med å sammensatte handlinger (Apraksi) Evnen til å tolke og oppfatte visuelle stimuli sitter i bakhodelappen, og synsstrålingen ender her.
Balanitt betennelse i forhud og hode på penis
Balanseorgan Balanseorganet består av to like organer, ett i hvert øre. Det registrerer hodets stilling og stillingsforandringer. Supplert av øyets registreringer og mukelfølelsen danner balanseorganet likevektsansen.
Balsam gr; balsamon, er en fellesbetegnelse på lindrende eller legende salver. Ordet ble opprinnelig brukt om blandinger av oljer, harpiks og safter fra trær og planter.
Balsamering er konservering av lik. Betegnelsen skyldes at man i oldtidens egypt fylte kroppshulerommene med balsamer etter at man først hadde fjernet innvollene. Nå utføres balsamering ved innsprøytning av vevsherdende , bakteriedrepende stoffer, som formalin, i blodkarene.
Bangs sykdom er infeksjon med Brucelle abortus, som kan overføres med melk fra husdyr. Sykdommen er utryddet i Skandinavia.
Bar måleenhet for trykk, = 100 000 pascal
Barbiturater en gruppe substanser som tidligere ble mye brukt som beroligende –, og sovemidler. Har også effekt ved epilepsi
Barium har det kjemiske symbolet Ba, og er et metallisk grunnstoff med lett oppløselige, svært giftige salter. Bariumsulfat (tungspat) er er uoppløselig og ikke giftig , og brukes i røntgendiagnostikk.
Bariumsgrøt består hovedsakelig av bariumsulfat. Da denne substansen slipper svært få røntgenstråler igjennom, er den et godt kontrastmiddel når det skal tas røntgenbilder. Blandet med vann, kan bariumsulfat tas inn både gjennom munn og endetarmsåpning, på den måten kan hele fordøyelsessystemet undersøkes. På røntgenbildets negativ kan grøten sees som hvite felt.
Barneorm Det er to typer barneorm: 1: Springorm mark eller oxyuriasis (Enterobius vermicularis) er en rundorm (nematode), som lever av å snylte i tarmen (parasitt). Den forekommer hyppig hos barn, ofte også hos voksne, men ikke hos husdyr. Ormene er hvite og tynne som sytråd , og kan leve i overgangen mellom tynntarm og tykktarm, men typisk lokalisasjon er i endetarmen. Hunnen er ca. 10 mm lang, hannen knapt 5 mm. Hunnen legger eggene sine rundt endetarmsåpnongen, ofte også på utsiden av denne, under påvirkning av sengevarmen.Det oppstår sterk kløe og når man klør seg, føres eggene via hendene til munnen, og derfra tilbake til tarmen. Eggene kan overleve på utsiden av kroppen i lang tid, f.eks. i sengklær og i støv. De kan bare sees i mikroskop, enklest på en taperemse som har vært feste over endetarmsåpningen. 2: Spolorm (Ascaris lumbricoiders), som er svært sjelden i Norden. Men i varmere strøk er den svært utbredt, og finnes hos nesten alle barn som lever i slumområder med dårlige vann- og kloakkforhold. Den er størst av rundormene, ca. 5 mm i diameter, hunnen blir 20 – 35 cm. lang, hannen 15 – 20 cm.. Eggene har et karakteristisk skall, passerer med avføringen og modnes i fuktig, varm jord. Eggene kommer inn via munnen og klekkes i tynntarmen. Larvene går gjennom tarmveggene og føres via blodet til lungene. Derfra føres de via luftveiene tilbake til halsen og svelges ned i mage-tarmkanalen. Livssyklusen tar 2 – 3 måneder. Begge typer innvollsorm kan fjernes ved hjelp av legemidler.
Barken cortex, yttersjiktet på visse organer, for eksempel hjerne og binyrer
Barnevorter se Mollusker
Barselfeber febris puerpalis, en infeksjon som kan oppstå etter forløsningen ved at bakterier fra skjeden trenger inn gjennom sårflaten i livmorslimhinnen
Bartholinske kjertler er små slimproduserende kjertler som ligger i nederste del av de store kjønnsleppene. Utløpet munner ut på innsiden av de små kjønnsleppene. Om utløpet blir tilstoppet, f.eks. ved en betennelsesprosess, vil disse kjertlene vokse, bli ømme og smertefulle.
Basalstoffskiftet Basal metabolismerate (BMR), er kroppens energiomsetning under faste og i fullstendig hvile. Basalstoffskifte representerer den energien som kreves for å holde livsfunksjonene ved like (kretsløp, åndedrett etc.). Det kan måles ved at man måler forbruket av oksygen i hviletilstand.
Basalcellekreft Basaliom; en relativt godartet hudsvulst som utgår fra det nederste (basale) cellelaget i overhud eller slimhinne. Svulsten vokser langsomt, og utvikler ikke metastaser (sprer seg ikke).
Basalganglier er tre store nervekjerner; nucleus caudatus, nucleus lentiformis og thalamus. Disse ligger nede, og inn mot midten i hver storehjernehalvdel.
Basalmembran er en tynn, cellefri hinne mellom epitel (overhud, slimhinne) og underliggende vev.
Base PH som er høyere enn 7. Motsatt av syre
Basedows sykdom skjoldbruskkjertelsykdom, har fått navnet etter legen som først beskrev sykdommen, tyskeren K. A. von Basedow i 1840. Se thyreotoksikose
Basofil gr; basis = grunnlag, og filein = elske, er et histologisk begrep, og fellesbetegnelse på celler og vev som lar seg farge med basisk fargestoff
Basofilocytter er en type hvite blodleglemer som farges av basiske fargestoffer. Basofilocyttene spiller en rolle for blodets koagulasjon og for visse overølsomhetsreaksjoner. Antall basofilocytter i blodet øker ved visse blodsykdommer, ved levercirrhose og tuberkulose, men reduseres ved de fleste akutte infeksjoner.
Basofilt adenom er svulst i hypofysen, og den består av basofile celler. Sees f.eks. ved Cushings syndrom
Basill stavformet, sporedannende bakterie
BCG-vaksine (Bacillus Calmette-Guèrin) er svekkede tuberkelbakterier som brukes til vaksinasjon mot tuberkulose.
Bechets syndrom sykdom som innebærer betennelse i hud og slimhinner.
Bechterews sykdom (spondylarthritis anchylopoietica spondylitt) har fått sitt navn etter at russeren von Bechterew på slutten av 1800-tallet beskrev sykdommen relativt detaljert. Det dreier seg imidlertid om en «gammel» sykdom, som man har kunnet påvise i egyptiske mumier fra ca. 5000 år før kristi fødsel. Sykdommen kan vise mange fellestrekk med leddgikt, men er likevel en helt annen sykdom. Den forekommer mer sjelden enn leddgikt, og rammer oftere menn enn kvinner. Sykdommen starter vanligvis i ungdommen eller yngre voksen alder, men det hender også at de første sykdomstegnene komme i barneårene, og i eldre alder. Sykdomstegnene kan variere sterkt, som ved leddgikt kan perioder med sterke plager veksle med bedre perioder. Hos noen skjer sykdomsutviklingen raskt, mens det hos andre kan forbli færre plage. Det mest typiske sykdomstegnet er ryggsmerter, ofte er det morgenstivhet i ryggen, og pasienten må rulle seg ut av sengen. Smertene kan være meget uttalte om nettene eller når pasienten har holdt seg lenge i ro, det hjelper med bevegelse. Etter hvert kan det utvikle seg stivhet i nakke og rygg, og det samme kan skje med brystkassen, som blir mindre bevegelig enn normalt. Det kan være smerter i brystkassen ved brå bevegelser, hosting og nysing. Vanlige sykdomstegn er senefestesmerter, typisk er sitteknoke -, hoftekam – og hælsmerter. Sykdommen kan også angripe ledd, særlig større ledd som hofter, knær og skuldre. Dessuten er det ikke sjeldent at sykdommen angriper øynene og gir lysskyhet, svie og «rødt øye». Om så skjer skal lege straks kontaktes slik at det kan settes i gang behandling. I sjeldne tilfeller kan sykdommen også angripe hjertet, noe som krever spesielle behandlingstiltak og forholdsregler. Ved oppbluss av sykdommen kan allmenntilstanden være dårlig, med tretthet, slapphet og av og til feber. De aller fleste med sykdommen vil kunne være i normalt arbeid, men trenger ofte muligheter for å bevege seg, da de stivner ved stillesittende arbeid.
Beckers nevus er et godartet uregelmessig brunpigmentert område. Ofte er det så stort som en eller to handflater, og forekommer mest på kroppen, særlig hyppig på den ene skulderen. Det ses øket behåring på en del eller på hele det brunfargede området og det kan derfor være kosmetisk besværlig. Tilstanden er godartet og det finnes ingen øket tendens til hudkreft.
Befruktning er sammensmeltning av en eggcelle og en sædcelle til en celle. Mannens sæd består av 2-5 ml sædvæske som kommer fra sædblæren og blærehalskjertelen, og 300-400 millioner sædceller. Væsken inneholder forskjellige sukkerarter, som tjener som næring for sædcellene, som dermed kan være i live og befruktningsdyktige i 48-72 timer. Sædcellene er forsynt med hale og svømmer opp gjennom livmormunnen og livmoren, mot egglederne. Dersom de møter et egg, skjer det som regel i den øverste tredel av egglederen, og de få sædcellene som har nådd så langt har tilbakelagt en distanse på 15-20 cm. Eggløsningen hos kvinner finner normalt sted midt i menstruasjonsperioden, altså ca. 14 dager før neste menstruasjon. Det modne egget fanges opp fra eggstokken av egglederen og transporteres mot livmoren av muskelbevegelser i egglederen og av slimhinnens flimmerhår. Det kan bare befruktens i ca. 24 timer. Det ser ikke ut som at det er noen kjemisk tiltrekning mellom egget og sædcellen, som kan svømme tett forbi et egg uten å reagere. Men hvis en sædcelle støter rett på et egg, borer den seg gjennom det cellelaget som omgir egget ved hjelp av enzymer som er knyttet til sædcellens overflate. Sædcellen fortsetter inn gjennom eggecellens membran, zona pellucida, men lar halen være igjen på utsiden. Så snart sædcellen er kommet inn, gjennomgår membranen en endring, slik at den blir ugjennomtrengelig for andre sædceller. Deretter forenes kjernene i eggcellen og sædcellen. Hver av dem har bare det halve (23) av menneskets normale kromosomtall, men ved foreningen oppstår en zygote, et befruktet egg med 46 kromosomer og et sett arveanlegg fra hver av foreldene. Under den videre transporten mot livmoren begynner det befruktede egget å dele seg. Delingen foregår innenfor menbranen, slik at egget ikke blir større, det kommer bare til å bestå av flere celler. Allerede etter tre døgn er den ene cellen blitt til seksten, og den lille celleklumpen kalles morula. Når egget kommer til livmoren en uke etter befruktningen, er morulaen blitt til en blastocyst, en hul kule med en cellemasse i den ene siden. Denne cellemassen, kimskiven, utvikler seg til det egentlige fosteret, etter at blastocysten, (som er knapt en halv millimeter stor) har leiret seg inn i livmorens tykke slimhinne. Celleblærens ytterste lag blir til fosterhinne. I enkelte tilfeller kan det forekomme at det befruktede egget deles totaltt ved den første delingen, det oppstår da to zygoter med identiske arveanlegg;eneggede tvillinger. Toeggete tvillinger er resultatet av at to egg modnes og befruktes samtidig, av to forskjellige sædceller. Tvillingene er da ikke mer like enn søsken i alminnelighet.
Bekkenløsning er en lidelse som rammer mange kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel, og for noen av disse kvinnene varer bekkenløsningen også etter fødselen. Hvis bekkenplagene varer mer enn to år etter fødselen, regnes de for en kronisk lidelse og kalles kronisk bekkenleddsyndrom. Bekkenløsning har flere symptomer: Noen opplever at det blir vanskelig å gå, å snu seg i sengen, å sitte, å løfte noe, å bære, å kjøre bil, m.m. Felles for alle kvinner med bekkenløsning er smertene. De kan være helt invalidiserende. Behandling av bekkenløsning kan være fysioterapi, manuell terapi, trening med Terapi-master, akupunktur, forsiktig mosjon eller sengeleie. Forskjellige behandlinger har ulik effekt på ulike kvinner. Her må man prøve seg frem. Felles for alle typer behandling er at kvinnen må sette grenser og ikke presse seg over smertegrensen.
Bekkenmål visse mål i det lille bekkenet (forløsningskanalen) som er viktig å kjenne før en forløsning
Bells paralyse er lammelse av ansiktsnerven. Tilstanden er oppkalt etter den skotske legen Sir Charles bell (1774-1842)
Bendelormer cestoda, en klasse flatormer som snylter i tarmen hos virveldyr, bl.a. mennesket. Ormene skifter vert, det vil si at larvene utvikles hos èn dyreart, mens kjønnsmodningen og formeringen finner sted hos en annen art. En orm består av et hode (scolex), som fester seg til tarmslimhinnen med en sugeskål. Ormen suger ike blod. Bendelormer har ikke tarmkanal, og kan bare oppta næring gjennom huden. Hodet produserer en endeløs rekke såkalte ledd, som inneholder både hannlige og hunnlige kjønnsorganer, og etter hvert fylles med egg. Leddene løsner ett for ett og føres ut med vertens avføring. Blir de tatt opp av en mellomvert, utvikles eggene til larver som går ut i muskulaturen og danner en hvileform, en tinte (cysticercus). Oketintebendelormen (Taenia saginata) kan bli opptil 10 meter lang, og er den mest vanlige formen for bendelorm i Norden. Mennesket er hovedvert og smittes ved å spise rått oksekjøtt. Svinetintebendelorm (Taenia solium) kalle også «bevæpnet bendelorm» fordi hodet er utstyrt med kroker. Den blir opp mot fem meter lang. Fisketintebendelormen (Diphyllobothrium latum) , den brede bendelormen, kan bli over ti meter lang. Den har to mellomverter, småkreps, og fisk som gjedde og laks. Mennesket infiseres via rå fisk (gravlaks). I motsetning til de to førstnevnte artene, som sjelden gir vesentlige symptomer når de er i tarmen, kan fisketintebendelormen være årsak til en alvorlig lidelse, en anemi som likner pernisiøs anemi, og som skyldes at ormen tar opp store mengder vitamin B 12 fra tarmen. Bendelormer fordrives med et medikament som lammer hodet, slik at de slipper taket og kan føres ut ved hjelp av et avføringsmiddel.
Benhinne bindevevshinne som dekker skjelettdelenes overflate Cellene i benhinnens innerste sjikt kan danne nytt benvev.
Benign godartet.
Benmarg er et svampaktig vev som ligger inne i de fleste av skjelettets knokler. Flate knokler består av to lag hardt, kompakt ben, med et lag bløtt, svampeaktig vev mellom. Lange rørknokler har en annen bygning; på endene er benvevet meget fast og hardt, men inne i skaftet er det et hulrom, marghulen. Det er ikke et hulrom i ordets egentlige betydning, det er fylt med svampet benvev med mange blodårer. En vesentlig del av blodlegemene blir dannet her. Benkanaler forbinder marghulen med knokkelens øvrige deler.
Bensodiazepiner er en gruppe legemidler som særlig brukes for å lindre spennings- og urotilstander av nervøs opprinnelse (angstnevroser). Det ser ut til at stoffene hemmer visse sentrer i hjernen og den forlengede marg (det limbiske system) , som git bevisshetslivet dets følelsesmessige farge.
Berylliose er en kronisk lungesykdom, som rammer enkelte av de menneskene som utsettes for metallet beryllum. Det er også mulig at berylliose kan ha sammenheng med allergi. De viktigste symptomene er åndenød, hoste , brystsmerter og tretthet. Foruten lungene , kan leilighetsvis også andre organer, som lever, nyrer og hjerte bli skadd.
Beryllium er et metall med det kjemiske symbolet Be. Det brukes i visse legeringer og til vinduer i røntgenrør, tidligere også til lysstoffrør. Det er et giftig metall, og arbeide med det er derfor underlagt strenge sikkerhetsbestemmelser. Det er kjent at berylium ved innånding i enkelte tilfeller kan føre til berylliose, og dessuten til akutte skader som hudutslett, hudsår og betennelse i øyets bindehinne.
Besvimelse (synkope) innebærer at man for et kortere tidsrom er uten bevisshet, årsaken er forbigående redusert blodgjennomstrømming i hjernen. De vanligste årsakene til besvimelse: – Fall i blodtrykket, som for eksempel at man har stått lenge oppreist. – Opphisselse, engstelse eller andre psykiske faktorer – Plutselig fall i blodsukkerinnholdet (hypoglykemi) – En med sukkersyke kan ha tatt for stor dose insulin (hypoglykemi) – Hjertesykdom – Sterke smerter – Arteriosklerose i hjerneblodkarene, slik at åren er innsnevret.
Betablokker Beta-blokkere (adrenerge beta-reseptorantagonister) er en type medisiner som hindrer overføring av enkelte typer signaler i overgangen mellom nervetråder og muskler. De virker en rekke steder i kroppen, men mest markert er effekten på hjerte- og karsystemet. Medisinene reduserer hjertets arbeidsbelastning ved å senke hjertefrekvensen og blodmengden som pumpes ut ved hvert slag. Beta-blokkere senker også stoffskiftet i hjertemuskelen. Alle disse effektene fører til redusert blodtrykk og mindre behov for surstoff (oksygen). Beta-blokkere har også en stabiliserende virkning på hjerterytmen og kan i noen tilfeller beskytte mot uønskede rytmeforstyrrelser. Visse betablokkere kan også benyttes ved migrene, samt visse former for skjelving (tremor)
Betaceller er insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen.
Betareseptorer er cellestrukturer som formidler visse virkninger av sympatiske nerveimpulser.
Betastråling er en strøm av meget hurtige elektroner. partiklene er energirike på grunn av sin store hastighet. De trenger litt ned i huden, men stanses av enkle materialer som papp og liknende. Strålingen virker ioniserende på molekyler i det vevet den rammer, og anvendes derfor i behandlingen av enkelte svulstformer.
Betatron er apparat som frambringer bestråling og røntgenstråling ved akselerasjon av elektroner. De negativt ladde elektronene akseleres av skiftende magnetiske felt til hastigheter som ligger nær opp til lysets.
Betennelse (inflammasjon) er organismens reaksjon på lokal vevskade. De fleste betennelser skyldes angrep av bakterier og andre mikroorganismer og i særdeleshet giftige stoffskifteprodukter fra bakterier, men enhver form for vevskade kan utløse de samme prosessene. Betennelsesprosessene foregår i underhudens bindevev eller i støttevevet, som omgir blodkarene i alle organer. Fra de skadede cellene frigjøres stoffer som får de minste blodkarene (kapillærer og venyler) til å utvikle seg. Ved allergisk reaksjon spiller særlig frigjøring av histamin fra de såkalte mastcellene en rolle. Utvidelsen av blodkarene letter blodtilstrømmingen og det betente stedet blir rødt og varmt. Samtidig blir det lettere å trenge gjennom veggene i de utvidede karene, og det siver blodplasma ut i vevsvæsken. Væsken som siver ut (eksudatet) får vevet til å hovne opp, og det økte trykket mot nerveendene i vevet gir smerter. Blodet, som mister væske, blir mer tyktflytende, dermed hoper røde blodlegemer seg opp i karene, som kan tilstoppes helt. Det kan utvikle seg en stase (oppstuving av blod), noe som øker presset ytterligere. Når blodet flyter langsomt, kan hvite blodlegemer feste seg til karveggene og vandre ut i vevet. De tiltrekkes kjemisk av stoffer som dannes i det betente vevet, og de hvite blodlegemene samler seg i store mengder på det stedet som er skadet. Disse celllene er «eteceller» (fagocytter), som kan oppta og bryte ned fremmedlegemer, døde celler, levende og døde bakterier. Bakterier fra en lokal betennelse kan bryte gjennom lymfeknuter slik at det kan utvikle seg en livstruende tilstand; blodforgiftning (sepsis). Ved flegmoner og store abscesser er det fare for at bakterier går direkte over i blodet og på den måten spres til hele organismen. Når årsaken til en betennelsesreaksjon er fjernet, skal det ødelagte vevet erstattes. Ved helingsprosessen er det bindevevets celler (fibroblaster) som spiller hovedrollen. Bindevevsceller fra omgivelsene vandrer inn i det skadede området og danner fibrøst arrvev som får rik blodforsyning fra kapillærer som vokser inn fra blodkarene i omgivelsene. Kroniske betennelsestilstander skyldes som regel mikro-organismer som både er forholdsvis lite giftige og forholdsvis upåvirkelige av organismens forsvarsreaksjoner. Slike tilstander utvikler seg langsomt, og de nedbrytende og de oppbyggende prosessene går side om side. Helt fra begynnelsen dannes et arrvev som er karakteristisk for betennelsesprosessen, eksempler er tuberkuløse og syfilitiske betennelser. Bakteriell betennelse kan bekjempes med sulfapreparater og antibiotika. Abscesser må fjernes kirurgisk, og tømmes for puss, fordi det er vanskelig å få bakteriedrepende stoffer fram til hulrom av dødt vev uten blodforsyning. På infiserte sår kan man legge omslag med desinfiserende stoffer, for eksempel kloramin.
Benign godartet, motsatt; malign
Benkreft ondartet svulst i knokkelsystemet, vanligste form er osteogent sarcom
Benmarg vev som fyller ut hulrommene i benvevet. Man skiller mellom rød, bloddannende benmarg og gul, fettrik benmarg
Benskjørhet osteoporose
Betablokker Midler som blokkerer betareseptorene i kroppen.
Benzodiazepiner samlebetegnelse for en gruppe relativt ugiftige beroligende og søvndyssende midler med muskelavslappende og krampenedsettende virkning. Til gruppen hører diazepam, oxazepam, nitrazepam, flunitrazepam og klordiazepoxid. Fare for tilvenning
Bevissløshet er en tilstand hvor alle prosesser i storhjernebarken som betinger funksjoner som sansing, tenking, følelse og handling er (midlertidig) opphørt. Kortvarig bevisstløshet, som ofte skyldes forbigående kretsløpforstyrrelse, kalles besvimelse (synkope). Dypere og mer langvarig bevisstløshet som forårsakes av alvorlige forstyrrelser av hjernefunksjonene kalleskoma. Koma sees ved hjerneslag eller apopleksi av forskjellige årsaker(blødning, blodpropp) ved hjerneskader som følge av ulukker, ved betennelse i hjernen eller hjernehinnen, ved forgiftning (med sovemidler, alkohol etc.), ved akutte febersykdommer og ved sykdommer som sukkersyke, nyre-, og leverlidelser, der giftige stoffskifteprodukter hoper seg opp i organismen. Koma kan føre til tiltakende lammelse av de livsviktige sentrene i den forlengede marg.
Biceps lat; bis = to ganger og caput = hode, altså utstyrt med to hoder. Biceps brukes om to muskler, en på forsiden av overarmen, og en på baksiden av låret.
Bifidus = spaltet i to deler, brukes særlig om en medfødt misdannelse, spina bifida, hvor ryggsøylen er delvis spaltet.
Bifokale briller er briller med forskjellig styrke i øvre og nedre del av glasset. Gjennom den øvre del kan man se fjerne gjenstander, mens den nederste del benyttes til nærarbeide som lesing etc.
Bigemini er forstyrrelse av hjerterytmen, dobbeltslag fulgt av kort pause hvor hjertet synes å stå stille. Det er symptom ved mange hjertelidelser, men kan også være et helt ufarlig fenomen.
Bihulebetennelse sinusitt; betennelse i en eller flere av nesens bihuler, gir snue, verkende smerter og leilighetsvis feber. Betennelsen forekommer oftest i kjevehulen, og kan stamme fra en infisert tannrot, men som regel oppstår bihulebetennelse i tilknytning til en forkjølelse med snue. Muligens kan pasienten selv være skyld i denne komplikasjonen, fordi, når han, når nesen pusses, stenger for begge nesebor på en gang. Dermed stiger trykket i nesehulen så sterkt at slim og bakterier presses ut i bihulene og infiserer slimhinnen der. I de fleste tilfellene leges bihulebetennelsen samtidig med forkjølelsen, men ikke dersom den oppsvulmede slimhinnen blokkerer avløpet fra bihulene. I de avlukkede rommene trives bakteriene godt, og slim og puss samler seg opp og trykker på. Akutt bihulebetennelse kan noen ganger behandles effektivt med antibiotika, men det er vanskelig å få tilstrekkelig stor konsentrasjon av de bakteriedrepende stoffene frem til bakteriene på slimhinneoverflaten. I tillegg vil man prøve å bedre avløpet fra bihulene ved hjelp av nesedråper som får slimhinnene til å skrumpe inn. Kronisk bihulebetennelse kan forekomme sammen med bronkitt, og allergi kan også være av betydning for utvikling av slimhinnefortykkelse og betennelsesreaksjon i bihulene.
Bihuler slimhinnekledde hulrom i kraniet, som står i åpen forbindelse med nesehulen. De fleste mennesker har åtte bihuler, og de har navn etter knoklene de befinner seg i. – Sinus frontales: De to pannehulene over øyehulen. De er 2-3 cm i høyde og bredde, og åpner seg fortil i midtre nesegang. – Sinus maxillares: Kjevehulene, en i hvert overkjeveben. Nedentil åpner de seg i midtre nesegang, bak pannehulen. De varierer sterkt i størrelse. – Sinus ethmoidales: Silbenscellene i bunnen av hjernekassen over nesehulen. Kan være oppdelt i mange mindre hulrom. – Sinus sphenoidales. Kilebenshulene, ligger i bunnen av hjernekassen, i kilebenet, som danner taket i nesesvelgrommet. Bihulene minsker vekten av hodets knokler. Videre virker de sammen med munnhulen, nesehulen og svelgrommet som resonatorer for stemmebåndenes svingninger, og de spiller en meget stor rolle når det gjelder stemmens klang og styrke. Dette kan man overbevise seg om ved å holde for nesen mens man snakker. Da utelukker man resonansen fra bihulene, og stemmen blir uten klang.
Biliar lat; bilis = galle, noe som har med gallen å gjøre
Bilirubinuri lat: bilis = galle, og ruber = rød, forekomst av det rødgule gallefargestoffet bilirubin i urinen, som blir mørkebrun. Bilirubin dannes når leveren bryter ned hemoglobin fra utslitte røde blodlegemer. Det omdannes normalt i flere trinn til sterkobilin, som skilles ut med gallen og gir avføringen dens brune farge. Ved visse blod -, lever- og galleveislidelser økes imidlertid konsentrasjonen av bilirubin i blodet så mye at stoffet avleires i vevene (gulsott), og skilles ut i urinen.
Biliverdin lat; bilis = galle, og virdis = grønn, grønt fargestoff som dannes ved oksydasjon av bilirubin.
Bimanuell med begge hendene; hvor begge hender brukes til å kjenne med, for eksempel en hand i skjeden og en hånd på magen ved underlivsundersøkelse
Binyrene glandulae suprarenales; to hormonkjertler som ligger oppå hver sin nyre. De er på størrelse med valnøtter, og ligger delvis begravd i nyrekapselens fettvev. En binyre er egentlig en dobbeltkjertel, for den består av to forskjellige typer vev; margen (medulla) og barken (cortex). Vevene som er av forskjellig opprinnelse, produserer hormoner med forskjellige oppgaver i organismen. Margen dannes av fosteranleggets ytre kimblad, ektodermen, og barken av det midterste kimbladet mesodermen. De to vevene blir under fosterutviklingen forenet til ett organ. Noradrenalin, og det nært beslektede adrenalinet, dannes i binyremargens kjertelceller. Adrenalin, som utgjør ca. 80% av hormonproduksjonen, kalles også «katastrofehormonet», dette fordi adrenalinets mange forskjellige virkninger så og si setter organismen i forsvarsberedskap og gjør den klar til maksimal ytelse, kamp eller flukt. Adrenalinet får hjertet til å slå hurtigere og kraftigere, øker blodtrykket, får blodårene i huden og innvollene til å trekke seg sammen, mens blodårene i hjertemuskelen og skjelettmuskulaturen utvider seg slik at organismens blodmengde fordeler seg på en hensiktsmessig måte i en krisesituasjon. Adrenalinet stimulerer også åndedrettet og får den glatte muskulaturen i lungenes bronkioler til å slappe av, slik at luftpassasjen blir lettere.
Bindevev er vev som støtter, avstiver og holder sammen. Bindevev finnes overalt i kroppen, i lærhuden, i underhudsvevet, omkring blodkar og nerver, i sener og leddbånd, i kapslene omkring ledd og organer, og forøvrig som det grunnvevet som fyller ut alle mellomrom mellom de øvrige vevene. Bindevevet utvikles fra det midtre kimeblad, mesodermen, og er et meget viktig organsystem med en rekke ulike oppgaver. Karakteristisk for bindevevet er at dets celler ikke ligger samlet , men spredt i et amorft (stukturløst) slimvev, som er gjennomvevd av proteinfibre. Denne såkalte intercellularsubstansen dannes av en type bindevevsceller som kalles fibroblaster.
Bindevevs- forbindelse uekte ledd, hvor knoklene er bundet sammen av bindevev
Binyrebarken cortex; er helt livsviktig. Den har avgjørende betydning for en lang rekke stoffskifteprosesser og for organismens generelle motstandskraft. Det dannes en mengde kjønnshormoner i binyrebarken, hos mannen dannes androgener og hos kvinnen østrogener.
Binyremargen medulla; er i virkeligheten en del av det sympatiske nervesystem, som igjen er en del av det autonome nervesystem. Kjertelcellene var opprinnelig nerveceller, men de har mistet nervetrådene sine. I stedet for å stimulere enkelte organer med nerveimpulser, påvirker de hele organismen med de hormonene de avgir til blodet.
Binyrene glandulae suprarenales; to hormonproduserende kjertler som ligger oppå hver sin nyre, og delvis begravet i nyrens fettvev. Binyrene er på størrelse med med valnøtter og veier ca. 7 gram hver. Som alle hormonproduserende kjertler har de en meget rik blodforsyning.
Biologi læren om de levende organismene, dvs dyr (inkl. mennesker), planter og mikroorganismer. Omfatter både oppbygning og funksjon, både hver for seg og samlet
Biopsi prøvetakning av levende vev for mikroskopisk undersøkelse. Kan gjøres kirurgisk eller med nål (nålebiopsi)
Bipolar lidelse tidligere kalt manisk depressiv sykdom, er en forstyrrelse i følelseslivets grunnstemning, der en periode med langvarig dyp nedstemthet veksler med en periode med ukritisk oppstemthet. I den mest nedstemte og depressive perioden oppleves alt som trist, tungt og håpløst. Man er tiltaksløs, treg i bevegelser og tankegang. Søvnen er forstyrret, ofte med tidlig oppvåkning der man blir liggende og gruble. Matlysten blir borte. magen virker tregt, seksuallysten er forsvunnet. Man føler seg skyldbetynget, syndig, fortapt. Tankene lar seg vanskelig avlede fra de triste grubleriene. I den fullt utviklete maniske perioden opplever personen ingen problemer. Den syke er opprømt, full av urealistiske ideer og påfunn, er lett å engasjere, lett å avlede, men kan fort bli irritert og aggressiv. Selvfølelsen er stor, man er verdensmester, verdens rikeste og beste, kan handle og ringe for tusener av kroner på en dag, vanlige regler og bestemmelser gjelder ikke. Søvnen er avbrutt og uregelmessig, man føler seg ikke trett, trenger ikke søvn, appetitten er god dersom man rekker å spise, seksuelt er man overaktiv og kritikkløs. Varigheten av episodene er svært forskjellig fra person til person, men temmelig ensartet hos den enkelte. Vanligvis varer sykdomsperioden mellom 3 og 8 måneder. Ofte trenger pasienten innleggelse i psykiatrisk behandlingsavdeling for å skjermes og passes på. I tillegg brukes medisiner: stemningshevende, såkalte antidepressive medisiner for de deprimerte, – dempende, beroligende, såkalte neuroleptiske medisiner for de oppstemte.
Biskjoldbrusk-kjertel fire ertstore organer som ligger inntil skjoldbruskkjertelen på halsen. Produserer parathormon
Bitestikkel epididymis; organ på baksiden av hver testikkel, på størrelse med en lillefingertupp. I bitestikkelen lagres og modnes sædcellene
Blastomykose infeksjon i hud og indre organer, forårsaket av en gjærsopp, blastomyces dermatidis
Blastula tidlig, blæreformet stadium av fosterutviklingen
Blefaritt Se også øyelokkbetennelse, er en betennelse i hår- eller talgkjertler på øyelokkskanten. Øyelokkskanten blir rød og svullen. Det er en forholdsvis hyppig tilstand som typisk gir smertefull øyelokkskant og rødt og hovent øyelokk. Tilstanden oppstår på det ene øyet, men kan spre seg til det andre. Øyelokkskatarr går stort sett over av seg selv, men kan være temmelig plagsom og kosmetisk sjenerende. Som regel vil en behandle den akutte betennelsen med øyesalve som demper eller fjerner bakterievekst og i tillegg har en dempende effekt på selve betennelsen. Dette kan gjøres ved å bruke 2 salver, som påsmøres annen hver gang, eller en salve som inneholder begge komponentene. Behandling med øyesalver vil vanligvis hjelpe godt, men tilbakefall og behov for nye omganger med behandling er vanlig.
Bleksott tidligere benevnelse på anemi
Blennore gr; blenna = slim, og rhoia = flytning, er unormalt sterk slimsekresjon fra en slimhinne, oftest på grunn av en betennelsestilstand.
Blepharospasme Dystoni i øyemuskelene. Se Dystoni.
Blinde flekk det stedet i øyebunnen (synsnervepapillen) hvor lysømfintlige celler mangler
Blindtarm coecum; en ca. 10 cm lang del av tykktarmen, nedenfor tynntarmens innmunning. Slutter med et lillefingerstort, ormelignende vedheng, appendix vermiformis
Blindtarms-betennelse appendicitt; betennelse i blindtarmens ormformede vedheng; forårsakes ofte av en avløpshindring (for eksempel en avføringsklump) med bakteriell infeksjon. Begynner gjerne med smerter midt i magen, og som etter hvert flytter seg nedover på høyre side, (jfr. Mc Burneys punkt), og fører gjerne med seg kvalme og brekninger. Uten operasjon er risikoen stor for at den innestengte puss- og bakterieansamlingen bryter gjennom veggen og framkaller bukhinnebetennelse (sprukket blindtarm)
Blod Blodets funksjon er å transportere oksygen og næringsstoffer til kroppens forskjellige vev, samt å samle opp nedbrytningsproduktene fra de samme vevene Blodets totale volum er ca. 5 liter hos et voksent menneske, hvorav 40 – 45 % er blodlegemer.
Blodbilde benevnelsen på utseende og modningsgrad hos røde og hvite blodlegemer Eks.: Et makrocytært blodbilde; økt forekomst av makrocytter, for eksempel ved mangel på B12
Blodceller De røde blodcellenes er uten cellekjerne, og deres oppgave er å transportere oksygen til alle kroppscellene. For å få tak i oksygen må de innom lungene. Når du puster inn og fyller lungene med luft, kommer oksygenet ned i de mange millioner små lungeblærene, alveolene. Rundt hver eneste alveole ligger en blodåre som er så liten at bare én og én rød blodcelle kan passere om gangen, så her må de gå i kø. Gjennom små åpninger i blodåreveggen og alveoleveggen kan de kvitte seg med avfallsstoffer (karbondioksid) og samtidig fylle opp oksygentankene. Når du puster ut, blir lungene kvitt karbondioksidet. Denne prosessen kalles gassutveksling. Deretter strømmer blodet til hjertet for å bli pumpet ut i kroppen igjen. Runden blodet tar fra hjertet til lungene og tilbake til hjertet igjen kalles det lille kretsløpet. Etterpå pumpes blodet ut i resten av kroppen, hodet, armene og beina. Røde blodceller er runde, litt flattrykte på midten og likner på en liten knapp. De finnes i enorme mengder; fem millioner røde blodceller per kubikkmillimeter blod, og de har en levetid på ca. fire måneder. Hvert sekund går minst to millioner av dem til grunne, og samtidig må like mange lages for at kroppen til en hver tid skal ha nok. Hvis du tenker deg at vi la alle de røde blodcellene utover et område, ville overflaten deres dekke gulvet i cirka tretti tre-roms leiligheter. Hvite blodceller (leukocytter) har, i motsetning til de røde blodcellene, en kjerne. De er de største av blodcellene og også dem det er færrest av, og de har en levetid på fra en dag til ca en uke. Hvite blodceller er en del av kroppens immunforsvar, straks et uønsket legme trenger inn i blodet vil de hvite blodlegmene angripe, som regel ved å skille ut et antistoff som dreper inntrengeren. Hvis man får et sår, vil de hvite blodcelleene lage et fibrinnett over såret som reparerer og beskytter. Noen sykdommer, for eksempel multippel sklerose forvirrer de hvite blodlegmene slik at de produserer antistoffer som dreper kroppens egne celler. HIV\AIDS er et annet eksempel, her blir de hvite blodcellene drept og andre sykdommer slipper lettere til. Hvite blodceller kan deles inn i flere undergrupper; – Granulocytter er leukocytter som inneholder granuler med cellenedbrytende stoffer. – Nøytrofile granulocytter, som angriper og innkapsler fremmede celler. De har kort levetid. – Eosinofile granulocytter angriper og ødelegger større inntrengende organismer. – Basofile granulocytter reagerer på allergener og slipper ut histamin. – Agranulocytter er leukocytter uten granuler. Lymfocytter: – T-lymfocytter angriper celler som viser spesielle kjennetegn, og regulerer immunresponsen. – B-lymfocytter – Omdannes til plasmaceller som produserer immunoglobuliner. – Natural killer-celler (NK-celler) identifiserer og dreper virus-infiserte celler, kreftceller og andre fremmede celler som for eksempel transplantert vev. Monocytter sirkulerer i blodstrømmen der de angriper og innkapsler fremmed materiale. De har lang levetid. – Makrofager er monocytter som har vandret ut i vevet der de aktivt angriper fremmed materiale, regulerer lymfocytter. Fagocytter «spise-celler», er celler som kan ta opp i seg og uskadeliggjøre, eventuelt fordøye faste stoffer som f.eks. mikrober, fremmede partikler eller andre celler som dør. I menneskenes blod fungerer to typer hvite blodceller som fagocytter, det er de smågranulocyttene, mikrofager (småspisere), og de storemonocytter, makrofager (storspisere); Prosessen kalles fagocytose og er kroppens viktigste beskyttelse mot smittestoffer.
Blodforgiftning sepsis; er en alvorlig allmenn infeksjon med bakterier som sprer seg med blodet. Bakteriene kan gå direkte over i blodet fra en lokal betennelse (abscess/byll), fra infisert operasjonssår, infisert skade i de kvinnelige kjønnsorganene etter fødsel eller abort (barselfeber), halsbetennelse, urinveisbetennelse, blindtarmsbetennelse mm. Betennelsen kan også spre seg gjennom lymfekarene (sees da som røde striper under huden9 og lymfeknutene i avløpsområdet. Ved verkefinger kan for eksempel lymfekjertlene (itlene) i armhulen hovne opp og bli ømme (lymfadenitt). Til slutt når bakteriene blodet, og når de først har brutt seg gjennom, kan de spre seg (bakterielle metastaser) til nesten ethvert organ; knokler, led, hjernehinne, hjerteklaffer, lunger og hud. Om en lokal betennelse utvikler seg til en blodforgiftning, avhenger dels av bakteriens antall og anslagskraft (virulens) og av om de danner vevsnedbrytende giftstoffer (toksiner) og dels av personens motstandskraft. De fleste alminnelige sykdomsbakterier kan forårsake blodforgiftning, men hos svekkede personer kan også bakterier og sopp som normalt er ufarlige, forårsake blodforgiftning.
Blodgrupper se blodtyper
Blodplater eller thrombocytter (fra gresk thrombos = «plugg», «propp») er de minste cellene i kroppen. Faktisk så er de ikke ordentlige celler engang, dessuten er de kjerneløse, men rester etter noen kjempestore celler som finnes i beinmargen. Under normale, fredelige forhold er de diskosformede, og viktige for at blodet størkner, eller koagulerer, etter at man har fått et åpent sår, og ved sårskade aktiveres blodplatene av kollagenfibre som blottlegges. Få eller manglende funksjon av blodplater i blodet gir blødningstendenser, men om man har for høye nivåer av blodplater, har man økt risiko for trombose (tilstopping av blodkar). Blødere mangler dette stoffet helt eller delvis.
Blod i avføringen Friskt lyserødt blod stammer fra nederste del av tykktarmen og fra endetarmsåpningen, hvor hemorroider, sprekker, betennelser, polypper og svulster kan forårsake blødning. Blod som kommer fra tynntarmen og øverste del av tykktarmen, sår i magesekken og tolvfingertarmen vil være jevnt blandet med avføring, og sees ikke direkte, men kan påvises ved kjemiske metoder. Avføring som inneholder større mengder delvis fordøyd blod, får en tjæresvart farge og kalles melana.
Blod i urinen hematuri; Blodet kan stamme fra nyre, nyrebekken, urinblære, urinleder eller urinrør, og kan skyldes betennelser, steindannelser, polypper, svulster, slag og skader i urinveiene. Større mengder blod gir urinen en rødlig eller rødgrønn farge. Undertiden kan man se striper eller klumper av koagulert blod. Mindre blodmengder, som ikke forandrer urinens farge, kan påvises ved mikroskopi av bunnfallet i urinen, eller med kjemiske metoder.
Blodlegemer formede bestanddeler, dvs celler og cellefragmenter i blodet; røde blodlegemer (erytrocytter), hvite blodlegemer (leukocytter), og trombocytter (blodplater)
Blodkreft (se også levkemi) en gruppe med ondartede sykdommer som utgår fra de hvite blodcellene og deres forstadier. Årsaken, symptomer, prognose og forløp varierer med den celletypen som sykdommen utgår fra, med den grad av modning som kjennetegner de syke cellene, pasientens alder etc. Akutt levkemi innebærer sviktende eller ingen modning; antall celler i blodet behøver ikke å være forhøyet. Kronisk levkemiinnebærer kraftig økt antall, først og fremst av modne celler. Lymfatisk levkemi utgår fra lymfocytter, myelogen levkemi fra myelogene celler, dvs granulocytter og deres forstadier i benmargen.
Blodplasma plasma; Blodplasmaet er en fargeløs væske, som blodcellene transporteres gjennom. Blodet får sin karakteristiske rødfarve fra det jernholdige proteinet hemoglobin i blodcellene. en væske som inneholder proteiner, fett, karbohydrater, salter mm, og hvor blodlegemene er oppslemmet
Blodpropp en blodlevring (et blodkoagel) som tetter til en arterie eller en vene. En blodpropp kan ha oppstått på stedet, og kalles da en trombe. Et koagel som dannes på ett sted i blodåresystemet, men løsner og føres med blodet til et annet sted, kalles embolus.
Blodprosent populær betegnelse på den verdi som angir det relative innhold av hemoglobin i blodet
Blodprotein samlebegrep på de proteiner som finnes i blodet, de ulike albuminer og globuliner
Blodserum er blodplasma der fibrin og blodlegemer er fjernet
Blodsukker innholdet av glukose i blodet. Viktig undersøkelse, særlig ved sukkersyke (diabetes). Blodsukkeret holdes normalt relativt konstant, men stiger forbigående etter et sukkerrikt måltid og faller ved sult. Blodsukkeret er forhøyet ved en lang rekke sykdommer, blant annet ved diabetes (sukkersyke)
Blodtransfusjon (blodoverføring) er overføring av blod fra en person til en annen person i medisinsk øyemed. Blodoverføringer blir brukt som behandlingsmetode i forbindelse med blodtap eller i forbindelse med at produksjonen av visse komponenter i blodet ikke skjer på den måten den skal. Ved blodoverføring er det viktig at mottakeren har en blodtype som stemmer overens med giverens blodtype (se mer under Blodtyper). – Personer med blodtype O kan gi til alle, men bare få fra andre personer med O. – Personer med blodtype AB kan mota fra alle, men bare gi til andre med AB. I tillegg er det mange andre faktorer, for eksempel rhesussystemet som spiller inn. Ved en blodoverføring kan man ikke gi A-blodlegemer til en person med anti-A-antistoffer I blodplasma, og ikke heller B-blodlegemer til en person med anti-B-antistoffer. Man behøver vanligvis kun å ta hensyn til antistoffene i mottakers blodplasma, eventuelle antistoffer i giverblodet rettet mot blodlegemene hos mottager spes ut og får sjelden eller aldri noen betydning.
Blodtrykk er blodets trykk mot veggene i blodårene. Trykkets størrelse avhenger av hjertets pumpekraft og av den motstand blodet møter når det strømmer gjennom blodårene. Trykket faller derfor etter hvert som blodet renner gjennom kretsløpet og systemet blir mer og mer forgrenet og årene trangere. Trykket er høyest i aorta ved blodets utstrømning fra venstre hjertekammer, og lavest der de store venene går inn i høyre forkammer. Normalt holdes trykket meget konstant ved hjelp av et vasomotorisk (karregulerende) senter i den forlengede marg. Dette senteret mottar uavbrutt impulser fra alle organer og fra spesielle sanselegemer i halsarteriene og i aorta. Til målingen bruker man en hul gummimansjett som legges om overarmen og pumpes opp til armens arterier er avklemt, og man ikke lenger hører pulsen gjennom stetoskopet. Deretter slippes luften langsomt ut av mansjetten, til man hører en svak, rytmisk bankelyd i stetoskopet. Det betyr at blodtrykket akkurat nå kan overvinne mansjettrykket under hjertets sammentrekningsfase (systolen). Mansjetten er forbundet med en trykkmåler, for eksempel kvikksølvmanometer, og her avleses nå det systoliske blodtrykket. Deretter senkes trykket i mansjetten ytterligere til lyden forsvinner. Det betyr at blodet nå strømmer fritt, også under hjertets avslapningsfase (diastolen, og det trykket som nå kan avleses på manometeret, kalles diastolisk trykk. Hos de fleste mennesker stiger blodtrykket med alderen, og dette skyldes at arteriene blir mindre elastiske. Særlig det systoliske trykket forhøyes med alderen, derfor tillegger man det det diastoliske trykket størst vekt ved vurdering om trykket er sykelig høyt. Normalt blodtrykk; ca 120(systolisk) 80(diastolisk), skrives: 120/80
Blodtyper

cellene i kroppen er avgrenset av en membran som hovedsakelig består av fettstoffer, det gjelder også de røde blodlegemene. I membranen sitter det også noe protein og sukker, og flere av disse proteinene og sukkerartene kan variere litt i sammensetning fra person til person. Denne variasjonen er arvelig, og de forskjellige variantene av hvert av disse stoffene kalles blodtyper. Ettersom membranen varierer i sammensetningen av proteiner og sukkerarter, finnes det også mange forskjellige såkalte blodtypesystemer, de to mest kjente kalles ABO (uttales A-B-null) og rhesus.ABO-systemets blodtyper skriver seg fra variasjon i sukker som sitter festet til membranen, mens rhesus-systemet er knyttet til variasjon i noen av de mange proteinene som sitter i membranen. Sukkeret i ABO-systemet finnes i variantene A, B og O. Man arver evnen til å lage dette sukkeret både fra sin mor og sin far, og de mulige kombinasjonene blir dermed OO, AO, BO, AA, BB, og AB. Om man arver egenskapene AO eller AA er man i begge tilfeller blodtype A. På samme måte blir både BO og BB til blodtype B. I praksis regner man derfor med blodtypene O, A, B og AB. Hyppigheten i den norske befolkningen er: O: 40%, A: 48%, B: 8%, AB: 4%. I rhesus-systemet finnes det tre beslektede proteiner, som alle kan variere. Det mest kjente av disse heter D. Dette proteinet kan mangle uten at det gjør noe. Hvis man mangler D-proteinet er man D÷ (rhesus negativ), mens hvis man har det er man D+ (rhesus positiv). I Norge er 85% av befolkningen D+ og 15% er D÷. Når man sier at en blodtype f.eks. er O+, så står + tegnet for rhesus (D) egenskapen. Blodgrupper Abo-systemet:

Blodgruppe Aggluttinogen (på blodlegemet) Agglutinin (antistoffer i blodplasma)
A A anti-B
B B anti-A
AB A+B Mangler
0 Mangler anti-A + anti-B
B-lymfocytter antistoffproduserende lymfocytter
Blærekatarr er en svært hyppig lidelse, som rammer kvinner langt oftere enn menn. Det skyldes til dels at bakterier lettere kommer opp gjennom kvinnens korte urinrør, som bare er 3 – 5 cm langt, mot mannens ca. 20 cm., og dels den korte avstanden det er mellom kvinnens urinrørets og endetarmsåpning. Symptomene er sviende, brennende og stikkende fornemmelser i underliv og urinrør etter vannlatingen, og dessuten vannlatingstrang som melder seg med nesten uimotståelig styrke med korte mellomrom, samt en kornete og illeluktende urin. Ved seksuell aktivitet er det lettere for bakteriene å bli fraktet fra et området til et annet og dermed gi katarr eller betennelse. Dette dreier seg ikke om smitte, men om overføring av egne bakterier. Men forut for at en blærekatarr finner sted, må det være grobunn for at bakteriene formerer seg i underlivet og derfra finne veien opp til blæren. Noen får dette kun i perioder hvor den seksuelle aktiviteten er stor, derav den engelske betegnelsen ”honeymoon disease” som brukes om blærekatarr hos nygifte. For å hindre at tilstanden blir kronisk, og med spredning til nyrebekken og nyrer, bør man oppsøke lege som vil gi sulfonamider eller antibiotika. Man bør holde sengen de første par dagene, ha varmepose over blæreregionen, og drikke rikelig, minst 2 liter i døgnet. Forebyggende og legende: – Drikk mye vann. På den måten skylles blæren. – Gå ofte på toalettet, sitt lenge nok til at blæren er skikkelig tømt. – Tiss både før og etter samleie slik at bakterier som er kommet inn i urinrøret skylles bort. – Ikke gå med våte klær, bytt fra badedrakt til tørre klær straks du er på land. Vask deg i rent vann for å få bort eventuelle bakterier. – Dusj i stedet for å bade i badekar. Vask deg med en mild sepe og ikke overdriv vaskingen. – Tørk deg riktig. Når du har vært på toalettet er det viktig at du tørker deg forfra og bakover. Slik unngår du at bakterier kommer i nærheten av urinrøret.
Blærehalskjertelen prostata; en kjertel som omslutter de første 3-4 cm av urinrøret hos mannen. Blærehalskjertelen produserer størstedelen av sæden.
Blødersykdom hemofili; en sykdom hvor blodets evne til å koagulere er nedsatt og hvor det er økt tendens til blødning fra sår og innvendige skader. Ved den letteste formen for av hemofili er det økt blødningsrisiko bare ved større skader, operasjoner, tannuttrekninger etc. Ved alvorlig hemofili opptrer hyppige blødninger i ledd (særlig ankler, knær og albuer) og muskler. Leddene svulmer opp, og komplikasjoner som leddstivhet og muskelsvinn forekommer. I de fleste tilfellene går hemofili i arv, men den kan også oppstå plutselig, ved mutasjon.
Bløt sjanker er en seksuelt overført infeksjon som skyldes infeksjon med den Gram-negative stavbakterien Haemophilus ducreyi. Bløt sjanker kalles også ulcus molle eller chancroid. Før antibiotikabehandling ble introdusert, ble bløt sjanker behandlet med syreetsing og pensling med jodoppløsninger. Sykdommen er i dag sjelden i Europa, men vanlig i subtropiske og tropiske land i Afrika, Karibia og Sørøst-Asia. Genitalsår, hvorav bløt sjanker utgjør en hovedårsak, er en av de vanligste forekommende kjønnssykdommer i Afrika. Smittemåte: Direkte kontaktsmitte ved seksuell kontakt. Inkubasjonstid: 3- 14 dager, vanligvis 3-5 dager. Symptomer og forløp: Ett eller flere smertefulle sår på genitalia eller anus. I ca. halvparten av tilfellene forstørrete lymfeknuter i lysken som kan utvikles til abscess. Hos kvinner vil sårene ofte være skjult i skjeden og være mindre smertefulle. Behandling: Antibiotikabehandling (ciprofloksacin, erytromycin eller azithromycin).
Bolen kroppens sentrale parti, det som ikke er hode, hals, armer og ben
Borrelia en bakterie som ofte finnes i en middart (Skogflått) som finnes langs hele kysten opp mot Nordland fylke. Sykdommer som kan oppstå av boreliabakterien er leddbetennelse (ofte kneleddet) lammelse av ansiktsnerven, lette tilfeller av hjernehinnebetennelse og forskjellige utslett som kan ha langtrukkent forløp over flere måneder. Symptomer fra nervesystemet kan vare mange uker om en ikke får behandling. En sjelden gang kan Borrelia gi rytmeforstyrrelser i hjertet. Alle disse sykdommene kan utvikle seg fra uker til mange måneder, ja opptil flere år etter smitte. Hovedmiddelet i behandlingen er vanligvis Penicillin. Er sykdommen i et tidlig stadium brukes tabletter, vanligvis 10 dager, noen ganger lengre. Ved sykdom i nervesystemet eller alvorlig leddsykdom blir det gjerne sykehusbehandling med antibiotika. Se også Flått.
Botox Mikroskopiske mengder botulinum-toxin (“Botox”) sprøytes inn for lamme små muskler som forårsaker rynker. Botox blokkerer nerveimpulser til små ansiktsmuskler og hindrer at disse musklene trekker seg sammen. På denne måten blir den overliggende huden glatt og uten skjemmende rynker. Botox virker kun på de spesifikke musklene som behandles og ikke på de nærliggende muskelgruppene. Effekten er forbigående og behandlingen må gjentas. Botox brukes ofte i tillegg til plastikkirurgiske inngrep og andre kosmetiske behandlinger for å få best mulig resultat. De vanligste kombinasjonene er med Restylane, hudprogram (rynkekremer) og laserbehandling. Botox kan også være et verdifullt supplement til plastiske operasjoner som ansiktsløftning og øyelokksoperasjoner.
Botulisme er en nevroparalytisk sykdom som forårsakes av toksiner produsert av bakterien Clostridium botulinum som er en sporedannende anaerob stavbakterie. Bakteriesporene forekommer i jordsmonn, søle og sediment og i tarmkanalen hos fisk og andre dyr. – Næringsmiddeloverført botulisme som tidligere ble forbundet med blodpølsevarer og hermetiserte grønnsaker og kjøttvarer, men som i Norge i dag vanligvis skyldes hjemmeprodusert rakefisk og spekemat. Næringsmiddelet blir forurenset med sporer og det dannes toksiner som produseres under anaerobe forhold. – Spedbarnsbotulisme (infantil type) ble anerkjent som en egen form av botulisme i 1976. Denne formen sees hos barn under 1 år, og den mest kjente smittekilden er honning. Første tilfelle i Norge ble rapportert i 1997. Sårbotulisme som første gang ble beskrevet i 1946, og er siden begynnelsen av 1980-tallet i økende grad blitt diagnostisert hos injiserende stoffmisbrukere. Første tilfelle i Norge ble rapportert i 1997. Botulisme smitter ikke fra person til person. Inkubasjonstid: Inntil tre døgn, vanligvis 12-36 timer. Symptomer: Næringsmiddeloverført type: Nevrologiske symptomer: Munntørrhet, øyelokkslammelse, dobbeltsyn, talebesvær, lammelser og forstoppelse. Kan starte med oppkast og diaré. Vanligvis ikke feber. – Spedbarnsbotulisme: Samme som for næringsmiddeloverført type, men starter vanligvis med forstoppelse og muskelsvakhet. – Sårbotulisme: Samme som for næringsmiddeloverført type, men lammelser forekommer som oftest i muskler nær hudlesjoner. Behandling: Behandles med mageskyllinger og spesifikt botulismeantitoksin produsert av blod fra immunisert hest eller sau. Antibiotika kan i sjeldne tilfeller være indisert.
Bowmans kapsel glomeruluskapselen i nyrene
Brachialpuls puls på håndledd
Brachy – gr; brachys = kort, forstavelse som betyr kort
Bradykardi langsom hjerterytme
Bredspektrete antibiotika antibiotika som virker på mange forskjellige mikro-organismer.
Brekninger oppkast, (emesis) er en komplisert refleksbevegelse, (muskelsammentrekninger) som fører til at magesekken tømmer sitt innhold opp gjennom spiserøret og ut gjennom munnen, vanligvis etter en følelse av kvalme. Årsakene kan være mange, blant de vanligste er at man har spist bedervet mat, eller spist og drukket for mye. Brekninger kan også skyldes lidelser i fordøyelseskanalen, for eksempel magekatarr (gastritt). Brekninger kan også forkomme ved i forbindelse med migreneanfall og ved infeksjoner med feber. Brekkmidler (emetikum) er legemidler som virker ved enten å påvirke magesekkens slimhinne, eller brekksenteret, et nervesenter i den forlengede marg der brekningsrefleksen utløses.
Brennkopper impetigo contagiosa; en overflatisk, væskende, sterkt kløende hudinfeksjon. Pussholdige blærer dannes, brister og tørker inn til gulaktige skorper. Infeksjonen skyldes stafylokokker eller streptokopper, og er svært smittsom. Infeksjonen er oftest lokalisert til ansiktet, spesielt munnviker, lepper, neseparti, underarmer, hender og skrittet. Infeksjonen behandles effektivt med antibiotisk salve, etter at skorpene er fjernet med såpe og vann.
Brisselen thymus; et kjertelliknende organ som finnes hos alle pattedyr og også hos en del laverestående dyr. Hos mennesket ligger brisselen bak øverste delen av brystbenet. Brisselens funksjon i organismen var lenge ukjent, men man har nå funnet ut at den er av fundamental betydning for organismens forsvar mot infeksjoner. En type hvite blodlegemer, T-lymfocytter, som spiller en hovedrolle for utviklingen av de såkalte cellulære immunreaksjoner, gjennomgår en del av sin utvikling i brisselen, og kan bare fungere hvis brisselen finnes.
Brocas senter er et senter i hjernen som taleorganenes bevegelser koordineres fra. Senteret befinner seg i nederste del av pannelappen, i den dominerende hjernehalvdelen(det vil si i venstre side hos høyrehendte og høyre side hos venstrehendte). Skader i dette området medfører taleforstyrrelser (motorisk afasi)
Bronkie luftrørsgrein
Bronkiolitt er en barne-virusinfeksjon som fører til hoste og hvesing. Tilstanden fører også til betennelse i lungene, og er svært smittsom. Det er som oftest spedbarn mellom to og seks måneder som får bronkiolitt, og de første symptomer er rennende nese og en spesiell hvesende hoste. Enkelte får kun en svakt nedsatt allmenntilstand, mens andre blir svært syke i løpet av bare noen timer etter at de første symptomene har meldt seg. Symptomer på at sykdommen forverres, er at barnet blir sløvt og får rask pust, og at ribbena tilsynelatende blir sugd inn ved hvert innpust.
Bronkitt er betennelse i slimhinnene som dekker bronkiene, som er forbindelsen mellom luftrøret og lungene. Sykdommen utvikles fra alvorlig forkjølelse eller andre virale infeksjoner, men kan også forårsakes av bakterier. Symptomer: Hoste med grønt slim, sårhet i brystet, av og til feber og noe kortpustet. Når det oppstår en inflammasjon og/eller infeksjon i bronkiene, blir det vanskelig for luft å passere til og fra lungene og tykt slim blir dannet i luftveiene. Sykdommen er vanligvis kortvarig og går over etter ca. en uke, mens hosten kan vare i mange uker fordi bronkiene bruker lang tid på å heles. Bronkitt er som regel er forårsaket av virus, og kan derfor ikke behandles med antibiotika. Men virus kan skade cellene i luftveiene og dermed gjøre det lettere for bakterier å feste seg, og om en slik bakteriell infeksjon oppstår i tillegg, vil antibiotikabehandling bli aktuell. Høy feber, hoste med rikelig gulgrønt oppspytt, slapphet etc. vil gi mistanke om bakteriell infeksjon. Kronisk bronkitt defineres som slimsproduserende hoste de fleste av dagene i måneden, tre måneder i løpet av året i to påfølgende år, uten annen underliggende sykdom som forklarer hosten. Kronisk bronkitt kalles av og til også kronisk obstruktiv lungesykdom; KOLS, eller kronisk obstruktiv luftveissykdom. Hovedproblemet for personer med kronisk bronkitt er å få luft ut og inn av lungene.Røyking er hovedårsaken til kronisk bronkitt. Når bronkiene har blitt irritert over en lang tid blir slimhinnene tykkere, produserer unødvendig slim og irritasjonshoste utvikles. Bronkiene blir da en ideell plass for utvikling av infeksjoner. Kronisk bronkitt eksisterer ofte sammen med andre lungesykdommer.
Bukhule er den del av kroppen som ligger nedenfor brysthulen
Bukspyttkjertelen pankreas; et langstrakt organ, ca. 5x20 cm, som er oppbygd av lapper, og ligger baktil i bukhulens øvre del. Det er en kjertel som utskiller hormoner til blodet og fordøyelsessafter til tarmen. Bukspyttkjertelen består hovedsakelig av kjertelvev som danner bukspytt (pankreassaft). Gjennom en utførselsgang utskilles fordøyelsessaftene til tolvfingertarmen. Bukspyttkjertelen har en todelt funksjon; det dannes fordøyelsessafter med enzymer som er nødvendige for fordøyelsen, og det lages hormoner som er særlig avgjørende for kroppens sukkerbeholdning og for omsetningen av fett og protein. I kjertelvevet finnes små innsprengte celleøyer, insulae, hvor hormonene produseres, først og fremst insulin og glukagon som begge avgis direkte til blodet.
Bulimia bulimi; abnormt sterk og stadig tilbakevendende sultfølelse. Kan skyldes hjerneskade, forstyrrelser av insulin­produksjon, eller det kan være psykisk betinget. For å hindre vektøkning kaster man opp maten igjen. Det brukes også ofte vanndrivende midler og avføringsmidler.
Bulla er en væskefyllt blemme.
Bursa slimpose, ofte nær ledd, som skal hindre slitasje på senene
Bursitis bursitt, betennelse i en slimpose.
Burulisår er en hudsykdom som forårsakes av Mycobacterium ulcerans. Flest smittede er identifisert i Uganda, Kongo, Elfenbenskysten, Ghana og Benin. Inkubasjonstiden er antagelig mindre enn 3 måneder, og sykdommen starter vanligvis som en smertefri hevelse i huden og utvikling av alvorlige deformerende sår. Tilheling er sakte, fra 4 til 6 måneder og kan medføre kontrakturer rundt ledd og dette kan medføre vanskeligheter med gange. Større sår kan føre til at pasienten mister organer som øye, bryst eller genitalia. Amputasjon av lemmer kan være nødvendig i behandlingen. Dødsfall er sjeldent. Eneste behandling er sårstell og kirurgi, men antituberkulosemediakamenter som rifampicin og streptomycin har vist seg å ha noe effekt.
Bursitt betennelse i bursa (slimpose). Slimposene letter bevegelsene i sener og muskler som går over dem. De befinner seg på framstikkende bendeler i nærheten av leddene og kan være utposninger av leddhulen med direkte forbindelse med denne. Behandlingen av bursitt består hovedsakelig av ro og eventuelt injeksjonsbehandling med kortikosteroid (binyrebarkhormon).
Bolus ( plur. boli) en (jord)klump. Kan bety en matklump som er ferdig formet av spytt og tunge til å svelges. Kan også bety en matklump som har satt seg fast i halsen og som kan gi kvelningsdød; bolusdød. Kan også være legemiddeltilberedning i form av en kule; runde piller.
Borreliose en lidelse som oppstår når man blir infisert av bakterien Borrelia via flåttbitt. Som regel er det helt ufarlig å bli bitt av flått, men i sjeldne tilfeller kan den overføre Borellia, noe som da vil gi symptomer i form av en rød ring som sprer seg rundt bittstedet. Det kan gå 2-3 uker fra bittet til man oppdager ringen, og man skal i så fall straks oppsøke lege for å få penicillinbehandling. Dersom flåtten blir fjernet fra kroppen innen ett døgn, vil det sjelden oppstå smitte.
Botulisme forgiftning som er forårsaket av matvarer som er infisert med clostridium botulinium, en bakterie som danner en svært kraftigvirkende gift, og som virker på nervesystemet ved å blokkere frigjøring av acetylcholin i det motoriske og det parasympatiske nervesystem. Sentralnervesystemet påvirkes ikke. Bakteriene kan vokse i feilaktig tilberedte og oppbevarte konserver, spekemat, og raket fisk. Giften kan ødelegges ved koking i noen minutter
Bronkier rørformet partier av luftveiene som til sammen utgjør luftrørets forbindelser med lungene
Bronkitt luftveiskatarr, betennelse i bronkienes slimhinne Akutt bronkitt utløses som regel av virus eller bakterier, eller i samspill mellom virus og bakterie, gir hoste, svetting, og stikking i brystet, ofte også feber. Kronisk bronkitt kan oppstå etter gjentatte anfall av akutt bronkitt, men skyldes oftere en stadig tilførsel av irriterende stoffer i innåndingsluften, som røyking etc. Hoste og åndenød ved anstrengelser er vanlige symptomer, likeledes en stadig økende slimproduksjon fra bronkiene. Ofte kan sykdomsforløpet kompliseres av bakterieinfeksjoner.
Brokk (se også Hernie) vi betegner det som brokk når et organ som normalt ligger inne i en kroppshule trenger ut i omliggende område, gjennom en såkalt brokkport. Brokk kan oppstå bl.a. på følgende steder; på overgang mellom bukhulen og lyske/lår, i bukveggen bak navlen og på overgangen mellom bukhule og brysthule.
Brusk cartilago; støttevev utviklet fra bindevev. Brusk består av en fast, elastisk grunnsubstans med spredte celler og cellegrupper i et nett av mikroskopiske kollagenfibriller. Brusken inneholder ingen blodårer, men ernæres av vevsvæske som siver inn. Enkelte deler av skjelettet forblir brusk, ribbensbrusken. Etter fibrillnettets tetthet kan man skjelne mellom tre typer brusk. – Hyalin brusk, som er glassaktig og blålig, finnes i ribbensbruskene, luftrør og bronkier, og bekler alle knoklenes ledddflate. – Elastisk brusk, som er gulaktig, og inneholder mange elastiske tråder og finnes i strupehodet, nesen og det ytre øret. – Fiberbrusk, som er hvitaktig og inneholder bunter av kollagenfibriller, er seig og finnes blant annet i virvelsøylens mellomvirvelskiver og underlivsbenets symfyse.
Brysthule hulrommet i brystkassen, innenfor ribbena hvor hjerte og lunger ligger
Brystkreft første tegn på brystkreft er som regel en klump eller hardt område i brystet. Det kan også være forandring i brystets form, skrumping i huden og fargeendringer, eller blod/væske fra brystvorten. Når kreft vokser i huden, kommer det i enkelte tilfeller små hevelser som kan bryte gjennom overflaten og danne kreftsår. Man vet lite om årsaken til brystkreft, men det er så godt som sikkert at visse hormonvirkninger er knyttet til sykdommens utvikling på en eller annen måte. Hvis for eksempel eggstokkene, som produserer en hel rekke hormoner blir fjernet, kan sykdomsforløpet bli bedre.
By-pass ”forbi-ledning”, ny forbindelse anlagt kirurgisk, for eksempel forbi karforsnevringer i hjertets kransarterier (coronar by-pass) eller i bekkenets eller benets arterier (iliofemoral by-pass). Oftest brukes en vene fra låret til den nye forbindelsen, men også syntetisk materiale kan brukes
Cachexia kakeksi; sterk avmagring og dårlig allmenntilstand. Ses hos personer med langtkommen alvorlig sykdom (kreft, aids).
Calcaneus hælen
Calcar hælspore; ossifikasjon (forbeining) av senefestene på hælbeinet. Kan gi smerter og hevelser. Tilstanden forekommer oftere hos pasienter med mb Bechterew eller andre reumatologiske lidelser.
Calculus liten sten.
Calor varme, temperaturstigning
Cancer kreft, var opprinnelig betegnelsen på ondartede svulster utgått fra epitel, dvs fra hud, slimhinner, og kjertler, mens ondartede svulster fra støttevev ble kalt sarkom. Nå brukes som regel cancer som en samlebetegnelse på all ondartet tumorsykdom, enten den utgår fra epitel, støttevev eller annet vev. En annen samlebetegnelse for svulster med ukontrollert cellevekst er neoplasma. Det primære for cancerceller er at de ikke følger de lover som normalt gjelder for celledeling, tilveksten i en kreftsvulst er større enn avgangen på celler. Cancercellene ser annerledes ut enn andre celler, med store cellekjerner og fram for alt nukleoler, varierende cellestørrelse etc. cellene sprer seg utenfor de områdene de egentlig hører hjemme i, vekstmåten er infiltrativ (vokser inn i annet vev), og de gir opphav til dattersvulster, metastaser via spredning med blodet og lymfebanene og -/eller i serøse hulrom, for eksempel bukhulen. Blant faktorer som på en eller annen måte bidrar til cancer, kan nevnes arvelige faktorer (viktig for enkelte cancerformer), kjemiske stoffer som tobakksrøyking (lungekreft), alkohol (cancer i spiserør og lever) ernæringsmessige forhold, som mangel på jern (svelgslimhinnekreft), hormonelle faktorer (kreft i brystkjertel og livmorslimhinne), ultrafiolett lys (hudkreft på solbestrålte områder), røntgen og annen ioniserende stråling (sikker økning av cancerfrekvensen hos atombombeeksponerte personer), samt virus. Oftest fremkalles cancer av to eller flere av de nevnte faktorer til sammen. Se også Kreft
Cancer cerebri hjernekreft; ondartet kreft i hjernen.
Cancer pulm lungekreft; ondartet kreft på lungene.
Cancer renis nyrekreft; ondartet kreft i nyrene.
Calvarium er det hvelvede taket i hjerneskallen
Calvé-Legg-Perthes sykdom – CLP, er en sykdom som gir seg til kjenne ved nedsatt bevegelighet i hofteleddene. Sykdommen rammer i hovedsak gutter i alderen fem til ti år. Årsaken til den nedsatte bevegeligheten, er at deler av lårbenshodet dør pga. dårlig blodtilførsel. Det finnes flere liknende lidelser som angriper andre ben i kroppen, og som gjerne går under betegnelsen ”voksesmerter”.Med avlastning og behandling som bidrar til å holde lårbenshodet i riktig stilling, samt gradvis opptrening, vil oftest kroppen selv reparere skaden i løpet av et par års tid.
Candidiasis er en infeksjon med gjærsoppen Candida (tidligere kalt Monilia) som er en del av menneskets normalflora på slimhinner. Det finnes over 80 forskjellige arter av candidasoppen hvorav ni kan gi sykdom hos mennesker. Vanligst er Candida albicans. Infeksjon gir vanligvis symptomer på hud og slimhinner, særlig munnhule og kjønnsorganer ofte i forbindelse med nedsatt motstandskraft, steroid- eller antibiotikabehandling, sukkersyke eller graviditet. Candidasopp i skjeden eller på penis er normalt ikke en seksuelt overført infeksjon. Hos immunsvekkede personer kan candidasopp gi kraftig oppvekst i svelg, spiserør eller mage som gjennom blodbanen kan medføre spredning til hjernehinner, nyre, lunger, urinblære og hjerte. Candidasopp i munnhulen er ikke uvanlig hos spedbarn og kalles trøske. Nosokomial smitte kan forekomme gjennom intravaskulært kateter og urinkateter. Candidaseptikemi skyldes vanligvis intravaskulær kateterisering. Smittemåte: Candidasopp er en del av menneskets normalflora og smitter derfor ikke generelt fra person til person, men kan smitte fra mor til barn under fødselen. Candidasopp finnes i skjeden til ca. hver femte kvinne og kommer inn i skjeden fra perianalområdet. Kan også smitte til blodbaner gjennom urene sprøyter hos narkomane eller ved nosokomial overføring ved bruk av intravaskulært kateter. Symptomer: Mest vanlig er kløe og utflod hos kvinner, rødhet og kløe på glans penis hos mannen. Belegg i munnhulen (trøske) som ofte oppleves som svie i munnen. Ved spredning til spiserør hos immunsvekkede også svelgevansker og brystsmerter. Septikemi forekommer sjeldent. Kutan candidiasis kjennetegnes av kløende, væskende forandringer i de store hudfoldene. Behandling: Ved akutt vaginal candidiasis klotrimazol- eller ekonazolvagitorier eventuell i kombinasjon med krem. Ved kronisk vaginal candidainfeksjon (mer enn fire tilfeller per år) kan peroral langtidsbehandling (3-6 måneder) med flukonazol være aktuelt. Partner behøver ikke behandles, heller ikke ved kroniske plager.
Candida vaginitt er en betennelse i skjeden som er forårsaket av soppen Candida albicans. Kvinnen vil få kløe og svie i skjeden, og en karakteristisk luktfri, tykk, cottage cheese-liknende utflod. Det er endringer i skjedens bakterieflora som forårsaker lidelsen, og man er særlig utsatt i forbindelse med en antibiotikakur. Andre utløsende faktorer kan være graviditet, diabetes, tettsittende og fuktige klær. Behandling med soppdrepende midler, som regel i form av stikkpiller i skjeden. Tablettkur av peroral type vl kunne være aktuelt i problematiske tilfeller.
Caput hode. Eksempler: Caput femoris = lårbeinshodet, caput fibuale = leggbeinshodet.
Capsula kapsel. a) Hinne av bindevev som kler visse organer, f.eks. nyrene. b) Visse legemidler er lagt inn i en oppløselig kapsel, slik at innholdet ikke løser seg opp før det er kommet i magesekken, eller enda lenger ned i fordøyelseskanalen
Cardiomyopati sykdom som affiserer hjertemuskulaturen. Kan være primær, dvs. at den oppstår alene, men den kan også være sekundær, f.eks. som følge av virus-eller bakterieinfeksjon, stoffskifteforstyrrelse eller alkoholmisbruk. Sykdommen manifesterer seg som hjertesvikt av varierende grad. Ved hypertrofisk cardiomyopati er det en fortykkelse av hjertemuskelveggen i venstre hjertekammer. Kongestiv (dilatert) cardiomyopati viser seg ved at kontraksjonsevnen til venstre hjertekammer er nedsatt. Den tredje typen kalles restriktiv cardiomyopati, og ved denne tilstanden blir hjertekammerveggen stiv og uelastisk.
Cardiotochografi (CTG) er en kontinuerlig måling av fosterets hjerteslag og pulsendring og riene i livmorhalsen til moren under fødselen. Målingene gjøres ved hjelp av to elektroder: Den ene festes på fosterets hode og den andre på morens lår. Resultatene vises grafisk på en skjerm.
Cartilago brusk
Carotis halspulsåren
Cataract se grå stær.
Cavum abdominis bukhulen
Celle Cellen er livets grunnleggende enhet, det minste element med et selvstendig stoffskifte og evnen til vekst og formering. Se eget kapittel om cellene i NOKAs kurs i anatomi og fysiologi >>
Celledød Celler kan dø på to måter: ved apoptose eller vednekrose (gr. necrosis = lik). De to dødsmåtene ter seg ulikt i mikroskopet og også biokjemisk. Når celler i et vev dør apoptotisk, så er det i et gitt øyeblikk enkeltceller her og der som ser apoptotiske ut, mens ved nekrose er mange naboceller rammet. Den apoptotiske celle skrumper, den nekrotiske sveller. Ved apoptose kondenseres kjernen, endonukleaser kutter opp DNA, evt. helt ned til oligonukleosomer (gr. oligoi = få) (som kan påvises ved gel-elektroforese). Cytoplasma kondenseres også, mitokondrier inaktiveres og celleskjelettet forandres. Overflatemembranen eksponerer nye ligander som gjenkjennes av makrofager («storspisere») i bindevevet. Hvis cellen ikke på dette stadiet fagocyteres («spises») av makrofagene, går prosessen videre ved at cellen fragmenteres. Bitene er omgitt av cellemembran, slik at cytoplasmatiske bestanddeler som kunne satt i gang en vevsreaksjon, en betennelse, ikke unnslipper til ekstracellulærrommet (vevsrommet utenfor cellene). De apoptotiske fragmenter fagocyteres og nedbrytes av makrofager eller andre celler. Apoptose. (gr. apo = bort, av; ptosis = fall; altså bortfall eller nedfall) er fysiologisk eller programmert celledød. Når kroppen kvitter seg med gamle celler (i hud eller organer) for å slippe til nye, skjer det ved en aktiv, energiavhengig prosess; apoptose. Vi snakker altså om en vanlig prosess i kroppen, ikke den typen celledød som skjer ved skade eller sykdom. Alle celler synes å ha innebygget i seg denne selvmordsmekanismen, som kan utløses på forskjellig måte, eventuelt også som nevnt «by default», dvs. når cellen ikke lenger stimuleres til å leve videre. Apoptoseprosessen er like viktig for vårt velvære og normale utvikling og funksjon som cellevekst. Det dannes f.eks. overtallige nerveceller og vevsforbindelse mellom fingre og tær under fosterutviklingen; de overflødige cellene fjernes apoptotisk. Det samme gjelder livmormuskelceller etter fødsel og brystkjertelceller etter ammeperioden. Immunceller (B- og T-lymfocytter) som kan reagere mot våre egne normalvev (autoimmunitet) eller som har utspilt sin rolle i en immunreaksjon mot fremmed antigen (bakterier, f.eks.), dør apoptotisk. Normalceller som har levd sitt tilmålte liv, dør også apoptotisk. Eksempler på celler som dør ved apoptose: – Når et rumpetroll skal utvikle seg til frosk, må halecellene dø og halen falle av. – Når fingrer og tær blir dannet hos et foster, må cellene mellom tærne og cellene mellom fingrene dø slik at ikke hånden eller foten blir en hel plate. – Når trærne kaster bladene om høsten, dør celler i bladstilken, og bladet faller av. Noen celler må dø fordi de representerer en trussel mot organismen: – celler som deler seg ukontrollert, kreftceller. (Strålebehandling og cellegift får kreftcellene til å begå selvmord.) – celler som er infisert med virus – celler som har feil i DNA-et etter celledeling Nekrose er den medisinske betegnelse for vevsdød, patologisk celledød. Ved nekrose, skjer forandringene først og fremst i cellemembranen, som ødelegges, dermed oppløses cellen (lysis) ved at væske strømmer inn i den ved osmose. Nekrose kan forårsakes av alle typer ytre, skadelige påvirkninger, som mekaniske traumer, forbrenning, forfrysning, oksygenmangel, etc. Noen påvirkninger kan når de er sterke, gi nekrose; når de er svake, sette i gang apoptose. Rundt om nekrosen vil der være en inflammasjon, da immunforsvaret forsøker å redusere skadene og fjerne resterne fra de døde og døende cellene.
Cellesyklus er perioden fra en celledeling til en annen. I løpet av denne perioden vokser cellen og cellens DNA replikeres. Celler i rask deling sies å være i cellesyklus (kyklos = krets, ring). Cellesyklus er delt inn i 4 faser: M, G1, S og G2. M-fasen = mitosefasen, har man lenge kunnet observere i mikroskopet. Den deles videre i pro-, meta-, ana- og telo-fasene og avsluttes med cytokinesen, selve delingen i to datterceller. M-fasen varer omtrent 1 time DNA-polymerase hos bakterier kopierer rundt 1000 nukleotider pr sekund, og starter på et punkt i kromosomet, og jobber hver sin vei, inntil de møtes (bakterier har sirkelformet kromosom). De raskeste musecellene (i beinmargen eller tarmslim-hinnen, f.eks.) deler seg omtrent hver 8. time, mens våre raskeste celler trenger et intervall på ca. ett døgn mellom hver mitose.DNA-polymerase hos eukaryote celler (f.eks menneske) jobber altså mye saktere, de klarer å kopiere rundt 50 nukleotider pr sekund. Med en slik hastighet så ville DNA-polymerase bruke over en måned på å kopiere ett kromosom hos mennesket, hadde det ikke vært for at det er mange DNA-polymeraser som jobber samtidig på flere steder langs kromosomene, noe som gjør at kopieringen er unnagjort på under et par timer. Andre celler, f.eks. visse kjertelceller, deler seg kanskje med års mellomrom. Det er vanlig å tro at kreftceller deler seg spesielt hurtig. Dette er neppe riktig. Poenget er ikke «vill vekst», men «dårlig regulert vekst», slik at tilveksten er større enn celletapet.
Cellulitter egentlig en infeksiøst betinget betennelse i bindevev, spesielt i underhuden eller mellom organer. Men benevnelsen brukes svært ofte om det som kalles «appelsinhud», de små gropene i huden, særlig på lårene, hos kvinner. Det er slik at kvinnene har et ekstra fettdepot rundt hofter, buk og lår, en genetisk forsikring om at barnet får nok mat ved amming selv i perioder med matknapphet. Men disse fettdepotene er ikke bare til glede, men er også til ergrelse for mange, det er disse fettdepotene som til daglig kalles cellulitter. Når det tas vevsprøver av slik hud viser det seg at fettopphopninger ligger i små kamre i underhudsfettvevet, omgitt av tynne bindevevsfibre som fester seg fra overhuden ned til muskelhylstret (fascien) rundt lårmusklene. Konsekvensen er at når fettvevet i dette området øker, øker altså innholdet i disse kamrene, mens bindevevsfibrene er som før. Med økt fettinnhold presses selvsagt huden utover, unntatt der hvor bindevevsfibrene ligger. Der trekkes huden innover. Når fettinnholdet reduseres glatter huden seg mer ut. Ved å gripe om lårhuden og trykke den sammen får vi det samme resultatet, fettlagrene trykkes ut mens bindevevsfibrene rundt disse holder stand og derfor synes å trekke seg innover. Det er de kvinnelige kjønnshormonene som har mye av skylden for cellulittene, men rent unntaksvis kan de også sees hos menn. Det er da som regel menn med ekstra høy produksjon av kvinnelige, og svært lav produksjon av mannlige hormoner. Disse mennene har da også ofte andre kvinnelige tegn, som for eksempel bryster. Man trenger ikke være tykk for å ha appelsinhud, det er i stor grad genetisk betinget, selv superslanke kvinner kan ha cellulitter. Klyper man dem i huden ser man det buler, bindevevet ligger der og holder fettet klumpete. Men, er man svært overvektig vil fettcellene her, som ellers på kroppen, svelle, og celulittene vil da bli svært lett synlige, så slanking vil hjelpe ved at størrelsen på fettcellene minskes. Det som er helt sikkert er at cellulitter ikke har noe med opphopning av væske, lymfeproblemer eller slaggansamlinger å gjøre, slik det ofte blir påstått. Mens verdens ledende urteinstitutter står hardnakket på dette med proaktive provitaminer, ceramider pluss, minus og retanol og konvergerende aminosyrer, er stort sett alle hudleger i verden sikrere, ingenting hjelper, da cellulitter er genetisk betinget. Ikke engang trening vil fjerne disse forhatte klumpene, som ligger som en kåpe utenfor musklene, store muskler innenfor fettklumpene vil altså ikke hjelpe stort!
Centrioler er sylindriske legemer som opptrer parvis, vinkelrett på hverandre. De består av ni grupper fine rør, som under celledeling danner spindelen. De er en viktig faktor i celledelingsprosessen
Cerebellum lillehjernen
Cerebral som hører til eller har med storhjernen å gjøre
Cerebral parece (CP) samlebetegnelse på et symptombilde som i varierende grad kan forkomme ved hjerneskader oppstått under fosterutviklingen før hjernen er fullt utviklet, ved fødselen eller i løpet av de første leveårene. Vanlig årsak er mangeltilstander, miljøfaktorer (for eksempel infeksjoner) under fostertiden, skader ved og etter fødselen, samt infeksjoner (encefalitt, hjernehinnebetennelse) i løpet av de første leveårene. Symptomene er ofte muskellammelser av varierende grad, kombinert med ubevisste muskelspasmer. Den intellektuelle evnen er som oftest helt normal.
Cerebro -, hjerne -,
Cerbrospinal lat; cerebrum = hjerne, og medulla spinalis = ryggmargen, noe som har med sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) å gjøre.
Cerebrospinalvæske liquor cerebrospinalis; er 100-200 ml fargeløs, vannklar væske som fyller rommet mellom de to hjerne-ryggmargshinnene (arachnoidea og pia mater), hjerneventriklene og ryggmargskanalen, slik at hele sentralnervesystemet er omgitt av væske. Væsken skilles ut fra et karførende bindevev til hjerneventriklene, og den suges opp igjen av venesystemet i den harde hjernehinnen (dura mater) slik at væsken stadig fornyes. Væsken består hovedsakelig av vann med små mengder sukker, salt samt spor av protein. Normalt inneholder den ingen, eller bare meget få celler. Cerebrospinalvæsken regulerer trykket i kraniet, beskytter hjernevevet og er også av avgjørende betydning for hjernens blodomløp og stoffskifte. Ved visse sykdommer i sentralnervesystemet kan Cerebrospinalvæsken være blodig og inneholde hvite blodlegemer i store mengder. Prøve av væsken kan derfor være et verdifullt diagnostisk; Lumbalpunktur eller spinalpunktur.
Cerebrum storehjernen, som utgjør 7/8 deler av hjernen. Her ligger de nervesentra som styrer alle sensoriske impulser fra periferien til ryggmargen og hjernen, og motoriske impulser fra hjernen til ryggmargen, muskler og kjertler. Likeens områder som har betydning for fornuft, hukommelse og intelligens. Når en reseptor mottar stimuli, leder afferente nervefibre impulsen til sentralnervesystemet. Der koordineres og modifiseres stimuliet. En efferent nervefiber leder impulsen til det organet som svarer med en reaksjon. Sensoriske nevroner (med afferente axoner) fører impulser fra sentralnervesystemet til muskler og kjertler. Storehjernen deles i to halvkuler, venstre og høyre hemisfære. De kan beskrivers som «speilbildetvillinger», hver del har et fullstendig sett av sentra for legemets sensoriske og motoriske aktiviteter. Hjernebjelken består av nervefibre som knytter sammen områder i de to hemisfærene. Hjernebjelken tillater de to hemisfærene å dele oppgavene mellom seg, den vil til enhver tid vite hva den andre foretar seg. Det er vanlig å dele hver hjernehalvdel i storehjernen i fire hovedregioner (lapper); pannelappen (lobus frontalis), isselappen (lobus parietalis), tinninglappen (lobus temporalis) og bakhodelappen (lobus occipitalis)
Cervisitt betennelse i livmorhalsen
Cervix hals; livmorhals (cervix uteri)
Cestoda se bendelorm.
Chilblains en tilstand som er resultatet av dårlig blodtilførsel til ekstremitetene, enten det er forårsaket av en patologisk forandring, eller er direkte følge av frostskader. Symptomene er lokal hevelse, rødhet og intens kløe.
Chol -, chole-, cholo opprinnelig greske forstavelser, henviser til forbindelse med gallen.
Cholecystitt gr; khole = galle, kystis = pose/blære, og -itis = betennelse, betennelse i galleblæren.
Cholecystografi røntgenundersøkelse av galleblæren som gjøres ved å gi pasienten et stoff som skilles ut i galleblæren. Stoffet gir kontrast på røntgenbildet, og man får dermed oversikt over galleblære og galleganger.
Cholecystolithiasis steindannelse i galleblæren.
Cholera infantum en bakteriell infeksjonssykdom, som kommer på varme somre, og som kan få epidemiske proporsjoner, men sykdommen har kun symptomene felles med kolera; det finnes ingen komma-basill. Sykdommen begynner meget akutt, med voldsomt oppkast og diaré, etterfulgt av feber, iblandt ledsaget av symptomer på hjernehinnebetennelse, og det ender med sjokktilstand og kollaps.
Chordee smerterfull vedvarende ereksjon hvor penisen er buet, oftest nedoverbøyd men kan være bøyet til siden eller oppover. Tilstander skyldes som regel en betennelse i penisens svampkropp forårsaket av gonorré.
Choriocarcinoma koriokarsinom, en ondartet form for svulst som kan oppstå i morkaken under graviditet, ved sykelig fosterutvikling eller ved avbrutt svangerskap. Kan også oppstå i eggstokkene eller i testiklene.
Chlamydia en gruppe kokkoide bakterielignende mikroorganismer som lever inne i vertens celler og er avhengige av energi og ulike stoffer fra vertens celler for å dele seg. De gjennomgår en livssyklus, store partikler deler seg i vertscellene, og deler seg igjen mindre partikler som forlater vertscellen for å infisere nye celler. Hos menn vil den seksuelt overførte infeksjonen gi uspesifikk uretritt, hos kvinner underlivsinfeksjoner, bl.a. egglederbetennelse som kan føre til infertilitet. Se ogsåGenital chlamydiainfeksjon
Chorea en tilstand som er et resultat av en skade på nerver i ryggmargen, og som arter seg ved ufrivillig og kontinuerlige bevegelser av ekstremitetene og ansiktsmusklene. I noen tilfeller er bevegelsene meget brå mens i andre tilfeller kan disse bevegelsene være nærmest elegante og rytmiske, det er de siste som har ført til at en synonym for chorea er Saint Vitus dance (sanktveitsdans)
Cirrhus er en krefttype som begynner som en forhardning av bindevevene.
Crohns sykdom Ved Crohns sykdom vil immunforsvaret angripe tarmveggen og gi en betennelse i hele tarmveggens tykkelse. Slike betente områder kan gi blødning og smerter som kan opptre i alle deler av tarmen, fra munnhulen til endetarmen. dette skiller lidelsen fra for eksempel ulcerøs kolitt som bare angriper tykktarmen. Imidlertid er det typiske stedet overgangen fra tynn- til tynntarm, og lidelsen fører til fortykkelse av tarmveggen, trange partier i tarmkanalen og fisteldannelser til andre tarmavsnitt eller huden. Symptomene er diaré, avmagring, buksmerter, blodmangel, og leddgiktlignende plager. Behandlingen går ut på å gi medisiner som demper betennelsen i tarmveggen og hemmer immunforsvarets aktivitet, som for eksempel salazopyrin, dipentum og, pentasa. Kortison er også en effektiv medisin i perioder hvor Crohn er spesielt hissig.
Cito er et uttrykk som brukes på resepter, laboratorieprøver etc., når ekspederingen ønskes skje raskt.
Clairvoiance Fransk; = betyr klarsyn
Cochlea sneglehus, del av indre øret
Clavicula krageben, stekker seg fra sternum (brystbenet) til scapula (skulderbladet). Er også i kontakt med det øverste ribbeinet.
Clostridium er en slekt av stavbakterier som tilhører familien Bacillaceae. Det er identifisert over 250 arter i denne bakterieslekten, og flere av dem infisere og skape sykdom hos mennesker. De er vanlige i jord og i mage-tarm-kanalen. Bakterier fra Clostridiumslekten kan forårsake: botulisme, diaré, koldbrann og stivkrampe.
Coartatio en innsnevring, sammenpressing eller tilsnøring av et rør, en åre eller en kanal i kroppen. (f.eks. urinrøret, hovedpulsåren eller tarmen) Årsakene kan være medfødt, svulstdannelse, arrdannelse eller innskrumpning.
Coecum lat; coecus = blind, betegnelse på begynnelsen av tykktarmen.
Coeliacia se Cøliaki
Coitus er den latinske benevnelsen på samleie.
Coitus interuptus er når samleie avbrytes før sæduttømmingen, for å forebygge svangerskap.
Colon tykktarmen. – Colon ascendens: Det oppadstigende avsnittet av tykktarmen – Colon descendens: Den nedadgående delen av tykktarmen – Colon sigmoideus: Den S-formede delen av tykktarmen (som munner ut i endetarmen) – Colon transversus: Deet tverrgående avnittet av tykktarmen.
Colon irritable irritert tykktarm; vanligvis betegnelse på nervøst betinget forstyrrelse av tykktarmens peristaltikk (sammentrekninger) med vekslende forstoppelse og diarè, ofte fulgt av krampeaktige smerter.
Coloskopi en undersøkelse hvor man ved hjelp av et instrument ser inn i tykktarmen.
Colostomi er et operativt inngrep hvor man anlegger en forbindelse fra tykktarmen til kroppsoverflaten ved hjelp av en kunstig tarmåpning nederst i bukveggen. Operasjonen utføres ved lidelser i endetarmen, hvor den naturlige tarmpassasjen er hindret midlertidig eller permanent. Colostomipasienter forsynes med en spesiell bandasje og en lufttett pose som skal samle opp avføringen.
Columna søyle, virvelsøylen (columna vertebralis)
Commotio cerebri hjernerystelse.
Conjunctiva latinsk betegnelsen på øyets bindehinne, dvs slimhinnen på innsiden av øyelokkene og den synlige delen av støttehinna til øyet (sclera) «hvitøyet».
Conns syndrom (Primær hyperaldosteronisme) skyldes overproduksjon av hormonet aldesteron, et hormon som som produseres i binyrene , to kjertler som ligger som en hette på toppen av hver nyre. Sykdommen rammer hyppigst kvinner i alderen 30-50 år. Som regel skyldes overproduksjonen av aldosteron en godartet svulst eller en generell fortykkelse av binyrebarken. En sjelden gang er det kreftceller som forårsaker overproduksjonen av hormonet. Når det foreligger en godartet svulst velger man som regel fjerne denne kirurgisk. Dersom det er en generell fortykkelse av binyrebarken, foretrekker man som regel å forsøke en medisin som motvirker effekten av aldosteron, for eksempel Aldactone eller Spirex. Obs: Meget høyt forbruk av lakris og tyggetobakk kan gi et sykdomsbilde som ligner på Conns syndrom.
Corpus legeme
Congelatio forfrysning, enten av hele organismen, eller lokalt av et enkelt organ.
Corpus luteum det gule legemet, dannes i eggstokkene i arret etter en eggløsning
Cor lat; hjerte
Corium lat; lærhuden
Cornea øyets hornhinne
Corpus lat; kropp, også benevnelse på hovedmassen i et organ
Cortex bark
Costa ribbein. Costafraktur = ribbeinsbrudd
Coxa latinsk betegnelse for hofte. Kan også brukes om hofteleddet, som er kuleleddet mellom hoftebenet (os coxae) og lårbenet (femur).
Coxsackie-virusinfeksjon er en relativt vanlig virusinfeksjon som kjennetegnet ved utslett på hendene, føttene og i munnen. Sykdommen rammer først og fremst barn. De første symptomene er lett feber og sår hals, etter et par dager kommer små, røde og smertefulle prikker på tungen og tannkjøttet og i leppeområdet. En eller to dager etter dette igjen, kommer det til syne bitte små, væskefylte prikker (vesikler) i håndflatene og på fotsålene. Eneste form for behandling er rikelig med drikke og eventuelt smertestillende medisiner som paracetamol.
CPAP forkortelse for «continuous positive airway pressure», kunstig åndedrett der man bruker opprettholdt (konstant) overtrykk ved hjelp av en maske. Brukes ved flere typer pusteforstyrrelser.
Creutzfeldt-Jakobs sykdom en nevrologisk sykdom som medfører svinn (atrofi) av deler av storhjernen, mellomhjernen og ryggmargen, og gir skjelvinger, lammelser, følelsesutbrudd og tiltakende demens. Årsaken er infeksjon med et virus, eller viruslignende organisme som tilhører den som framkaller de såkalte ”slow infections” i hjernen
CT-skanning Coputertomografi; avansert røntgenforografering, der «kameraet» beveger seg rundt i pasienten i en tunnel. Datateknoligi setter sammen tusenvis av registreringer til snittbilder av kroppen og viser detaljer i både bløtdeler og skjelett.
Cunnilingus seksuell teknikk som innebærer at cunnus (spesielt klitoris) stimuleres med tungen.
Cunnus de ytre kvinnelige kjønnsorganene, vulva
Curette et skjeformet instrument som brukes til skraping (fr; curettage) av slimhinner, særlig til utskrapning av livmorslimhinnen (abrasio)
Curettage Utskrapning, fjerning av fremmedlegemer e.l. fra et hulrom ved bruk av et skje- eller løkkeformet redskap (curette). Betegnelsen brukes blant annet om utskrapning av livmor, fjerning av dødt vev rundt en tann eller etter fjerning av en tann.
Cutis hud
Cushings syndrom er en toffskiftelidelse som skyldes forhøyd konsentrasjon i blodet av binyrebarkhormoner. Ved forhøyet innhold over lengre tid, forstyrres omsetningen av fett, protein og karbohydrater, samt forkjellige mineraler, som kalsium, natrium og kalium, og kroppens evne til å reagere hensiktsmessig på infeksjoner nedsettes. De viktigste symptomene er fedme, som er lokalisert til kropp, nakke og ansikt («fullmåneansikt»), muskelsvinn, forhøyet blodsukker, knokkelkjørhet og svekkelse av kar (blåmerker). Hos kvinner sees maskulinisering, med økt behåring og menstruasjonsforstyrrelser. Behandlingen er som regel kirurgisk, men i en del tilfeller kan bestråling av hypofysen helbrede sykdommen.
Cyanose er blåfarging av hud og slimhinner, særlig av perifere kroppsdeler som nese, ører, lepper, fingre og tær. Cyanose sees som symptom ved blant annet hjerte – og lungelidelser som medfører at blodets innhold av oksygen ikke er tilstrekkelig. Det kan også komme av lokale forstyrrelser (karspasmer /sammentrekninger, for eksempel ved kulde) som forsinker gjennomstrømningen slik at blodet ikke får nok oksygen. Videre kan det ved behandling med visse medikamenter (særlig fenacetin), dannes abnorme hemoglobinforbindelser som gir blodet en blålig farge.
Cystadenom er kjertelliknende, godartet svulst, som inneholder væske, eller slimfylte cyster. Forekommer særlig i eggstokkene.
Cyste blæreformet hulrom i vev eller organ dannet ved en sykelig prosess. Betegnelsen brukes om hulrom av vidt forskjellig natur og betydning. Ved tilstopping av utførselshanger fra en kjertel kan det, når kjertelen spiles ut av opphopet sekret, dannes en såkalt retensjonscyste. Et eksempel er ateromer (fettknuter), som er tilstoppede talgkjertler og inneholder hudfett. En annen type cyster oppstår når en blødning i et organ (for eksempel hjernen) kapsles inn av en bindevevsmembran. Disse cystene inneholder en tynn, gulaktig væske av blod og vevsrester. De største cystene kalles kystomer, og sees særlig i eggstokkene. De har som regel flere rom, og kan inneholde litervis med væske. Cyster er som regel godartete, men kan gi merter og funksjonsforstyrrelser ved at de trykker på organer. Dersom de brister kan det føre til betennelser. De behandles operativt.
Cystein svovelholdig aminosyre
Cystin svovelholdig aminosyre, består av to cysteinmolekyler
Cystisk fibrose mucoviscidose; en arvelig betinget sykdom hvor evnen til å danne lettflytende sekret er nedsatt hos kjertlene i luftveiene, i tarmkanalen (inkl. bukspyttkjertelen) og hos svettekjertlene. Gir tendens til stadige luftveisinfeksjoner og malabsorpsjon med diaré, vekstforstyrrelser etc. Diagnosen bestemmes bl.a. av en såkalt svetteprøve, da svetten inneholder mer salt (natriumklorid) enn normalt.
Cystitt betennelse, ofte som infeksjon, i urinblæren. Skyldes vanligvis en distal infeksjon i urinlederne eller prostata.
Cystoskopi En diagnosemetode hvor et instrument (cystoskop) blir ført inn i urinrøret slik at urinblæren kan undersøkes.
Cystostomi En kirurgisk skapt åpning i nedre del av buken inn i urinblæren. En plastslange føres inn i åpningen for å lede urin fra urinblæren til en oppsamlingsbeholder av plast. Denne relativt enkle prosedyren utføres når en person trenger et innsatt kateter for å tappe overskytende urin fra urinblæren, men det av en eller annen grunn ikke er mulig gjennom urinrørsåpningen.
Cytoskjelettet (Celleskjelettet) er trådformede proteinfilamenter, dannet ved aggregering av proteinmolekyler. Det danner et tredimensjonalt nettverk som gir cellene deres karakteristiske form. Det er viktig for cellens evne til bevegelse, forandring av form og intracellulær transport. Deler av skjelettet deltar også ved atskillelse av kromosomene. De tre typene er: – Mikrotubuli, den stiveste delen, er tynne rør. System av skinner for transport inne i cellen. Cilier inneholder parallelle mikrotubuli – Intermediære filamenter, har størst styrke, og gjør cellen i stand til å motstå strekk. – Aktinfilamenter, som det er flest av. Har særlig betydning for form og bevegelse.
Cytologi læren om cellene
Cytokin et bredt begrep for en rekke proteiner og nevropeptider som lymfocytter og makrofager bruker for å kommunisere med hverandre. De stimulerer organiske responser og antistoffresponser, stimulerer benmargen til å lage den typen hvite blodceller som trengs til øyeblikkelig forsvar, finstemmer den totale forsvarsstrategien og gjør den mer avansert.
Cytoplasma cellens innhold, minus kjernen, den tregtflytende geleliknende substansen som i cellen omgir cellekjernen og andre celleorganeller.
Cytostatika cellegifter som brukes til behandling av kreftsykdommer
Cytotoxisk = giftig for celler, stoffer som skader-, dreper- eller hindrer vekst og deling av celler.
Cytosin nitrogenholdig base
Cøliaki tynntarmssykdom, som oftest skyldes det overfølsomhet for gluten. Tarmtottene svinner, slimhinnen blir glatt og blir sete for en utbredt betennelse, som gjør det vanskelig å ta opp føde fra tarmen. Diaré, avmagring, vekstforstyrrelse og blodmangel er vanlig. Felles for dem som er rammet av cøliaki er at de ikke tåler gluten i melsortene bygg, hvete og rug. Cøliakere må gå på streng diett uten gluten og glutenliknende proteiner for å holde seg friske.
Dagblindhet nyktalopi; nedsatt synsevne i sterkt lys. Dagblindhet kan skyldes uklarheter i hornhinnen eller linsen, som særlig gjør seg gjeldende når pupillene forsnevres i sterkt lys.
Dakins Væske ble tidligere brukt som sårrendende middel. Inneholder natriumhypokloritt, som har en viss bakteriedrepende virkning. Den ble tatt i bruk under første verdenskrig.
Dakryo- gr; = tåre
Dakryoadenitt er betennelse i tårekanalen
Dakryocystitt betennelse i tåresekken
Daktyl -, Daktylo- gr; daktylos = finger, forstavelse som angir betegnelser i forbindelse med fingre eller tær.
Daktylitt er betennelse i fingre eller tær
Dakyloskopi gr; daktylos = finger og skopein = se, studiet av fingeravtrykk som middel til å identifisere personer.
Dariers sykdom er en hudsykdom som på grunn av fortykkelse i hudens hornlag gir små knuter som gjerne fordeler seg gruppevis og kan være lett kløende. Det er en ufarlig lidelse, som sjelden krever behandling
Dattersvulst er det samme som metastase, svulst som oppstår ved celler som spres fra en opprinnelig svulst
DDT Diklordifenyltrikloretan; et insektsmiddel som har vært kjent siden 1877, men det var først i 1938 man oppdaget hvor giftig DDT var for en lang rekke insekter. I angitte mengder er ikke DDT giftig for varmblodige dyr, men det lagres i fettvevet og kan konsentreres i for eksempel den næringskjeden som fører fra insekter til insektetende småfugl, og derfra videre til rovfugl. Det har vist seg at DDT kan føre til stoffskifteforstyrrelser med adferdsendringer og nedsatt forplantningsevne, blant annet produserer fuglene egg med så tynt skall at det brister under rugingen. Det er ikke påvist skadelige virkninger på mennesker.
Debilitas senilis er alderdomssvekkelse /alderdomssløvsinn.
Debilitet evneveikhet, er 1: Svekkelse, svakhet forbundet med sykdom og alderdom 2: lettere grad av psykisk utviklings hemming.
Dèbridement bortskjæring; kirurgisk behandling med blant annet fjerning av skadd, dødt og infisert vev i et sår
Decerebrering lat; de, = bort, og cerebrum = hjerne, skade av hjernen med sterk nedsettelse av funksjoner.
Decidua livmorslimhinnen (endometriet) under en graviditet. Uttrykket kan også betegne den delen av livmorslimhinnen som under graviditet danner den ytterste fosterhinnen. Brukes også om den delen av livmorslimhinnen som utstøtes ved menstruasjon (decidua menstrualis).
Decubitus lat; decumbere = legge seg ned, liggesår og trykksår, det vil si sår med vevsavfall på grunn av at lokalt trykk har hindret blodtilførselen.
Dedolasjoner verkende, ofte utbredte, men vekslende smerter i kroppen og lemmene. Lidelsen kan ofte følge med febersykdommer, som for eksempel influensa.
Defekasjon lat; defaecatio = det å ha avføring, uttømming av avføring fra endetarmen. Tarminnholdet samler seg i den nedadgående og i den S-formete del av tykktarmen. Herfra presses det ut i endetarmen, og det vil medføre defekasjonssignal, en dump fornemmelse mot bekkenbunnen fra strekkreseptorer i den utspilte tarmveggen. Blir signalet ignorert, vil det forsvinne, men melder seg siden med økt styrke. Ved vanemessig undertrykkelse av avføringstrangen, kan imidlertid signalene svekkes så mye at defeksjonsmekanismen kommer i ulage. Ved defekasjonen medvirker foruten endetarmens muskulatur også bryst-, buk-, og bekkenmuskler.
Deferentitt funiculitt; betennelse i sædlederen, som fra testiklene passerer gjennom lyskekanalen til bukhulenog ned i bekkenet, hvor den munner ut i urinrøret i blærehalskjertelen. Betennelsen, som kan være av gonorroisk natur, gir en øm hevelse i lysken og i pungens øverste del
Defibrillator hjertestarter, et apparat som ved hjelp av kontrollerte elektriske støt skal gjenopprette normal hjerterytme
Defibrinering vil si å fjerne proteinet febrin fra blodet.
Deflorasjon sprengning av møydomshinnen, vanligvis ved første samleie, men det kan også være andre årsaker som medfører sprengningen. Det medfører som regel en lett blødning.
Degenerert brukes for å beskrive en forandring fra normalt til noe som er dårligere
Dehydrering uttørking
Dekstrose samme som glukose, druesukker
Delesjon mangel på del av et kromosom
Deltamuskel en kraftig muskel som strekker seg fra kragebenet og skulderbladet til overarmens øvre, ytre del. Gir skulderen dens avrunding
Demens (demensia) sløvsinn, betegnelse på forskjellige former for alvorlig hukommelsestap og svkkelse av intelligensen, som inntrer etter at hjernen er ferdig utviklet. (I motsetning til åndssvakhet, som skyldes en utviklingsdefekt). Noen av de viktigste årsakene til demens er hjernesvinn, hjernesvulst, betennelser i hjernen eller hjernehinnene og forgiftninger (alkoholmisbruk). De dominerende symptomene er erindringstap og nedsatt konsentrasjonsevne. Ofte medfører det også store endringer i personligheten, som i sær gir seg utslag i avstumping av følelselivet. Demens er uhelbredelig.
Demyeliniserende sykdommer nervesykdommer der myelinhylsen rundt en del nervefibrer blir borte, ved f.eks. MS.
Den femte barnesykdommen er en ufarlig infeksjonssykdom, som forårsakes av et parvovirus. Sykdommen smitter først og fremst via hoste, og inkubasjonstiden er opp til 18 dager etter smitte. Symptomer er feber og muskelsmerter, og et blussende rødt utslett på kinnene. Det sprer seg etter hvert til andre steder på kroppen, særlig til armer og ben.De fleste får et lett sykdomsforløp, men utslettet kan imidlertid vare i flere uker, og har det med å blusse opp igjen etter at man anses som frisk. Et smertestillende medikament (paracetamol eller ibuprofen) kan gis for å lindre muskelsmerter og få ned feberen.
Dentritter gr; dendron = tre, forgrenete utløpere fra nerveceller som leder impulser fra omgivelsene inn til nervecellelegemet.
Denervasjon lat; de = bort, og nervus = nerve, overskjæring eller annen form for avbrytelse av nervebaner til en kroppsdel.
Den forlengede marg medulla oblongata; samtlige afferente og efferente baner til og fra ryggmargen går gjennom den forlengede marg. Et nevron (nervecelle med utløpere) har sitt cellelegeme i hjernebarken (cortex), mens axonet (den delen av en nervecelle der impulsene sendes vekk fra cellelegemet) er en av fibrene i pyramidebanen. Impulser løper fra hjernebarken ned gjennom capsula interna (hjernebroen) og til den forlengede marg. Nederst i den forlengede marg på overgangen til ryggmargen, krysser fibrene til motsatt side, dette kalles pyramidebanekrysning og er forklaring på at den høyre hjernehalvdelen kontrollerer den venstre kroppshalvdelen og motsatt. Den forlengede marg inneholder også vasomotorisk og repiratorisk senter. Midthjernen, mellomhjernen, hjernebroen og den forlengede marg kalles hjernestammen. Vidt fordelt i hele hjernestammen finnes tallrike nevroner som står i forbindelse med hverandre ved små utløpere. Disse nevronene og deres fibre utgjør retikulærsubstansen. Den er i stand til å modifisere refleksaktiviteten i nevronene i ryggmargen, og den antas å ha avgjørende betydning for bevissthetstilstanden sammen med hypothalus og thalamus.
Dens tann, tannlignende dannelse
Dendritt forgrenet utløper fra en nervecelle, fører impulser til cellelegemet
Dental fluorose brun – eller hvitflekkete tannemalje som skyldes høyt fluorinntak under tanndannelsen.
Dental som har med tennene å gjøre
Dentogen sinusitt bihulebetennelse som utgår fra en infisert tannrot
Deoksyribonuklein- syre DNA arvestoff i kromosomene i cellekjernen, bygd opp av karbohydratet deoksyribose, fosforsyre og èn av de fire basene; thymin, cytosin, adenin eller guanin.
Deossifikasjon lat; de = bort, og ossificatio = bendannelse, vil si at ben fra en knokkel blir mer kalkfattig. Motsatt: Reossifikasjon; nydannelse av ben.
Depottablett tablett hvor den virksomme substansen frigjøres langsomt over lang tid (5 – 10 timer)
Derma hud
Dermatitt gr; derma, og -itis =betennelse, betennelse i huden som kan oppstå ved ulike hudsykdommer, for eksempel eksem. Også ved infeksjoner i huden, som brennkopper.
Dermatologi læren om hudsykdommer, omfatter også kjønnssykdommer.
Dermis = lærhuden. Dermis er et kompakt lag og består av: – Bindevev – Svettekjertler – Talgkjertler – Hårfollikler – Blodkar – Nerveender Dermis består av tre komponenter; – Kollagen, 90% – Elastin, 5% – Amorf grunnsubstans, 5% Kollagen og elastinfibrene medvirker til styrken og elastisiteten i vevet. Elastinfibre finnes primært i de dypere liggende lag av dermis, mens kollagenfibrene, som dannes av fibroblaster, finnes i hele dermis. Kollagenets (protein) funktion er å styrke og støtte mens elastinets (protein) funksjon er å gjøre huden elastisk og redusere mengden av arrvev.
Descensus nedsynkning; for eksempel om testiklenes nedsynkning i pungen (scrotum), vanligvis før fødselen.
Detritus dødt, nedbrutt vev.
Detrusormuskel muskel i urinblæren som trekker seg sammen og får blæren til å tømme seg.
DHEA er en forkortelse for hormonet dehydroepiandrosteron. Sammen med østrogen og testosteron hører det med blant steroidene. Det produseres i store mengder i kroppen, både i binyrene, hjernen og huden.
Diabetes vanlig betegnelse på diabetes mellitus, sukkersyke, en sykdom der kroppens omsetning av karbohydrater og fett er forstyrret. Det finnes to typer, som imidlertid ikke behøver å være klart atskilte; type 1, insulinavhengig diabetes, som debuterer i ung alder, og kan ende i totalt opphør av insulinproduksjon. Type 2, ”aldersdiabetes”, som opptrer i høyere alder (30 år og eldre), og skyldes nedsatt effekt av det insulinet som dannes. Personer med diabetes kan gå inn i koma på to måter;insulinsjokk og sukkerslag. Det vanligste er insulinsjokk (føling), som skyldes for lavt blodsukker, etter overdose med insulin, eller pga for lite næring. Insulinsjokk starter med uro, svette, rask puls, hjertebank, humørsvingninger og sult, og kan resultere i bevisstløshet. Mer sjeldent er sukkerslag, noe som skyldes for høyt blodsukker over lang tid, og man vil da merke en acetonlignende lukt fra munnen. Dersom man kommer over en person med nedsatt bevissthet pga sjokk eller sukkerslag, skal man alltid gi sukker, det er ikke skadelig for en med sukkerslag, men helt nødvendig for en som har insulisjokk. Der det er mulig (prøv aldri å gi mat eller drikke til en som er bevisstløs), kan man gi drikke i form av appelsinjuice eller melk, sjokolade, sukkerbiter, honning kjeks etc. Har den syke vanskelig for å svelge, så prøv med melis på tungen, det løser seg fort og lett opp.
Diabetes- komplikasjoner samlingsnavn på en del lidelser som etter 5-15 år kan opptre hos en diabetiker. De skyldes endringer i de små blodårene, og rammer først og fremst øyets netthinne (diabetesretinopati), nyrene (diabetesnefropati), nervene (diabetesnevropati), se nevropati, og hjertet.
Diafragma muskelplaten som skiller brysthule og bukhule; mellomgulvet.
Diaforese svetting.
Diaforetikum stoff som øker svetting, enten ved å utvide de perifere blodkarene, å stimulere direkte nervene som påvirker svettekjertlene ved hjelp av legemidler, eller ved å innføre en flyktig olje i blodstrømmen, som utfører begge oppgavene.
Diafyse gr; dia = gjennom, og fysis = vekst; skaftet på de lange rørknoklene.
Diagnose bestemmelse av hvilken sykdom pasienten lider av.
Dialyse metode som brukes for å rense blodet for avfallsstoffer fra proteinstoffskiftet og for å opprettholde en normal saltkonsentrasjon i blodet hos pasienter med sterkt nedsatt eller opphevet nyrefunksjon. Pasienter med kronisk nyreinsufficens må dialyseres to ganger i uken, og hver behandlig tar ca. 5 timer. Ved dialysebehandling bringer man pasientens blod i kontakt med en membran som kan passeres av de stoffene man ønsker å fjerne fra blodet. På den andre siden av membranen har man en væske, dialysebadet, som bare inneholder stoffer man ønsker å føre inn i blodet.
Diaré hyppig uttømming av store mengder tynn avføring. Den største faren ved diaré er uttørking (dehydrering), som påvirker hele organismen. Deretter kommer at diaré griper inn i ernæringen, fordi avføringen kommer så hurtig at maten passerer gjennom tarmen før den kan bli skikkelig fordøyd og opptatt i organismen. Diaré kan ha mange forskjellige årsaker, allergiske reaksjoner, uvanlige sinnsbevegelser og nervøsitet kan fremkalle diaré, det samme vil forskjellige typer av matforgiftning gjøre. Overdreven spising og drikking, særlig dersom det foreligger en mage-/ tarmkatarr, vil også lett føre til diaré, likeens infeksjoner som paratyfus (salmonellose). Ubehag ved diaré kan lindres med enkle legemidler, for eksempel slike som inneholder medisinsk kull eller kaolin. Ved diaré er det uhyre viktig å gjenopprette og vedlikeholde væskebalansen ved at det tilføres nok flytende føde, som te, supper etc. Varer diareen i over ett døgn, bør lege kontaktes
Diastase eldre betegnelse på enzymet amylase, som bryter ned stivelse
Diastolen gr; dia = gjennom, og stellein = sette, hjertets hvilefase mellom to hjertesammentrekninger, den tiden hjertet fylles med blod. (jfr. systole).
Diastolisk blodtrykk laveste verdi ved blodtrykksmåling.
Diazepam et benzodiasepin med nerveberoligende virkning. Meget anvendt, men med tilvenningsfare.
Diffusjon spredning av stoff til lik konsentrasjon av stoffet i blandingen. Krever ikke energi.
Difteri diphtheria; akutt, meget smittsom halsbetennelse, som tidligere opptrådte epidemisk, og med stor småbarnsdødelighet. Sykdommen skyldes en bakteie, som spres ved dråpeinfeksjon (hoste – og nysedråper). Inkubasjonstiden er 2-5 dager. Sykdommen behandles med serum. Dette framstilles ved at man sprøyter inn toksinet på hester, som danner antitoksin. Når antitoksinet sprøytes inn i pasienten, nøytraliseres toksinet. (Penicillin dreper bakteriene, men virker ikke på toksin som allerede er dannet)
Digital som hører til, eller har med hendene å gjøre. Kan også ha med tall å gjøre
Digitalis er en gruppe hjertestimulerende legemidler som brukes i behandlingen av hjertesvikt og leilighetsvis ved uregelmessig og hurtig hjerterytme. Alle digitalispreparater virker i prinsippet likt; øke hjertemuskelens sammentrekningskraft og få hjertet til å slå langsommere og mer regelmesig, ved å påvirkning av nervus vagus og hjertets eget ledningssystem. Dermed får hjertekamrene bedre tid til å fylles med blod melleom hvert hjerteslag og pumpe mer effektivt blodet ut i kretsløpet ved hver sammentrekning. Digitalispreparatene er der i mot forskjellige når det gjelder virkningstid, og hvor hurtig virkningen inntrer. Cardilanid for eksempel, er et meget hurtigvirkende stoff, men må gis som innsprøytning, da det ikke kan tas opp fra tarmkanalen.
Diffusjon partikler som finnes i høy konsentrasjon i en løsning, vandrer inn i nærliggende løsning, og konsentrasjonsforskjellen jevnes ut.
Digitus malleus hammertå; en tilstand som oftest rammer kun en av tærne, (ofte tåen ved siden av stortåen). Midterste og eventuelt ytterste ledd er fastlåst i bøyd stilling, slik at tåspissen peker nedover. Midterste tåledd rager opp, står i veien og gir ubehag, tåen får en slags hammerform. Huden over midterste tåledd blir ofte irritert og fortykket. Om tilstanden er plagsom, kan operasjon være en løsning.
Dikrot puls gr; dikrotos = slår dobbelt, vil si at man kjenner to støt mot fingeren for hvert hjerteslag når man tar pulsen. Det er vanligvis en helt ufarlig tilstand, men kan forveksles med uregelmessig hjerterytme; hjertearytmi.
Dilatasjon latinske betegnelse for en utvidning, brukes f.eks. om den utviding som skjer i pupillene ved svak belysning. Dessuten om sykelige tilstander som f.eks. utviding av hjertet ved svak hjertemuskel eller utviding av magesekken. Kan også brukes om inngrep der man utvider en åpning, f.eks endetarmsåpningen, en blodåre etc.
Diplegi gr; di = to, og plege = slag, lammelse som rammer likt på begge sider, for eksempel begge armer eller begge ben.
Diplopia dobbeltsyn (diplopi). Kan skyldes feil på lysbrytningen i ett øye (mono-okulær diplopi) eller det kan skyldes feilstilling av ett øye i forhold til det andre (bin-okulær diplopi).
Disakkarid karbohydrat hvor molekylene er dannet av 2 monosakkarider (enkle sukkermolekyler)
Diskus gr; diskos = rund skive, mellomvirvelskive
Diskusprolaps framfall av den sentrale delen av de bruskskivene som utgjør leddforbindelsene mellom virvlene i ryggsøylen. Bruskskivene (disci intervertebralis/ mellomvirvelskiver) består av en gelèaktig masse (nucleus pulposus). Massen er omgitt av en seig, fibøs ring (annulus fibrosus) og forbundet med virvellegemene ved hjelp av plater av hyanin brusk. De muliggjør ryggsøylens bøye – og vribevegelser. Den bløte, sentrale delen opptar trykket mellom virvlene og fordeler det til alle sider. Hos mennesket utvikler det seg allerede i yngre år diskusdegenerasjon; kjernen smuldrer slik at skiven blir flatere og fibrene i kapselringen blir mindre elastiske. Gir fibrene etter, eller brister, kommer den bløte kjernen fram i skaden, og det foreligger en nucleusprolaps. Man skiller mellom en inkomplett prolaps, hvor fibrene kun har strukket seg, og en komplett prolaps, hvor fibrene har bristet. Når diskusprolaps skrumper inn, kan virvellegemene bli skadd, slik at det nydannes benvev langs kantene (randosteofytter). Til slutt blir bruskplatene, som vender mot virvellegemene, forkalket, og resten av skiven omdannes til bindevev, slik at den aktuelle delen av virvelsøylen blir langt mindre bevegelig.
Dislokasjon ute av stilling, forskyvning. Dislokere: bringe ut av stilling.
Dissekere lat; dis = fra hverandre, og secare = skjære. Skjære opp, skjære fra hverandre.
Disseksjon lat; dissecare = skjære opp i små biter. uttrykket brukes i medisinen om å skjære opp vev og organer ved hjelp av instrumenter, i forbindelse med anatomiske undersøkelser og kirurgiske operasjoner, blant annet for å finne fram til områdene som skal undersøkes eller behandles.
Distensjon medisinsk uttrykk for å strekke.
Distorsjon er en forvridning, forstuing.
Disulfiram det virkende stoffet i legemidlene antabus og aversan som brukes i behandling av alkoholisme. Stoffet virker ved å endre forbrenningen av alkohol i kroppen slik at det samles opp aldehyder. Aldehydene gir plagsomme effekter som hodepine, åndenød og hjerteklapp. Disulfiram kan også brukes utvortes mot lus og skabb.
Diurese gr; dia = gjennom, og ourein = late vannet, urinmengde innen et visst tidsrom, for eksempel per døgn. Urinmengden varierer med væsketilførselen og væsketapet (åndedrett, svette, avføring). Lav diurese kan opptre ved enkelte sykdommer, for eksempel ved febersykdommer med sterk svette, og ved hjerte- og nyrelidelser som nedsetter nyrefunksjonen. Andre sykdommer som diabetes mellitus, vil gi økt diurese. Likeens vil kaffe og alkohol øke diuresen.
Diuretisk vann(urin)drivende
Diuretikum vanndrivende middel
Diurnal betegnelse på noe som forekommer på daglig- eller døgnperiodisk basis.
Divertikkel lat; diverticulum, utposning av veggen i et hulorgan, som oftest i tykktarmen, men kan også forekomme i tynntarm, magesekk, spiserør og svelg. Man skiller mellom ekte divertikler, hvor hele veggen gir etter, og falske divertikler hvor organets indre lag bryter ut gjennom et svakt punkt i den omgivende muskelvegg. De fleste tilfellene gir ingen symptomer, me det kan opptre funksjonsforstyrrelser som ved tykktarmkatarr. I sjeldne tilfeller kan det utvikle seg en betennelse i og omkring divertikkelen (divertikulitt), og denne tilstanden vil kunne kreve operasjon.
Divertikulitt betennelse i vevet rundt en divertikkel. Om en divertikkel ikke tømmes på normal måte, kan bakterier trenge gjennom veggen og gi opphav til divertikulitt, med smerter, feber, og ofte diaré. Kan føre til bukhinnebetennelse.
Divertikulose en sykdom hvor det finnes mange divertikler, oftest i tykktarmen. Sykdommen er som oftest ufarlig og uten symptomer, men kan kompliseres av infeksjon,divertikulitt.
Dizygot gr; di = to, og zygotos = sammensmeltet, toegget, benevnelse for tvillinger som stammer fra hver sin eggcelle, befruktet med hver sin spermie.
DNA er et kjemisk stoff som finnes i alle celler og i mange virus. Det har to grunnleggende funksjoner: 1: Det bestemmer alle cellenes egenskaper ved at det dirigerer oppbygningen av proteiner, og blant disse de enzymene som formidler ptaktisk talt alle kjemiske prosesser i cellene 2: Det overfører disse egenskapene som arveanlegg til cellenes avkom når cellen deler seg . Kromosomenes gener, som rommer organismens arveanlegg, er DNA-molekyler (i forbindelse med en type proteiner som kalles histoner).
Dolor betyr smerte.
Donor lat; giver, person som gir blod, vev eller hele organer fra sin kropp, til bruk i behandling av andre personer Ordet brukes også om sædgiver.
Dopa dihydroksyfenylalanin, et stoff som dannes i organismen av aminosyren tyrosin. Dopa er forstadiet til de biologisk viktige stoffene dopamin, noradrenalin , adrenalin og melanin. Dopa brukes i formen L-dopa (levodopa) i behandlingen av Parkinsons sykdom.
Dopamin hydroksytyramin, er stoff som dannes i organismen av dopa, som igjen dannes av aminosyren tyrosin. Dopamin er forstadiet til hormonet noradrenalin og medvirker ved overføring av impulser mellom nerveceller i visse deler av hjernen, blant annet basalgangliene. Mangel på dopamin kan være en av årsakene til parkinsons sykdom, som behandles med dopa.
Dorsal lat; dorsum = ryggen, noe som angår ryggen- Ordet brukes i anatomiske beskrivelser også om hånd – og fotrygg; dorsalflekson, bøying av ankel eller håndledd i retning av fot eller hånd.
Downs syndrom mongoloisme, betegner en bestemt form for retardert mental utvikling, og skyldes en kromosondefekt. Mens mennesket normalt har 46 kromosomer, har mongoloide personer 47. De ytre trekk er oftest karakteristiske, som «skjeve» øyne, ofte tunge som stikker litt ut, brede, spadeformede hender, med unormale håndlinjer og kort hals. Det foreligger også ofte medfødt hjertefeil. Sykdommen forekommer hos alle menneskeraser. Den er uhelbredelig
Drasjering, drasjert brukes om for eksempel tabletter som er innkapslet i et velsmakende stoff, eller i et stoff som oppløses først i tarmen
Dren rør eller slange som legges ut til kroppsoverflaten fra et hulrom eller et dypt sår for at væske skal renne ut.
Droger vegetabilske eller animalske stoffer som brukes til framstilling av legemidler. Læren om droger, deres sammensetning, framstilling og virkning , kalles farmakognosi.
Dropfoot hengefot; symptom ved lammelse av fotleddets strekkemuskler, for eksempel ved skade av en nerve , nervus peroneus, som i kneområdet og øverst på leggen ligger svært utsatt. Av andre årsaker kan for eksempel nevnes hjerneblødning, hvor de overordnede sentrene for bevegelsesnervene (de motoriske nervene) rammes.
Drophand hengehånd, symptom ved lammelse av underarmens strekkmuskler. Tilstanden sees blant annet ved nerveskader eller – sykdommer og kan også være et symptom ved kronisk blyforgiftning.
Druemola mola hydatidosa; misdannelse av morkaken hvor dens utløpere i livmorslimhinnen omdannes til væskefylte blærer, morkaken kommer dermed til å likne en drueklase. Misdannelsen utvikler seg tidlig i svangerskapet. Symptomene er blødninger, som kan inneholde blærer, samt stort livmoromfang i forhold til svangerskapets varighet. Fosteret dør, og molaen utstøtes, som regel i fjerde måned. I meget sjeldne tilfeller kan rester av en druemola utvikle seg til svulst (chorionepiteliom).
Drøvelen uvula; forlengelse av den bløte ganes bakre kant midt i munnhulen/svelget. Drøvelen inneholder en langsgående muskel og er dekket av slimhinne.
Duchenne-erbs lammelse Der kraftnedsettelse i overarmsmuskulaturen på grunn av nerveskade under fødselen.
Ductus kanal, gang. – Ductus arteriosus = kanalen mellom aorta (hovedpulsåren, den store kroppspulsåren) og lungepulsåren (arteria pulmonalis) – Ductus choledochus = den store gallegangen, dannes ved at ductus cysticus og ductus hepaticus løper sammen. Munner ut i tolvfingertarmen. – Ductus cysticus = galleblæregangen, fører galle fra galleblæren til Ductus choledochus – Ductus deferens = sædlederen – Ductus hepaticus = levergangen, samlerør for leverens utførselsganger. – Ductus pancreaticus = bukspyttkjertelens utførselsgang til tolvfingertarmen. – Ductus thoracicus = den største av det lymfatiske systemets samleårer. Går like foran ryggsøylen og opp gjennom brysthulen.
Duodenalsonde slange ført ned gjennom nesen til tolvfingertarmen.
Duodenitt lat; duodenum = tolvfingertarm, og gr; -itis = betennelse, betennelse i tolvfingertarmen
Duodenum tolvfingertarmen, den øverste, hesteskoformete del av tynntarmen.
Dura mater senehinnen, den ytterste og kraftigste av hjernehinnene
Dysakusi gr; dys = dårlig, og arthrein =artikulere, taleforstyrrelse som består i at man ikke klarer å uttale ordene korrekt. Det skyldes forstyrrelser i de muskelfunksjonene som styrer talen.
Dysenteri blodgang; betegnelse på to forskjellige hovedtyper av tarminfeksjoner som skyldes henholdsvis amøber og bakterier. Felles for de to sykdommene er blodig diarè, og at de som regel opptrer epidemisk i områder som har dårlige sanitære forhold.
Dysfori gr; dys- = vanskelig, dårlig + phorein (gr.) = å bære, gr;ia = tilstand; dysterhet, ulyst, følelse av irritasjon (det motsatte av eufori)
Dysleksi lese- og skrivevanskeligheter
Dysmeli medfødt misdannelse av lemmene
Dysmetri forstyrrelse av koordinasjonsevnen som følge av skader i lillehjernen. En tendens til å over- eller undervurdere hvor mye bevegelse som trengs for å plassere en arm eller et ben i en bestemt stilling, f.eks. som når man strekker seg for langt etter noe.
Dysmenorè uttrykk som betegner smertefull menstruasjon. Vi snakker om to typer dysmenoré, primær dysmenoré, hvor ikke det foreligger påviselig sykelig forandring, og sekundær dysmenoré, hvor smertene henger sammen med en eller annen organisk underlivslidelse, som eggleder, – eller eggstokkbetennelse, myomer eller polypper i livmor eller livmorhals, endometriose, blokkerte eller varikøse vener i bekkenorganene.
Dyspareunia betegner smerter hos kvinnen ved samleie og/eller manglende evne til å nyte samleie.
Dyspepsi dyspepsi betyr dårlig fordøyelse; generelle fordøyelsesbesvær, sure oppstøt, kvalme og trykkfølelse i mellomgulvet ved sykdommer i fordøyelseskanalen. Mer enn halvparten av dem som lider av funksjonell dyspepsi har også reflukssymptomer som halsbrann og sure oppstøt. Pasienter med reflukssymptomer som dominerende eller eneste plage, har reflukssykdom og ikke funksjonell dyspepsi. Man har forsøkt å dele inn funksjonell dyspepsi i ulcuslik, reflukslik eller dysmotilitetslik type på grunnlag av symptomprofilen, men det har gitt betydelig overlapping og har vært lite nyttig. En inndeling med bakgrunn i det dominerende symptom er mer lovende. Vi har i dag to typer syresekresjonshemmere, histamin2-reseptor-antagonister (H2-blokkere) og protonpumpehemmere. Midlene av den sistnevnte typen er de mest potente og H2-blokkere belastes dessuten av toleranseutvikling. H2-blokkere har imidlertid en betydelig raskere innsettende effekt, noe som er en fordel i forbindelse med behandling ved behov. Magekatarr er en tilstand med tilbakevendende eller kroniske smerter og ubehag i øvre deler av magen, der man ikke kan påvise sykdomsforandringer i eller rundt magetarmkanalen. Plagene kan arte seg på ulike måter hos ulike pasienter, og på ulike måter fra gang til gang hos samme pasient. På legespråket betegnes tilstanden ofte som funksjonell dyspepsi eller ikke-magesårs dyspepsi (non-ulcus dyspepsi). De vanligste symptomene er smerter og ubehag i øvre del av magen. Plagene forverres gjerne når man spiser, men enkelte kan også opplever at spising lindrer plagene. Ubehaget kan arte seg som oppblåsthet, kvalme, brekninger og tidlig metthetsfølelse. Mange er også plaget av irritabel tykktarm med forstoppelse, diare og luftproblemer. Dersom sure oppstøt og halsbrann er fremtredende, har du mest sannsynlig gastroøsofageal reflukssykdom. Symptomer på magekatarr er svært vanlige i befolkningen, men graden av plager varierer.
Dyspnè åndenød eller tung pust, ofte forårsaket av sykdommer i luftveiene, lungene, hjertet, i åndedrettsmusklene eller i nervesystemet.
Dystasi gr; dys =dårlig, og trofe = fòring, forstyrrelse av struktur og funksjon i et organ, vev eller individ, på grunn av sviktende næringstilførsel og ugunstige utviklingsforhold.
Dystoni er et fellesnavn på en gruppe symptomer som kjennetegnes ved ufrivillig muskelaktivitet, som fører til gjentatte rykninger, muskelkramper og feilstillinger. Tilstanden kan forekomme i: a) En begrenset del av kroppen, som for eksempel øyelokkene, hals (fokal dystoni) b) Et større område, som for eksempel armer eller ben (segmentell dystoni) c) Flere deler av kroppen (multifokal dystoni) d) Arm og ben på samme side av kroppen (hemidystoni) e) Hele kroppen (generell dystoni) De mest kjente typene av dystoni er: Benign essensiell Blepharospasme, en fokal dystoni som påvirker musklene rundt øynene. Tidlige symptomer på blepharospasme er tiltagende blunking eller mysing og generell vanskelighet med å holde øynene åpne. Blunking eller mysing øker mer og mer til den er konstant og øyelokkene tvinges sammen. I vanskelige tilfeller er det umulig for pasientene å se fordi de ikke kan åpne øynene. Deres dagligliv blir helt forandret da både arbeid og familieliv påvirkes. Vesentlige aktiviteter som for eksempel å lese eller kjøre bil blir umulig. Tørre øyne og øyelokkspasme Tørre øyne, som kan skyldes KCS, regnes for å være en hyppig årsak til øyelokkspasme som er en form for dystoni. Det finnes ikke gode behandlingstilbud som kurrerer KCS eller øyelokkspasme, men kunstig tåreerstatning uten konserveringsmiddel kan dempe symptomene og lindre en del. De fleste salver og dråper som inneholder konserveringsmiddel forverrer bare symptomene. Øyelokkspasme og andre former for dystoni skyldes en form for nerve- eller muskelskade som fører til smerter og ufrivillige sammentrekninger i muskler. Mest kjent er «kink i nakke», øyelokkspasme, skrivekrampe, skjelving, trekninger i ansiktet og stemmesvikt, men i praksis kan alle muskler i hele kroppen bli rammet. Som eksempler kan nevnes plutselig «leppekrampe» hos trompetblåsere og «stemmesvikt» hos operasangere som i likhet med skrivekrampe og øyelokkspasme er en form for yrkesmessig katastrofe. Spasmer kan behandles av erfaren nevrolog ved hjelp av injeksjon av botulinumtoksinet BOTOX (en nervegift som hemmer den kraftige blunkingen eller andre former for forstyrrende muskelsammentrekninger, og har en virketid på ca 3 mnd.), eller erstaningsmidlet XEOMIN (et modifisert botulinumtoksin.) Beste behandling for å redusere plagene varig, er trolig å sørge for mye fysisk aktivitet, drikke mye rent vann og innta sunn mat med passende blanding av frukt, bær, røtter og grønnsaker som er fri for rester av plantevernmidler. Måltidene skal inneholde fiberrik kost, fisk fra havet og annen utvalgt kost som rik på vitaminer, mineraler, viktige fettsyrer, amonisyrer og lipider. Noen kan oppnå bedring ved å skvette varmt og kaldt vann gjentagende ganger i øyeregionen for å stimulere blodkar, nerver og muskulatur. Først skvettes varmt vann for eksempel fem ganger, deretter kaldt vann fem ganger. Dette repeteres noen ganger. For noen kan dette også hjelpe på øyemusklene som styrer synet. Spastisk dysfoni, (går også under navnet spasmodisk dysfoni eller laryngeal dystoni). Denne påvirker larynx eller stemmehulen i strupen. Puste- og talevansker er ofte de første symptomene på spastisk dysfoni. Stemmebåndene strammes så det blir vanskeligere og vanskeligere og av og til helt umulig å snakke. Cervikal dystoni, også kalt spasmodisk torticollis, påvirker nakken så det blir vanskelig å holde hodet rett. Muskelaktiviteten som forårsaker at hodet dreies til den ene siden kalles torticollis, bøyes til en side – latercollis, fremover – antercollis eller bakover – retrocollis. Den unormale holdningen som fremtvinges av dette kan også medføre store smerter. Skrivekrampe er et utrykk som er blitt en del av vårt hverdagsspråk. Det er egentlig en fokal dystoni der krampe i hånden eller underarmens muskler oppstår når en begynner å skrive med penn. Andre fokale dystonier i hånden oppstår også ved annen aktivitet. De kalles aktivitetsdystonier. Her inngår krampe ved maskinskriving, pianospill, golf osv. Disse vanskelighetene skiller seg fra den typen krampe en får ved overbelastning eller utmatting av musklene. Kilde: Norsk Dystoniforening (NDF)
Dysuri vannlatingsbesvær, opptrer ved infeksjoner og andre sykdommer i urinblæren.
Død opphør eller fravær av alle livsfunksjoner. Tidligere var dødsbegrepet kun knyttet til hjertes virksomhet, hjertedød, en person var død iom at hjertet hadde opphørt å slå. Med hjernedød menes at hjernens funksjoner i alle henseende og på alle nivåer har opphørt. Dette påvises ved at blodforsyningen til hjernen er opphørt og at alle målbare tegn på hjerneaktivitet er borte. Den prinsipielle forskjellen mellom begrepene ligger i at hjernefunksjonen opphører noen minutter etter at hjertet har sluttet å slå, mens hjerteaktiviteten, og dermed sirkulasjonen for øvrig i kroppen kan opprettholdes en tid fremover dersom pasienten pleies i en respirator, selv om hjernen helt har opphørt å fungere.
Døderleins bakterier mikrober som normalt holder til i skjeden, særlig fram til klikakteriet. bakterien forgjærer sukker, og melkesyren som dannes gjør miljøet i skjeden surt. Ved infeksjon i skjeden nedsettes mengden av Døderleins bakterier, noe som kan resultere i illeluktende utflod.
Dårlig ånde halitosis foetor ex ore; illeluktende utåndingsluft, forkommer som symptom ved en rekke sykdommer. De vanligste årsakene er karies (hull i tennene), og betennelse i tannkjøttet, både akutt gingivitt og kronisk peridontitt. Lukten kan også stamme fra en kronisk tonsilitt (betennelse i mandlene), eller fra en betennelse i nesens bihuler. Ved en spesiell form for kronisk nesekatarr (ozoena = stinknese), dannes et søtlig stinkende sekret. Fordi pasientens luktesans går tapt samtidig, er det bare omgivelsene som plages av stanken. Blant andre lidelser som kan føre til dårlig ånde, er bronkiektasi , lukten skyldes da råtnende slim. Tarmlidelser kan også føre med seg dårlig ånde, det skyldes ikke luftarter fra tarmene, men at disse sykdommene kan medføre en vitaminmangel. Ved alvorlig diabetes kan pusten lukte søtlig av aceton
Ebixa er et relativt nytt middel mot Alzheimers sykdom. Medisinen helbreder ikke Alzheimer, men kan midlertidig forsinke utviklingen av sykdommen hos pasienter med moderat til alvorlig grad av Alzheimer. Ebixa virker på et signalstoff i hjernen, kalt glutamat. Man tror at personer med Alzheimer har et forhøyet nivå av glutamat konstant i koblingene mellom nervecellene. Hos friske øker glutamatnivåene under læring og bruk av minnet, men hos Alzheimerpasientene er glutamatnivået konstant høyt. Dette hemmer signalmekanismer i hjernen. Ebixa øker nivået av glutamat ytterligere, og opprettholder signalmekanismer, dog med et høyere glutamatnivå Andre medisiner som brukes mot Alzheimer er kolinesterasehemmerne Aricept, Reminyl og Exelon. Disse virker på en annen måte enn Ebixa.
Ebsteins anomall er medfødt hjertefeil, som rammer tricuspidalklaffene mellom høyre hjertekammer og høyre forkammer.
Ecervicitt betennelse i livmorhalsens innvendige slimhinne.
Eclampsi svangerskapskomplikasjon (eclampsia gravidarum) der moren har høyt blodtrykk, får kramper og kan miste bevisstheten. Eklampsi følger ofte ubehandlet svangersklapsforgiftning (preeklampsi). I alvorlige eller ubehandlete tilfeller kan eklampsi være fatalt både for mor og barn.
Ectoderm det ytterste av de tre vevslagene hos det tidlige fosteret (embryo). De to andre kimlagene er endoderm og mesoderm. Ektoderm utvikles til hud, hår negler, nervesystem og sanseorganer.
EEG elektroencefalografi; metode for å registrere den elektriske aktiviteten i hjernen, registrert ved hjelp av elektroder på skallens utside. Anvendes bl.a. ved diagnose av epilepsi og andre hjernesykdommer, søvnforstyrrelser etc. Resultatet fås i form av en kurve; elektroencefalogram (EEG).
Eggcelle kvinnelig kjønncelle som etter befruktningen blir opphav til et nytt individ. Når en pike blir født , har hun i hver eggstokk (ovarium) noen hundretusen eggceller, og det dannes ikke nye. Hos mannen der i mot, dannes nye kjønnceller i svimlende antall, helt fra puberteten til døden.
Eggleder tuba uterina; et rørformet organ (ett på hver side), ca. 15 cm langt. I egglederne transporteres eggcellene videre til livmoren. Åpningen i egglederen er traktformet, og kanten er forsynt med frynser (fimbria) som fanger opp det frigjorte egget etter at eggblæren (follikkelen) har sprukket.
Eggløsning er det tidspunktet i kvinnens menstruasjonssyklus da et egg frigjøres fra eggstokken og fanges opp av egglederen. Før eggløsning har en eggfollikkel modnet under innflytelse av det follikkelstimulerende hormon (FSH) fra hjernevedhenget (hypofysen) Omkring 12. dag i menstruasjonssyklus begynner hypofysenå produsere et annet hormon, det luteiniserende hormon (LH). Når et bestemt forhold mellom FSH og LH er nådd, brister eggfollikkelen, egget fanges opp av egglederen og transporten ned til livmorhulens begynnelse starter. Egget er befruktningsdyktig i ca. 24 timer.
Eggstokk ovarium; kvinnelig kjønnskjertel. De to eggstokkene er 3-4 cm lange og ligger nede – og bak- i bukhulen. De er oppbygd av et bindevevsskjelett som inneholder små cellegrupper, og midt blant dem finner vi eggcellene En av primærfolliklene i hver menstruasjonssyklus blir til en liten blære, follikkel, som sprekker i forbindelse med eggløsningen. Eggcellen fanges opp av egglederen, og follikkelen fylles av gule, fettrike celler; det gule legemet dannes. Eggstokkene produserer mesteparten av de kvinnelige kjønnshormonene; i det gule legemet produseres progesteron, og i primærfollikkelen produseres østrogener.
Ehlers-danlos`syndrom er en tilstand karakterisert av at huden er blitt mer elastis enn vanlig, svekkelse av bånd og leddkapsler og redusert muskelkraft. Leddenes bevegelsesutskal er større enn normalt, og huden, som har normal farge og utseende, kan bli strukket langt mer enn vanlig, men trekker seg sammen etterpå. Den er imidlertid mer sårbar, og selv små påkjeninger kan føre til blødninger, som heles med uvanlig brede, ovale eller stripeformete arr. Dette kan blant annet føre til fortykkelser i huden, særlig på albuer og knær.
Eikosanoider Hormonliknende forbindelser (signalmolekyler) som lagres i kroppen fra de flerumettede fettsyrene i omega-3 og omega-6-serien. Eikosanoidene omfatter prostaglandiner (PGE), tromboksaner (TXA), prostasykliner (PGI) og leukotriener (LTB). Eikosanoidene har innvirkning på reguleringen av blodplateklumping, blodårenes elastisitet, immunreaksjon og betennelsetilstander.
Eisenmengers syndrom medfødt hjertefeil med sterkt forhøyet trykk i lungepulsåren og en unormal forbindelse mellom det store og det lille blodomløpet, slik at del av veneblodet havner i det store blodomløpet. Dette fører til cyanose på grunn av oksygenmangel. Plagene er hovedsakelig tungpustethet og tiltakende blå misfarging av huden ved anstrengelser.
Ejakulasjon ejaculatio, ejakulere; sprute ut sæd, uttømming av spermier, utløsning. Ejaculatio praecox = for tidlig utløsning.
Ekinokokkose infeksjon med larverfra echinococcus granulosus, en opptil 5 mm lang bendelorm, som er utstyrt med dobbelt krokkrans og fire sugekopper på hodet. Larvene utvikler seg slik at de til slutt likner blærer , og de kan vokse seg store som et menneskehode. Ved at de øver trykk på organene kan de forårsake livstruende vevsødeleggelser. Sykdommen er sjelden i Norge, men den er ikke uvanlig i søreuropeiske jordbruksområder. Sykdommen behandles kirurgisk ves at man fjerner blærene.
EKG gr; elektron = rav, kardia = hjertet, og grafein = skrive. Elektrokardiografi (EKG) er en metode som brukes til å registrere de elektriske spenningsforskjellene som oppstår i hjertemuskulaturen når hjertet arbeider. Når en muskelcelleer i hvile, er innsiden av cellemembranet negativt elektrisk i forhold til utsiden. Denne spenningsforskjellen, som er på opp mot 90 millivolt, kalles cellens hvilepotensiale. Den skyldes en uregelmessig fordeling av ioner, elektrisk ladde partikler, på membranens inn – og utside. En sammentrekning av cellen innledes med at membranen depolariseres, det vil si at den blir gjennomtrengelig for ionenene, som strømmer gjennom i så stort antall at de ikke bare utligner spenningsforskjellen, men bygger opp et så kalt aksjonspotensial, hvor cellemembranens innside er positivt elektrisk i forhold til utsiden. Denne situasjonen varer bare et par millisekunder. Membranen repolariseres, og hvilepotensialet gjenskapes slik at cellen er parat til til en ny kontraksjon. Disse ionestrømmene (aksjonsstrømmene) fra milliarder av arbeidende hjerteceller kan registreres på kroppsoverflaten. Denne registreringen utføres ved hjelp av elektroder som festes til huden. Elektrodene fører de svake strømmene til en elektrokardiograf, som i prinsippet er en forsterker, som overfører utslagene ved et skriveapparat eller et katodestråleoscilloskop. Den opptegnete kurven som da fremkommer, kalles elektrokardiogram.
Ekkolali er mekanisk gjentakelse av hørte ord og setninger, symptom ved schizofreni.
Ekkrine kjertler gr; ekkrinein = skille ut, det samme som eksokrine kjertler.
Eklampsi gr; ek-/ex = ut av, og lampein = flamme opp, er svangerskapsforgiftning, kjennetegnes av høyt blodtrykk, væskeopphopning i kroppen, eggehvite i urinen og eventuelt kramper eller bevisstløshet.
Eksacerbasjon lat; exacerbare = irriterende, intens, brukes om forverring av plager eller sumptomer ved sykdom. Mange sykdommer har et svingende forløp, og et oppbluss kan være av forbigående karakter.
Eksanguinasjon lat; ex = ut av, og sanguis = blod, det å tømme for blod.
Eksantem lat; ek = ut av, og anthema =blomstring, utslett på huden , kan være forårsaket av en infeksjon (meslinger og vannkopper, allergi, irritasjon eller giftvirkning. Tilsvarende forandringer på slimhinner kalles enentem.
Eksartikulasjon lat; ex, = ut av, og articulatio = ledd, brukes amputasjon av et lem ved å skjære gjennom et ledd.
Eksem eczema;samlebenevnelse på en rekke betennelsesaktige, men ikke smittsomme hudlidelser. I sin akutte fase karakteriseres de av rødhet i huden, væskende blærer og som oftest sterk kløe. Viktige typer eksem er: toksisk kontakteksem (irritativ kontakteksem), allergisk kontakteksem, infeksiøst eksem, soleksem og atopisk eksem.
Ekserese gr; exairesis = fjernelse, uttrekning av en nerve. Kirurgisk behandling av lungetuberkulose ved å trekke ut nerven til mellomgulvet (nervus phrenicus). Mellomgulvet på denne siden blir lammet, og den syke lungen presset sammen. Ekserese kan også brukes ved ansiktsnevralgi, da trekker man ut grener av trillingnerven (nervus trigeminus, som er 5. hjernenerve).
Eksfoliasjon avskalling av overflateceller på hud eller slimhinne.
Eksitere lat; exitare = stimulere, er evne til å reagere på en stimulus.
Eksogen som kommer utenfra, som forårsakes av ytre påvirkninger. Motsatt; endogen.
Eksokrine kjertler kjertler som skiller ut sine produkter på kroppsoverflaten eller i kroppshuler, for eksempel svette -, spytt-, og talgkjertler. kalle også ekkrine kjertler.
Ekstensjon utstrekning, det å rette ut et ledd. Strekkbehandlibg brukes særlig ved brudd for at bruddendene skal holdes på plass gjennom et jevnt drag. Ved trådstrekk festes ståltråd i knokdelen nedenfor bruddet, og tråden belastes med lodd.
Ekstensor muskel som strekker et hengselledd, for eksempel albuen. Motsatt: Fleksor
Ekstrauterin lat; extra = utenfor, og uterus = livmor, som ligger utenfor livmoren.
Ekstra systole hjertet slår ekstraslag.
Ekstravasat blod eller lymfe som har sivet ut fra karene (vasa) og ut i vevet.
Eksudasjon utsiving av væske og celler i et veveller på en overflate som følge av en aktiv prosess, for eksempel en betennelse
Eksudat betennelsesvæske. Ved betennelse øker gjennomtrengeligheten i kappillærenes (hårrørsårene) vegger, of væske forlater blodomløpt (eksudasjon) og trenger inn i vevet. Eksudatets sammensetning avheger av hvilken type betennelsesproses det dreier seg om. man skiller mellom lys gul væske (serøst eksudat), væske med fibrinflak eller fibrintråder (fibrinøst eksudat), og væske med blod (hemoragisk eksudat). Selv om eksudat kan forekomme overalt i kroppen, kan det ha særlig alvorlige følger i plaurahulen (brysthulen), hvor det kan vanskeliggjøre åndredrettet, og i hjerteposen.
Ektoderm er det ytterste av fosterets tre kimblad. Ektodermet utvikler seg til hud med med hår og negler og nervevev (også i øyet).
Ektopisk svangerskap svangerskap utenfor livmoren, oftest i egglederen.
Ektyma infeksjon i huden med bakterier (ofte stafylokokker og streptokokker) med dyptgående sårdannelse, og arrdannelse ved heling. Ektyma sees særlig hos pasieneter med svekket motstandskraft grunnet sykdom, som for eksempel diabetes, åreforkalkning og ved utilstrekkelig ernæring.
Elastin bindevevsprotein som særlig finnes i kroppens elastiske fibre og i de store arterienes vegger.
Elefantiasis, elefantsyke er en tilstand der lymfeavløpet er hindret og visse kroppsdeler (oftest ben og kjønnsorganer) derfor er hovnet voldsomt opp. Etter hvert fortykkes bindevevet og huden får preg av elefantskinn. Kan skyldes infeksjon med snyltere (filarier) som slår seg ned i lymfekarene og tetter dem igjen. Lymfekarene kan også skades av trykk fra svulster, stråling eller etter kirurgiske inngrep.
Elektroforese metode for å skille proteiner relativt grovt ved hjelp av deres varierende vandringshastighet i et elektrisk felt.
Elektroencefalografi, metode for å registrere den elektriske aktiviteten i hjernen, ved hjelp av elektroder på utsiden av hodeskallen. En frisk hjernes EEG-kurver viser karakteristiske bølgeformasjoner, som blir gjenstand for forandringer når det foreligger en eller annen sykelig tilstand i hjernen. Ved epilepsi vil en pasients EEG, også i periodene mellom anfallene, vise forhøyet anfallsberedskap i hjernen.
Elektrokardiogram se EKG.
Elektrolytt enhver løsning som leder elektrisitet ved hjelp av sine ioner.
Elektroencefalografi se EEG.
Elektrosjokk eller elektrostimulerende behandling har vært brukt siden omkring 1950, og er en effektiv behandling for enkelte pasienter med dype depresjoner. I begynnelsen var det en meget ubehagelig behandling da pasienten ikke fikk narkose, men var våken. Nå blir behandlingen gitt under narkose. Når pasienten er sovnet, får han et sterkt muskelavslappende middel som virker meget raskt, deretter får han surstoff og så gir psykiateren strømstøtet ved å plassere en elektrode ved tinningen og en øverst på pannen på samme side. Krampene synes ofte bare som sitringer i øyelokkende og små rykninger i fingrene. Deretter får pasienten mer surstoff og våkner opp etter en ti minutters tid. Etter behandlingen er det vanlig at pasienten hviler en times tid, deretter kan han reise hjem dersom han allerede er blitt så bra at han er utskrevet. Vanligvis får pasientene 2-3 behandlinger i uken i tre til fire uker. Den varige bedringen kommer vanligvis i andre behandlingsuke.
Elevatorim lat; elevatio = heving, kiturgisk instrument som brukes til løfting av organdeler, for eksempel der et knokkelstykke er er trykket inn ved kraniebrudd.
Elliptocytose dominant, nedarvet blodsykdom hvor de røde blodlegemene er elliptiske i stedet for runde. Disse blodlegemene nedbrytes lettere enn normale blodlegemer.
Elveblest neslefeber, urticaria; en akutt allergisk hudreaksjon og viser seg som vabler i huden. De kan opptre over alt på kroppen (også på lepper, tunge, svelg og i ørene), kan bli svært store og kløeende. Lidelsen forsvinner som regel i løpet av kort tid (timer/få dager) såframt årsaken til utbruddet blir funnet og fjernet.
Embolektomi gr; embolos = propp, og -ektome = utskjæring, kirurgisk fjerning av en blodpropp ie n blodåre. Et slikt inngrep kan være livreddende, for eksempel ved lungeemboli.
Emboli embolia; betegnelse for at en eller flere blodpropper utvikler seg når en embolus (en klump materiale som er løsnet på et sted) føres med blodet og setter seg fast i et blodkar og stopper det til. Når blodkar stoppes til opphører oksygentilførselen til det vevet blodkaret forsyner, og det resulterer i celledød. En embolus kan bare sette seg fast i et kar som blir trangere i blodstrømmens retning, og kan derfor bare ramme arterier og kapillærer, ikke venesystemet.
Embryo gr; en = inne i, og bryein = vokse fram, betegnelse på et foster i et tidlig stadium av svangerskapet. Embryoet betår av tre lag (kimblad). -Ytterst er ektodermen, som utvikles til hud, hår, negler, øyne og nervesystem. – I midten mesodermen, som utvikles til muskulatur, skjelett og kretsløpssystemet – Innerst entodermen, som utvikles til fordøyelseskanal, lever, lunger, blære og skjoldbruskkjertel.
Emese/emesis meget sterke og hyppige brekninger, for eksempel svangerskapsbrekninger.
Emeticum brekkmiddel, får pasienten til å kaste opp.
Emfysem lungeemfysem; en spesiell lungelidelse som kjennetegnes ved at lungealveolene og de ytterste bronkiegrenene er sterkt utvidet, og som regel fører det til en stadig større ødeleggelse av de elastiske fibrene i lungene. Lungevevet går tapt, og lungealveolene omdannes til store blærer. Gassutskiftningen i lungene blir vanskeliggjort, og medfører tiltagende åndenød. Pasientens brystkasse kan få en karakteristisk tønneform på grunn av tiltakende utspiling av lungene. Brystkassen og mellomgulvet befinner seg nesten alltid i en innåndingsstilling, og pasienten må ta muskulaturen i halsen og skulderbuen til hjelp for å greie og puste. Utåndingen er forlenget på grunn av lungenes reduserte elastisitet, innåndingen blir forkortet, og den blir hurtig og hivende. Emfysem skyldes oftest ytre faktorer, for eksempel røyking og kronisk bronkitt.
Emollisjon lat; emollitio = oppbløtning, betegnelse som særlig brukes om henfall av hjernevev
Emulsjon oppslemming av små dråper, for eksempel fett, i vann (finfordeling av en væske som små kuler i en annen væske) Enkelte legemidler gis som emulsjoner.
Emulgatorer stoffer som er i stand til å gjøre to, normalt ikke blandbare, stoffer blandbare. Eksempel: fettdråper til å finfordeles i vann
Encefalitt betennelse i hjernesubstansen, må skilles fra hjernehinnebetennelse. Symptomer; nedsatt allmenntilstand, feber, lammelse, ev. kramper og bevisstløshet. Encefalitt forårsakes oftest av virus, sjeldent av bakterier.
Endarteriektomi operativ fjerning av blospropp fra arteriene.
Endarteritt gr; endon =inne i, arteria = egentlig luftrør, men brukes om pulsårer, og -itis =betennelse, benevnelse på betennelse i innerste lag av arterieveggene.
Endemi betegnelse på sykdom som fortrinnsvis er knyttet til et bestemt geografisk område og stadig fforekommer hos et antall individer i dette området. For eksempel var pest endemisk i Gangesdalen, afrikansk sovesyke er fortsatt endemisk i Vest – og Sentral-Afrika. En endemisk sykdom kan utvikle seg til en epidemi dersom mottakeligheten for syjdommen økes i en større del av befolkningen. Økt mottakelighet kan skyldes andre sykdommer, underernæring eller mangel på antistoffer hos små barn.
Endetarmen rectum; utgjør det nederste 12 – 15 cm lange stykket av fordøyelseslanalen. Dette stykket forbinder tykktarmens S-formetedel med endetarmsåpningen (anus). De aller nederste centimeterne av endetarmen kalles analkanalen. Dette avsnittet kan lukkes av to ringmuskler, den indre lukkemuskel (sfinkter internus) , som styres av det autonome nervesystemet, og den ytre lukkemuskel (sfinkter externius), som er underlagt viljens kontroll. Den nederste delen av endetarmen, og særlig analkanalen, har en meget rikelig blodforsyning. Venene forløper i slimhinnen, og da de ikke har klaffer, blir de lett overbelastet og danner åreknuter (hemorroider), som kan briste og blø.
Endocervix gr; endon = inne i, og lat; cervix =hals (oftest om livmorhalsen), livmorhalsenes innside.
Endocytose er at celler tar opp væske, oppløste stoffer og partikler fra ekstra-cellulærvæsken. Det dannes en innskrenking av membranen i et lite område.
Endoderm det innerste laget av de tre kimlagene i embryoet, er opphav til bl.a. tarmer og lever.
Endoftalmitt betennelse i øyets indre, forårsaket av pussdannende bakterier. Sees ofte etter perforerende øyenskader.
Endokrine kjertler og organer indresekretoriske kjertler; kjertler hvis produkter (hormoner) avgis til blodet, og som via blodet når sitt målorgan.
Endogen dannet i kroppen, forårsaket av indre faktorer motsatt; eksogen Endogen depresjon; depresjon som inntrer periodisk og uten entydig sammenheng med ytre påkjenninger
Endogen infeksjon infeksjon forårsaket av mirober som normalt finnes i kroppen. Et eksempel er blærekatarr, som vanligvis skyldes at kolibakterier fra tarmen kommer opp i urinblære via urinrøret. dogen.
Endokard gr; endon = inne i, og kardia = hjertet, vev som kler hjertets indre og også danner hjerteklaffene.
Endokarditt betennelse i endokardiet, den glatte hinnen som kler hjertets indre. Man skiller mellom revmatisk endokarditt, hvor betennelsen er aseptisk (det vil si uten bakterier i selve lesjonen), og bakteriell endokarditt, hvor bakteriene formerer seg i selve hjertet.
Endokrin kjertel kjertel som mangler utførselsgang og som skiller ut sine produkter (hormoner) direkte i blodbanen.
Endometriose (fra lat; endometrium = livmorslimhinne) en lidelse hvor små deler av livmorslimhinne finnes utenfor selve livmoren, for eksempel på eggstokkene og ellers i nedre deler av magen.Det kan oppstå endometriosecyster på eggstokkene og det kan danne seg punkter og knuter i bukhulen, på innsiden av bukveggen, på tarm og på blære.I takt med at livmorslimhinnen øker i tykkelse under menstruasjonen øker også endometriosepunktene i størrelse og begynner å blø når menstruasjonen starter. I motsetning til livmorslimhinnen som støtes ut fra livmorhulen i form av en blødning kan kroppen ikke kvitte seg med blødningene fra endometriosepunktene og det vil oppstå små blødninger ut i livmorhulen. Dette kan forårsake sterke (menstruasjons) smerter (dysmenore). Det finnes to typer operasjonsteknikker ved endometriose, de fleste pasienter behandles i dag med laparoskopi (kikkhullsoperasjon). Det er en metode hvor kirurgene fører et lite instrument gjennom et hull i navlen. Ved noen tilfeller lages det også små snitt på magen, for å kunne operere/inspisere mer nøyaktig. En annen behandlingsmetode er Laparatomi, som er en åpen operasjon hvor kirugene lager et snitt fra navlen til skambenet. Dette foregår svært sjeldent i dag, og da i helt spesielle tilfeller. Den kirurgiske behandlingen kan være konservativ eller radikal: – Konservativ kirurgi vil redusere smertene og øke graviditetssjansen. Med laparoskopiske teknikker kan man ved hjelp av laser, strøm eller saks fjerne endometrioseflekker, endometriosecyster og sammenvoksninger. Ved store endometriosecyster er man noen ganger nødt til å fjerne en eggstokk, men som oftest fjerner man bare cysten i sin helhet. – Radikal kirurgi brukes ved uttalt endometriose på pasienter som ikke har barneønske. Inngrepet innebærer at kirurgen fjerner en eller begge eggstokker og/eller livmoren. Dette vil bidra til å skape en østreogenmangel slik at endometriosen ikke vil stimuleres. De fleste pasienter blir smertefrie eller får betydelig reduserte smerter etter radikal kirurgi. Man kjenner ikke årsaken til at noen kvinner får endometriose.
Endorfiner stoffer vi finner i hjernen, spiller en rolle ved å dempe vår subjektive opplevelse av smerte. I tillegg virker endorfinene, som tilhører klassen peptider, inn på produksjonen av visse typer hormoner i hypofysen.
Endoskopi fra gresk; endo = innvendig, skopi kommer av skopia = det å se seg omkring, en undersøkelsesmetode der man fører et rør forsynt med elektrisk lys og speilanordning (endoskop) inn i et av kroppens hulorganer, slik at det kan besiktiges innvendig. For eksempel iaktta bronkienes indre ved hjelp av bronkoskop, som føres inn via munnen, svelget og luftrøret. Metoden kalles bronkoskopi. Et fiberendoskop kan utstyres med nok en kanal, dermed kan et skjæreinstrument føres inn. Det kan da tas små biter vev av det organet som skal undersøkes, og prøvene kan undersøkes mikroskopisk. Dette gir en rask og god mulighet for riktig diagnose.
Endotel det tynne laget av flate plater som klær blod- og lymfeårenes innsideflater.
Energi kraft, styrke, evne til å arbeide. Det forekommer flere typer energi: Kinetisk energi (bevegelsesenergi), spenning, varme, nukleær – eller kjerneenergi, sol- eller strålingsenergi og kjemisk energi. I ernæringsmessig sammenheng snakker vi om to typer energi: Kjemisk og bevegelsesenergi. Kroppens kilde til energi er karbohydrater, fett, protein og alkohol. dette er kilder til kjemisk energi som overføres til celler og vev for å utøve kinetisk energi og varme. Kroppen trenger energi til muskelaktivitet, for å opprettholde kroppstemperaturen og til stoffskiftet. Energien i maten og den energien vi bruker i kroppen måles i kalorier eller Joule 1 kcal = 4,2 kJ.
Enkoprese ufrivillig avgang av avføring.
Enostose nydannelse av kompakt benvev i knoklenes benmarg.
Enteritt betennelse i tarmen. Akutt enteritt; forårsakes av bakterier (salmonella) og virus. Regional enteritt; Crohns sykdom, betennelsessykdom som oftest lokalisert til nedre del av tynntarmen.
Enterogen ge; enteron =tarm, og genein =skape, om noe som er produsert eller har oppstått i tarmen.
Enterokokker gruppe av streptokokker som normalt finnes i tarmen. De kan i visse tilfeller være med på å forårsake blindtarmsbetennelse.
Enterokolitt colitis; betennelse i tynn – og tykktarm samtidig.
Enteron benevnelse på tarmen, særlig da tynntarmen
Entoderm entoblast; det indre kimbladet, det cellelaget i den tidlige fosterutviklingen som gir opphav til magesekk, tarmer, lever, bukspyttkjertel og respirasjonsorganer.
Entoparasitter snylter som lever inne i vertens kropp, for eksempel i blodet, leveren eller tarmen.
Enukleasjon operativ fjerning av øyeeplet
Enumettede fettsyrer Også kalt monofettsyrer. Fettsyrer med bare en dobbeltbinding, med to hydrogenatomer mindre enn den mettede formen. Olivenolje er en utmerket kilde for enumettede fettsyrer.
Enurese manglende kontroll over vannlatingen; late vannet ufrivillig.
Enzym er protein som har til oppgave å påskynde hastigheten i en kjemisk reaksjon uten selv å forbrukes eller ødelegges Det som enzymet virker på kalles substrat. Enzymer kjennetegnes ved at de er svært spesialiserte, ett enzym har ansvaret for en spesiell reaksjon. Ett enzym styrer cellenes stoffskifte, andre deltar i fordøyelsesprosessen etc.
Eosin et rødt fargestoff som ofte anvendes ved farging av vevspreparater før undersøkelse I mikroskop
Ependym de cellene (gliaceller) som kler innsiden av hjernens hulrom
Epicondylitis tennisalbu; fører med seg smerter på yttersiden av albuen, og fremkommer når håndryggen bøyes opp. Lidelsen skyldes en overanstrengelse av musklene som er festet på yttersiden av albuen, og det oppstår en irritasjon i benhinnen, periost. Tilstanden behandles ofte med en innsprøytning av et bedøvelsesmiddel og et hormon (steroid), men kan også behandles operativt om plagene er store.
Epidermal nekrolyse gr; epi- = på, etter, utover, derma = hud, nekros = død, lat; lysis = oppløsning, nedbrytning; en sykdom der huden går i oppløsning og faller av i store flak
Epidermis gr; epi = over, og derma = hud, hudens ytterste lag. 90% av epidermis består av keratinocytceller, resten er melanocyt- og lagerhansceller. Keratinocytene produserer keratin, dvs hornlag, negler og hår. Melanocytene produserer melanin, som er hudens fargestoff. Keratinocytene bringer med seg pigmentkorn fra melanocytene til hudoverflaten. Epidermis dekker hele kroppens overflate, den forhornes og avstøtes og må derfor stadig fornyes. Epidermis som blant annet er et beskyttelsesorgan, kan for eksempel skades ved hyppig vasking og sterk solstråling etc. Epidermis inneholder ikke blodkar men får sin næring fra vevsvæsken. Ved manglende epidermis oppstår fare for infeksjoner, væsketap og uttørring. Epidermis består av tre lag; – Det basale lag (1 cellelag) – Det suprabasale lag – Stratum corneum (10-15 cellelag) Cellene beveger sig kontinuerlig fra det ene lag til det neste, og gjennomgår her en modningsprosess. Det basale lag består av et enkelt lag aktivt delende celler, basalceller, som danner basalmembranen. Basalmembranen avskiller epidermis fra dermis. Når nye celler dannes, beveger de sig fra det basale cellelag opp mot overflaten. Basalcellene har i starten en kubisk form, deretter endrer de seg til en mer avflatet form når de bevæger sig opp gjennom epidermis. Det suprabasale cellelaget består av avflatede celler. Når disse cellene blir eldre og langsomt beveger seg mot overflaten, produseres keratin. Keratin er et proteinstoff som gjør huden vanntett og motstandsdyktig. Stratum corneum er hudens ytterste lag og dannet av døde celler. Disse celler inneholder store mengder keratin. De blir konstant avstøtt og erstattes av andre celler fra det suprabasale lag. Denne syklus, fra cellene dannes på basalmembranen til de avstøtes som døde celler, vil normalt ta cirka fire uker.
Epidural gr; epi– = over, og lat;durus = hard, som ligger utenpå den ytterste harde hjernehinnen (dura mater).
Epiduralbedøvelse form for ryggmargsbedøvelse jvor anestesimidlet sprøytes inn i epidurel nederst rundt spinalkanalen. Brukes blant annet ved fødsler.
Epiduralrommet spalten mellom skalle – eller ryggmargsknokkelen, og den ytterste hinnen som kler sentralnervesystemet (dura mater)
Epifyse Kan være: 1: Corpus pineale; øvre hjernevedheng, et noen mm stort organ i mellomhjernen. 2: Endedelen (leddhodet) ovenfor vekstbrusken (fysen) på en rørformet knokkel.
Epigastriet den midtre delen av buken, som ligger ovenfor navlen og begrenses til sidene av ribbensbuene. Ømhet i epigastriet forekommer særlig ved sykdommer i magesekken.
Epiglottis betegnelse på spalten mellom stemmebåndene; strupelokket, brusket, slimhinnekledd struktur som lukker luftrørsinngangen ved svelging, og dermed forhindrer at mat og væske kommer i vrangstrupen.
Epiglottitt betennelse i epiglotis; falsk krupp. Se krupp
Epikard innerste laget i hjerteposen, perikardiet
Epikranium sener, muskler og hud rundt hodeskalllen.
Epikrise skriftelig sammenfatning og avsluttende bedømmelse av et sykdomstilfelle, med opplysninger om diagnose, behandling og utsikter/senere kontroller.
Epilepsi det samme som «fallesyke», en tilstand med gjentatte plutselig innsettende forstyrrelser i hjernens funksjon. Disse kan arte seg som krampeanfall med tap av bevissthet, gran-mal-epilepsi, eller som kortvarige, 5-10 sekunder lange abcenceattakker, petit-mal-epilepsi. Årsaken til epilepsi er ofte ukjent, men kan oppstå som følge av hjernesvulst, arr som følge av en hjerneskade eller betennelsesprosess i hjernen, eller forstyrrelser av blodgjennomstrømmingen i hjernen, skade som ble påført barnet under fødselen.
Epileptiker person som lider av epilepsi
Epimysium bindevevsskjeden som omgir de enkelte bunter av muskelfibre, inne i en større muskelbuk
Epinefritt binyrebetennelse.
Epiphysis cerebri kjertel som ligger midt i hjernen og dannes som en utvekst fra 3. hjerneventrikkel. Kjertelen er ca. 10 mm lang, 5 mm tykk, og har en form som kan minne om en grankongle.
Episclera det løse bindevevetmellom senehinnen (sclera) og bindehinnen (conjunctiva) i øyet.
Episiotomi gr; episeion =ytre kvinnelige kjønnsorganer, og temnein =skjære, utvidelse av skjedeåpningen ved at man under lokalbedøvelse klipper bakover i mellomkjøttet fra skjeden mot endetarmen. Dette gjøres ofte ved fødsler, for å hindre at vevet revner.
Epistaxis blødning fra nesen, oftest forårsaket av ruptur på vener like under nesens slimhinne som følge av slag eller annet traume mot nesen.
Epitel(vev) et av organismens fire grunnvev, de tre andre er: – Bindevev – Muskelvev – Nervevev. Epitelvev består av celler som er rike på cytoplasma og som ligger tett sammen, bare adskilt av et minimum av intercellularsubstans. Epiltelvevet inneholder ikke blodkar, tilførsel av næringsstoffer og utskillelse av avfallsstoffer skjer gjennom det tilgrensende vevet. Man skiller mellom forskjellige typer epitel etter: – Antall cellelag (enlaget eller flerlaget epitel) – Cellenes form (plateepitel, sylindrisk epitel, kubisk epitel) – Vevets funksjon (beskyttelse, sekresjon, absorpsjon).
EPO finnes naturlig i kroppen som et proteinhormon utskilt av celler i nyrene. Dette skjer når blodets oksygeninnhold senkes, og påvirker benmargen til å produsere røde blodlegemer. EPO fører til flere røde blodlegemer i blodet og øker således kroppens evne til å transportere oksygen på samme måte som blod-doping. Bruk av EPO fører til at blodet blir tykkere, noe som i seg selv er svært risikabelt, når idrettsutøvere samtidig utsettes for stort væsketap under konkurranse, forverres situasjonen. EPO kan føre til blodpropp, hjerteinfarkt, hjerneslag og lungeødem, en tilstand hvor det oppstår væskeansamling i lungene på grunn av spesielle problemer som kan oppstå i venstre hjertekammer i fobindelse med bruk av EPO. EPO har vært knyttet til flere dødsfall blant proffsyklister, og regnes som et av de aller farligste dopingpreparatene. IOC har innført forbud mot EPO.
Epstein-Barr-virus et virus av DNA-typen, som er utbredt over hele verden, og som sannsynligvis infiserer alle mennesker. De fleste blir ikke merkbart syke, men noen kan i midlertid få en halsesyke med feber og slapphet, som kalles infeksiøs mononukleose. Noen få synes å kunne utvikle en kreftsykdom; det er særlig kreftsykdommer som man antar kan utløses av Epstein- Barr- viruset; en slags lymfeknutekreft som særlig forekommerhos barn i Afrika (Burkitt-svulst), og en kreftform som rammer svelget.
Epulis svulst i tannkjøttet.
Equino-varus-stilling medfødt misdannelse av foten, medisinsk betegnelse på bestemt form for klumpfot
ERCP røntgenundersøkelse av galle- og bukspyttkjertelgangen, ved hjelp av injeksjon av kontrast via kateter, satt gjennom endoskopi.
Ernæringsfysiolog tidligere kalt dietetiker, kostholdsspesialist
Erosjon lat; erodere =tære bort, henfall av overflatevev, oftest som følge av kronisk irritasjon. Brukes om nedbrytning av tannemaljen p.g.a. syre, også brukt ved overflatisk sår.
Erotomani unormalt sterke erotiske følelser eller seksuelle tilbøyeligheter.
Erysipelas (rosen) gr; erythros = rød og pella =hud, en akutt bakterieinfeksjon i bindevevet i underhuden. Bakteriene (som kan finnes i svelget også hos friske mennesker), er sytreptokokker av samme type som de som er årsak til akutt halsbetennelse. Inngangsporten i huden kan være små, av og til nesten usynlige revner ved overgangen mellom hud og slimhinne i nese og munn; ansiktsrosen, sår på ben og føtter (som for eksempel leggsår og fotsopp), og ved navlen hos nyfødte. Bakteriene sprer seg langs de fine lymfekarene i huden, og det blir dannet rød, varm, kløende og øm hevelse, skarpt avgrenset fra den friske huden omkring. Langs randen kan det oppstå væskefylte blærer (bullae). Sykdomsutbruddet kan ledsages av en rask temperaturstigning, skjelvinger, hevelse og ømhet i lymfeknutene, oppkast, hodepine og en svært nedsatt allmenntilstand. Ubehandlet varer sykdommen gjerne en ukes tid, deretter faller temperaturen brått. Tidligere var rosen en alvorlig og til dels livstruende sykdom for barn og eldre, men nå stanses den effektivt med penicilin eller sulfa. Sykdommen har i midler tid en tendens til å komme tilbake, man sier da at den resividerer.
Erysipeloid hudsykdom hos mennesket framkalt av mikrober som gir rødsyke hos gris. Sykdommen er ikke smittsom mellom mennesker. Sykdommen kan se ut som rosen, men gir vanligvis ikke feber eller påvirker allmenntilstanden. Behandles effektivt med antibiotika.
Erytroblaster et forstadium til de røde blodlegemer som normalt bare finnes i benmargen
Erytrocytter røde blodlegemer. Erytropoiese = kroppens produksjon av røde blodlegemer.
Erytrodermi gr; eryhros = rød, kytos = celle, og derma = hud, utbredt hudbetennelse med kraftig rødhet og avskalling, og vanligvis med kløe og sviing. Erytrodermi er symptom ved mange sykdommer, forbrenninger og forgiftninger.
Erytron samlingsbegrep for de røde blodlegemene og deres forstadier i benmargen
Esofori latent skjeling hvor øynene viser tendens til å konvergere (skjele innover).
Essensielle aminosyrer Aminosyrer som kroppen ikke kan lage selv, kalles essensielle, disse må tilføres via kosten. Essensielle aminosyrer: Histidin, fenylalanin, isoleucin, leucin, lysin, metionin, tryptofan og valin.
Essensielle fettsyrer Flerumettede fettsyrer som kroppen ikke kan produsere selv, og dermed må tilføres via kosten. De er nødvendige for vekst, reproduksjon, sunn hud og riktig utnyttelse av fett. De tre essensielle fettsyrene er linolsyre, alfa-linolensyre og arakidonsyre.
Essensielle sporstoff Sporstoff som kroppen ikke kan produsere selv kalles essensielle, disse må tilføres via kosten. De er nødvendige for normale fysiologiske prosesser i kroppen. Eksempler på essensielle sporstoff: jern, jod, fluor, sink, kopper, krom, kobolt, mylobden, mangan, silisium, nikkel, tinn, vanadium or arsen.
Etiologi læren om årsaken til de forskjellige sykdommer
EU- fra gresk, forstavelse som betyr god, vel, riktig.
Eufori gr; euforia, velvære, sterk følelse av oppstemthet og velbefinnende. Sees ofte som symptom ved visse psykoser, hjerelidelser og alvorlige allmenne lidelser.
Eukaryoter En eukaryot (eu = god) celle er en celle som har kjerne, disse er mer avanserte enn prokaryoter. Hos eukaryotenene som etter alt å dømme utviklet seg fra karyotenene for ca. to milliarder år siden, finner vi en cellekjerne som inneholder DNA materialet, og dessuten tallrike organeller, og både kjerne og organeller er omgitt av membran. Alle celler som har en kjerne hører til eukaryotene, og innen denne gruppen kan man skille mellom plante og dyreceller.
Eutanasi dødshjelp, barmhjertighetsdrap. Ordet kommer fra gresk, og betyr ”den gode død”. Eutanasi kan deles inn i to former;aktiv og passiv eutanasi. – Passiv eutanasi vil si at man unnlater å sette inn behandling for å opprettholde livet, når mulighetene for et verdig liv ikke lenger er tilstede. – Aktiv eutanasi vil si at man med hensikt gjør slutt på et pinefullt liv, ved hjelp av for eksempel dødelig dose legemidler.
Evnukk kastrat, mann viss kjønnskjertel ikke fungerer etter puberteten. Tilstanden kan bero på at testiklene ikke har lagt seg til rette i pungen (aplapsi), at kjønnskjertlene er blit ødelagt på grunn av en sykdomsprosess, eller på at testiklene er blitt fjernet (kastraksjon).
Ewings sarkom ondartet bensvulst, som oftest i de lange rørknoklene, og som danner en spoleformet oppdrivning av benskaftet. Sykdommen reagerer gjerne umiddelbart på strålebehandling, men har dessverre en tendens til komme igjen, ofte med spredning til lungene.
Exanthema subitum også kalt den 6. barnesykdommen, en ufarlig virusinfeksjon. Utslettene minner både om røde hunder og meslinger. Feberen er vanligvis kortvarig.
Extrinsic factor betegnelse på B 12 vitaminet
Facial lat; facies = ansikt, noe som har med ansiktet å gjøre.
Facialisparese lammelse av de musklene som forsynes av ansiktsnerven (nervus facialis), det samme som ansiktslammelse.
Faeces latin for bunnfall; benevnelse for avføring.
Fagocytose opptak av mikroorganismer, fremmedlegemer (bakterier etc.), celle – og vevsrester av fagocytter
Fagocytter celler som kan ta opp og bryte ned dødt vev, bakterier og andre partikler. Til fagocyttene hører granulocytter og monocytter i blodet, og makrofager i vevene.
Fagomani sykelig sultfølelse
Falanks fra gresk; betegnelse på fingerben eller tåben
Fallos betegnelse på det mannlige lem; penis, men ordet brukes imidlertid bare i overført betydning. Fallos forekommer som fruktbarhetssymbol i forskjellige kulturer, for eksempel i den gammelgreske sivilisasjon. Som symbol på den mannlige styrke kunne fallos få en funksjon som beskytter av onde makter, og ble brukt på graver og over porter.
Fellatio seksuell teknikk hvor penis stimuleres med munnen.
Falsk krupp
pseudokrupp; betegnelse på en form for akutt betennelse i strupehodet hos barn. Det finnes tre varianter av sykdommen:
– Akutt epiglottitt (betennelse i strupehodet)
– Akutt subglottisk laryngitt (falsk krupp)
– Akutt malign laryngo-trakeobronkitt (ondartet membrandannende betennelse i strupehodet og de nedre luftveier.Av de tre variantene er falsk krupp den vanligste og den forårsakes av forskjellig typer virus. Barna har gjerne vært forkjølet med snue noen dager et par dager, og symptomene starter gjerne 1 -2 timer etter at barnet har lagt seg, med karakteristisk gjøende hoste og tung pust.Alt etter alvorlighetsgrad bør men enten oppsøke sykehus eller tilkalle lege. Vanlig behandling er injeksjoner med hydrokortison, eller inhalasjon av et stoff som får slimhinnene i stemmespalten til å trekke seg sammen, slik at luftpassasjen bedres. I noen tilfeller gis antibiotika i tillegg.
Falx latin for sigd; sigdformet bindevevsplate. Betegnelsen brukes spesielt om falx cerebri og falx cerebelli, som skiller melleom henholdsvis storehjernens og lillehjernens halvdeler.
Farmasi læren om framstilling av legemidler, det vil si apotekerkunsten. Farmasi utøves av farmasøyter, en fellesbetegnelse for provisorer og reseptarer. Provisorer er universitetsutdannet, reseptorer blir utdannet ved Statens reseptarskole.
Farang mindre epidemi som skyldes akutte infeksjonssykdommer, særlig i fordøyelseskanalen.
Faryngitt betennelse i svelgslimhinnen.
Farynks svelget
Fascie bindevevshinne, hinne som kler alle muskler. Hinnen består av bindevev, og går over i sener i muskelens ender
Fatigasjon total utmattelse, der kroppen har tatt imot maksimal påkjenning og ikke klarer mer.
Fauces området der munnhulen ggår over i svelget.
Favus spesiell form for soppinfeksjon i hårbunnen.
Fe kjemisk symbol for jern (latin; ferrum), som er et livsviktig metall.
Feber

lat; Febris, er en del av kroppens forsvarsrespons mot infeksjoner , og er en økning av kroppstemperaturen utenom det normale. I praksis sier man at man har feber når man måler en temperatur på 38° C i endetarmen. Når man måler i munnen vil temperaturen vanligvis ligge 0,4°C under endetarmstemperaturen, og målt i armhulen vanligvis 0,6°C under. Siden infeksjoner sjelden fører til temperaturer over 41,1°C, sier man at hypertermi foreligger dersom temperaturen er høyere enn det.

Ved temperaturer over 40°C bør man ta kontakt med lege , og temperaturer over 42°C er direkte livstruende.

Den latinske betegnelsen «febris» inngår i en rekke sykdomsbenevnelser hvor feber er et karakteristisk symptom. Eksempel:
– Febris vernalis, febris aestivalis og feris autumnalis = høysnue henholdsvis om vår, sommer og høst.
– Febris catharrhalis = forkjølelse
– Febris puerperalis = barselfeber
– Febris recurrens = tilbakefallsfeber
– Febris rheumatica = giktfeber
– Febris typhoidea = tyfoidfeber

Uttrykket brukes videre i en rekke betegnelser på febertyper:
– Febris continua = kontinuerlig feber med høye temperaturer både morgen og kveld
– Febris hectica = hektisk feber med høy temperatur om kvelden og normal morgentemperatur
Febris septica = svingende temperatur i løpet av døgnet.

Feces fæces; flertallsform av det latinske ordet fæx som betyr slam eller bunnfall = avføring.
Femur lårbeinet. Kroppens lengste knokkel, som går fra hofteleddsskålen ned til kneleddet. Dette er en rørknokkel med stor blodforsyning, og blør derfor mye ved brudd.
Fenazon Fenazonholdige preparater ligner på paracetomolpreparatene i sin virkning (se disse), men har sannsynligvis også en hevelsesdempende effekt, og også en noe lengre virkningstid. Til denne gruppen hører Antineuralgica, fanalgin og Fenazon-koffein.
Feromoner stoffer som avgis av en organismen til omgivelsene, og påvirker dyr av samme art gjennom luktesansen.
Ferro- lat; ferrum = jern, forstavelse som angir at et stoff inneholder toverdige jernioner
Fertilitet fruktbarhet, evne til å formere seg
Fett

lipider. Fett og fettstoffer går under fellesnevneren Lipider, og er stoffer som karakteriseres ved at de ikke løser seg i vann, bare i organiske løsningsmidler som eter, kloroform, bensin o.l. Det meste av fettet i kroppen er i form av såkalte triglyserider.

Alle fettmolekylen er bygd opp på samme måte, med ett glyserolmolekyl som har tre fettsyremolekyl knyttet til seg. De tre fettsyrene kan være ulikt bygget opp, slik at fettmolekylene kan være store og komplekse.En skiller gjerne mellom depotfett og det fettet som finst i musklene og i organene.

Vi kan ikke klare oss uten fett – det er bare om å gjøre å velge smart. Særlig hvis du skal ned i vekt. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler at ca. 30 % av dagens energiinntak kommer fra fett.

Fysiologisk sett er lipidenes viktigste oppgave å tjene som energikilde og inngå som byggmateriale i cellenes membransystem. Disse er både «skillevegger» inne i cellene og «yttervegger» mot omverdenen. Kolesterol gjør cellemembranen mer stabil og er et meget viktig stoff. Kolesterolet i huden kan omdannes til vitamin når det utsettes for sollys. Det er overproduksjon av kolesterol, noe som kan måles, som medfører økt risiko for hjerte,- karsykdommer.

Triglyseridene som utgjør størstedelen av fettet i maten, suges opp i tolvfingertarmen og i første delen av tynntarmen, hvor det blandes med galle. Dermed dannes en emulsjon (oppslemming) av svært små dråper, som gir det fettspaltende enzymet lipase (fra bukspyttkjertelen) en stor overflate å virke på. Lipasen spalter triglyseridene i frie fettsyrer (monoglyserider og glyserol) som kan opptas av cellene i tarmslimhinnen. En del av fettet oksyderes (forbrennes) i cellene, og fett er en meget viktig energikilde. Fett som ikke forbrennes avleires i fettdepotene som triglyserider.

Også de karbohydratene som kroppen ikke har bruk for omdannes til, og avleires som fett. fettdepotene finnes særlig i underhuden, i organ og tarmkrøset og mellom musklene. De fungerer som energireserve, som varmeisolasjon og som polstring for organene.

Fettet i organismen byttes ut uavbrudt, både i leveren og i fettdepotene foregår en stadig nedbrytning og oppbygging av fett. Derfor transporteres til stadighet betydelige fettmengder i blodet, mellom fettdepotene, leveren, tarmene og cellene forøvrig.

Balansen mellom å lagre fett i depotene, eller frigjøre fett, styres av hormoner og mervesystemet.
– Hjernen og nervesystemet inneholder mye fett og trenger tilførsel av fettsyrer og lecithin som næring for å opprettholde normale funksjoner.
– Hjertet og blodårene er avhengige av fettsyrer for normal funksjon. De er essensielle for å nedsette kolesterolet og for å holde åreveggene myke og smidige. Omega 3 er dessuten viktig for at blodet ikke skal klumpe seg, men holdes flytende.
– Huden blir tørr og stiv uten fettsyrer, som spiller en viktig rolle når det gjelder å motvirke eksem og adre hudlidelser.
– Ledd og muskler trenger fettsyrer til smøring og elastisitet. Flerumettede fettsyrer generelt, og omega 3 spesielt, har en betennelsesdempende virkning.

Triglyserider er kroppens største energilager (lagringsfett), isolerer kroppen mot kulde og beskytter indre organer mot støt. Triglyserider er hovedsakelig bygd opp av karbonatomer, hydrogen og oksygen. Det er først og fremst de tre fettsyrene som avgjør fettets egenskaper.

Lipidene har mange oppgaver, de viktigste er at de:

– gir mye energi, dobbelt så mye som tilsvarende mengde av de to andre næringsstoffene, protein eller karbohydrater.
– isolerer mot varmetap (underhudsfettet)
– beskytter indre organer mot støt og slag
– transporterer fettløselige vitaminer (A, D, E og K)
– er en viktig bestanddel av cellemembranen
– utgjør en viktig bestanddel av isolasjonsmaterialet for nervecellene
– tilfører kroppen essensielle fettsyrer
– er bærer av smak og aromastoffer
– gir maten god konsistens
– er kroppens viktigste reservelager av energi.

Fett deles inn i tre hovedgrupper:
– Mettet fett (fast i kjøleskapstemp.), finnes i fete kjøtt- og meierivarer.
– Enumettet fett (halvfast i kjøleskapstemp.), finnes i olivenolje.
– Flerumettet fett (flytende i kjøleskapstemp.) og som finnes i soyaolje og fiskefett.

Mettet fett har bare enkeltbindinger i de tre tilknyttede fettsyrene. Et stort inntak av mettet fett kan føre til øket nivå av fettstoffet kolesterol i blodet. Dette kan på sikt føre til at blodårene blir tette og i verste fall føre til åreforkalkning, hjertekrampe, hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Mettet fett er animalsk, og finnes i mat fra dyreriket, og i produkter som smør, flesk, talg, ost og kjøtt. Kokos- og palmeolje, som brukes i harde margarintyper, er også mettet fett, til tross for at det er vegetabilsk.

Umettet fett er den sunneste typen fett for oss menneske, og kan vere med på å minke risikoen for blant annet åreforkalking. Det spesielle med dette fettet er at kroppen vår ikke kan lage det selv og at vi derfor må få det fra maten vi spiser. På fagspråket kalles dette for essensielt fett og de viktigste typene er omega-3 og omega-6.

Dette kan også kalles smart fett fordi dette er fett som er godt for hjernecellene, nervecellene, cellemembranene, hormonbalansen og for dannelsen av signalmolekyler i kroppen. Dette fettet kan til og med gjøre det lettere å gå ned i vekt og holde vekten der du vil fordi det bidrar til reguleringen av kroppens energiforbrenning og omsetning av fett.

Bruk helst umettet fett som produseres av planter og plankton. Det finnes i fiskefett, olivenolje, solsikke-, soya-, mais- og rapsolje.

Våre celler kan ikke lage flerumettet fett. Det samme gjelder vitaminer og mineraler. Derfor må kroppen ha tilført disse stoffene.

Enumettet fett har en dobbeltbinding i fettsyremolekylene. Denne typen fett finner vi stort sett i ulike matoljer, som mais, raps og olivenolje.

Flerumettet fett har to eller flere dobbeltbindinger i fettsyremolekylene. Denne typen fett finner vi i fet fisk som for eksempel i laks, sild, makrell, og også i soyaolje.

Mesteparten av kolesterolet vi har i blodet produseres av kroppen selv. Alle kroppens celler kan produsere kolesterol, men det er i leveren og i tarmen den største produksjonen foregår.

En atskillelig mindre andel kolesterol tilføres gjennom kosten, og vi bør ikke få for mye av det, tvert i mot – for mye kolesterol i blodet gir økt risiko for hjerte og karsykdommer.

Det er en utbredt misforståelse at kolesterol bare er usundt, det finnes både god og dårlig kolesterol. Det som teller mest for kolesterolen i blodet er hvor mye og hva slags fett du spiser. Spiser du mye mettet fett – det vil si fett fra fete melkeprodukter og kjøtt – så vil dette øke kolesterolmengden i blodet, men hvis du spiser umettet fett fra olivenolje og fet fisk (tran og kapsler teller med), så reduserer du det skadelige kolesterolen i blodet. Ikke vær redd for kolesterol, men lær deg hvilke matvarer som gjør at du får det beste ut av det kolesterolen du har i blodet.

Kolesterol transporteres i blodet innpakket i lipoproteiner, og har følgende oppgaver:

– Bestanddel av cellemembraner (påvirker membranens permeabilitet)
– Transport av fett i blodet (lipoproteiner)
– Forstadium for vitamin D
– Forstadium for gallesyrer
– Forstadium for kjønnshormoner og kortikosteroider

Mesteparten av kolesterolet skilles ut av kroppen gjennom leveren og «ekspederes» med avføringen som kolesterol og gallesyrer.

«Det dårlige kolesterolet», LDL produseres i blodplasma og må ses som et nedbrytningsprodukt av VLDL.  Det er det lipoproteinet som inneholder mest kolesterol, (70%) og har antakelig som hovedoppgave å forsyne cellene med kolesterol (f.eks. som byggestein i cellemembranen, i hormonsyntesen). Det regnes for å være det mest aterosklerosefremmende lipoproteinet. Høye konsentrasjoner av LDL i blodet er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

«Det gode kolesterolet», HDL består av mer enn 50% protein og er derfor tyngst. Det har en mindre andel kolesterol enn VLDL og LDL. HDL produseres både i leveren og tarmen. Den viktigste oppgaven er å transportere overskudd av kolesterol fra de perifere cellene tilbake til leveren.

Høyt innhold av HDL i blodet reduserer risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Forholdet mellom innholdet av HDL og LDL i blodet er viktig og kan delvis forklare at forekomsten av hjerte- og karsykdommer blant fertile kvinner er mye lavere enn blant menn i samme alder.

Fett gir 9 kcal pr. gram

Fettcelle

Lagringscelle for fett i kroppen (adipocytt). i fettcellene er fettet lagret i en eller flere store dråper i form av triglyserider. Flere fettceller samlet danner fettvev, som karakteristisk består av 80-85% rent fett, ca. 10% vann og 2% protein. Ved økning av mengden kroppsfett øker cellenes innhold av fett, Hver celle blir større, men det kan også ved ekstrem fedme dannes fler fettceller.

Hos små barn, før puberteten, har fettcellene evne til å dele seg, derfor kan et tykt barn ha flere fettceller enn et tynt barn, noe som kan gjøre det vanskelig, men ikke umulig, å gå ned i vekt senere. Dessuten vil fettcellene kunne dele seg om man er kraftig overvektig, for selv om den er meget elastisk, og kan vokse betydelig i størrelse, er det grenser for hvor mye. I stedet for da å sprekke, velger den å dele seg, slik at flere kan dele på oppgaven med å lagre fett.

Fettemboli tillukning av et blodkar med en propp som består av store fettdråper. Disse kommer særlig over i blodet ved ulykker med skade av knokler, slik at det frigjøres fettholdig vev fra benmargen.
Fettforbrenning

Fettet lagres på en plass, (i fettcellene) og forbrennes andre steder, (muskler og organer). Forbrenningen av fett skjer i nestan alla kroppens celler, men musklene og noen av organene står for den største forbrenningsandelen. Leveren er det mest energikrevende organet vi har, kun slått av musklene, og er derfor viktig for forbrenningen og vektkontrollen. Dette bør man utnytte, og huske at den faktoren som påvirker leverens forbrenning mest er alkohol.

Om man har alkohol i blodet velger leveren å bruke dette som brensel i stedet for fett. Selv om alkoholen i seg selv ikke omdannes til fett i særlig grad, stenger den av forbrenningen så lenge den finnes i blodet. Så om man vil holde forbrenningen oppe, bør alkohol i større mengder unngås, ett til to glass vin per uke er en grei mengde, særlig da rødvin, som inneholder godt med antioksidanter, og kan motvirke både kreft og hjertesykdommer.

Fettets funksjoner – den mest konsentrerte energikilden
– isolerer mot varmetap (underhudsfettet)
– beskytter indre organer mot støt og slag
– transporterer fettløselige vitaminer (A, D, E og K)
– er en viktig bestanddel av cellemembranen
– tilfører kroppen essensielle fettsyrer
– er bærer av smak og aromastoffer
– gir maten god konsistens.
Fettkuler se Atherom
Fettsyrer organiske syrer som består av en kjede av 4-24 karbonatomer. I en mettet fettsyre, for eksempel smørsyre eller stearinsyre, har hvert karbonatom bundet 2 hydrogenatomer. I en umettet fettsyre (enkel umettet) for eksempel oljesyre, mangler 2 hydrogenatomer pr. molekyl. I en flerumettet fettsyre , for eksempel linolsyre, mangler 4, 6 eller flere hydrogenatomer pr. molekyl. Essensielle fettsyrer er slike som kroppen selv ikke produserer, og som derfor må tilføres med føden. Fettsyrer forekommer hovedsakelig bundet til glyserol, som mono, – di, – eller triglycerider. De kan også finnes fritt, for eksempel såkalte frie fettsyrer i blodet.
Fettvev

er en type bindevev som inneholder spesielle fettceller med evne til å ta opp og lagre fett. Fettet fungerer som et lett tilgjengelig energidepot. Fettvev finnes først og fremst i underhuden og rundt de indre organer. Dette fettvevet kalles også fettdepoter eller fettlagre, og har flere funksjoner. Underhudsfettet tjener først og fremst som isolasjon mot varmetap fra kroppen. Fettet rundt de indre orgnene tjener som beskyttelse mot støt og slag .

Hos voksne menn (70 kg) utgjør fettvevet normalt 16% av kroppsvekten, og hos kvinner (60 kg) er 25% av kroppsvekten fett.

Fiber

fiber i kosten er de delene av føden som ikke kan brytes ned og tas opp i kroppen. Fiber består først og fremst av sammensatte karbohydrater som cellulose, gummi, pektin og lignin. Kli er den matvaren med høyest innhold av fiber. Et høyt fiberinnhold i kosten gir større volum av avføringen og forebygger dermed forstoppelse.

De forskjellige fibertypene har ulike oppgaver, derfor er det viktig med flere fiberkilder for god tarmhelse. De uløselige fibrene binder vann, noe som har en positiv effekt på volum og konsistens på avføringen. De løselige fibrene gjennomgår en nedbrytning av tarmbakteriene, noe som resulterer i kortkjedede fettsyrer (short chain fatty acids), som har stor betydning for tykktarmens funksjon.

Fibrin et uløselig protein i trådform, sluttproduktet av blodets koagulasjonssystem, bygger opp selve koagelet.
Fibrinolysis en prossess hvor fibrin og fibrinogen brytes ned, slik at de ikke danner blodpropper. Dette skjer også i sår som har grodd ferdig. Fibrinolyseprosessen aktiveres av plasmin, et annet av kroppens enzymer.
Fibroblast bindevevscelle, produserer proteinfibrer
Fibrom godartet svulst som består av fibrillært bindevev. Kan oppstå overalt i kroppen der det finnes bindevev, men opptrer hyppigst i huden, hvor de sees som faste, vel avgrensete knuter. Fjernes enkelt ved opersjon om nødvendig.
Fibromyom

godartet blandingssvulst, som består av bindevev og glatt muskulatur. De forkommer fortrinnsvis i livmoren, ofte fler samtidig. Svulstene vokser meget langsomt, men kan nå betydelig størrelse om de ikke fjernes.

Etter beliggenhet skiller man mellom subserøse svulster som rager opp fra livmorens overflate (submukøse svulster) som poser seg inn i livmorens hulrom, og bare er dekket av slimhinnen, og intramurale svulster som utvikler seg inne i livmorens muskulatur. Beliggenheten har betydning både for symptomene og behandlingen. Utvendige svulster gir bare symptomer ved at de trykker mot omgivelsene(blæren, endetarmen, blodårer og nerver). Innvendige svulster kan forårsake langvarige og uregelmessige blødninger. Submukøse svulster kan videre utvikle seg til stilkete polypper, som kan fremkalle ve-liknende smerter.

Årsaken til at det dannes fibromyomer kjennes ikke med sikkerhet, men det antas at det foreligger en forstyrrelse av produksjonen av kjønnshormoner. Svulstene sees særlig hos kvinner mellom 35 – 50 år, og de viser en tendens til å svinne etter klimakteriet. Ofte kan svulsten fjernes uten inngrep på det friske livmorvevet, mens det i andre tilfeller blir snakk om å fjerne hele livmoren. i og med at slike svulster er godartet, opereres det bare om det foreligger sjenerende symptomer.

Fibrose unormal økning av bindevevsinnholdet i et vev.
Fibrositt tilstand som karakteriseres ved plutselig (akutt), gradvis (subakutt), eller langsom (kronisk) innsettende smerter og stivhet i bevegelsesapparatet. Musklene kan bli ømme og stramme, ofte opptrer ømhet og smerter ved senefestene.
Fibrøs trådet, som består av bindevevsfibriller.
Fibula leggbenet.
Filament tynn, trådformet struktur.
Filaria gruppe trådformete rundormer. Noen av de tropiske artene er sykdomsfremkallende.
Fimose fastsittende forhud, forhuden (preputium) har vokst sammen med penishodet (glans). Defekten er som oftest medfødt og forsvinner vanligvis av seg selv. I sjeldne tilfeller er den en følge av forhudsbetennelse, da må forhuden løsnes kirurgisk.
Fiskehud abnorm dannelse i huden, se iktyose.
Flaccid slapp. Svekket muskeltonus som fører til svekkede muskler og derfor løse, «dinglete» lemmer.
Flatulens

avgang av vind (lat. flatus) gjennom endetarmsåpningen. Tarmgass stammer delvis fra luft som svelges sammen med mat og drikke, samt spytt, og består av gassene nitrogen, karbondioksyd og hydrogen. I tillegg skiller 30-40 % av friske personer ut metangass.

Nitrogengass stammer fra svelget luft, mens de andre gassene produseres av bakterier i tykktarmen. Alle disse er luktfrie. I tillegg finnes det meget små mengder av forskjellige gasser som gir ubehagelig lukt. Disse er vanligvis svovelforbindelser som hydrogensulfid og metylsylfidgasser.

En viss gassproduksjon er normalt, og friske mennesker har flatusavgang omtrent femten ganger daglig. Mengden flatus varierer imidlertid enormt, først og fremst med mengden av gassdannende matsorter. Kost som inneholder ikkespaltbare sukkerkjeder, for eksempel bønner, kan gi en gassutskillelse på flere liter i døgnet. En sjelden gang kan økt luftdannelse skyldes sykdommer som gir nedsatt opptak av karbohydrater, for eksempel cøliaki og lactoseintoleranse.

Flavonoider

er naturlige stoffer som finnes i mange planter. Det er ikke et næringsstoff som vitaminer og mineraler, men plantenes farvestoff, og er alle oppbygd med stoffet flavon som skjelett.

Flavonoider kan oppdeles i en rekke undergrupper, hvor av blant annet flavanoner, flavoner, isoflavoner, flavonoler, anthocyaniner er viktige sett i sammenheng med god helse.
– De har betydning for kapillærernes motstandskraft.
– De nedsetter risikoen for hjerte-/karsykdommer.
– De er gode antioksidanter.
– De fremmer opptaket av C-vitamin og vitaminets funksjoner.
– De beskytter mot kreft, særlig i lunger, munnhule, spiserør, mave, bryst, livmorhals og blære.
– Noen av stoffene i flavonoidgruppen har antihistamineffekt.

Flebitis årebetennelse, betennelse i en vene. Forekommer ofte sammen med blodpropp.
Flegmone bakteriell betennelse som i motsetning til en avfrenset byll brer seg utover i vevene, særlig hudens bindevev. En flegmone skal behandles omgående, både for å forhindre omfattende vevsskade og for å forebygge sepsis, hvor bakteriene gåt over i blodet og kan spres i kroppen.
Fleksjon lat; flectio = bøyning.
Fleksor lat; flexor = en som bøyer, bøyemuskel. Brukes om en muskel som trekker knoklene i et ledd mot hverandre i vinkel. Motsatt: Ekstensor.
Flerumettede fettsyrer Fettsyre med flere dobbeltbindinger. Av flerumettede fettsyrer er det to viktige serier; omega 3 og omega 6-fettsyrer. For mennesket er linolsyre i omega-6-serien og alfa-linolensyre i omega-3-serien de viktigste fordi kroppen vår ikke kan produsere disse selv. De kalles derfor for essensielle fettsyrer Disse flerumettede fettsyrene er forstadiet til mange andre lange og flerumettede fettsyrer som igjen omdannes til viktige signalmolekyler (eikosanoider). De flerumettede fettsyrene er også viktige fordi de inngår i cellemembranenes struktur.
Fludrokortison en substans, med spesiell effekt på kroppens salt/vann – balanse.
Fluor 1: Utflod; fluor vaginalis; utflod fra skjeden 2: gassformet grunnstoff med symbolet F. Finnes I naturen som fluorider, som I små mengder finnes I f.eks. saltvann, og inngår I benvev og tannemalje. Fluorbehandling; behandling med natriumfluorid for å forebygge karies.
Flutter

fra engelsk; flagre, hjerterytmeforstyrelse der forkamrene i stedet for å slå 60 – 80 slag per minutt i hvile, slår 200 – 400 slag per minutt. Flutter oppstår trolig ved at de elektriske impulsene ledes i ring i stedet for å følge sin normale bane. Hjertekamrene klarer vanligvis ikke å flge med en så rask stimulering, og reagerer derfor bare på hver 2. eller hver 3. impuls. Det blir således et delvis blokk mellom forkamre og hjertekamre, «pertielt atrioventrikulært blokk».

I motsetning til ved atrieflimmer er kontraksonene av forkmrene ved artrieflutter regelmessige. Ved EKG finner man tydelig forskjell på de to tilstandene.

Flått

(skogflått, skaumann, skaubjørn, hantikker) tilhører bestemte familier av midd, i Norge finnes kun representanter for familien Ixodidae. Kroppen er flattrykt og oval med ryggskjold. Lengden er 1-10 millimeter, avhengig av hvor mye blod den har sugd. De lever omtrent to år, gjennomgår fire stadier (egg, larve, nymfe, voksen) der inntak av blod fra virveldyr er essensielt for individets videreføring og til slutt formering. Det er i stadiene som larve og nymfe det bites mest.

Flått finnes i flere varianter over hele verden, i Norge finnes åtte arter.
– Skogflått (Ixodes ricinus) – er den vanligste og den er kjent for å ofte bære alvorlig smitte.
– Fuglefjellflott – antas ikke å være smittebærer.
– Husflått – antas ikke å være smittebærer.
– Museflått – antas ikke å være smittebærer.
– Pinnsvinflåttt – antas ikke å være smittebærer.

De fleste flåttbitt er ufarlige, ca. 98% av alle flåttbitt skjer uten at det skjer noen form for smitte. men, den kan være bærer av farlige bakterier eller virus. Hvis den fjernes før 24 timer antar man at bakterien har hatt liten sjanse for å bli overført. Når det gjelder viruset antas det at smitten kan overføres langt tidligere. Larver (har 3 par bein i motsetning til 4 par bein hos nymfer og voksne) er i Norge ikke påvist å bære smitte.

Den vanligste smitten fra flått er bakteriegruppen Borrelia (spesifikt, bakterien Borrelia burgdorferi) som kan invadere nervesystemet og gi lammelser, leddsykdom, kronisk hudsykdom og smertetilstander. Det antas at 20-25 % av norske flått bærer denne bakterien, 50 % i øst og sør, og betraktelig færre lengre nord. Fem prosent av de infiserte av denne bakterien utvikler sykdommen, omlag 150 tilfeller årlig.

I tillegg til smågnagere og fugl, kan store dyr som hjort være vertsdyr.

En annen sykdom (antall tilfeller ukjent) forårsakes av bakteriegruppen Anaplasma (med spesifikt Anaplasma phagocytophilum), som kan utvikle seg til sykdommen Anaplasmose, tidligere kalt Ehrlichiose. Denne gir en influensalignende tilstand med akutt feber, muskelsmerter og hodepine, og (mindre enn to prosent) AIDS-lignende immunsvikt.

Den tredje mulige smitten er Babesia, en parasitt som kan gi skogflåttencefalitt (også kalt enkefalitt, engelsk Tick Borne Encephalitis). Dette gir en malarialignende virussykdom som angriper og skader hjernen. Viruset finnes helst hos smågnagere og fugler.

Fobi unormal frykt for spesielle hendelser eller situasjoner (klaustrofobi, angst for trange rom). Agorafobi frykt åpne plasser)
Foetor lat; = ubehagelig lukt
Foetus lat; = foster
Folater salter av folsyre, et B-vitamin
Follikkel liten sekk, hulrom, for eksempel hårfollikkel (hårsekk), eggstokkfollikkel, skjoldbruskkjertelfollikkel
Follikulitt betennelse i en hudfolikkel, oppstår ikke sjelden som et av flere symptomer ved hudsykdommer. Uttalt Follikulitt forekommer særlig i områder med behåring, og spesielt plagsomme follikulitter kan komme i nesebor og i skjeggrøtter. En liten follikulitt kan gi grunnlag for større betennelser, for eksempel furunkler og byller i nakken. I slike tilfeller er det gjerne infeksjoner med pussdannende bakterier, spesielt stafylokokker. Man bør oppsøke lege for å få dem tømt, det er sjelden noen god ide å gjøre dette selv, i uheldige tilfeller kan infeksjonen spre seg. Spesielt forsiktig skal man være når de er på / ved overleppen, lymfeavløpet her er slik at spredning kan føre til alvorlige komplikasjoner.
Folsyre nyere betegnelse på folinsyre, et B-vitamin
Fonasteni stemmetretthet/stemmesvikt, som i de fleste tilfellene skyldes overdreven eller feilaktig bruk av stemmen. Fonasteni opptrer hyppigst hos personer som belaster stemmen sterkt; sangere og skuepillere.
Fordyces sykdom innebærer at de små talgkjertlene på innsiden av leppene eller på forhuden på penis blir synlige som tallrike gulhvite punkter. Tilstanden er helt ufarlig, men kan fremkalle sterk frykt for eksempel for kjønnssykdommer. Behandling er unødvendig.
Forkalkning avleiring av kalsiumsalter I vev, ofte tegn på vevsdød.
Forkjølelse

rhinitis acuta, febris catarrhalis; en virusbetinget sykdom i nesen og de øvre luftveier. De tre virusfamiliene som kan fremkalle sykdommen er rhinovirus, coronavirus og adenovirusbare. Det store antall virus og de hyppige endringene som de gjennomgår, gjør det umulig å bli immun. Bare av familien som betegnes som rhinovirus, finnes det over 80 forskjellige typer.

De fleste voksne mennesker er forkjølet to til fem ganger årlig. Forkjølelse smitter ved dråpeinfeksjon, det vil si ved de dråpene som forkjølte personer slynger ut når de snakker, hoster og nyser. Virus kan også holde seg svevende i luften en tid, slik at smittemulighetene er nærmest ubegrenset. God håndhygiene er det mest effektive tiltaket for å unngå smitte, man bringer lett viruspartiklene i kontakt med øynene, neseslimhinnen eller munnen om man ikke vasker hendene grundig før man spiser, gnir seg i øynene etc.

Det gå fra 1/2 til 3 døgn fra man blir smittet til de første symptomene bryter ut. Symptomene skyldes at virusene skader cellene i slimhinnene, noe som fører til sår hals. Kroppen forsøker å kvitte seg med inntrengerne, noe som resulterer i stor slimproduksjon, hoste, nysing og slimfylt, tett nese. Sykdommen er som oftest over i løpet av 5-6 dager, om det ikke tilstøter komplikasjoner. Komplikasjonene kan være infeksjoner med bakterier som kan angripe de mer sårbare slimhinnene i nese, bihuler, mellomøre og lunger.

Mange mennesker har forkjølelsesvirus i nesen uten at de viser tegn til sykdom. Dette kan i noen tilfeller skyldes at de har ervervet seg immunitet mot nettopp dette viruset, men også andre faktorer spiller inn for utviklingen av forkjølelse. Det er for eksempel velkjent at man kan bli forkjølet av å gå våt på bena gjennom en tid. En nedsettelse av kroppstemperaturen med 1-2 grader, setter ned temperaturen i nesen med 6 grader, noe som er ideell temperatur for forkjølelseviruset, som formerer seg best ved ca. 33 grader. Fordi neseslimhinnen samtidig blir blodfattig og mindre motstandsdyktig på grunn av avkjølingen, økes risikoen for at virus skal få fotfeste i slimhinnen.

Man er mest smittsom før sykdommen bryter ut, for da er fremdeles produksjonen av antistoffer lav, og virusene formerer seg stort sett fritt. Man utskiller vanligvis virus, og kan smitte sine omgivelser, fra èn til to dager før man blir syk, og inntil fire til fem dager etter utbruddet.

Det finnes ingen egentlig behandling av forkjølelse. antibiotika og liknende stoffer har ingen virkning på virus og altså heller ikke på forkjølelse. Bakteriekomplikasjoner der i mot, kan behandles med antibiotika. Det foreligger ingen vitenskapelige bevis for at store doser C-vitaminer (askorbinsyre) kan forebygge eller helbrede forkjølelse hos mennesker som har et normalt innhold av C-vitaminer i organismen. Man kjenner i det hele tatt ingen stoffer som har innflytelse på selve forkjølelsen, men det finnes preparater som kan lindre symptomene, som smertestillende mot hode-, og muskelverk. Nesedråper som får neseslimhinnene til å skrumpe, kan lette pustingen, for ofte følger det med en reaksjon som gjør at slimhinnen blir mer blodfylt og svullen enn før.

Forlengede marg
medulla oblongata; del av sentralnervesystemet som forbinder ryggmargen med hjernen. Inneholder flere livsviktige autonome (selvstendige) nervesenter, blant annet åndedrettssenteret, og tallrike reflekssentrer. Skade av den forlengede marg , for eksempel ved ulykker, kan føre til øyeblikkelig død.
Fornix lat; velving, kuppelformet velving, for eksempel i bunnen av skjeden.
Forstrenger de fremste partiene av ryggmargens hvite substans, mellom de to forhornene. Forstrengen består av nervetråder og inneholder både oppad-, og bedadførende ledningsbaner.
Forstoppelse lat; obstipasjon, avføringsbesvær som skyldes at avføringen er så lenge i tykktarmen at den blir tørr og hard. Kronisk forstoppelse skyldes ofte at pasienten har undertrykket defekasjonsrefleksen, en tillært refleks som skal holdes ved like, undertrykkes den hyppig, svekkes den og kan forsvinne helt, noe som fører til forstoppelse. Undertrykkelse fører til at avføringen for en tid transporteres tilbake til tykktarmen, hvor oppsugningen av vann fortsetter. Dermed fyller avføringen mindre opp slik at den ikke spiler ut, og stimulerer endetarmen som den skal, og i tillegg blir den så tørr og hard at den vanskelig kan passere gjennom den ømfintlige endetarmsåpningen. Forstoppelse forekommer også som symptom ved mange lidelser, både akutte og kroniske. Det kan være lidelser i og rundt endetarmen (hemoroider, fissurer og byller), som gjør defekasjonen smertefull. Blant andre sykdommer der forstoppelse kan være et symptom, kan nevnes tarmsvulster og betennelser i endetarm og tykktarm. Ved forstoppelse kan det opptre alminnelig utilpasshet, hodepine, dårlig appetitt, trykk etter måltider, rumling i magen, luftavgang etc. Disse symptomene skyldes ikke at det opptas giftstoffer fra tarmen, men er generell reaksjon på utspiling av tarmen og forsvinner straks tarmen får tømt seg. Enkelte symptomer skyldes antageligvis at forstoppelse ofte ledsages av en irritasjonstilstand i tykktarmen. Ved forstoppelse er det viktig med mosjon, og rikelig med drikke. Fiberrik mat, hvetekli, havregryn og svisker sammen med kefirmelk og yoghurt kan hjelpe godt på situasjonen.
Forstuvning

distorsjon; oppstår ved en kraftig påkjenning på et ledd, der leddet vris ut av sin normale bevegelsesgrense. Ved dette skjer det en skade i leddet bånd (ligamenter), og vanligvis oppstår det en blødning og smertefull opphovning.

Forstuvning i ankelen (distorsio talo-cruralis) oppstår ved kraftig innoverbøyning av foten («trår over»). Det kan føre til mer eller mindre skade og overrivning av leddbånd, og det merkes umiddelbart smerte og opphovning. Alt etter skadens omfang og alvor, behandles den med nedkjøling, støttebandasje, gips eller operasjon.

Fortis lat; sterk. Brukes om legemidler
Fosfolipider

ligner triglyserider, forskjellen er at en av de ytterste fettsyrene er erstattet med en fosfatgruppe og en base. Dette gir molekylet spesielle egenskaper.

Fosfolipidene er viktig for alle cellefunksjoner fordi membranen rundt cellen er bygget opp av nettopp disse. De har også en emulgerende effekt og blir derfor mye brukt i matvareindustrien.

Fotofobi lysskyhet, ubehag eller smerter i øynene når de utsettes for lys
Fotosyntese de prosessene som setter grønne planter (og visse bakterier) i stand til å utnytte sollysets energi til oppbygging av organiske stoffer av vann, karbondioksid og andre uorganiserte stoffer. Plantenes fotosyntese utføres egentlig av encellede organismer. Prosessen er knyttet til spesielle organeller, såkalte kloroplaster, som finnes i plantecellen. Kloroplaster har i midletid sitt egen DNA (arvebærende materiale) og formerer seg ved deling, uavhengig av de cellene de finnes i. Når den dyriske celle forbrenner sine næringsstoffer opptar den oksygen fra atmosfæren og produserer karbondioksid og vann som avfallsstoffer. Plante og dyreceller inngår begge i et kretsløp som drives av solenergi ved hjelp av fotosyntese.
Fraktur benbrudd, brudd på en av knoklene I skjelettet
Frenulum kort bånd; Frenulum linguae; tungebåndet. Frenulum praeputii; hudfold mellom forhuden på penis sin underside og urinrørsmunningen
Frie radikaler er svært aktive kjemiske forbindelser som kan sette i gang kjedereaksjoner som blant annet ødelegger fettstoffene i kroppen, cellemembranene og kroppens arvemateriale. Forbindelsene dannes under energiproduserende prosessene i cellene, eller de kan dannes som følge av ytre påvirkninger av UV-stråler, alkohol, radiaktiv stråling, bruk av legemidler, tobakksrøyk og en del metallioner. Mange av de frie radikalene er oksygenforbindelser. Antioksidanter i maten og i kroppen bidrar til å kontrollere skadeeffektene av de frie radikalene.
Frontal lat; frons =panne, anatomisk betegnelse på strukturer som går paralellt med pannens plan, det vil si høyre-venstre i forhold til kroppen, og plassert på kroppens framside
Frontallapper de største av hjernelappene. Den fremre delen av hver av halvdelene av storehjernen. Den bakre delen av frontlappen er motor cortex, som kontrollerer frivillige bevegelser; den delen av frontlappen som ligger lengre fremme er involvert i læring, oppførsel, dømmekraft og personlighet.
Fruktose

eller fruktsukker er et  monosakkarid som sammen med glukose utgjør sakkarose eller vanlig rørsukker. Stoffet skiller seg fra glukose ved at det er en ketose, det vil si at det har en keton som funksjonell gruppe.

Fruktsukker finnes i frukt, bær og honning og har søtere smak enn sukrose.

Fundus oculi lat; fundus = bunn, og oculus = øye; øyenbunnen.
Fungi lat; flertall av fungus = sopp.
Fungicid soppdrepende middel
Fungus sopp
Furunkel (furunculus) liten byll, utgår ofte fra en hårsekk eller talgkjertel. Furunkulose; tilstand med mange furunkler I huden
Furunkulose forekomst av flere hudbyller samtidig
Fusiform lat; fusus =spole, og -formis = formet; spoleformet.
Fytater salter av fytinsyre, finnes i visse melsorter. Rikelig med fytater i kosten kan hemme opptaket av f.eks. kalsium og jern
Fytosteroler fettstoffer (lipider) som forekommer i planter, for eksempel i soyabønner. Fytosteroler benyttes ved framstilling av legemidler, blant annet av enkelte hormoner.
Fytomenadion en substans med samme effekt som K-vitamin.
Fytoterapi gr; phyton = plante, therapeia = pleie, stell; behandling med urtemedisin
Fytt gr; phyton = plante, endelse som betyr utvekst.
Føllings sykdom

skyldes at det mangler ett av de enzymene som er nødvendige for aminosyresyntesen. Ved en slik stoffskifteforstyrrelse blir det en opphopning av abnorme nedbrytningsstoffer i hjernen.

I Norge blir det tatt Guthrie-test (undersøkelse av urinen) av alle nyfødte før de forlater klinikken. Om sykdommen oppdages på et tidlig tidspunkt, kan den behandles med en spesiell diett, og dermed vil hjerneskader, som ellers vil følge med lidelsen, forebygges.

Føtal lat; foetus = foster, som har med foster å gjøre
Føtalt kretsløp kretsløpsystemet slik det fungerer hos fosteret før fødselen, det vil si gjennom navlestrengen, og utenom lungekarsengen.
Føtoplacentare enhet betegnelse på fosteret og morkaken (placenta) som funksjonsenhet
Føtus det samme som foster; ufødt barn.
Galakt- gr; gala= melk, forstavelse som angir at ordet har med melk å gjøre.
Galaktose et karbohydrat (en enkel sukkerart); inngår sammen med glukose i laktose (melkesukker)
Galaktosemi en medfødt arvelig stoffskiftesykdom som skyldes en defekt i det enzym som normalt skal bryte ned galaktosedelen i melkesukker (laktose). Dermed hoper skadelige stoffer seg opp i kroppens celler, noe som går ut over forskjellige organvev.
Galactorrhea galaktorré = utskillelse av melk fra brystene uavhengig av amming.
Galle væske som produseres i leveren, blir tømt ut i tarmkanalen via galleblæren. Nødvendig for nedbrytning av fett
Galleblæregangen ductus cysticus; gang som fører fra galleblæren til den store gallegangen (ductus choledochus).
Galleblæren

vesica fellea; et pæreformet hulorgan som ligge under høyre leverlapp. her lagres og konsentreres den gallen som produseres i leveren. Galleblæren tømmer så ut sitt innhold i tolvfingertarmen, spesielt etter måltider som inneholder fett. En normal galleblære kan romme vel 50 ml galle.

Galleblærens innside er dekket av en slimhinne, som har større og mindre folder. Det gjør at overflaten øker og dermed blir oppsugningsevnen av væske bedre.

Gallegangsatresi Ved gallegangsatresi hindres flyten av galle fra leveren til tarmen på grunn av en betennelse.

Gallestein

cholelithiasis; er fettholdige stener som dannes i galleblæren, og skyldes at stoffer som er oppløst i gallen utfelles, og danner konkrementer (steiner). Steindannelsen kan forgå overalt i gallen, men skjer oftest i galleblæren, hvor levergallen avgir det meste av vannet, slik at oppløsningen blir overmettet. I en overmettet oppløsning kan selv de svakeste kjemiske eller fysiske forstyrrelser føre til at de oppløste stoffene skilles ut som mikroskopiske krystaller, som legger seg lagvis og vokser seg store. De stoffene det dreier seg om er særlig om kolestrol, bilirubin og kalsium. Kolesterolsteiner kan bli store som et hønseegg, mens steinene som er bygd opp av kalsium og bilirubin som regel er mindre, men kan til gjengjeld være til stede i et antall på flere hundre.

De fleste gallesteinene er «stumme» eller «hvilende» steiner, symptomene opptrer først når steinene kommer i bevegelse av sterke kontraksjoner av galleblæren. De kan da irrutere slimhinnene og framkalle betennelse, men kan også bli ført ut av galleblæren og kile seg fast i galleveien, slik at galleavløpet bler mer eller mindre blokkert.

Et akutt gallesteinsanfall kan utløses av et fettrikt måltid, av kroppslig anstrengelse, og undertiden også av sinnsbevegelser. Anfallet kan vare fra noen timer til flere dager, og avsluttes som regel med at steinen løsner av seg selv. En mindre stein som passerer galleblæregangen vil nesten alltid kunne fortsette gjennom den store gallegangen til tarmen, og videre ut med avføringen. Større steiner kan kile seg fast og medføre alvorlig betennelse.

Gammaglobuliner undergruppe av globuliner som utgjør ca. 30 prosent av blodets proteinstoffer, som igjen utgjør ca. 7 prosent av blodplasmaet. Betegnelsen gammaglobulin kommer av at denne fraksjonen av serumglobulin vandrer langsommere i et elektrisk felt enn alfa-, og betaglobuliner. Denne elektriske metoden (elektroforese) er av stor betydning ved adskillelse av ulike proteiner.
Ganglie

gr; ganglion = knute, ansamling av nerveceller utenfor sentralnervesystemet. Som eksempel kan nevnes de mange gangliene i det autonome nervesystem og spinalgangliene på ryggnervens bakrøtter. De autonaome gangliene fungerer som relèstasjoner, hvor impulser fra sentralnervesystemet overføres til de nervecellene som fører impulsene videre til organene.

Enkelte nervegifter virker inn på dette overføringssystemet, som er helt nødvendig for livsviktige prosesser. Under 2. verdenskrig ble det uteksperimentert meget sterke nervegasser, men disse ble heldigvis ikke tat i bruk.

Gangren koldbrann. Lokal vevsødhet forårsaket av sviktende eller opphørende blodsirkulasjon, oftest som følge av arteriosklerose. Man skiller mellom fuktig gangren, med pussdannelse, og tørr gangren, uten annen infeksjon.
Gastrektomi gr; gaster = mage, og -ektome =utskjæring, kirurgisk fjerning av magesekken. Subtotal gastrektomi vil si at man ikke fjerner hele magesekken, fjernes hele, kalles det total gastrektomi.
Gastritt
gastritis; brukes som generell betegnelse på magesekkbesvær, egentlig betennelse i magesekkens slimhinne.
Gastroenteritt tarmkatarr. Betennelse i både magesekk og tarm
Gastrocnemius tohodet kraftig muskel på baksiden av leggen. Det er denne muskelen som gir tykkleggen dens karakteristiske fyldige form.
Gastroduodenitt gr; gaster =mage, lat; duodenum = tolvfingertarm, og gr; -itis = betennelse, benevnelse på betennelse i både magesekk og tolvfingertarm.
Gastrolitt gr; gaster = mage, og lithos = stein, steindannelse i magesekken.
Gastroskopi undersøkelse av magesekken ved hjelp av gastroskop. Dette består av en lyskilde og et system av linser eller lysbrytende fibre, bygd inn i et rør som føres ned i magesekken via munn og spiserør.
Gastrotomi kirurgisk åpning av magesekken. Åpningen syes igjen etterpå, i motsetning til gastrostomi, hvor det lages en mer eller mindre permanent åpning.
Gel Konsentrert løsning (kolloid) som danner en geleaktig masse
Gen arveanlegg på et kromosom
Genese brukes om utviklingsprosesser, for eksempel ved dannelse av celler, vev og organismer.
Genital
chlamydiainfeksjon
er en underlivsinfeksjon som skyldes bakterien chlamydia trachomatis, og er den vanligste seksuelt overførte sykdomme. Bakterien, som overføres ved samleie, slår seg ned i slimhinnene i urinrøret hos menn og urinrøret og livmorhalsen hos kvinner. Pasienten vil ha sterk svie ved vannlatingen, og sykdommen vil også føre til utflod. Bakteriene kan spre seg videre til prostata, bitestikler, livmor og eggledere, og forårsake sterilitet og kroniske underlivssmerter hos kvinnen dersom sykdommen forblir ubehandlet. Infeksjonen kan bli overført til barnet under fødselen, noe som kan resultere i øye – eller lungebetennelse. Ved manglende behandling hos menn kan det utvikles betennelse i bitestiklene, noe som kan føre til sterilitet. Sykdommen behandles effektivt med en antibiotikakur.
Genitalia kjønnsorganer
Genu kne.
Genu valgum det samme som kalvbenthet.
Genu varum det samme som hjulbenthet
Geriatri gr; geras =alderdom, og iatreia = helbredelse, den delen av legevitenskapen som har med å finne årsakene til – og å forebygge og behandle sykdommer som forekommer hos eldre mennesker.
Gestagener ordet brukes som en fellesbetegnelse på hormoner som har med svangerskapet å gjøre.
Gibbus lat; pukkel. Ordet brukes om knekkdannelse på ryggsøylen. Dette kan komme etter skader og ved svulster. Tidligere var tuberkulose, og også engelsk syke, relativt vanlige årsaker til pukkeldannelse.
Gikt lat; gutta = dråpe, samlebetegnelse på tilstander som gir smerter og skjevhet i skjelett-muskelsystemet. Opprinnelig kom betegnelsen av at man trodde «onde væsker» dryppet som dråper (guttae) fra hjernen til muskler og ledd, og forårsaket smerte og stivhet.
Gikt, ekte
arthritis urica; det samme som urinsyregikt
Giktfeber

febris rheumatica, rheumatismus acutus; sykdom som forårsakes av infeksjon med en bestemt gruppe av hemolytiske streptokopper. Betegnelsen hemolytisk kommer av at disse streptokoppene danner stoffer som har evnen til å løse opp røde blodlegemer, det er imidlertid ikke denne evnen som er årsak til de symptomene infeksjonen framkaller.

Det er sikre holdepunkter for at sykdomsprosessen skyldes en immunreaksjon fra organismens side på infeksjonen. Noe av årsaken kan være at det er kjemisk slektskap mellom celleveggene hos streptokoppene og visse stoffer hos mennesket, særlig i hjertets bindevev.

Sykdommen forløper gjerne i fire faser:
– Først er det selve streptokokkinfeksjonen, som kan gi halsesyke eller bare ukarakteristiske forkjølelsessymptomer.
– Etter infeksjonen kommer den såkalte latensperioden, som varer 1 – 3 uker. Pasienten kan da være litt ute av form, føle seg uvel.
– Deretter kommer selve giktfeberanfallet med feber, slapphet, sterk svetting og ofte magesmerter. Det kan også oppstå elveblestliknende utslett. Det kan oppstå sterke smerter i leddene, som blir røde og hovner opp. Det alvorligste er hjerteaffeksjonen, som kan ramme alle lag i hjertet. Et kutt giktfeber anfall kan vare fra noen uker til flere måneder.
– Deretter kommer den inaktive perioden, som kan bli avbrutt av tilbakefall. Det er derfor svært viktig at pasienten får forebyggende behandling overfro nye streptokokkinfeksjoner. som kan forverre hjerteaffeksjonen.

Gilbert’s syndrom er en vanlig og ufarlig leversykdom hvor pasienten tidvis blir lett ikterisk (gulfarget) på grunn av for høyt innhold av bilirubin i blodet.
Gingiva tannkjøtt.
Gingivitt

betegner sykdom i tannkjøttet. Det er en mindre alvorlig sykdom enn periodontitt, og vil ofte forsvinne etter grundig tannrengjøring.

Ginvigitt er svært utbredt, nesten alle lider en eller annen gang i livet av en lett grad av periodontitt. Det gir få symptomer, men faresignaler som en bør være oppmerksom på er oppsvulming av tannkjøttet, og blødninger når en pusser tennene eller bruker tanntråd og tannstikker. Vanligvis vil ginvigitt gå over ved flittig bruk av tannbørste, tanntråd og tannstikker.

Glabella det flate området av pannebeinet.
Glandula Parotis

Vi har tre viktige spyttkjertler, den største av dem er glandula parotis som ligger ved kjevevinkelen rett foran øret.

De to andre er glandula submandibularis og glandula sublingualis som ligger under nedre kjevebein. Den største kjertelen åpner seg langs innsiden av kinnet i munnen. De to andre kjertlene åpner seg langs sidene av munngulvet.

Glaukom se Grønn stær
Glia nervesystemets støttevev, består av celler (gliaceller) som ligger mellom nervecellene. Til gliacellene hører astrocytter, ependymceller og oligodendrocytter
Gliom

svulst som utgår fra nervesystemets gliaceller, som tilhører nervesystemets støtteceller. Gliomer utgjør den største gruppen av hjernesvulster.

Sykdomssymptomene ved svulstene kan deles inn i to grupper:
1: Symptomer på trykkøkning inne i skallen. dette kommer av at den voksende svulsten utvider seg i den lukkede, faste skallehulen og presset gir trykkøkning. Det økte trykket akn påvises ved oftalmoskopi (øyenbunnsundersøkelse). De viktigste kjennetegnene på trykkøkning er hodepine, ofte særlig om morgenen, kvalme og brekninger, svimmelhet, hukommelsessvikt, søvnighet, synsforstyrrelser og tap av psykisk overskudd.

2: Lokale symptomer. en svulst fører ikke bare til at funksjonen i visse områder av hjernen faller ut, men noen ganger også til irritasjonssymptomer. En liten svulst i den motoriske bark kan for eksempel forårsake krampeanfall (epilepsi). Typisk for krampene er at de er lokaliserte, det vil si gjentar seg i bestemte muskelgrupper. Ved langvarig trykk kan vevet i svulstens omgivelser bli så skadet at at det ikke lenger lar seg pirre, slik at funksjonen i den delen av hjernen opphører.

Behandlingen består i at svulsten fjernes operativt, hvis dette er mulig

Glomerulus nøste, for eksempel blodårenøste i nefronet i nyrene av.
Glipizid en substans med blodsukkersenkende effekt; anvendes ved diabetes
Globin proteindelen av det livsviktige røde blodfargestoffet (hemoglobin)
Globuliner en gruppe proteiner som finnes i blodplasma
Glomeruli lat; glomerulus = lite nøste, betegnelse på nyrebarkens fine kapillærslynger, som filtrerer blodet. I hver nyre finnes ca. en million glomeruli, på et snitt av nyrevevet sees de som mikroskopiske røde prikker, bare 0, 125 mm i diameter.
Glomerulonefritt nyrebetennelse, en tilstand hvor nyrens funkjsonelle enheter (glomeruli) er affisert. Nyrefunksjonen svekkes, slik at man finner igjen økte mengder protein og blodlegemer i urinen. Pasienten opplever også stigende blodtrykk og væskeansamlinger (ødemer). Kan kommer etter streptokokkinfeksjon i halsen.
Glossa gr; tungen. Glositt: Betennelse i tungen.
Glossalgi betennelse i tungeslimhinnen. Kan skyldes jern og vitaminmangel, røyking etc.
Glukagon hormon som produseres i bukspyttkjertelen (pankreas). Glukagon er og insulin er kjemisk nesten identiske, men de virker helt ulikt. Mens insulin senker blodsukkeret og reduserer forbrenningen, vil glukagon øke blodsukkeret og fettforbrenningen.
Glukose

også kalt druesukker, (glykose, dekstrose) er et karbohydrat, monosakkarid (mono = en), og er den mest utbredte sukkerarten i planteriket. Den kjemiske formelen er C 6 H 12 O 6.

Glukose og fruktose er byggesteiner i sukrose (sakkarose), som er et disakkarid (di = to). Sukrose er det sukkeret vi bruker mest i dagliglivet og kalles også for bordsukker. Glukose inngår videre som byggestein i sammensatte sukkerarter og i polysakkarider som cellulose og stivelse.

Alle karbohydrater, unntatt kostfiber (cellulose), blir omdannet til glukose i kroppen . Menneskekroppen kan kun ta opp monosakkarider (glukose, fruktose eller galaktose ), en prosess som begynner allerede i munnen og fortsetter i tynntarmen. Når karbohydratene er brutt ned går de med blodet til leveren og omdannes der til glukose. Derfra går glukosen ut i blodbanen, og føres rundt til alle cellene ved hjelp av hormonet insulin. Noe av glukosen blir lagret i lever og muskler som stoffet glykogen, og er en reservekilde når vi trenger det.

Bindingene mellom sukkerenhetene (monomerene) i sammensatte sukkerarter bestemmer om kroppen klarer å dele dem opp til monomerer, for så å ta dem opp. Som regel klarer kroppen å bryte alle alfa-bindinger, men ingen beta-bindinger. Stivelse inneholder bare alfa-bindinger og kan derfor brukes til energi.

Cellulose er lange glukosekjeder med beta(1,4)-bindinger imellom seg, og kan derfor ikke nedbrytes og absorberes. Fiber fungerer derfor ikke som et sukker for oss, men det har andre effekter som bl.a. økt peristaltikk (bevegelse) i tarmene.

Et unntak fra regelen er laktose som består av glukose og galaktose bundet sammen med en beta(1,4)-binding, men som nesten alle barn og de fleste voksne i Europa , Midtøsten og India likevel kan spalte via enzymet laktase. Voksne personer som helt eller delvis mangler dette enzymet får det som kalles laktoseintoleranse . I ur-amerikanske (100%), øst-asiatiske (>90%) og afrikanske folkeslag (20%-90%) er forekomsten av laktoseintoleranse generelt høyere enn i europeiske folkeslag (2%-20%).

Glucosuri = sukker i urinen. En tilstand der nyrens evne til å gjenoppta sukker fra urinen blir overgått, enten som følge av nyresvikt eller for høyt blodsukker ved sukkersyke. Gravide kan også oppleve en midlertidig glucosuri. Resultatet blir at urinen inneholder sukker (glukose), noe som kan påvises ved bruk av såkalte urostix.
Gluten Gluten er en type proteinblanding som hovedsakelig finnes i hvetemel, men også i rug og andre kornsorter. Gluten inneholder bl.a. polypeptidene glutenin og gliadin, som hos enkelte fremkaller en utbredt skade av tynntarmens slimhinne og gir fettdiarè, også betegnet som cøliaki. Fettdiarè er det samme som Steatorrè, e tilstand med fettrike, løse og omfangsrike avføringer.
Gluteus muskelgruppe som består av den lille, den mellomstore og den store setemuskel. Fester mellom hoftebeinhet og lårbeinet.
Glykogen et karbohydrat som består av kjeder av glukose. Glykogen lagres i muskler, lever
Glykolyse

prosessen der glukose brytes ned til pyrodruesukker og/eller melkesyre og energi frigjøres. Glykolyse er enzymatisk anaerob nedbrytning av glukose, og produktet blir for hvert glukosemolekyl to molekyler med pyruvat og fire molekyler ATP. Levende organismer trenger energi for å opprettholde kroppstemperaturen, til vekst, til bevegelse, og energi til ganske enkelt å holde organismen intakt: celledeling, osmotisk likevekt, avfallshandtering, oksygentransport etc., alle prosesser som må foregå selv om organismen er i ro. Energien hentes ved å frigjøre og nyttiggjøre seg den kjemiske bindingsenergien som ligger lagret i organisk materiale, bl.a. karbohydrater, protein og fett.

Først brytes makromolekyler ned til mer handterlige enheter: polysakkarider (f.eks. stivelse) til monosakkarider (f.eks. glukose), protein til aminosyrer, fett til fettsyrer og glyserol, osv. Denne innledende nedbrytinga foregår i tarmen og kalles fordøyelse, og den frigir forholdsvis lite energi. Fordøyelsen skjer hovedsakelig ved hydrolyse – bindinger spaltes ved tilførsel av vann. Dette betyr at det meste av energien er bibeholdt i de enkelte sukker-, aminosyre- eller fettsyremolekylene. Disse små molekylene kan lettere tas opp av cellene, og vel inne i cellene blir de gjerne brutt videre ned – katabolisme – som regel til molekyler som består av to til fire karbonatomer.

Disse små enhetene kan så anvendes til prinsippielt to prosesser, for det første kan de brukes til å bygge opp organismens eget forråd av f.eks. sukker og aminosyrer, og i neste instans, makromolekyler. Dette kalles anabolisme (den oppbyggende prosessen), prosesser som medvirker i oppbyggingen av vev og organer, og medvirker til cellevekst og differensiering, gjennom forøkelse av kroppsstørrelse. Eksempler på anabole prosesser er knokkelvekst og vekst i muskelmassen, tusenvis av aminosyrer koples sammen og danner proteiner som igjen er den viktigste bestanddel av vår muskulatur. Alt fra tarmens opptak av næringsstoffer til produksjon av fett, karbohydrater og proteiner er en del av anabolismen.

Glyserol alkohol som kombinert med fettsyrer danner fett (triglyserider)
Golgiapparatet

er en rekke skiveformede hulrom (membranblærer) som er innbyrdes forbundet. De er en del av cellens transportsystem og er sete for oppbyggingen av membranmateriale. Mange celler har bare ett apparat mens andre kan ha mange.

Proteinene som produseres i det kornete ER pakkes i små vesikler (membranblærer) og transporteres til Golgiapparatet. Her tømmes innholdet direkte inn i golgiapparatet hvor proteinene blir sortert og pakket i nye vesikler og fraktet til ulike deler av cellen.

Golgiapparatet inneholder enzymer som fester karbohydrater eller fosfatgrupper til proteinene. Disse gruppene tjener som adresselapper og sørger for at proteinene blir transportert til de riktige stedene i cellen.

Gonader fellesbetegnelse på kvinnelige og mannlige kjønnskjertler, som ovarier og testikler
Gonagra akutt anfall av urinsyregikt (ekte gikt)
Gonokokker bakterier som framkaller gonore.
Gonorè

dryppert, infeksjonssykdom som forårsakes av gonokokkbakterien. Gonokokker kan bare smitte mellom mennesker, og smitter praktisk talt bare ved seksuell kontakt. Goorè er uhyre smittsomt, et meget lite antall bakterier er nok til å framkalle en fullt utviklet sykdom. I tillegg til selve kjønnsorganet, kan også slimhinnene i munnhule, svelget og endetarm infiseres av gonokokker. Gonorè etterlater ikke immunitet, og man kan smittes igjen umiddelbart etter at man anser seg ferdig med sykdommen.

Inkubasjonstiden er 2 – 6 døgn, og en person med gonorè kan rekke å smitte mange personer før han er klar over sykdommen. Hos menn viser gonorè seg først som en betennelse i urinrøret, og første symptom er sviing under vannlating. Svien brer seg oppover, og etter få timer blir vannlating direkte smertefullt. Etter ytterligere noen timeropptrer utflod., og hos de fleste menn med akutt gonorè, vil plagene bli så store at de søker lege. Hos kvinner vil de samme sviende smertene ved vannlatingen være fremtredende, og senere vil det kunne komme gulaktig utflod fra urinrøret.

Gonorè behandles med penicillin.

Gracilis tynn muskel på innsiden av låret fra underlivsbenet til skinnbenet.
Grand Mal epilepsi med kramper som omfatter hele kroppen og tap av bevisstheten.
Granulat legemiddel i form av små korn.
Granulert kornet, ujevn.
Granulocytter en type hvite blodlegemer som dannes i benmargen og derfra passerer gjennom blodet ut i vevene, hvor deres oppgave er å ta opp og bryte ned (fagocyttere) fremmede partikler for eksempel virus og bakterier. Av stor betydning for infeksjonsforsvaret.
Granulom godartet svulst av blodårerikt bindevev, som oppstår p.g.a. innkapsling av et fremmedlegeme eller avleiring av andre stoffer i kroppsvevet
Graves sykdom eller thyreotoksikose er et syndrom som stimulerer skjoldbruskkjertelen til vekst (struma) og til overproduksjon av tyroksin – i tillegg til at den kan gi fremstående øyne. Noen får også væskeansamlinger i bena. Har man denne sykdommen, blir man ofte bedre i svangerskapet fordi immunforsvaret er dempet. Men den har en tendens til å blusse opp et par måneder etter fødselen. Det samme kan skje om man tidligere har hatt Graves sykdom og vært frisk i lengre tid.
Grenblokk stans i den ene av hjertets to ledninger for elektrisk impulsoverføring. Hyppigst er venstre grenblokk, og er et tegn på mulig hjertesykdom. Høyre grenblokk er mer sjeldent, og behøver ikke innbefatte hjertesykdom. Grenblokk gir karakterisitiske forandringer på EKG.
Griseofulvin et stoff som er virksomt ved visse soppeinfeksjoner, særlig i hud, hår og negler. Gis i tablettform
Grønn stær

(glaukom) er en øyensykdom som skyldes økt trykk inne i øyet. Nervetrådene mister sin ledeevne og synet blir gradvis dårligere.

Akutte former for grønn stær kan være ledsaget av kraftige smerter i og omkring ett øye; ofte sammen med at det hvite i øyet er rødfarget. Man kan i denne fasen også se fargeringer rundt for eksempel stearinlys eller andre lyskilder, og almenntilstanden kan være påvirket med kvalme og oppkast.
Det finnes flere former for grønn stær, det vanligste er de mer kroniske og snikende formene. Til å begynne med blir synsfeltet innsnevret i ytterkantene, senere sprer synsforstyrrelsen seg til det man fokuserer på, først etter lang tid, oftest flere år, blir synet dårligere. Sykdommen er oftest dobbeltsidig, men gjerne med ulik utviklingsgrad på de to øynene.

Det er da få symptomer, og ofte blir diagnosen mistenkt etter et besøk hos optiker når trykket på øynene undersøkes tilfeldig i forbindelse med synstest og uttak av briller. Påvises der forhøyet øyetrykk, skal det henvises til øyelege for å få diagnosen bekreftet eller avkreftet.

Ved alle typer grønn stær går behandlingen ut på å senke væsketrykket i øyet. Dette kan gjøres med medisiner, laserbehandling eller operasjon. Behandlingen må som oftest pågå livet ut da grønn stær er en kronisk lidelse, og dette krever regelmessige kontroll hos øyelege.

Grå stær

(cataract) er en øyenlidelse. Vanligste formen for grå stær utvikles med alderen, anslagsvis har 70 % av alle over 70 år grå stær. Tendensen til å utvikle sykdommen kan være arvelig.

Øyelinsen er en krystallklar, geléaktig substans som bl.a. bryter lyset og hjelper oss å fokusere. Linsen har ingen blodforsyning, den får næring fra øyevæsken som omgir den, og den vokser som et tre med nye årringer hvert år. Dermed mister den evnen til endring av brytningen, og man får behov for forstørrende briller til nærarbeid.

Det vanligste symptomet på grå stær er økende tåkesyn; det man fokuserer på dimmes av en grå tåke. Det er typisk at man ser dårligere ute enn inne, særlig når det er solskinn. Noen blir mer nærsynte, har de brukt lesebriller, trenger de kanskje ikke det lenger. Ofte får man grå stær først på det ene øyet, og da kan det oppstå et slags dobbeltsyn. Vanligvis rammes etter hvert begge øynene. Sykdomsutviklingen kan variere; noen får raskt avtakende syn, hos andre kan det gå flere år før synet blir nedsatt.

Grå stær kan behandles ved en operasjon i lokalbedøvelse. Den ugjennomsiktige øyelinsen fjernes og erstattes med en liten plastlinse. Hvis man før operasjonen har en brytningsfeil som krever briller for å se på avstand, eller man har vært kraftig nærsynt, kan kirurgen i de fleste tilfeller korrigere denne feilen i ønsket retning under operasjonen. Det er vanlig å operere begge øynene med relativt kort mellomrom.

En del som er operert for grå stær rammes senere av etterstær, dvs. at den tynne linsekapselen som spares ved operasjonen blir fortykket og uklar. Etterstær kommer oftest i løpet av det første året etter operasjonen, og jo yngre man er, desto større er risikoen for at dette skal skje. Symptomene er omtrent de samme som ved vanlig stær. Etterstær kan behandles med laser.

GU
underlivsundersøkelse.
Guillain-Barrés syndrom
muskelsvakhet eller lammelser som begynner i føttene og sprer seg oppover.
Gule flekken
macula lutea; et gropformet lite parti av netthinnen der skarpsynet er konsentrert
Gule legemet
corpus luteum; kjertelvev som vokser inn I Graafs follikkel I eggstokken etter hver eggløsning og danner progesteron. Dersom eggcellen ikke befruktes tilbakedannes det gule legemet, mens befruktning gir ytterligere vekst
Gulsott

Latin: icterus, også brukt som betegnelse på hepatitt, er et tegn på en sykdomstilstand hvor hud og slimhinner får en gulaktig farge. Den kan først ses på det hvite i øynene, deretter på huden, grunnet opphopning av gallefargestoff (bilirubin). Dette kan ha flere årsaker: unormalt stor nedbryting av røde blodceller (hemolytisk anemi), sykdom i selve leveren (smittsom gulsott, skrumplever) eller tilstopping av galleveiene (gallesten)

Gulsott kan også være et resultat av svulst i bukspyttkjertelen som hindrer galle å flyte gjennom galleveien. Gulsott er således ingen sykdom, men et symptom på en sykdom. Ofte forekommer mørk urin, kittfarget avføring, kløe, tretthet, manglende matlyst og avmagring i tillegg til gulfargingen. Behandling vil være rettet mot årsaken til symptomene.

Hvorfor kan babyer bli født med gulsott?
Bilirubin oppstår ved nedbryting av hemoglobin, som finnes de røde blodlegemene. Dette skjer hos alle, men i fosterlivet har barnet en annen type hemoglobin enn større barn og voksne. Når barnet blir født og puster selv, blir de røde blodlegemene brutt ned og erstattet med en voksen type. Bilirubinen frigjøres i blodet og transporteres til leveren. Der omdannes det og skilles ut i tarmen. Den umodne leveren hos nyfødte klarer ikke alltid denne oppgaven så lett – og bilirubinen hoper seg opp. Resultatet blir da gulfarging av huden.

I noen tilfeller får barnet gulsott som en følge av at mors blod ikke er forenlig med barnets blod. Dette kan for eksempel være hvis mor er rhesus negativ og får et rhesus positivt barn. Da har babyen høy risiko for å få gulsott fordi mor kan utvikle antistoffer under graviditeten. Dette blir vanligvis registrert allerede under svangerskapet, og fødeavdelingen er dermed forberedt på at barnet er mer utsatt for å utvikle gulsott. Det er svært sjelden nødvendig med blodutskifting. Før var dette mer vanlig. Nå gis mor i disse tilfellene en sprøyte kort tid etter fødselen, som skal hindre utviklingen av antistoffer med tanke på et senere svangerskap.

En sjelden gang kan det være andre årsaker til at barnet får gulsott. Det kan for eksempel være blodsykdommer eller årsaker som skyldes stoffskiftet til barnet. Selv om dette er svært uvanlig, sjekker man alltid at det ikke er andre grunner enn de «normale» som har forårsaket barnets gulsott.

Gulsott hos barn født til rett tid varer vanligvis ca. 7-10 dager, men hos for tidlig fødte varer gulstotten lenger. Ved vanlig gulsott skal gulfargen hos barnet avta jevnt etter at toppen er nådd 3-5 levedag.

Guttural som angår strupen eller svelget
Gynatresi medfødt eller ervervey forsnevring eller tillukking av en del av den bløte fødselsveien (skjede, livmorhals)
Gynekologi gr; gyne = kvinne, og logos = ord, vitenskap; læren om kvinnesykdommer. Gynekolog; spesialist i kvinnesykdommer.
Gynekomasti en – eller tosidig forstørrelse av brystkjertelvevet hos menn. Tilstanden kan forekomme som et harmløst fenomen i puberteten, men kan virke sterkt psykisk. Gynekomasti sees videre ved en rekke hormonelle lidelser.
Habituell Habituell = vanemessig, ofte gjentatt, tilbakevendende. Ordet brukes særlig i forbindelse med habituell abort (spontant svangerskapsavbrudd som inntreffer gang på gang når kvinnen blir gravid), og ved habituell luksasjon (av ledd).
Halitosis lat; det samme som dårlig ånde.
Hallusinasjon Opplevelse som føles som virkelig men som ikke er reell. Forårsakes av indre faktorer, f.eks. smaks-, høresels- og synshallusinasjoner. Fenomenet er vanlig ved psykiske lidelser og ved innsovning.
Halsvirvler vertebrae cervicales; de syv øverste virvlene I ryggraden
Hallux lat; stortå. Hallux valgus; en tilstand der stortåen er vridd innover og noen ganger under den nærmeste tåen. Oppstår oftest p.g.a. trangt fottøy.
Hallux valgus Hallux = stortå, valgus = utoverforskyvning, en feilstilling av stortåen slik at den vries i retning lilletåen. Samtidig er stortåens grunnledd delvis ute av ledd. Typisk finner vi skjevhet i stortåen og sårhet over stortåens grunnledd. Leddet hovner opp og blir svært markert og utstående på innsiden av foten, og det blir smertefullt og ømt. Forandringene i foten kan gjøre det vanskelig å finne sko som passer godt på foten.Hallux valgus er en svært vanlig tilstand, og langt hyppigere hos kvinner enn hos menn.
Halo farget ring, eksempelvis et rundt parti fargeløs hud rundt et fødselsmerke.
Halsbrann gr; pyrosis = brennende; sviende og brennende følelse, også som surt oppstøt, gjerne øverst i i magen (epigastriet) eller bak brystbenet. Halsbrann er et vanlig symptom ved magesår og kommer gjerne hos personer som har for mye magesyre. Tilstanden forekommer også ved irritasjonstilstander for øvrig i magesekken. Halsebrann er også vanlig i forbindelse med svangerskap, uten at det foreligger noen sykdom.
Halsbyll abscess, i bindevevet omkring ganemandlene (tonsillene) skyldes at betennelse i mandlene trenger gjennom kapselen og ut i halsens bløtdeler. Tilstanden er en komplikasjon til halsesyke, og kan være livstruende, både på grunn av at det kan bli vanskelig å puste og ved at betennelsen brer seg til de store blodkarene på halsen. Behandlingen er kirurgisk, ved at man åpner byllen slik at materien kan tømmes ut.
Hammeren malleus; en av knoklene i mellomøret, overfører svingningene fra trommehinnen til det indre øret.
Hammertå se Digitus malleus.
Hard sjanker sår ved infeksjonsstedet ved syfilis.
HDL kolesterol, betegnelse på et protein som binder kolesterol i kroppen. HDL-kolesterolet betegnes som det «snille» kolesterolet.
Helminter betegnelse på ormer, flatormer, rundormer som snylter i menneske – og dyreorganismer.
Helvetesild se Herpes zoster.
Hematemese blodig oppkast. Tilstand som skriver seg fra blødning i spiserør (øsophagus), magesekk (gaster) eller tolvfingertarm (duodenum
Hematom medisinsk betegnelse på blodansanling i vev eller organer på grunn av blødning. Tilstaden lan bli alvorlig hvis det dreier seg en stor indre blødning, for eksempel i bukhulen.
Hematopoese dannelse av blodceller.
Hemianopsi halvblindhet, en tilstand hvor halve synsfeltet er bortfalt. Ved homonym hemianopsi er det samme synsfeltet borte på begge øyer. Dersom det er bortfall av forskjellige felt på begge øyer, heter dette heteronym hemianopsi.
Hematuri betyr at blod i urinen kan sees med det blotte øye ved makroskopisk hematuri, mens man ved mikroskopisk hematuri må bruke stixtester eller mikroskop for å oppdage blodet.
Hemiparese gr; hemi =halv, paresis =svekkelse, nedsatt muskelkraft, total lammelse av den ene siden av kroppen. Hemiparese skyldes dykdom eller skade på de motoriske cellene i hjernen eller deres baner ned mot ryggmargen, og oppstår ved hjerneslag; hjerneblødning eller blodpropp i et av hjernens kar. Når lammelsen rammer høyre side av kroppen, er det venstre hjernehalvdel som er skadet, og omvendt. Dette kommer av at nesten alle hjernebanene krysser kroppens midtlinje slik at nervefibrene fra venstre hjernehalvdel ender i muskulaturen på høyre side av kroppen og omvendt.
Hemisfære hjernehalvdel. gr. hemisys = halv, og sfaira = kule (halvkule).
Hemorrhagia subarachnoidalis hjernehinneblødning, en blødning mellom arachnoidea og pia, oftest fra en revet utpose eller utvidning på en av hjernepulsårene. Slike alvorlige hjerneblødninger kan komme hos unge eller eldre, og viser seg ofte med en sterk og brå hodepine, stiv nakke (etter omtrent 6 timer), kvalme, oppkast, uklar sinnstilstand og andre tegn på hjerneskade etter hvor stor blødningen er. Ekstra hjerneskade kan komme etter 4-12 dager på grunn av sviktende blodforsyning til hjernevev.
Hemorroide utvidet vene i eller ved endetarmsåpningen, oftest med kløe, ofte med smerter og blødninger. Avhengig av hvor de er, kalles de indre eller ytre hemoroider. Indre er under slimhinnen ved endetarmens snøremuskel, og kan bare sees når man presser. Ytre er under huden ved snøremuskelen og kan stikke ut av endetarmsåpningen som blårøde knopper.
Hemofili er en blødersykdom som kjennetegnes ved at blodet koagulerer for langsomt, slik at pasienten har unormalt lett for å få blødninger, uavhengig av ytre påvirkning. Sykdommen er arvelig betinget, moren bærer på arvestoffet, mens det kun er gutter som får sykdommen.
Hemoglobin fargestoff i de røde blodcellene, bærere av oksygen.
Hemoptyse er benevnelse på blodig oppspytt eller opphostning.
Hemostase blodstansing, koaguleringsevne. Evnen til å stoppe en blødning. I denne prosessen spiller både blodplatene (trombocyttene) og blodets koagulasjonsfaktorer inn, såvel som åreveggens funksjon.
Hepar leveren.
Hepatitt (se også Gulsott) leverbetennelse, fellesbetegnelse på betennelsesreaksjoner i leveren. Hepatitt A forårsakes av et virus, som spres via avføringen og kan infisere drikkevann og næringsmidler, eller spres fra person til person via skitne hender og spiseredskaper. Hyppigste årsaker er virusinfeksjoner og forgiftninger. Virushepatitt smitter på forskjellige måter, noen typer gjennom mat og vann, andre typer via blod og plasmaprodukter. De vanligste virusformene er hepatittvirus A, B og C, men det finnes mange flere typer som varierer i smittemåte og alvorlighetgrad for den smittede. Man kan ta vaksine mot bl.a. hepatitt A og B. En annen type hepatitt er såkalt autoimmun, dvs. at det er kroppen selv som skaper sykdommen. Denne formen kalles lupoid hepatitt. Hepatitt kan føre både til skrumplever (levercirrhose) og gulsott (icterus), samt nedsatt leverfunksjon, en tilstand som, i verste fall, kan være dødelig.
Hermafroditt individ med både mannlige og kvinnelige kjønnskjertler (både testikler og eggstokker). Utviklingen av de ytre kjønnsorganer varierer, men er som oftest forstyrret.
Hernie norsk; brokk, en tilstand der et organ har glidd ut av posisjon, f.eks. lyskebrokk, pungbrokk, mellomgulvsbrokk eller hjernebrokk. Ofte blir organene klemt i brokkåpningen, slik at blodtilførselen blir for dårlig, det må da opereres raskt.
Herpangina er en infeksjonssykdom med plutselig feber og blemmer i munnen. Tilstanden varer normalt 4-7 dager, og er i de fleste tilfeller ufarlig. Årsaken til herpangina er oftest en infeksjon av coxsackievirus gruppe A.
Herpes begge typer herpes, 1 og 2, kan finnes både på kjønnsorganene og rundt munnen. Flesteparten av dem som får utbrudd på kjønnsorganene er smittet av type 2, men vanlige forkjølelsessår kan smitte fra leppene til kjønnsorganene. Symptomene på herpes kan være små og vage, som svie eller kløe på kjønnsorganene, ved endetarmsåpningen eller i huden mellom kjønnsorgan og endetarm. Sår eller små rifter på forhuden eller ved skjedeinngangen, utflod fra urinrøret eller skjeden, symptomer som kommer igjen med jevne mellomrom. Men infeksjonen kan også være smertefull og plagsom, med store verkende sår, men den er ikke farlig. Det finnes ingen medisin som kan helbrede sykdommen, men medikamenter som inneholder aciklovir er effektive til å dempe symptomene og til dels hindre utbrudd. Medikamentet gjør at viruset holder seg rolig i nervecellene de infiserer, uten å bryte ut. Inkubasjonstiden kan være svært varierende, fra noen få dager til flere måneder før det første utbruddet (primærinfeksjonen) viser seg. utbruddet vil som regel være ledsaget av hodepine, feber og smerter i leddene, de ytre kjønnsorganene er hovne og ømme, og etter hvert dukker det opp smertefulle blemmer som brister og fører til sårdannelser. De fleste vil oppleve nye herpesutbrudd, men ikke alle, og disse utbruddene har som regel et mildere forløp, med færre blemmer og sår enn man ser under primærutbruddet. Man regner med at så mye som 70 – 80 % av befolkningen (Norge) av herpes simplex (type 1), og av disse vil ca. 1/5 få gjentatte utbrudd av forkjølelsessår. Herpes smitter kun ved direkte kontakt, ikke via bestikk, glass, toalettsete, badebasseng eller handtrykk. Hvis en gravid kvinne får et utbrudd av genital herpes ved fødselen, kan barnet bli smittet. Iom at nyfødte har lite utviklet forsvar mot virusinfeksjoner kan de bli svært syke, med hjernehinnebetennelse som følge.
Herpes zoster «helvetesild» er en virussykdom, og kommer av samme virus som vannkopper. Sykdommen opptrer akutt med utslett i form av rødme og små blærer. Blærene tørker inn og blir til skorper som faller av i løpet 2 – 3 uker. Det er vanlig at man har litt feber og redusert allmenntilstand. Det kan svi, stikke og gjøre vondt innen utslettet kommer, mens man har utslettet eller etterpå. Særlig eldre kan ha smerter lenge etter at utslettet er forsvunnet.Utslettet kommer lokalt i et område på høyre eller på venstre side av kroppen, hodet eller på armer og ben. Hvis smerten er stor, kan smerten og utslettet minskes hvis det gis tabletter (Zovirax, Valtrex, Aciklovir med flere) tidlig i forløpet. Det kan også være en fordel å bruke lokal bedøvelseskrem eller kortisonkrem. Iblant brukes prednisolon tabletter i 1 – 2 uker for å minske inflammasjonen i nerven og på den måten minske smerten. Man får svært sjelden sykdommen to ganger, men om så skjer, vil det som regel gå 10-20 år mellom utbruddene.
Heterogen gresk; hetero = «ulik», og -gen, «-artet») beskriver innom ulike vitenskaper en tilstand der et objekt består av ulike komponenter. Innom kjemien betyr heterogen blanding en blanding av to forskjellige emner der disse, tiltross for at de er blandet, ikke blir en ny enhet, men fremdeles er skillbare, som for eksempel en blanding av olje og vann. Motsatt: Homogen.
Heterozygot med ulike arveanlegg. Ordet brukes om individer som fra foreldrene har mottatt forskjellige anlegg for èn bestemt arvelig egenskap. En person som har fått blodtype A-anlegg fra faren, og blodtype B-anlegget fra moren, er for eksempel heterozygot (type AB).
Hiatus hernia mellomgulvsbrokk, det vil si en tilstand der bukorganene trenger opp i brysthulen gjennom den naturlige spalten som spiserøret passerer. Plagene er verst når man ligger. Tilstanden har forskjellige grader, er det meget sterke plager kan det komme på tale med operativt inngrep.
Hidr-, hidros- gr; svette.
Hikke singultus; en type ufrivillig krampe i mellomgulvsmuskulaturen, som kommer og går spontant. Som regel hikker vi som en følge av irritasjon av spiserørsslimhinne eller mellomgulv, for eksempel når man har spist eller drukket for fort. I meget sjeldne tilfeller kan det være et tegn på sykelige tilstander i øvre del av bukhulen, eller som følge av en hjerneskade De uvilkårlige, krampeaktige sammentrekninger ledsages av uvilkårlig, forsert innånding, som avbrytes ved at stemmebåndene legger seg inntil hverandre. Det er forskjellige refleksbaner involvert i hikkeprosessen, men man vet lite om den nøyaktige organiseringen. Imidlertid vet man at nervekjernen i hjernestammen er med i bildet, men et ”hikkesenter” er ennå ikke påvist, slik som tilfellet er med vårt hostesenter. Man kan ofte stoppe hikkingen ved å blåse ut og inn i en plastpose noen minutter. Dette vil føre til en opphopning av karbondioksid i blodet, noe som erfaringsmessig kan stoppe hikkingen.
Hilus inngang for årer og nerver i et organ.
Hilusdentitt forstørrelse av lymfeknutene ved lungeroten. Kan for eksempel sees ved tuberkulose.
Hinnesprengning det å lage kunstig åpning i fosterhinnen for å sette i gang fødselen dersom hinnen ikke brister av seg selv og tømmer ut fostervannet.
Hippel-Lindaus sykdom sykdom hvor det opptrer karsvulster (hemangiomer) både i øyets netthinne og i lillehjernen. Sykdommen, som kan være arvelig, har sitt navn fra den tyske øyelegen E.v.Hippel (1867-1939), og den venske patologen A. Lindau (1892-1958).
Hippocampus området i storehjernen som sannsynligvis spiller en rolle for korttidshukommelsen (innprentingsevnen).
Hippokrates legekunstens far. Han ble født i 460 f. Kr., på den lille greske øya Kos, og døde i 377 f.i Larissa i Lilleasia. Skriftsamlingen «Corpus Hippocraticum» inneholder 53 skrifter fordelt på 72 bøker, forfattet av Hippokrates og hans elever. Denne skriftsamlingen blir betraktet som grunnlaget for legevitenskapen. Man bygde ikke lenger på mystikk og magi, men på nøktern iakttakelse. Enkelte begrep fra Hippokrates skrifter brukes den dag i dag; Facies Hippocratica beskriver ansiktet til en døende pasient, Succusio Hippocratis betegner den skvalpelyden som kan høres når man lytter på en pasient med vann i lungesekken.
Hippursyreprøve leverfunksjonsprøve. Hippursyre dannes i leveren av bensosyre og glyserin, og skilles ut med urinen, hvor mengden kan måles.
Hirschsprungs sykdom har sitt navn etter den danske legen, Harold Hirschsprung (1830-1916), og betegner en sterk utvidels, særlig av den øvre av tykktarmen. Tilstanden kalles også megacolon congenitum (gr; stor medfødt tykktarm). Lidelsen skyldes at nerveforsyningen er utilstrekkelig i nedre del av tykktarm og i endetarmen. Dermed blir det ikke nok tarmbevegelser i dette området, og innholdet blir ikke transportert videre. Det oppstår en opphopning av næringsrester, slik at den normale tarmdelen ovenfor forstoppelse blir utvidet. Sykdommen kan å forskjellige grader, i mer alvorlige tilfeller blir det på tale med operativt inngrep i form av colostomi og colektomi, det vil si fjerning av henholdsvis tykktarm og endetarm.
His`bunt bunt av spesialiserte muskelfibre i hjertet. His`bunt leder elektriske impulser fra astrioventrikulærknuten til hjertekammermuskulaturen, altså mellom forkamre og hjertekamre. Forstyrrelser i impulsledningen kan føre til ulike grader av hjerteblokk.
Histamin nitrogenholdig stoff (amin) som finnes lagret i de fleste vev, særlig i underhuden, langs tarmene, i lungevevet og i en bestemt type hvite blodceller. Ved skader på vev eller ved allergiske reaksjoner blir histaminet frigjort fra mastcellene. Fritt histamin har en rekke forskjellige virkninger, men først og fremst forårsaker det utvidelse av de minste blodårene (kapillærene) og sammentrekning av glatte muskler. Utvidelsen av kapillærene fører i sin tur til at blodtrykket synker i de sentrale delene av kretsløpet, slik hjerne får lite blod. Denne virkningen av histamin oppheves ved å ta antihistamin. Histamin frigjøres ved allergiske reaksjoner, som matvareallergi, høysnue, astma, elveblest. Toksiner hos mange insekter (bier, veps, maur etc.), inneholder histaminer. Det forekommer også i en del planter, for eksempel i brennesle. Antihistaminpreparater virker ved at de blokkerer bindingen av histamin til histaminreseptorene.
Histidin en av 20 aminosyrer som finnes i menneskekroppen. Histidin er kjemisk beslektet med histamin, og tjener som forstadie til dette.
Histiocytter en type bevegelig bindevevsceller som kan oppta og bryte ned døde vevsceller, bakterier og andre fremmedlegemer. Histiocytter og liknende store celler (blodets monocytter), kalles også makrofager.
Histogenese vevenes tilblivelse og utvikling.
Histoner grupper av proteiner som finnes i cellekjernen bundet til DNA (cellenes gener). Histonene virker hemmende på geneaktiviteten, og man antar at de er av betydning for celledifferenseringen; det vil si utviklingen av kroppsceller med vidt forskjellige egenskaper (nerveceller, muskelceller etc.), til tross for at cellene har motatt samme arvelige anlegg fra morcellen (det befruktede egget).
Histopatologi læren om sykelig forandring i vevet.
HIV (Human Immunodeficiency Virus) er viruset som fører til AIDS. HIV er et retrovirus og dreper de såkalte T-hjelpercellene i kroppen, slik at immunforsvaret gradivs brytes ned. HIV smitter ved at kroppsvæske fra den allerede syke kommer inn i sår eller rifter i hud eller slimhinne hos en, fra før, frisk person.
Histamin en substans som finnes i de fleste vevene i kroppen. I samband med allergiske reaksjoner frigjøres histamin, og gir symptomer i for av kløe, rennende nese, astma, elveblest etc. Histaminet har også betydning for produksjon av saltsyre i magesekken.
Hjerne (cerebrum) encefalon; en ansamling av nerveceller og nervefibere som er innesluttet i kraniet, og utgjør den overordnede og samordnende delen av sentralnervesystemet. Den består av storhjernehemisfærene, mellomhjernen, midthjernen, lillehjernen og den forlengede marg (som danner overgangen til ryggmargen).
Hjerneanemi mangelfull blodtilførsel til hjernen. Kan medføre bevisshetsforstyrrelser og besvimelse.
Hjerneanoxia cerebri oksygenmangel i hjernen, kan medføre varig hjerneskade.
Hjernebarken cortex cerebri; det foldede overflatesjiktet på de to storhjernehemisfærene, består praktisk talt bare av nerveceller. Også lillehjernen har sin bark
Hjernebroen pons; et parti av hjernen som ligger ovenfor den forlengede marg. Inneholder nervefibere og nerveceller og knytter sammen de ulike avdelingene av hjernen og fungerer som relèstasjon (koplingssenter) fra ryggmargen til de høyere barksentra.
Hjernehinner meninger; hinner som hovedsakelig består av bindevev og som omgir hjernen og fortsetter nedover og også omslutter ryggmargen. Det dreier seg om følgende tre hinner: -dura mater; den harde hjernehinnen -arachnoidea; spindelvevshinnen -pia mater; den bløte hjernehinnen.
Hjernestammen består av den forlengede marg, hjernebroen og midthjernen. Fra hjernestammen går de fleste hjernenervene ut. Hjernestammen inneholder viktige sentra for søvn, bevissthet, åndedrett, sirkulasjon med mer
Hjerneslag også kalt apopleksi, skyldes enten blødning inne i hjernesubstansen eller tilstopning av et blodkar til en større del av hjernen (Strombose eller emboli). Av og til skjer blødningen på hjernens overflate , hjernehinne – eller subarachnoidalblødning. For høyt blodtrykk er den vanligste årsaken til blødning inne i selve hjernen. Slike blødninger er hyppigst hos eldre mennesker, men kan også opptre hos yngre, da oftest som følge av at utposninger på blodkar (anevrysmer) brister. En sjelden gang forekommer også «nøster» av abnorme blodkar (arterio-venøse misdannelser) som kan briste. Uansett årsaken til hjerneslaget, er det en alvorlig tilstand. Om det skyldes et tilstoppet eller forsnevret blodkar (ikke blødning), kan nevrokirurgi komme til anvendelse. Arteriene på halsen kan åpnes og fortykkelsen (arteriosklerosen) kan skrelles ut. Av og til brukes et kunstoff (dacron) som erstatning for en tilstoppet arterie. Operasjonen kan også foretas på de mindre arteriegrenene i hjernen ved hjelp av operasjonsmikroskop (mikronevrokirurgi).
Hjerte cor; et drøyt knyttenevestort uthult organ, oppbygd av en spesiell type tverrstripede muskulatur. Hjertet er en pumpe som får blodet til å sirkulere i kroppen. Det består av to halvdeler, den høyre for det lille og den venstre for det store kretsløpet. Mellom dem finnes en skillevegg, septum. Hver halvdel består av en mindre og en større del, forkammeret og hjertekammeret. Fra venstre hjertekammer går aorta ut, fra høyre går lungearterien. Hjertets sammentrekninger settes i gang og styres av et spesielt ledningssystem. Ved hjelp av hjerteklaffene styres blodet fra forkamrene til hjertekamrene og derfra ut i det lille og det store kretsløpet. Oksygen og næring tilføres hjertemuskulaturen via kransarteriene
Hjerteaneurisme utvidelse, utposning av en del av hjerteveggen, for eksempel etter et hjerteinfarkt. Pulsasjonene i en hjerteaneurisme kan ofte kjennes, av og til også sees gjennom brystveggen
Hjerteinfarkt en akutt sykdom hvor blodforsyningen til en del av hjertemuskelen plutselig opphører, muskelvevet dør, og erstattes etter hvert av bindevev. Årsaken er ofte en blodpropp i en av arteriene til hjertemuskelen (kransarteriene), ofte som en følge av arteriosklerose i årene. Smerter i brystet, ev. også i venstre arm, åndenød og nedsatt allmenntilstand hører med til symptomene. Blant de akutte komplikasjonene er dels hjerterytmeforstyrrelser, dels hjertesvakhet med hjertesvikt, og i sjeldne tilfeller bristning av hjerteveggen, hjerteaneurisme/hjerteruptur
Hjerteøre auricula;betegnelse på en liten, sekkeformet utvidelse som finnes på hvert hjerteforkammer og som er bygd opp av muskler.
Homeostase uttrykk for det viktige biologiske prinsipp at forskjellige mekanismer holder kroppens organer og vevsvæsker i likevekt. De ulike funksjonene virker inn på hverandre.
Homo mennesket, homo sapiens; det nåværende mennesket som biologisk art
Homocystein
er en aminosyre, dvs en av byggesteinene i proteiner. Homocystein produseres i kroppen, og virker i et samspill med folat (vitamin B9), vitamin B12 og vitamin B6.
De senere årene er man blitt oppmerksom på at homocystein kan være en risikofaktor for å få hjerte- og karsykdom. Spørsmålet er ikke avklart og det pågår stor forskningsaktivitet på området.
Hormoner gresk; hormoain = «å sette i gang», er et signalstoff som kroppen bruker for å sette i gang prosesser i bestemte deler av kroppen. Hormoner er stoffer som lages i bestemte kjertler (hormonkjertler eller sekretoriske nerveceller) og transporteres til mottakercellene med blodet. En kjertel er en samling av celler som kan lage og skille ut ett eller flere stoffer. Hormonene bringer beskjeder som gjør at kroppens forskjellige organer kan kommunisere med hverandre. Samarbeidet mellom ulike deler av kroppen styres av nervesystemet og hormonene. Når kjertlene får en beskjed, sendes det hormoner ut i blodet. Insulin, adrenalin, testosteron og østrogen er eksempler på hormoner. Læren om hormoner heter endokrinologi.
Horners syndrom Komplekst symptombilde forårsaket av skade eller påvirkning på den øverste delen av det sympatiske nervesystem. Dette vises ved nedfallent øyelokk, innsunket øye og sammentrukket pupill.
Hodgkins sykdom en ondartet sykdom i lymfeknutene, med lokal (ev. generell) lymfeknuteforstørrelse og ofte en nedsatt allmenntilstandi form av feber, blodmangel, kløe og avmagring. Kan nå ofte helbredes fullstendig
Hulvener de to største venene i kroppen, munner ut i hjertets høyre forkammer. Øvre hulvene samler opp blodet fra hode, armer og brystparti, nedre hulvene samler opp blodet fra bena og bukhule
Humerus overarmsbein. Beinet som går fra skulderleddet ned til albuen.
Homolog av samme type, med samme opphav, eller med samme struktur.
Hordeolum sti på øyet.
Hormoner kommer fra det greske ordet hormaein, som betyr å sette i bevegelse, stimulere. Hormoner er organiske stoffer som dannes i organismen, og har bestemte fysiologiske virkninger. De produseres i de endokrine kjertlene (gr, endon = inne i, og krinein = skille ut). Vitenskapen om hormonene og deres virkninger kallesendokrinologi og produksjonen av hormeoner kallesindresekresjon. De fleste hormoner produseres i kjertlene , men det er en del stoffer som fungerer som hormoner , men som ikke dannes i de egentlige kjertlene. Eksempel på disse såkalte vevskjertlene er gastrin og sekretin, som stimulerer fordøyelsekanalens kjertler, og utskilles fra celler i henholdvis magesekkens og tolvfingertarmens slimhinne. Etter at hormonene er kommet ut i blodbanen, blir de ført til forskjellige deler av kroppen, hvor de utøver sin virkning. De transporteres altså av blodet rundt til mottakerceller, hvor de yter innflytelse gjennom signaler, uten å inngå direkte i prosessen. Hvis mottakerorganet er sykt elle skadd, kan det ikke ta i mot stimuleringen, det samme kan skje dersom behovet er dekket. Hormonene er altså en slags budbringer, eller stimulator, de påvirker hastigheten og intensiviteten i de biokjemiske prosessene som er til stede i kroppen, men setter ikke i gang nye prosesser. Hormonene deles inn i tre kjemiske hovedgrupper:steroidhormoner, polypeptidormoner og aminer. De deles deretter inn i grupper, alt etter virkning. Noen påvirker kroppens vekst og utvikling, andre gir de to kjønnene deres ytre kjønnskarakteristika, og andre sørger for å holde balanse i kroppen når det gjelder glukose, salter etc., altå opprettholdelse av det indre miljø (homeostase).
Hornhinnen cornea; en forreste , gjennomsiktige delen av senehinnen som omgir øyeeplet. Overgangen mellom de to hinnene er markert av en flat fure som heter limbus corneae. Hornhinnen er krummet som en kuleoverflate, men krumningen er litt sterkere i det loddrette enn i det vannrette plan. Krommingen spiller en vesentlig rolle for lysbrytningen i øyet. Ved større avvik fra den sfæriske form, får man den brytningsfeilen som betegnes astigmatisme. Hornhinnen er i den sentrale delen bare vel 1/2 mm tykk, og betsår av flere lag. Ytterst er det et flercellet epitellag, deretter det laget som utgjør hovedtykkelsen av hornhinnen, og som består av bunter av bindevevslameller som ligger i et meget regelmessig mønster. Bakflaten av hornhinnen er dekket av et enkelt lag endotelceller. Hornhinnen er rikt forsynt med med smertefølsomme nerver, men inneholder normalt ikke blodkar. Den får sin hovednæring fra kammervannet, som dekker dens bakside, og tårefilmen, som dekker dens forflate.
Hornstoff ;keratin
Horripilatio gåsehud.
Hud dema eller cutis; kroppens ytterste bekledning, oppbygd av tre lag; ytterste overhud (epidermis) med forhornet overflate, deretter lærhuden (korium) som er rik på bindevev, og innerst den ofte fettrike underhuden (subcutis). Til huden hører hårene med sine hårsekker i underhuden, samt talg-, og svettekjertlene i lær -/underhuden.
Hudkjertler svette-, og talgkjertler
Hudkreft (se også melanom) cancer cutis; den vanligste formen for hudkreft er cancer bacocellulare, som stort sett kun sees hos eldre mennesker. Den er relativt godartet, i og med at den ikke sprer seg gjennom blod eller lymfebaner. En mer ondartet form for hudkreft hos eldre er cancer spiocellulare (plate-epitelkreft). Begge disse typene ytrer seg som knuter i huden, ev. med sårdannelse. Disse fjernes kirurgisk, ev. med strålebehandling i tillegg, og utsiktene til fullstendig helbredelse er gode. En ondartet hudsvulst er maligne melanom, som kan utvikle seg fra de pigmenterte cellene i huden, eller fra føflekker. Hudkreft kan utløses av for mye ultrafiolett lys, visse kjemiske stoffer, og kanskje fra virus.
Humerus er overarmsbenet, de benet som går fra skulderleddet ned til albuen.
Hofteleddsdysplasi Medføst feil i hofteleddskålen, der hodet på lårbeinet ikke er posisjonert riktig i hofteleddskålen. Tilstanden oppstår hyppigere hos jenter enn gutter.
Hulvener betegnelse på de store samlevenene som leder det oksygenfattige blodet til hjertets høyre forkammer. Øvre hulvene kalles vena cava superior, og nedre hulvene kalles vena cava inferior.
Huntingtons chorea dominant arvelig, degenerativ hjernesykdom som ytrer seg ved ufrivillige bevegelser og uhelbredelig demens. Sykdommen viser seg oftest ikke før i voksen alder , gjerne i 35-45 -årsalder, selv om anlegget er medfødt.
Hvit substans betegnelse på den delen av nervesystemet som inneholder margkledde nervefibre fra nerveceller i hjerne og ryggmarg. Fargen skyldes myolin, et fettholdig, hvitt stoff som danner skjedene rundt nervefibrene.
Hvit utflod fluor albus, normal slimdannelse i si visse faser av menestruasjonssyklusen. Øket utflod kan komme ved katarr i skjeden eller livmorhalsen.
Hvite blodlegemer se leukocytter
Hvit substans betegnelse på den delen av nervesystemet som inneholder margkledde nervefibere fra nerveceller i hjerne og ryggmarg. Den hvite fargen skyldes myelin
Hybrid avkom etter to arvemessig ulike individer. Ordet brukes også om celler som er dannet ved sammensmelting av to ulike utgangceller. Slike hybride celler kan for eksempel dannes av menneskeceller og museceller, og er av stor betydning for forskere som kartlegger arvestoff.
Hydrocefalus (vannhode), væskeansamling i og dermed forstørring av hodet, p.g.a. minket eller opphørt drenasjemuliget for cerebrospinalvæsken. Tilstanden behandles ved å sette inn et dren med en trykkventil, slik at væsken kan tappes ut når trykket blir stort nok.
Hydrocele lokalisert væskeansamling. Ordet brukes oftest om væskeansamling mellom de to bindevevsbladene i pungen (vannbrokk)
Hydrokortison cortisol, er et meget viktig binyrebarkhormon, som påvirker svært mange kroppsprosesser. Mengden reguleres blant annet av hypofysehormonet ACTH, som stimulerer binyrebarken til øket dannelse av cortisol. Cortisol virker dempende på vevsreaksjoner, og det selv, eller avleiringer av det, brukes ved behandling av for eksempel astma og leddgikt, og i salve ved eksem.
Hydronefrose sekknyre, en tilstand der nyren er forstørret p.g.a. tilstopning i de nedre urinveier. Forstørrelsen skyldes da opphopning av væske/urin.
Hydrops væskeansamling, oftest lokalisert til ett bestemt sted i kroppen, f.eks. i kneleddet .
Hydrothorax (vann i lungesekken), væskeutskillelse i lungesekken (pleura), ofte i forbindelse med hjerte- eller nyresvikt eller betennelse i brysthinnen.
Hygrom v æskeansamling i en slimposer (bursae), grunnet langvarig irritasjon eller kroniske betennelses-tilstander. Kan i tillegg oppstå i en lokal blødning, i en helet abscess eller et sted hvor det er infeksjon.
Hymen Hymen imperforatus; jomfruhinnen, hymen eller møydomshinnen er en hinne i kvinnens vagina. Selv om den omtales som en hinne, er det i virkeligheten en ring med en åpning som varierer i størrelse og form fra jente til jente. Den kan utvides, men skjer det for fort, vil den sprekke og det oppstår en blødning. Jomfruhinnen brister vanligvis ved det første samleiet, det kalles gjerne «å deflorere», som egentlig betyr «å ta blomsten av“.
Hyper- forstavelser, – for mye (høyt) nivå. For eksempel for høyt blodtrykk; hypertensjon.
Hypermenorè for kraftige menstruasjonsblødninger. Motsatt: Hypomenorè
Hyperglykemi for høyt nivå av glukose i blodet
Hyperplasi antallet celler i et vev øker, slik at det blir en forstørrelse av vevet.
Hyperthyreose

thyreotoksikose (høyt stoffskifte); en sykdomstilstand i skjoldbruskkjertelen.

Symptomer: – Rask puls eller hjertebank – Skjelving på hendene – Økt varmeproduksjon, særlig ved anstrengelse – Økt appetitt, men likevel vekttap – Diare – Muskelsvakhet – Uro i kroppen – Humørsvingninger og nervøsitet – Søvnproblemer – Varierende øyeproblemer med tåreflod eller fremstående øyne med stirrende blikk Hyperthyreose behandles som oftest med Neo-Mercazole for å nedsette eller blokkere produksjonen av stoffskiftehormoner.

Hypertensjon hypertoni; betyr egentlig spenning i muskler, blodkar etc. betegner høyt blodtrykk, for høyt trykk i pulsårene (arteriene) i kroppen, slik at hjertet må arbeide mot en større belastning for å pumpe blodet rundt. Verdiene for hypertensjon varierer med bl.a. alder og kjønn. Høyt blodtrykk kan ha ukjent årsak, men kan også skyldes andre sykdommer, f.eks. nyresykdom. Høyt saltinntak er også med på å danne høyt blodtrykk. Grensen for hypertonsjon varierer med kjønn, alder, kroppsbygning etc. Alltid normalt trykk : Opp til 150 mm Hg (systolisk trykk) og 90 mm Hg (systolisk trykk) Kan være normalt : Ca. 170 /100 mm Krever undersøkelse : Fra og med 200 /110 mm. Hos eldre (over 70 år) forekommer ofte høye systolisk, men normalt diastolisk, for eksempel ca 220/90 mm., noe som skyldes at blodårene da ofte er stive. Dette vil ikke kreve noen blodtrykksbehandling
Hypertoni høyt blodtrykk. Forhøyet trykk i arteriene i det store kretsløp
Hypertrofi forstørrelse av et av kroppens vev ved at cellevolumet, øker, men ikke antallet celler.
Hyperventilasjon kraftig økt respirasjon, som følge av lungesykdommer, stoffskifteforstyrrelser eller som en reaksjon på angst eller stress. Dersom hyperventileringen går over lang tid, kan syre/base-likevekten i kroppen forandres.
Hypo- forstavelse, – for lite/lavt nivå. For eksempel hypotensjon; for lavt blodtrykk
Hypofysen glandula hypophyseos, nedre hjernevedheng, er en liten indresekretorisk kjertel på størrelse med en ert, og henger i en stilk ned fra hypothalamus. Hypofysen danner hormoner i hhv. for- og baklappen (adeno- og neurohypofysen), hvor det dannes hormoner som er med på å styre en rekke andre hormonproduserende kjertler i kroppen, f.eks. skjoldbruskkjertelhormonene. Hormonene som skilles ut i baklappen (nevrohypofysen) er opprinnelig dannet i hypothalamus, og fraktet ned til hypofysen via nerveceller
Hypoglykemi føling, en tilstand hvor pasienten har for lavt blodsukker, slik at hjernens funksjoner affiseres. Pasienten blir svimmel, trett og generelt sløv. Skjer først og fremst ved overdosering av insulin hos diabetikere, men kan også inntreffe dersom man har inntatt et karbohydratrikt måltid og har en svulst i bukspyttkjertelen (pancreas), eller har vært utsatt for en stor fysisk påkjenning. Hos diabetikere er øyeblikkelig hjelp å tilføre pasienten noe sukkerholdig, f.eks. et glass melk eller noen druer.
Hypokalemi kaliummangel, konsentrasjonen av kalium i blodet er for lav. Tilstanden opptrer ofte sammen med inntak av vanndrivende legemidler.
Hypoksi Hypoksi er i medisin et begrep som beskriver en mangel på oksygen i blodet. Surstoffmangel kan ofte betegnes som ischemi når det forårsakes av for tette blodårer, som ved angina pectoris eller hjerteinfarkt, Cyanose er surstoffmangel der det finnes mye oksygenfattig hemoglobin som ser blåere ut igjennom huden.Hypoxi kan forårsakes av svak lungefunksjon, eksempelvis hos pasienter med kronisk obstuktiv lungesykdom (KOLS). Det kan også oppstå som følge av sirkulasjonsforstyrrelser, for eksempel av ulike hjertefeil. . Ved flyging uten trykkabin eller tilførsel av oksygen over ca. 10 000 fot, kan surstoffmangelen bli et problem. Over 20 000 fot kan bevisstløshet inntre hurtig. Derfor er det viktig å få på seg surstoffmaske hurtig dersom trykket faller i en flykabin. Symptomene på hypoxi er redusert konsentrasjonsevne. Man blir mer likeglad og ser ikke behovet for å ta tak i alvorlige problemer. Helt enkle regnestykker blir umulig å løse. Synsfeltet blir innsnevret. Fargesynet blir dårligere. Etterhvert kan man besvime. Dersom man får surstoff reverseres symptomene hurtig. Det er mulig å oppleve hypoxi i trykktank. Fallskjermhoppere blir vanligvis fløyet opp til 12 000 fot der de hopper ut og starter fallet, siden de da er så kort tid over 10 000 fot at det ikke blir nevneverdig hypoxi av det. Oksygeninnholdet i blodet kan måles på mange forskjellige måter, blant annet ved pulsoksymetri hvor en får et mål på hvor stor andel av hemoglobinet i de røde blodlegmene som inneholder oksygen (hos friske ca. 98%). Det er verdt å merke seg at dette egentlig ikke sier så veldig mye om total mengde oksygen i blodet. Et mer nøyaktig mål kan finnes ved en såkalt blodgassanalyse, hvor man, blant annet, får bestemt partialtrykket av oksygenet i blodet (PaO2).
Hypotermi

direkte oversatt betyr det lav temperatur, og i forbindelse med hypotermi menes det lav kjernetemperatur i kroppen (den indre temperaturen i kroppen). Kjernetemperatur under 35°C defineres som hypotermi, og graden av hypotermi deles så inn i tre alvorlighetsgrader; mild, moderat og alvorlig. -Mild hypotermi, minus 35-32o Celsius; fryser og klarer ikke slappe av, redusert stemningsleie. Blek og kald hud, økt blodtrykk, raskere puls og pust. Dårlig finmotorikk, etter hvert også grovmotorikk. Kroppen skjelver for å produsere varme. Redusert oksygen til hjernen gir redusert bevissthet. –Moderat hypotermi, minus 32-30o Celsius; føler seg søvning og kan ha paradoks varmefølelse der f.eks pasienten kler av seg. Langsommere pust og redusert bevissthet, men skjelver ikke fordi redusert oksygen til hjernen gir redusert bevissthet og opphør av skjelvingen. –Alvorlig hypotermi, lavere enn 30o Celsius; bevisstløs, går mot komatøs (skinndød), som kan være vanskelig å skille fra klinisk død. Dilaterte pupiller som blir lysstive etterhvert. Langsom pust (ca. 2-3 ganger/min. v/20 oC.) Ved skader, for eksempel ved trafikkulykker, vil nedkjøling av den skadede fort bli et alvorlig problem i tillegg til andre skader pasienten har. Siden den skadede har liten eller ingen muskelaktivitet som skaper varme, blir nedkjølingen betydelig raskere enn hos en person i vanlig aktivitet ute. Å hindre varmetap med klær, tepper, folie etc. kan være en svært viktig behandling. Nedkjøling er farlig fordi det kan gi for dårlig oksydering av hjernen og føre til bevisstløshet. Nedkjøling kan dessuten gi hjertestans, og risiko for hjertestans øker betydelig ved nedkjøling ned mot 28 grader Celcius. Nedkjølte pasienter blør også mer p.g.a. hemming av koagulasjonen. Dannelse av skarpe krystaller inne i cellene kan gi celleskader ved uvøren behandling. Senteret for temperaturregulering ligger i hypotalamus, det er her informasjon om kroppstemperaturen blir mottatt fra kulde- og varmereseptorer i huden og i kroppens kjerne. Informasjonen blir sammenlignet med en innebygget standard, og endringer vil reflektorisk påvirke varmeproduksjonen eller varmetapet. Varmereguleringen er et komplekst samspill mellom huden, det kardiovaskulære systemet og sentralnervesystemet. Når kropps – temperaturen faller, iverksetter hypotalamus flere kompensasjons – mekanismer for å redusere varmetapet og øke varmeproduksjonen. Hudens arterioler trekker seg sammen, man får refleksstyrte muskelspenninger, skjelvinger og viljestyrte muskelkontraksjoner og metabolismen øker.

Hypothyreose

lavt stoffskifte. Hypothyreose kommer nesten alltid av en svikt i skjoldbruskkjertelen, og ofte er det en betennelse som forårsaker svikten. Også defekt eller sviktende stimulering fra hypofysen kan være grunn til hypothyreose

Det antas at mange har en arvelig disposisjon for å utvikle sykdommen, og at større belastninger og livskriser kan medvirke at sykdommen utvikles. Omtrent 80% av de som får hypothyreose får den autoimmune varianten som er kalt Hashimoto. Noen utvikler også andre autoimmune sykdommer som diabetes, revmatisme, leddgikt, Sjøgrens syndrom, pernisiøs anemi m.m. Sykdommen finnes i alle aldersgrupper, og den forekommer hyppigere med økende alder. Det er flest kvinner som får sykdommen. Thyroxin virker på alle celler i hele kroppen og mangel på hormonet gir mangeartede symptomer som:

– Tretthet og tiltaksløshet – Søvnforstyrrelser (aldri uthvilt selv om en sover mye – Ukonsentrert og glemsk – Fryser – Hovne fingrer og ben – Håravfall, tørt og livløst hår og hud – Tynne og sprø negler – Heshet – Vektøkning til tross for dårlig appetitt – Forstoppelse eller treg mage – Humørsvingninger – Depresjon, nedstemthet, manglende sexlyst. Hypothyreose er kjent som en snikende sykdom og hos de fleste kommer den gradvis, det kan derfor være vanskelig å legge merke til forandringer. Ved mistanke om hypothyreose kan det tas en blodprøve for å klarlegge mengden av thyroxin i blodet. Sykdommen behandles som oftest med thyroxin, en behandling som varer livet ut. Målinger: TSH (Thyreoidea-stimulerende hormon) er et hormon som skilles ut fra hypofysen i hjernen. Hvis man har unormale verdier av disse, f.eks. for høyt nivå av TSH, eller grenseverdier, tar man også en blodprøve som heter anti-TPO for å finne ut om man har antistoffer mot skjoldbruskkjertelen, som gjør at den etterhvert begynner å fungere dårligere, og man får såkalt «lavt stoffskifte». Man kan også måle en «variant» av thyroxinhormonet, dette er en prøve som heter T3, men dette er vanligvis ikke nødvendig. Når det gjelder TSH, så har man følgende verdier å forholde seg til: Ideelle / ønskelige verdier: 1-1,5 «Normalområde» for voksne: 0,5 – 3,5 Lavere enn 0,2 Hyperthyreose («for høyt stoffskifte») 4,6-5,9 : «Latent hypothyreose» (Hypothyreose = «for lavt stoffskifte») Over 6,0 Hypotyreose (For lavt stoffskifte)

Hypothalamus nedre del av mellomhjernen, ligger under thalamus. Hypothalamus er beskjeftiget med reguleringen av utladninger i det perifere autonome nervesystemet, som gir atferdsreaksjoner og emosjonelle reaksjoner. Styrer tørst, sult, (væske og energiinntak), kroppstemperatur, seksualfunksjon etc. Hypothalamus påvirker reaksjoner og funksjoner som hypofysehormonene tar del i, og spiller stor rolle som overordnet sentrum for hypofysen. Den spiller også en rolle i søvnmekanismen.
Hysterectomi fjerning av livmoren ved et kirurgisk inngrep. Operasjonen kan utføres ved å gå inn gjennom buken eller skjeden.
Hysteroskopi gynekologisk undersøkelse
Hælspore calcaneusspore; benutvekst under den ene, eller begge, hælben. Vanligvis gir det ingen plager, men av og til kan det oppstå smerter ved trykk mot hælsporen. Ved vedvarende plager kan kirurgisk fjerning av sporen komme på tale.
Høysnue høyfeber; allergisk sesongbetont rhinitt, er en allergisk reaksjon i slimhinnene i de øvre luftveier og i øynene, og skyldes overømfintlighet for pollen og-/eller muggsopp. I Norge varer pollensesongen omtrent fra slutten av mars (hassel) til september (burot). De fleste med høysnue er allergiske mot gress- og kornpollen, og plagene begynner oftest i juni – juli. I motsetning til helårs allergisk rhinitt (som for eksempel ved allergi overfor husstøvmidd og dyrehår) er høysnue begrenset til pollensesongen. Det er vanligvis en klassisk allergisk reaksjon, det vil si den er formidlet gjennom immunapparatet og det produseres det som kalles IgE-antistoffer. Høysnue er som de andre atopiske sykdommene bestemt både av arv og miljøpåvirkning, og det starter vanligvis i barne- og ungdomsårene, men forekommer sjelden hos barn under 2-3 år. Sykdommens forløp, og graden av sykdom og symptomer er bestemt av mengde pollen og den påvirkning man utsettes for. Symptomene har en tendens til å øke utover i pollensesongen og det kreves mindre mengder pollen for å gi symptomer. Dette fenomenet kalles «priming». De vanligste symptomer er: – Nysing – Kløe i nesen og øyne – Rennende nese og øyne – Nesetetthet. – «Røde øyne» – Vanlig hodepine og hodepine som følge av hovne slimhinner i bihulene (allergisk bihulebetennelse). – Svekket luktesans. – Økt sekresjon fra slimhinnene og økt irritabilitet i slimhinnene. – Kan også gi slapphet, tretthetsfølelse og nedsatt konsentrasjonsevne.
Høyt blodtrykk se hypertoni
Hæmolyse betegner en situasjon hvor de røde blodlegemene avgir hæmoglobin til det omgliggende medium fordi cellemembranen ødelegges, for eksempel ved frysning av blod, eller ved at det osmotiske trykket endres i den væsken blodcellene befinner seg i.
Hår er uforgrenete. trådformete og forhornete utvekster på overhuden. Hårene står vanligvis på skrå inn i huden. Hårsekkene (follikkelen) oppstår i de første månedene av fosterlivet, etter fødselen dannes det ingen nye hårsekker. Antallet hårsekker er likt hos begge kjønn, det er heller ikke noen forskjell i antallet mellom de forskjellige rasene. Den form for hår som produseres i hårsekkene, kan i midlertid variere. a: Hos fosteret i livmoren finner man bløtt, krøllet og ikke pigmentert hår; lanugohår. dett håres avstøtes stort sett i sjuende måned av svangerskapet. b: Etter fødselen blir lanugohårets plass overtatt avvellushår. Dette håret kan sammenliknes med underhåret hos dyr. Det er bløtt, uten pigment og høyst 2 cm langt. c. Terminalhår, det lange, pigmenterte håret som vokser på hode, øyenbryn og øyenlokk helt fra fødselen av, mens noen vellushår forandrer seg i løpet av puberteten og fram til ca. tjueårsalder til terminalhår. Alle biologiske prosesser har en rytmisk karakter. Hårveksten følger i våre strøk en sommer – og vinterrytme, noe som man ikke finner ved ekvator. Mye viktigere er i midlertid rytmen i en hårsyklus. Det er en vekstfase (anagen fase) og en hvilefase (telogen fase). Mellom hvile – og vekstfasen øker stoffskiftet i hårroten gradvis (katagen fase). Stort sett vil et menneskes hodehår ha en vekstfase på 1000 dager (tre år) og hvilefase på 100 dager. På håndbaken der i mot, er hårets veksfase 70 dager, og hvilefasen 50 dager.
Iatri endelse som betyr behandling av. Fra gresk; iatreia = helbredelse. For eksempel psykiatri, behandling av sinnet.
Iatro- gr; iatros = lege
Iatrofobi skrekk for leger og medisinske undersøkelser.
Icterus gulsott, opphopning i blodet av gallefargestoffet bilirubin
Ictyose fiskehud; hudsykdom hvor huden er dekket med skjell og har en skittenbrun farge. Sykdommen forekommer særlig på armenes- og benas strekksider, og på ryggen. Iktyose beror på en arvelig forstyrrelse, noen ganger begynner den like etter fødselen, andre ganger mye senere. Behandlingen går ut på å holde huden fet og å tilføre vannbindene stoffer (som karbamid, samt tilførsel av A-derivater i tablettform.
Idio- gr; idios =selv, sin egen, forstavelse som anggir at noe er spesielt for en struktur eller et individ.
Idioti som regel medfødt, noen ganger ervervet, form for psykisk utviklingshemming, hvor intelligenskvotienten (IQ) er lavere enn 35.
Ileitt betennelse i ileum, nedre 2/3 av tynntarmen.
Ileo- lat; ileum =tarm, tynntarmstedet (ileocøkalstedet), det stedet på bukveggen som svarer til ovegangen mellom tynntarmen og tykktarmens første avsnitt (coecum)
Ileostomi kunstig anlagt åpning fra tynntarmen til bukveggen, for at tarminnholdet kan tømme seg til overflaten i stedet for å passere ned i tykktarmen. Inngrepet gjøres i tilfeller der tykktarmen er skadd eller må fjernes.
Iliopsoas lat; ilium =flanke, og gr; inguen = lyske, stor, sterk musskel som ligger baktil i buken. Når den trekkes sammen, bøyes hofteleddet.
Iliosaralledd ledd mellom tarmbenet og halebenet. Ujevnhetene i leddflatene passer helt til hverandre, slik at det er et meget stabilt ledd med en stram kapsel. Ved Bechterews sykdom er leddet angrepet.
Imipramin stoff som brukes i behandlingen av depresjoner, særlig endogene depresjoner, som er preget av hemninger og apati, samt ved ufrivillig nattlig vannlatning hos barn. Kjemisk tilføre stoffet de såkalte trisykliske antidepressiva, som ved overdosering kan framkallemeget alvorlige bivirkninger. Stoffet må derfor bare brukes etter legens forordning.
Immunglobuliner forkortes Ig, er en gruppe proteiner som fortrinnsvis omfatter organismens antistoffer. Immunglobuliner finnes i serum og sekreter.
Immunforsvaret de faktorer i infeksjonsforsvaret som bygger på immunmekanismer. Under dette kommer beskyttelse ved hjelp av lymfocytter og antistoff (immunglobulin) samt prosesser som henger sammen med dette for eksempel fagocytose.
Immunglobuliner gammaglobuliner, kalles alle de proteiner i blodet som fungerer som antistoff, dvs som har oppstått etter tilførsel av fremmede stoffer (antigen), for eksempel bakterier eller virus.
Immunoterapi er en behandling med små doser av det stoffet man er allergisk mot. Man får en injeksjon med oppløselig allergen (det stoffet man er allergisk mot), og stoffet gis i lave doser til å begynne med og så øker man gradvis dosene inntil man når den dosen som gir beskyttelse mot allergenet. Injeksjonen gis over en periode på 3 – 5 år. Immunoterapi hjelper kroppen til å bygge opp forsvar mot allergenet. Ettersom kroppens motstand øker vil symptomene bedre seg, men det vil gjerne ta flere måneder før man merker en bedring. Immunoterapi kan benyttes for alvorlig plagede allergikere som ikke har god nok effekt av medisiner for sin allergi eller som opplever store bivirkninger av medisinen.
Impalpabel umerkelig ved beføling, for eksempel impalpabel puls. Uttrykket brukes også om en svulst som ikke kan kjennes (palperes) fra utsiden.
Impetigo det samme som brennkopper.
Impotens eller erektil dysfunksjon, er en vedvarende manglende evne til å få eller opprettholde en ereksjon som er god nok for et samleie. Det å ha problemer med ereksjonen er vanligere enn det de fleste tror, studier viser at ca 50 % av den voksne mannlige befolkningen erfarer mild, moderat eller alvorlig erektil dysfunksjon som enten er forbigående eller permanent. I blant er det ytre faktorer som er grunn til ereksjonssvikt, stress, nedstemthet eller forbigående depresjon kan dette ha stor innvirkning både på lyst og evne. Fysiske sykdommer kan også føre til erektil dysfunksjon. Når yngre menn plutselig får sviktende ereksjon er det ofte psykiske årsaker som ligger til grunn for problemet. Et vanlig eksempel på dette er prestasjonsangst som kan skyldes usikkerhet og/eller manglende erfaring. Også eldre menn kan oppleve dette. Hos eldre menn som erfarer erektil dysfunksjon som snikende og vedvarende over tid er det ofte organisk sykdom som er årsaken til problemet. Eksempler på dette er hjerte-kar sykdommer, diabetes, nevrologiske lidelser og psykiske lidelser for å nevne noe. Røyking, alkohol og usunn livsstil medfører erektil dysfunksjon over tid. Studier viser at det er relativt uvanlig med vedvarende ereksjonsvikt før 50-årsalderen, men etter hvert som sykdommer eller skader kommer blir problemet mer vanlig. Symptomene oppleves forskjellig, det kan være stivheten eller ereksjonens varighet, eller begge deler, som påvirkes. Det kan også være tidsintervallene mellom ereksjonene som endres, altså den såkalte refraktærperioden (som er tidsintervallet mellom to utløsninger) som endres og blir plagsomt lang. Utilfredsstillende ereksjonsevne kan ha kraftig innvirkning på en manns liv. Selvtilitten påvirkes ofte grunnet at man føler man mister sin mannlighet og identitet.  Dette kan medføre at en distanserer seg fra partner, familie og venner. Dette kan skape unødige spenninger og kanskje konflikter med andre. Det er derfor viktig at man får forståelse for hvorfor erektil dysfunksjon oppstår, at man ikke er alene om problemet og at det finnes effektiv medisinsk hjelp å få for de fleste som sliter med disse problemene.
Inaktivere å dempe, sette ut av virksomhet; det motsatte av å aktivere
Inborn errors of metabolism medfødt defekt i stoffskiftet. Det finnes tusentalls former, men kun ca 200 er beskrevet, bl.a. Føllings sykdom
Incarcerasjon inneklemming, for eksempel av et brokk.
Incisjon innsnitt i hud, slimhinne eller organoverflate.
Incus ørets ambolt
Indometacin legemiddel som brukes for å dempe plagene ved Bechteres sykdom, leddgikt, slitasjegikt, urinsyregikt og andre smertefulle tilstander i ledd, muskler og bindevev. Bivirkningene kan være alvorlige, og stoffet bør bare brukes under legekontroll.
Indre sekresjon utskillelse av substanser (hormoner) fra organer eller vev uten utførselsgang; substansene overføres til andre organer via blod eller lymfekar, og bindes til reseptorer i de følsomme cellene (målcellene).
Inert lat; iners = treg, lite aktiv.
Inertia uteri risvekkelse under fødsel. Uttrykket brukes fortrinnsvis når riearbeidet er vanskelig å få i gang, det vil si når fødselen går tregt.
In extremis «i det ytterste», brukes om den tilstand en døende befinner seg i når livet ebber ut. In extremis er nærmest en kamuflasjebetegnelse på at en peson er døende.
Infarkt lat; infacire = stoppe litt, betegnelse for at vev går tilgrunne (nekrose) på grunn av at blodforsyningen hindres ved tilstopping av en arterie som fører blod til vevet. Infarktet betegnes først og fremst etter hvor på kroppen det sitter; nyreinfarkt, hjerteinfarkt, hjerneinfarkt etc. Deretter deles det inn etter hvorledes vevets utseende blir, og dette avhengiger blant annet av i hvilken grad blodforsyningen er hemmet. Man snakker om hvitt eller anemisk infarkt. Rødt infarkt er mer blodfylt. Etterhvert omdannes vevet til arrvev, i arrvevet kan det utfelles kalkholdige salter.
Infeksjon betennelse som skyldes bakterier, sopp, virus, e.l.
Inferior lavere, nedenfor.
Infertilitet lat; in = ikke, og fertilis = fruktbar, ufruktbar, det vil si mangeler evnen til å få barn.
Inflammasjon betennelse
Influensa meget smittsom infeksjonssykdom som forårsakes av influensavirus type A, B og C. Vanligst er influensa forårsaket av A- virus, hvorav det finnes en lang rekke ulike varianter, gjerne oppkalt etter det stedet hvor de først ble isolert og beskrevet, for eksempel A 2 , ”Hongkong”. Influensa overføres ved dråpesmitteinfeksjon, gir symptomer som høy feber, hoste, snue, muskel – og hodeverk, og plagene som varer en drøy uke etterfølges gjerne av tretthet og nedsatt arbeidsevne. Forløpet kan kompliseres med sykdommer som forårsaket av bakterier, for eksempel lungebetennelse og ørebetennelse. De senere årene har vi fått tilgang til en ny type medisiner – såkalte neuraminidasehemmere. I Norge finnes to typer, Tamiflu og Relenza. Det er vist at disse medikamentene reduserer graden av symptomer (feber, muskelsmerter, hoste og snue), komplikasjoner og sykdomsvarighet når medikamentet benyttes til behandling av influensa både hos voksne, barn og risikogrupper. Jo tidligere behandlingen starter (f.eks. innen 12 timer), jo bedre er effekten.
Inguen lat; lysken.
Inguinal som har med lysken å gjøre.
Inhibisjon lat; inhibere = hemme, hemming av for eksempel en nerveimpuls. etennelse som skyldes bakterier, sopp, virus, e.l.
Injectabilia legemiddel som gis som innsprøytning.
Injeksjon innsprøytning av oppløste stoffer i organismen gjennom en hul nål (kanyle).
Inkontinens ufrivillig lekkasje av urin. Manglende evne til å kontrollere vannlating eller avføring.
Inkret indre sekret.
Inkubasjonstid den tiden som går fra smitte kommer inn i kroppen til den slår ut i sykdom.
Inoperabel lat; in- = ikke, operare = arbeid, og abilis = mulig, ikke tilgjengelig for kirurgisk inngrep.
Insidens lat; incidere = hende, hyppighet av sykdomstilfeller oppgitt som antall nye tilfeller av sykdommen i en befolkningsgruppe pr. tidsenhet.
In situ lat; i stilling, på sin naturlige plass i organismen.
Insomnia søvnløshet
Insuffisiens utilstrekkelighet. Ordet brukes særlig om nedsatt yteevne av et organ, for eksempel nyreinsuffisiens, hjerteinsuffisiens.
Insulin er et hormon som produseres av β-cellene i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen. Insulin er nødvendig for at kroppens celler kan gjøre seg nytte av sukker, slik at det kan brukes som energi. Når vi spiser vil bukspyttkjertelen reagere med å sende insulin ut i blodet, og dette følger så blodstrømmen rundt til kroppens forskjellige celler. Personer med diabetes – type 1, har ikke insulinproduksjon, og må derfor få tilført dette hormonet kunstig.
Insulinresistens betyr at kroppens celler yter motstand mot insulinets virkning. Insulin er et hormon som sørger for at energigivende næringsstoff kan komme inn i kroppens celler og bli brukt til energi. Etter hvert kan man få dårligere nytte av insulinet, særlig når det gjelder insulinets evne til å få blodsukker inn i cellene, da mest i lever og muskelceller.
Insulinsjokk tilstand framkalt av et stort overskudd av insulin med kramper og bevissløshet.
Intensjonell ataksi Utløst av viljestyrt bevegelse.
Intensjonstremor rytmisk skjelving når man forsøker å gjøre en bevisst bevegelse, som for eksempel å plukke opp noe eller berøre nesen med en utstrakt finger.
Interaksjon samspill; direkte oversatt: «mellomaksjon», eller «samvirkning». Brukes for å beskrive hvordan for eksempel forskjellige medisiner virker når de brukes samtidig, eller hvordan en medisin virker sammen med andre ting, for eksempel alkohol, mat, osv.
Intercellulærsubstans vev som oppfyller rommet mellom cellene, for eksempel i bindevev
Intercellulær mellom cellene i et vev
Interferoner er en gruppe proteiner som fremstilles naturlig av kroppen som reaksjon på en virusinfeksjon. Interferonene dannes av kroppens forsvarsceller og beskytter mot angrep ved å regulere immunsystemet. Interferon beta har en sykdoms-hemmende effekt ved MS.
Interkostal mellom ribbena. Interkostalnevralgi: smerter i de nervene som passerer mellom ribbena.
Internukleær oftalmoplegi en forstyrrelse av koordinerte øyebevegelser hvor øyet som er vendt utover for å se mot siden utvikler nystagmus (raske, ufrivillige bevegelser) mens det andre øyet ikke klarer å vende seg helt innover. Dette nevrologiske tegnet, som personen vanligvis ikke er klar over, kan oppdages ved en nevrologisk undersøkelse.
Intertrigo rødhet, ofte med irritasjon, mellom to hudfoller som ligger tett inntil hverandre. Dette kan føre til væskedannelse, og huden kan forandret som ved eksem. Opptrer hyppigst hos overvektige personer, og sees også ofte under brystene.
Intestinal lat; intestinum = tarm, noe som har med tarmene å gjøre.
Intra- lat; intimus =innerst, det innerste laget av veggene i blodårer, det vil si den flaten som kommer i direkte kontakt med blodstrømmen.
Intramuskulert injeksjon (innsprøytning) som foretas i muskelvevet. Injeksjon i en muskel.
Intratekalrom rommet som omgir hjernen og ryggmargen, og som inneholder cerebrospinalvæske.
Intravenøst inn i årene, direkte i en blodåre; brukes om for eksempel medisiner som sprøytes rett inn i en blodåre
Intravenøs innføring av legemiddel, blod o.l rett i en vene
Irritabilitet Reaksjon på stimuli, evne til å reagere på en påvirkning
Intro- lat, forstavelse som betyr inn i.
Introitus lat; inngang. Introitus vaginae; skjedens munning
Inulin

er et vannløselige kostfiber, et prebiotika, og inngår som en del av plantenes reisverk. Inulin er ufordøyelig i tynntarmen, slik at det går uforandret ned i tykktarmen, hvor det er ca. en kilo tarmbakterier. De helsefremmende bakteriene kan omsette inulinet, og dermed vil inntak av inulin være med på å opprettholde en god balanse mellom de helsefremmende og de mer helseskadelige tarmbakteriene. Når de «snille» tarmbakteriene får tilgang på inulin, gjæres det til korte fettsyrer, blant dem eddiksyre, propionsyre og smørsyre. De første to fettsyrene kan deretter transporteres til leveren og inngå i energiproduksjonen i kroppen, mens smørsyren har vist seg å ha kreftforebyggende effekter lokalt i tykktarmen. Nyere dyrestudier har også vist at inntak av inulin forhindrer kreftutløsende celleforandringer i endetarmsoverflaten.

In utero i livmoren.
In vitro lat; i glass, det vil si i laboratoriet, utenom organismrn. Motsatt: in vivo, i det levende vevet. Ved in vitro undersøkelser studerer man prosesser i reagensrør o.l. for eksempel prosessene i cellestrukturene, og man får på den måten opplysninger om hva som foregår i organismen (in vivo). Videre kan mange mikroorganismer dyrkes og studeres in vitro.
Involuntær ikke viljestyrt, ufrivillig.
Ion gr; «vandrer», elektrisk ladd atom eller atomgruppe. Ioner dannes når atomer eller molekyler opptar eller avgir et eller flere elektroner (negative elementærpartikler) .
Irido- noe som vedrører regnbuehinnen i øyet.
Iridosyklitt iritt =betennelse i regnbuehinnen
Iris det samme som regnbuehinnen.
Ischemi lokal blodmangel framkalt ved at blodårer som fører til veve har trukket seg sammen, eller at de er tilstoppet på grunn av arteriosklerose eller emboli.
Ischias er en tilstand der smerter fra korsryggen stråler nedover baksiden av ett eller begge bena. Lidelsen kan oppstå ved sykelige forandringer i bruskskiven mellom to ryggvirvler, slik at skiveinnholdet trenger ut og presser på ischiasnerven som går ut fra ryggmargen. Et slikt framfall av bruskskivens innhold kalles også skiveprolaps (eventuelt nukleusprolaps). Avhengig av på hvilken side nerven blir klemt, oppstår det høyre eller venstresidig ischias. Pasientens plager og de synlige tegnene på tilstanden vil avhengige av hvor nerven rammes og hvor sterkt trykket på nerven er. Trykket på nerven kan, foruten smerter, gi nedsatt følsomhet og svekket muskelkraft i benet og foten.
Isoton med samme konsentrasjon
Isopter de delene av synsfeltet som representerer netthinnepunkter med lik følsomhet. Et isoper vil ha tilnærmet sirkelform.
Isse Rområdet mellom pannen fortil, nakken baktil og tinningene til sidene.
Isseben os parietale; stor, flat knokkel som opptar den største delen av hjerneskallens sidevegger. Venstre og høyre isseben er forbundet med hverandre og sammenvokst i en søm som går forfra og bakover, midt på skallen. Issebena ligger med fremre kant mot pannebenets bakre kant, og grenserpå undersiden mot kilebebet. På begge sider foran og under issebenet ligger tinningbenet, som også slutter til kilebenet bak og dessuten er med på å danne bunnen og sidene i hjernekassen.
Isselapp En av de fire hovedregioner i storehjernen. Har med sanseoppfatning og bearbeidelse av inntrykk å gjøre. Tinning -, isse -, og bakhodelappene er hjernen hukommelsesbank for opplevelser som er innlært gjennom livet. I disse lappene foregår gjenkjennelse, fremkalling og bearbeidelse av sanseinntrykk. Ved skader i disse områdene får pasienten svikt i hukommelsesfunksjoner og ofte problemer med å sammensatte handlinger (Apraksi) Det er i isselappen at berøringsfølelsen blir mottatt (sensorisk projeksjonsområde)
Isthmus gr; smal passasje/forbindelse. Brukes i anatomiske beskrivelser, for eksempel: Ishtmusstenose = aortafornevring.
Jackson-epilepsi en tidligere ofte brukt benevnelse på fokale eleptiske anfall med kramper eller sensoriske fornemmelser som begynner i èn kroppsside og brer seg videre til den andre. Tilstanden skyldes skade, svulst eller sykdom i et begrenset hjerneområde.
Jejunal som hører til, eller har noe med jejunum å gjøre. Jejunitt: betennelse i jejunum.Jejunostomi: operasjon hvor det lages forbindelse mellom jejunum og bukveggen.
Jejunitt betennelse i jejunum (øvre 1/3 av tynntarmen). Sees oftest i forbindelse med andre betennelsesprosesser i mage – og tamkanalen.
Jejunum midterste del av tynntarmen, mellom tolvfingertarmen og ileum. I jejunum skjer størstedelen av opptaket av næringsstoffene fra maten
Jod grunnstoff, kjemisk symbol I. Jod er ast ved vanlig temperatur, men avgir ved høyere temperatur fiolette damper, som har gitt stoffet navnet (gr; iodes = fiolett. Jod er et livsviktig stoff som inngår i skjoldbruskkjertelens hormon
Johannesbrødmel vannbindene middel som med fordel kan brukes ved diaré
Jo-jo-effekt det fenomenet at ved gjentatte slankinger vil det ta stadig lengre tid å ned i vekt, og vektøkningen etter slankeperioden vil komme stadig fortere.
Jomfruhinnen symptom ved skarlagensfeber. Tungens papiller er svulne, utstående og sterkt røde.
Jordbærflekker medfødte flekker (føflekker) som består av blodkar, og derfro har rød farge.
Jordbærtunge vannbindene middel som med fordel kan brukes ved diaré
Johannesbrødmel vannbindene middel som med fordel kan brukes ved diaré
Joule forkortes J, måleenhet for energi som defineres som det arbeidsom utføres når angrepspunktet for en kraft på 1 newton forskyves 1 meter i kraftens retning. 1 joule = 0,24 kalorier 1 kalori = 4,184 joule I ernæringslæren brukes enheten kilojoule, forkortet kJ (= 1000 J) i stedet for kilokalorier (Kcal.)
Jugulum lat; medisinsk betegnelse på hals eller svelg
Juvenil noe som angår ungdommen, opptrer i unge år.
Juvenil revmatoid artritt JRA, leddgikt hos barn
Juvenilt fibrom godartet, årerik svulst i svelget hos gutter. Svulsten går tilbake av seg selv i voksen alder.
K kjemisk symbol for grunnstoffet kalium.
Kakeksi gr; kakos = dårlig og hexis = tilstand, uttalt grad av avmagring og dårlig allmenntilstand som man kan se hos pasenter med langvarig avkreftende sykdom
Kalium, K et grunnstoff som finnes i de fleste celler og vev. Har stor betydning for nerve og muskelfunksjonen. Anbefales ekstrainntak dersom man går på vanndrivende.
Kalometri måling av kaloriinnholdet i en matvare.
Kalor calor; varme
Kalori en tidligere måleenhet for varmemengde, som er erstattet med energienheten joule 1 cal. = 4,186 joule. Ofte sier man feilaktig “kalori” i stedet for kilokalori
Kalsiferol D2- vitamin, dannes ved at ultrafiolette lys påvirker huden.
Kalsikose lungesykdom framkalt ved inhalasjon av kalkstøv.
Kalsinose tilstand der unormale mengder kalsiumsalter felles ut i vevene.
Kalsipeni mangel på kalsium i organismen
Kalsitonin (thyreokalsitonin) hormon som fortrinnsvis produseres av spesielle celler i skjoldbruskkjertelen, men som også er påvist i binyremargen. Dannelsen av kalsitonin påvirkes av mengden av kalsium i blodet. En stigning av kalsiummengden vil øke kalsitoninproduksjonen, og dette vil føre til mindre kalsiummengde i blodet.
Kalsium lat; calx = stein, metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ca. Kalsium utgjør ca. 3,5% av jordskorpen, og forekommer her særlig som kalk (CaCO3). Menneskekroppen inneholder 1000 – 1500 g kalsium, og hele 99% finnes i knokler og tenner. Kalsium opptas fra tarmen i en mengde som reguleres etter behov. Vitamin D er nødvendig for at kalsium skal kunne suges opp gjennom tarmveggen. Normalt skilles det meste av kalsiumet i kosten ut med avføringen.
Kalsuri kalsiumsalter i urinen.
Kanamycin antibiotikum som brukes mot visse alvorlige infeksjoner med bakterier som er motstandsdyktige mot andre midler. Stoffet, som kan skade hørselen, må bare brukes under stadig legekontroll.
Kanyle lat; cannula = lite strå, hulnål som brukes til innsprøytning eller uttømming av væske gjennom hud og vev.
Kapillærer lat; capillaris = hårtynn, hårrørsårer, kroppens minste blodårer, som danner et finmasket nettverk mellom arterier og vener i alle vev. De tynneste lymfekarene kalles lymfekapillærer.
Karbamid urinstoff. Karbamid virker oppløsende på hudens hornlag og binder vann i huden, derfor brukes det i salveform mot tørr hud og ved hudlidelser med markert tørrhet.
Karbohydrater Karbohydrater er et samlebegrep for en rekke stoffer som finnes hovedsakelig i matvarer fra planteriket, og har som hovedoppgave å være energikilde i kroppen samt å bidra med kostfiber. Karbohydrater har fått navnet sitt etter de stoffene de er bygget opp av, og består av grunnstoffene karbon (C), hydrogen (H) og oksygen (O). Forholdet mellom hydrogen og oksygen er det samme som i vann, derfor kalles disse stoffene karbo (karbon = kull) og hydrater (hydro = vann). Det er mange forskjellige typer karbohydrater, noen er svært enkle og kan omdannes hurtig til energi (raske karbohydrater) slike som eks. sukker, godteri, is, kaker, brus osv., mens andre kalles langsomme karbohydrater fordi de omdannes langsomt til energi, eks. brød, poteter, spaghetti osv. Alle typer karbohydrater omdannes i leveren til glukose (blodsukker). Musklene kan lagre en del glukose, og denne lagrede energien kalles da for muskelglykogen. Leveren holder også på et visst lager av glykogen, som frigjøres etter behov. Glukose brukes som energikilde for hjernen og arbeidende muskler, for mens de fleste cellene i kroppen kan forbrenne både glukose og fett, kan hjernecellene kun bruke glukose. Hjerne og nerveceller er ømfintlige for svingninger i glukosetilførselen, og kroppen sørger for en jevn tilførsel, først og fremst ved å sørge for at glukosenivået i blodet (blodsukkeret) er så jevnt som mulig, og til dette bruker kroppen hormonet insulin. Når blodsukkeret øker etter et måltid, skilles det ut insulin for at sukkeret kan tas opp av cellene, dermed blir blodsukkernivået atter normalt. Ca. 4 timer etter måltidet vil det ikke lenger komme tilførsel av glukose, og blodsukkeret vil dermed synke under normalen. Dersom det da ikke kommer nye karbohydrater fra et nytt måltid, må leveren og muskelcellene sende ut glukose fra sine glykogenlagre. Sakkarider Når monosakkarider danner bindinger/koples sammen, kalles de oligosakkarider, som består av inntil 15 monosakkaridbindinger. Oligosakkarider kan fraspaltes plantecellenes cellevegger og bindes til et proteinmolekyl i cellens cytoplasma, hvor de sammen danner et signalmolekyl. Slike signalmolekyler fungerer som regulerende molekyler i planten. Oligosakkaridenes funksjon omfatter forsvar mot sykdommer, regulering av vekst og differensiering av plantecellene, dvs. de regulerer om det ut av en gruppe celler skal dannes rot, stamme/stengel, blader, blomster eller frukt. De forskjellige oligosakkaridene har sitt navn ut i fra antall bindinger som inngår. Disakkarider, som vi kjenner best, består av to monosakkarider i bindingen. Det finnes også trisakkarider, som har tre bindinger, tetrasakkarider har fire etc., Om det er mer enn 15 bindinger kalles det et polysakkarid, og av dem finnes det flere vigtige typer: 1: Stivelse, som finnes i planteriket, først og fremst som opplagsnæring i frø (korn, erter osv.) og i underjordiske stengel- og rotdeler (poteter, gulerøtter osv.). Stivelsesmolekylene er meget store, de består av mellem 100 og 1000 glucoseenheter. Det skilles mellem to hovedgrupper av stivelse: Amylose (Består av en ugrenet kjede av glucoseenheter forbundet via alfa glykosidbindinger) og Amylopectin (Består av en grenet kjedeav glucoseenheder). Det lange stivelsesmolekylet er spiralformet med seks glucoseenheder pr. vinding. Behandles stivelse med enzymet amylase, hydrolyseres det til disakkaridet maltose. 2) Glykogen. Dyrerikets motstykke til stivelse. Minner mye om amylopectin i sin struktur men er enda mere grenet. Det finnes et forgreningssted for hver 12 til 18 glucoseenheder langs med kjeden. Glykogen lagres i lever og muskelceller. 3) Cellulose. Hovedbestanddelen i plantecellenes cellevegger, oppbygd av glucoseenheder satt sammen med b-glykosidbindinger. – Monosakkarider: Enkle sukkerarter som består av en sukkerenhet (mono betyr èn). De suges lett opp fra tarmen og er en energikilde som går raskt over i blodet. Eks.: Glukose (dekstrose) Fruktose Galaktose Disakkarider: Sammensatt av to monosakkarider. Eks.: Sukrose/vanlig sukker (sammensatt av glukose + fruktose. Laktose (sammensatt av galaktose + glukose). Maltose (sammensatt av glukose + glukose). 2: Polysakkarider: Sammensatt av mer enn 15 monosakkaridbindingerer. Eks.: -Stivelse -Cellulose Kostfiber Felles for alle karbohydratene er at de opprinnelig er dannet fra grunnenheten glukose, som igjen er dannet i plantene gjennom fotosyntese. Det utvikles forskjellige typer karbohydrater fordi ulike planter og plantedeler har forskjellige struktur, avhengig av behov. Kostfiber inngår i plantenes reisverk mens plantenes opplagsnæring er sukker og stivelse, og de deles inn i to hovedgrupper: Nedbrytbare og ikke-nedbrytbare. Nedbrytbare kostfiber brytes ned i fordøyelseskanalen og gir energi = Stivelse Ikke-nedbrytbare kostfiber brytes ikke ned i fordøyelseskanalen og gir derfor heller ikke energi = Cellulose og andre fiberstoffer. Stivelse kan brytes ned og omsettes i kroppen som energi, og gir samme energimengde som sukker; 17 kJ (4 kcal). Cellulose og andre fiberstoffer gir ikke energi i det hele tatt. Karbohydrater gir 4 kcal pr. gram.
Karbon kullstoff, er grunnstoff med kjemisk symbol C. Karbon finnes i naturen som grafitt og diamant, men det aller meste av karbonet er bundet i kjemiske forbindelser. Medisinsk kull, carbo medicinalis, anbefales ved diaré etc.
Kardia gr; hjertet. 1: Ordet brukes om hjertet i sammenheng med greske endelser 2: Øvre del av magesekken, der spiserøret munner inn.
Kardialgi gr; kardia = hjertet, og algos = smerte, brennende fornemmelse bak brystbenet. Til tross for navnet, stammer ikke smertene fra hjertet, men skyldes syreoverskudd i magesekken (sure oppstøt). Gallesteinssykdommer kan gi tilsvarende plager.
Kardiografi metode til registrering av hjerteaktivitet ved hjelp av en kardiograf. Hjerteaktiviteten framstilles i et kardiogram.
Kardiotomi kirurgisk innsnitt i hjertet eller øvre del av magesekken.
Karditt hjertebetennelse
Karies er det samme som tannråte. Sykdommen oppstår når munnbakterier danner syrer som gradvis løser opp emaljen og det underliggende dentinet. Tannen består av et hardt lag, emalje, og under denne finnes dentin, som har en mykere konsistens. Lengst inne er pulpa som består av nerver og blodkar. Når man spiser noe som inneholder sukker eller andre karbohydrater reagerer visse bakterier som finnes i munnen med å danne syrer, og disse syrene etser på tannen. Får bakteriene  ligge i fred nær tennene og stadig slippe ut syre, fjernes kalken i tannen og det dannes et hull. Om kariesangrep går inn til pulpa, vil det kunne føre til at denne dør, i så fall kan bakteriene fortsette gjennom rotkanalene og ut mot kjevebenet.
Kariogen = noe som er tannråteframkallende.
Karotenoider gruppe av røde og gule fargestoff (blant annet karoten) som bygges opp av tallrike encellede eller flercellede planter, og som gir mangeslags blomster, frukter (som tomater og sitrusfrukter), røtter (som gulerøtter) deres karakteristiske farge. Karotenoider finnes også i grønne planter som gress og spinat, men fargen dekkes over v klorofyll. Avleiring av karotenoider i huden er blitt brukt til å framkalle kunstig brunfarge. Flere karotenoider kan i tarmveggen omdannes til vitamin A, og gulerøtter, spinat, tomater og flere andre planter viktige kilder til vtamin A. Karoten benevnes derfor ikke som vitamin A, men som forstadie til vitaminet.
Karotin forstadium til vitamin A
Karotis arteria carotis; halspulsåren
Karsinogen kreftfremkallende irritamenter. Det kan være kjemiske stoffer, kjemiske stoffer (røntgenstråler og ultrafiolett lys) eller virus.
Karsinogenese utvikling av kreft
Karsinoid svulst som likner kreft, betegnelsen brukes om en spesiell svulstype som utvikler seg fra argentofile celler i tarmkanalen. Svulstene produserer forskjellige meget aktive hormoner som kan gi symptomer i form av røming, diarè og hjerte-/ lungeplager. Behandlingen er kirurgisk.
Karsinom gr; karkinos = kreps (kreft), og -oma = svulst, kreftsvulst som oppstår i epitelceller. Når kreften sitter i bindevevscellene kalles den sarkom.
Karyo- gr; karyon = kjerne, forstavelse som angir at det har noe med cellene å gjøre.
Kasuistikk sykehistorie, beskrivelse av en eller fler enkelttilfeller av sykdom, enten fordi de er spesielt interessante eller eiendommelige/sjeldne.
Katabolisme gr; kata– = ned, og ballein = kaste, nedbrytning/spalting av store molekyler til mindre enheter, for eksempel spalting av næringsstoff etter at de er tatt opp i kroppen.Dette skjer blant annet ved langvarig faste/når en går på for hard diett, det vil medføre at muskelbyggingen stopper opp, og nedbrytingen starter. Ved katabole prosesser blir store polymere biomolekyler (polysakkarider, nukleinsyrer og proteiner) nedbrutt til deres respektive monomere enheter henholdsvis monosakkarider, nukleotider og aminosyrer). Celler bruker monomere til å danne nye polymere molekyler og nedbryer dem til enkle cellulære metabolitter, som for eksempel melkesyre, eddiksyre, karbondioksyd, ammoniakk og urinstoff. Dannelsen av cellulære metabolitter er en oksydasjonsprosess som involverer frigivelse av energi. Det meste av denne energien går til varme, mens resten bevares gjennom en kobling til syntesen av ATP. Hydrolyse av ATP brukes etterfølgende til å drive stort sett alle energikrevende prosesser i cellen. Katabolisme bidrar derfor med den energi som er nødvendig for å opprettholde en levende celle. Man er i en katabolsk tilstand når kroppens nitrogenbalance blir negativ og når kroppens glukosedepoter er tomme, da blir protein nedbrutt og omdannet til glukose. Motsatt; når levende organismer bygger opp kompliserte kjemiske forbindelser fra enklere, kalles det anabolisme. Fellesnevner på anabolisme og katabolisme er metabolisme.
Katarakt uklarhet i øyelinsen; grå stær
Katafora dyp bevisstløshe, avbrutt av korte perioder av våkenhet.
Katarakt det samme som grå stær.
Katarr gr; kata – = ned og rhoia =flytning, lett betennelse i en slimhunne som følge av øket slimproduksjon. Ordet brukes mest om luftveisinfeksjoner.
Kartarsis gr; renselse. Brukes i psykoanalytisk språkbruk; det å lette seg for for angst, tvang og depresjon ved å bringe det underliggende konfliktstoffet opp fra underbevisstheten til det bevisste plan, hvor det kan bearbeides rasjonelt.
Kateter en hul, bøyelig slange, laget av plast eller gummi, som føres inn i urinblæren gjennom urinåpningen for å tappe ut overskytende urin som ikke kan utskilles normalt.
Katepsiner en gruppe enzymer som finnes i lysosomene. og som bryte ned proteiner. Katepsinene virker stort sett på samme måten som de proteinnedbrytende enzymene i magesekk og tarm, men har en helt annen fysiologisk funksjon.
Katgut kirurgisk sytråd, framstilt av tarmer fra sau (eller andre dyr) Etter en tid løses tråden opp av seg selv, og man slipper å fjerne dem manuelt. Katgut ble tidligere mye brukt til innvendige sømmer, men nå brukes mest tråd av syntetisk materiale.
Kathexis i psykoanalytisk teori betegnelse på en uvanlig sterk følelsesmessig binding til personer eller ting.
Kaudal lat; cauda = hale, betegnelse som betegner forbindelse til halen. Ordet brukes for å angi beliggenhet av anatomiske strukturer.
Kausalgi brennende smerter, overfølsomhet og eventuelt fysiske forandringer av vevet i et område der de sensoriske nervene er skadd. Kausalgi rammer mest armer og ben.
Kaverne lat; caverna = hule, patologisk hulrom i vevet. Ordet brukes oftest om hulrom i lungene, oppstått på grunn av tuberkulose. Også enkelte soppinfeksjoner kan framkalle kaverner i lungene. Enkelte andre sykdommer, spesielt betennelsesaktige bindevevssykdommer, kan også forårsake kavernedannelse.
Kavernøst vev betegnelse på vev som har evne til stor volumøkning på grunn av forandringer i blodforsyningen. Slikt vev finnes for eksempel på penis.
Kcal forkortelse for kilokalori.
Kefalalgi det samme som hodepine.
Keisersnitt sectio caesarea. Ved keisersnitt forløses barnet ved et kirurgisk inngrep gjennom livmorveggen. Keiser Julius Cæsar kom nok ikke til verden på denne måten, slik som sagnet sier, ikke noe barn ble forløst ved keisersnitt før i det 16. århundre. Betegnelsen cectio caecarea kommer av en feilaktig oversettelse av det latinske uttrykket caecarea (caedere = skjære), som betyr «de som er skåret ut». De gamle romere hadde iakttatt at ved slakting av husdyr, kunne man finne levende fostre, og man antok derfor at også døde, svangre kvinner kunne bære på et levende fostre. Den romerske konge Numa Pompilis (død ca. år 600 f. Kr.) laget derfor en lov som forbød at en avdød, svanger kvinne skulle begraves før fosteret var skåret ut av livmoren. Loven ble kalt Lex Numilla, og fostre som ble forløst på denne måten ble kalt caesones. Opersjonen kan utføres på flere måter, men den vanligste metoden er at snittet i bukveggen legges loddrett, i midtlinjen mellom navlen og underlivsbenet (symfysen). Livmorveggen gjennomskjæres i den tynne delen som ligger ned mot livmorhalsen. Når det klippes hull på fosterhinnen fosser vannet ut, og barnet løftes så ut gjennom snittåpningen, deretter fjernes morkaken og hinnene. Såret i livmorveggen sys igjen med tråd som suges opp av vevet. Bukveggen lukkes på samme måte som ved andre operasjoner, og arret blir som regel en tolv centimeter lang stripe nedenfor navlen. Keisersnitt kan også utføres ved at man legger snittet gjennom huden på buken fra den ene siden til den andre (vannrett), og helt ned mot underlivsbenet. Dette snittet er teknisk sett noe mer omstendelig, men fordelen er at det praktisk talt nesten ikke etterlater seg arr (bikinisnitt).
Keratin fellesbetegnelse på organiske molekyler som inneholder en ketogruppe (=CO) bundet til to alkylgrupper, for eksempel aceton
Keton hornstoff, svovelholdig, motstandsdyktig protein; inngår i negler, hår og hud.
Ketonstoffer ketonlegemer , en gruppe ketoner og beslektede stoffer som dannes i betydelige mengder når organismen bryter ned fett svært raskt., nemlig ved ufullstendig nedbrytning av fettsyre. Det er spesielt aceton, aceteddiksyre og betahydroksysmørsyre som dannes. De kan hope seg opp i blodet (ketonemi) og skilles ut i urinen (ketonuri)
Ketose forekomst av unormalt høye konsentrasjoner av ketonstoffer i blodet. Tistanden sees ved 1: dårlig regulert sukkersyke, og 2: ved faste (for lavt inntak av kalorier). Under slike forhold skaffer kroppen seg energi ved å bryte ned lagringsfett, og ketonstoffene er biprodukt ved denne nedbrytingen. 1: Diabetisk ketoacidose, som oppstår hos personer med diabetes, og er en alvorlig situasjon. Det vil, i tillegg til høyt blodsukker, være store mengder av ketonlegemer i blodet. Ved diabetes 1 mangler kroppen insulin, og insulinet har ansvaret for å kontrollere blodsukker slik at det ikke blir for høyt. Glukagonet, tvillinghormonet til insulin, har ansvaret for å bryte ned blant annet fett til blodsukker, for å forhindre at det blir for lavt. Disse to hormonene samarbeider og kontrollere hverandre, slik at blodsukkeret verken blir for høyt eller lavt. Glemmer en diabetespasient å ta insulin vil denne balansen kunne forstyrres. Når insulinet mangler for dannelse av glukose, vil kroppen reagere ved å bryte ned fett til blodsukker. Samtidig vil den jobbe med å få opp blodsukkeret, til tross for at det allerede er svært høyt, og øker utskillelsen av stresshormonene kortisol, adrenalin og noradrenalin, noe som fører til at ytterligere fett blir brutt ned til ketonlegemer. Dermed blir konsentrasjonen av ketonlegemer ekstrem høy. Konsentrasjonen av blodsukker er også altfor høyt, og dette sammenlagt gjør at nyrene svikter og blodsukker går over i urinen. Både den ekstreme mengden ketonlegemer og det høye blodsukkeret er farlig. 2: Diettindusert ketose, som skyldes for lavt inntak av karbohydrater gjennom kosten. Det vil da ikke være nok karbohydrater for å lage glukose til produksjon av energi i cellene, og kroppen må finne alternative kilder, som blant annet fettsyrene. Når disse blir frigitt fra fettcellene dannes ketoner (ketonlegemer). Om karbohydratinntaket er tilstrekkelig lavt, vil produksjonen av ketonlegemer være så stort at det utskilles gjennom urin og pust. Det kan da måles i urinen, og dessuten gi en spesiell acetonliknende ånde.
Ketonlegemer er en samlebetegnelse for aceteddiksyre, 3-hydroksysmørsyre og aceton, som dannes i kroppen som nedbrytningsprodukter av fettsyrer.
Ketonuri er økt forekomst av ketonlegemer i urinen.
Kikhoste (pertussis) akutt, smittsom infeksjon i øvre luftveier, vanligvis forårsaket av bakterien Bordetella pertussis, sjeldnere av Bordetella parapertussis, som forårsaker mildere sykdomsforløp. Etter innledende fase,kataralt stadium, følger det langvarige (2 – 3 uker) konvulsivt stadium, med anfall av sterk hoste som avsluttes med en pipende innånding, kiking, av og til også med brekninger.
Kikkersyn form for sterk synsvekkelse hvor bare den sentrale delen av synsfeltet er bevart. Man har derfor vanskelig for å orientere seg i omgivelsene.
Kileben os sphenoidale, uregelmessig formet benstykke i midtre del av skallebunnens basis. Kilebenet består av et omtrent blokkformet legeme med utstikkere som kalles vinger. I vingene, hvor man kan skille mellom en liten vinge (ala minor) og stor vinge (ala major) er det et hull for blant annet øyenerven. Kilebenet har en bihule, kilebenshulen (sinus sphenoidalis)
Kilojoule, kJ måleenhet for energi 1000 joule. 1 KJ 0,239 KCAL.
Kimblad de tre cellelagene (entoderm, ektoderm og mesoderm) i embryoet som fosterets vev utvikles fra.
Kjertler Kjertlene er en ansamling av celler som har spesialisert seg i å lage og/eller å utskille stoffer som har betydning for andre organer eller vev, eller eventuelt å skille ut avfallsstoffer. kjertlene forekommer hos alle dyrearter, og menneskekroppen inneholder flere titall av slike kjertelgrupper. Kjertlenes deles vanligvis inn to grupper 1: Kjertler med innvendig utskillelse , lukkede eller endokrine kjertler. 2: Kjertler med utvendig utskillelse, eksokrinekjertler Eksokrine kjertler skille sitt produkt ut i kropshuler eller på kroppens overflate. Vanligvis kalles dette produktet for sekret når det har en funksjon, og ekskret når det er noe kroppen skal gjøre seg av med. De sekretoriske kjertlene kan inndeles i flere grupper, alt etter de funksjonene de har. En gruppe utgjør hudkjertlene, det er svettekjertlene, talgkjertlene og brystenes melkekjertler. En annen gruppe består av fordøyelseskjertler, nemlig spyttekjertlene, magesekkens kjertler, bukspyttkjertlene, lever, – (med galleblære) og tarmkjertler. Som eksempler på ekskretoriske kjertler kan nevnes nyrene, som sørger for utskillelse av avfallsprodukter eller ekskreter. Endokrine kjertler avgir sine produkter (inkreter eller hormoner) direkte i blodet. De viktigste er hypofysen, skjoldbruskkjertelen, biskjoldkjertlene, binyrene og kjønnskjertlene.
Kjønnsvorter er en virusinfeksjon som smitter ved hudkontakt eller i kontakt med slimhinner. Det mest vanlige er å få sykdommen ved samleie, men den kan også overføres ved vanlig hudkontakt. Det aktuelle viruset i denne sammenheng er et virus som kalles «human papillomavirus». Ikke alle med papillomaviruset vet at de har det, derfor kan de spre smitte uten å vite det. Viruset kan bli lenge i kroppen og først dukke opp etter lang tid, kanskje flere år. Inkubasjonstiden varierer fra en måned til flere år, men vanligste inkubasjonstiden er fire til fem måneder. Behandlingen foregår normalt ved hjelp av pensling med et middel, Podophyllin resin, rett på vortene, og behandlingen kan medføre en del svie.
Klasehodepine kalles også clusterhodepine (Cluster betyr klase eller opphopning) og har fått navnet fordi anfallene hoper seg opp i perioder på uker eller måneder. Mellom 4 000 og 5 000 nordmenn (omtrent fem ganger så mange menn som kvinner) lider av klasehodepine, som regnes for å være den mest smertefulle av alle hodepineformer. Smertene forekommer bare på ene siden av hodet og kjennes pressende eller sprengende bak ene øyet. Anfallene kan vare fra minutter til timer, og det er typisk at enkeltanfall hoper seg opp i en anfallsperiode som varer noen uker. Et annet navn på Klasehodepine er Etter at migrenemidlet Imigran (sumatriptan) kom på markedet har mange fått god hjelp, for vanlige smertestillende midler har liten virkning ved Klasehodepine. Dette legemiddelet har en viss sammentrekkende virkning på blodårene og skal derfor brukes med forsiktighet ved høyt blodtrykk og kjent hjertesykdom
Klimakterium kvinnens overgangsalder, som regel i 45-50 års – alderen.
Klaustrofobi lat; claustrum = stengsel, og gr; fobia = sykelig frykt, unormal redsel for lukkede rom. Heiser, kinoer, korridorer og offentlige korridorer og transportmidler gir de vanligste angstvekkende situasjonene, derfor kan klaustrofobe nevroser være sterkt funksjonshemmende. Slike avgrensede nevroser kan behandles med avbetinging, det vil si at angstreaksjonen bevisst søkes ersattet med behafelige inntrykk knyttet til den truende situasjonen.
Klebsiella gruppe av kapseldannende, gramnegative stavbakterier som er beslektet med kolibakterien. Klebsiella kan være årsak til blant annet urinveisinfeksjoner, og en sjelden, men ofte alvorlig form for lungebetennelse.
Kloning dyrking av en enkelcelle, slik at alle dattercellene stammer fra denne ene.
K-lymfocytter killer-lymfocytter; dreperceller, en type lymfocytter som kan uskadeliggjøre fremmede celler, smittestoffer eller kreftceller.
Knokler ossa, har for det første en ren mekanisk funksjon, de danner skjelettet, som gir kroppen stivhet og stabilitet og beskytter dens indre organer. Dessuten fungerer de som vektstenger som musklene musklene kan trekke i, og de muliggjør ved sine leddforbindelser kroppens bevegelser. Men knokkelvevet og dets celler spiller dessuten en kjemisk hovedrolle i organismens liv. Knoklene rommer en reserve av kalsium, fosfat og andre stoffer, som skal finnes i en helt bestemte konsentrasjoner i vevsvæsken hvis cellenes stoffskifte skal fungere normalt. Konsentrasjonene reguleres ved en stadig mellom blodet og knokkelvevet , og forstyrrelser i denne omsetningen fører til alvorlige sykdomstilstander. I tillegg finnes det i knoklene s hulrom rød benmarg, som produserer både røde og hvite blodlegemer. Skjelettet består av ca. 210 enkelte knokler. Kraniets og ansiktets skjelett omfatter , inklusive tungebenet, 31 knokler. Virvelsøylen er bygd opp av 26 knokler, brystkassen av 25. I skuldre og armer inngår 64, og i bekken og ben 62 knokler. I tillegg kommer en rekke mindre knokkeldannelser, som blant annet kneskjellet. Skjelettet utgjør ca- 18 % av kroppsvekten. den lengste og tyngste knokkelen er lårknokkelen, som hos en mann på 70 kg., veier ca. 1 kg. Man skiller mellom tre hovedtyper knokler: – Rørknokler (lange knokler), som finnes i armer og ben. – Flate knokler, som er kraniets, brystkassens og bekkenets knokler. – Korte (uregelmessige) knokler, som utgjør knoklene i håndroten og fotroten, samt ryggsøylens virvler.
Knutrosen erythema nodosum; røde, ømme knuter eller kuler i huden, særlig på forsiden av leggene. Dette er et allergisk symptom som kan opptre i forbindelse med enkelte infeksjoner (tidliger særlig kjent ved tuberkulose), ved enkelte generaliserte sykdommer, samt etter bruk av enkelte medikamenter. Tilstanden er forbigående.
Koagel blodlevring; levret blod
Kobber et grunnstoff, med kjemisk symbol Cu, som i små mengder er nødvendig for et normalt stoffskifte.
Kobolt metallisk grunnstoff, med kjemisk symbol Co. Kobolt inngår i kobalamin (vitamin B12), som er nødvendig for dannelsen av røde blodlegemer.
Koenzymer fellesbetegnelse for stoffer (med vidt forskjellige funksjoner og kjemiske egenskaper) som er nødvendige for at visse enzymer skal kunne utføre sine oppgaver.
Kognisjon gjelder funksjoner på høyt nivå i menneskehjernen, inkludert det å snakke og forstå tale, visuell sansing og forståelse, evnen til å beregne, oppmerksomhet (informasjonsbehandling), hukommelse og utøvende funksjoner som planlegging, problemløsing og selvinnsikt.
Kognitiv svikt manglende samsvar mellom tanke og handling, sviktende minne, dårlig oppfatning av nye opplysninger, konsentrasjon osv.
Kolektomi colectomia;fjerning av hele, eller deler av tykktarmen
Kolera akutt infeksjonssykdom forårsaket av mikrober. Sykdommen ytrer seg ved kraftig diarè, oppkast og nedsatt allmemmtilstand. Væsketapet gjør at kroppen tørker inn, og eletrolyttbalansen fforstyrres. Smittestoffet finnes i avføring, så god hygiene er viktig når man befinner seg i områder med kolara. I Norge var siste koleraepidemi i 1873
Kolesterol en fettlignende substans som fins i nesten all slags vev, også i blodet. Det er et livsnødvendig fettstoff og brukes i oppbyggingen av kroppens celler og til dannelsen av hormoner, gallesyre og vitamin D. Kolesterol er viktig for transport av fett mellom ulike deler av kroppen, uten kolesterol kan ikke kroppen fungere. Det transporteres i blodet innpakket i lipoproteiner, og har følgende oppgaver: -Bestanddel av cellemembraner (påvirker membranens permeabilitet) -Transport av fett i blodet (lipoproteiner) -Forstadium for vitamin D -Forstadium for gallesyrer -Forstadium for kjønnshormoner og kortikosteroider Det finnes både god og dårlig kolesterol. «Det dårlige kolesterolet», LDL produseres i blodplasma og må ses som et nedbrytningsprodukt av VLDL. Det er det lipoproteinet som inneholder mest kolesterol, (70%) og har antakelig som hovedoppgave å forsyne cellene med kolesterol (f.eks. som byggestein i cellemembranen, i hormonsyntesen). Det regnes for å være det mest aterosklerosefremmende lipoproteinet. Høye konsentrasjoner av LDL i blodet er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Mengden av det dårlige kolesterolet øker ved inntak av mettet fett. «Det gode kolesterolet», HDL består av mer enn 50% protein og er derfor tyngst. Det har en mindre andel kolesterol enn VLDL og LDL. HDL produseres både i leveren og tarmen. Den viktigste oppgaven er å transportere overskudd av kolesterol fra de perifere cellene tilbake til leveren.
Kolikk colica, gr; colon = tykktarm, anfallsvise smerter som strammer fra et av bukhulens organer (galleblære, galleganger, urinledere og tarmer), og skyldes krampeaktige sammentrekninger av musklene i organets vegger. Blant årsakene til sammentrekningene kan nevnes irritasjoner fra galle-, og nyrestein når de passerer, og betennelsestilstander i slimhinnen. Smertene ved kolikk kan mildnes med varme (varmepute), og krampene opphøre med krampeløsende midler (spasmolytika), men den egentlige behandlingen må rettes mot den tilstanden som ligger til grunn for tilstanden.
Kolitt colitis; betennelse i tykktarmen (og endetarmen) Ulcerøs kolitt: Kronisk betennelse i tarmslimhinnen med varierende utbredelse, fra kun endetarmen, til både endetarm og hele tykktarmen. Gir symptomer som blodig diaré med hyppig avføring, generelt nedsatt allmenntilstand, ofte med store forstyrrelser i salt-vann-balansen. Komplikasjoner som hud – og slimhinneforandringer, ledd- og leveraffeksjoner kan forekomme. Behandlingen er dels medikamentell og dels kirurgisk. Ved stor utbredelse, og etter mange år (10 – 20 år), kan sykdommen utvikle seg til kreft
kollagen gr; kolla = lim, betegnelse på forskjellige proteiner som utgjør hovedbestanddelene i binde – og støttevev (sener, leddkapsler, årevegger, ligamenter, fibrøs brusk) og av knoklenes organiske materiale. Ved koking omdannes kollagen til lim.
Kolon tykktarm
Kolonoskopi undersøkelse av tykktarmen ved å føre opp et hult, tynt rør med belysningskilde opp i endetarmen.
Kolpitt vaginitt, det samme som skjedekatarr.
Kolostomi utlagt tykktarm
Kolposkopi gr; kolpos = skjød, metode som betsår i at man inspiserer skjeden og livmortappen ved hjelp av et mikroskop (kolposkop) som gir 10 – 20 ganger forstørrelse. Følgende karaktertrekk i slimhinnen kan studeres: karbilde, avstand mellom de små kar, overflaterelieff, fargetone og grensen mot omgivende vev. Disse fem kriteriene kan brukes ved lidelser i hud og slimhinne i de ytre kjønnsorganene, og er særlig nyttige ved undersøkelse av slimhinnen i livmorhalsen, hvor det er en overgangssone mellom to typer slimhinne (plateepitel og sylinderepitel). Fordelen med kalposkopi er at en trenet lege raskt kan avgjøre om det foreligger en ondartet prosess.
Koma dyp bevisstløshet, det er ikke mulig å vekke personen til bevissthet ved hjelp av ytre stimuli. Årsaker til koma: – Forgiftning, for eksempel for mye alkohol eller overdose sovemiddel. – Hjernerystelse eller alvorlig hjerneskade som følge av ulykke. – Meningitt eller hjernebetennelse. – Hjernesvulst eller et hjerneslag som følge av en hjerneblødning eller trombose. – Meget sterk stigning i blodsukkerinnholdet, ledsaget av syreforgiftning; noe som kan ramme diabetikere – Urinforgiftning som følge av svikt i nyrefunksjonen.
Kondritt betennelse i bruskvev.
Kondylomer vorter på kjønnsorganene, og kan skyldes virusinfeksjon.
Konfusjon confusio mentis, det samme som forvirring.
Konjunktivitt conjunctivitis; øyekatarr; betennelse i øyets bindehinne. Kan skyldes bakterier, virus eller allergi
Konkrement stein (nyre-, eller gallestein) som er dannet ved utfelling av salter eller andre oppløste stoffer i urin eller galle.
Kontaminasjon Forurensing, først og fremst med smittebærende eller radioaktive stoffer
Kontinens (continentia) evnen til å holde på urin og avføring. Motsatt;inkontinens
Kontraindikasjon noe som taler imot en viss handlemåte, noe man ikke bør spise/innta av en eller annen grunn.
Kontralateral på den motsatte siden.
Kontraksjon sammentrekning av musklene.
Kontusjon knusing, skade som følge av stump vold.
Korea vedvarende ufrivillige bevegelser i lemmer og ansiktet.
Korion fosterets årehinne.
Kortison brukes som fellesbetegnelse på hormoner fra binyrebarken. Disse hormonene kalles på fagspråket glukokortikoider eller kortikosteroider, som har en rekke ulike virkninger i kroppen, og kan derfor brukes ved flere forskjellige sykdommer.
Kortisol er et katabolt, dvs nedbrytende hormon, og utskilles når man er stresset eller når blodsukkeret er for lavt. Det bryter ned muskelmasse og tvinger leveren til å omdanne aminosyrer til glykogen.
Koronar kransformet; hjertets kransarterier (koronararterier)
Kortikosteron et kortikosteroid som deltar i organismens regulering av vann og saltstoffskifte.
Kreatin inngår i kreatinfosfat, en energirik forbindelse i muskelvev.
Kretinisme dvergvekst kombinert med psykisk utviklingsforstyrrelse, forårsaket av medfødt nedsatt funksjon i skjoldbruskkjertelen
Kranial er betegnelse for noe som angår hodet, i retning mot hodet. Motsatt: Kaudal
Kraniofaryngeom er betegnelse for hypofysegangssvulst.
Kraniologi er læren om hodeskallens oppbygning.
Kraniotomi gr; «kranion» = skalle og «tomia«= overskjæring)er åpning av skallen ved hjerneoperasjoner. Skallefunn fra eldre tider viser at kraniotomi er blitt utført langt tilbake i tiden, delvis for å slippe ut onde ånder ved behandling av sinnsykdom.
Kransårer koronararterier, hjertets arteriesystem.
Kreatin er et stoff som spiller en stor rolle som energireserve for musklene, i det den hvilende muskulatur koples til fosforsyre og omdannes til kreatinfosfat, som er en energirik forbindelse. Kreatinkonsentrasjonen i blodet avhenger av muskelmassen og varierer normalt ikke mye, men den kan fort stige dersom utskillelsen gjennom nyrene blir nedsatt. Man kan derfor bruke måling av kreatinkonsentrasjonen i blodet som kontroll på nyrefunksjonen.
Kreft (se cancer) er en fellesbetegnelse på alle ondartede svulster. En svulst er en nydannelse av celler, en selvstendig vekst, unormal i forhold til vanlige organers harmoniske utvikling. Alt etter svulstens art og tendens til spredning skiller man mellom godartede (benigne) og ondartede (maligne) svulster.
Krepitasjon er betegnelse på svake lyder med et «knirkende» preg, som kan høres i stetoskopet ved en rekke lungelidelser. Lydene skyldes luftens passasje gjennom fine luftrørsgrener som er sammenklebet av væske. Krepitasjon kan høres ved ved hjertesvikt, med opphopning av væske i lungene og ved lungebetennelse.
Kromosomer er stavformede dannelser som kan observeres i kjernen hos celler i deling. De er også til stede i hos celler som ikke deler seg, men da som svært lange og meget tynne tråder, som i lysmikroskop ser ut som et diffust nettverk, det såkalte kromatin. Kromatinet inneholder cellenes arvestoff, og kromosomet er den formen som arvestoffet antar når cellene skal fordele det til sine datterceller. Årsaken til at kromosomene blir synlige i mikroskopet under celledeling er at de da trekker seg sammen til tette spiraler, slik at de forkortes til 1/10 000 av den opprinnelige lengden, mens diameteren mangedobles. Kromatin består av deoksyribonukleinsyre (DNA), som er selve arvestoffet. De enheter som det er oppbygd av, fungerer som en kjemisk kode som angir sammensetningen av de proteinene som cellen skal produsere, og dermed bestemmer cellens egenskaper. Noen proteiner benyttes bare av cellen selv, mens andre avgis til blod og vevsvæske. Hvert kromosom er ett stort DNA-molekyl, og hvert molekyl inneholder tusenvis av gener (arveanlegg) Et kromosommønster med to X-kromosomer er en pike, mens et mønster med et X og et Y-kromosom er en gutt
Kronisk langvarig (motsatt: akutt, som betyr plutselig oppstått)
Krupp betennelse med hevelse av slimhinnen i svelget og strupehodet (larynx), som fører til heshet, tørr, bjeffende hoste, åndenød, og i alvorlige tilfeller til kvelning. Betegnelsen krupp ble opprinnelig brukt når tilstanden kom pga difteri; ekte krupp. Nå forekommer krupp først og fremst hos barn i alderen 6 måneder til 2 år, i forbindelse med luftveisinfeksjoner, og kalles da falsk krupp(pseudokrupp) Ved kruppanfall kan det være nyttig at barnet inhalerer damp. Det kan også være nyttig å få barnet til å kaste opp, for eksempel ved å holde baksiden av en skje mot ganen. Når barnet kaster opp vil som regel slimdråper som har satt seg fast i strupen løsne. Man skal også sørge for at luften i rommet er fuktig. I de aller fleste tilfellene skal lege kontaktes. Det vil da kunne gis oksygentilførsel, men om situasjonen er alvorlig, kan det være nødvendig med intubering (plassering av plastrør fra munn eller nese til luftrøret) eller trakeotomi (åpning av luftrøret ved et lite innsnitt).
Kryptorkisme er en tilstand hvor enten den ene eller begge testiklene befinner seg i bukhulen eller lyskekanalen i stedet for i pungen. Kryptorkisme skal behandles så tidlig som mulig (før seksårsalderen) for å forebygge degenerasjon av den tilbakeholdte testikkelen. Vanligvis blir det forsøkt med hormonbehandling (choriongonadotropin), men er dette uten virkning, vil man operere for å få testikkelen ned i pungen å sy den fast der.
Kryssallergi De små partiklene som kroppen reagerer allergisk på kalles allergener, slike allergener finnes mange steder, både i pollen og i mat. Kryssallergi har å gjøre med at immunforsvaret ikke klarer å skille mellom ulike typer av allergener, slik at allergener i for eksempel bjørkepollen forveksles med allergener i epler. Når man har kryssallergi betyr det altså at man i tillegg til primærallergien mot f.eks pollen, også reagerer allergisk på matvarer. Fordi symptomene helst arter seg i og rundt munnen, kalles kryssallergi også for oralt allergisyndrom Både bjørk, burot, gress, og or/hassel kan krysse med ulike matvarer, men det er først og fremst bjørkepollenallergikere som opplever kryssreaksjoner. Og her er det steinfrukter som eple, pære, fersken, kirsebær, samt grønnsaker som gulrot og selleri, som det er vanligst å kryssreagere med. For personer som er allergiske mot burot, er det gjerne selleri, gulrøtter, løk, hvitløk og ulike sorter krydder og urter (for eksempel grillkrydder og solhatt ekstrakt) man kan reagere på. Gresspollenallergikere kan reagere på visse korntyper som for eksempel hvete og rug, samt erter, soya og melon, men dette er ikke så ofte. Når frukt og grønnsaker kokes, forsvinnersom regel problemene, med unntak av selleri, burotallergikere som reagerer på selleri tåler heller ikke kokt selleri. For noen ytterst få kan det være at også kokte erter gir symptomer, men dette er svært sjelden og ikke noe stort problem. Det er også slik at noen som kryssreagerer på nøtter tåler nøttene kokt, og andre ikke. Annen form for kryssallergi kan være at mennesker som er allergiske mot midd, også kan reagere på ulike typer skalldyr, som reker, hummer og skjell. Mennesker som ofte bruker latekshansker og liknende kan reagere på visse eksotiske frukter, som for eksempel banan, kiwi, mango og spiselige kastanjer. Kryssreaksjonene med lateks kan ofte gi kraftigere symptomer i munnen, og de kan også arte seg som elveblest over hele kroppen. Nikkelallergikere kan også reagere på flere typer mat, men dette er ikke kryssallergi, det er reaksjoner på nikkel i maten.
Kubital cubitalis; som hører til, eller har med albuen å gjøre
Kuldoskopi er en metode som brukes ved gynekologisk undersøkelse. Ved hjelp av et spesialkonstruert instrument med innebygget optisk utstyr (endoskop) som via skjeden føres gjennom bakre skjedevegg og inn i den dypestliggende delen av bukhulen (cul-de-sac eller fossa Douglasi), kan livmoren , eggstokker og eggledere inspiseres. Undersøkelsen kan foretas i lokalbedøvelse.
Kumulasjon er en opphopning (særlig i organismen), av stoffer. Det dreier seg spesielt da om legemidler, narkotika og giftstoffer, som opptas hurtigere enn de brytes ned og skilles ut.
Kusma parotitt; akutt, smittsom virussykdom med hevelse av spyttkjertlene, først og fremst ørespyttkjertlene, smerter i øreområdet og feber. Selv om forløpet som regel er mildt, kan det forekomme komplikasjoner, for eksempel testikkelbetennelse hos voksne menn, noen ganger bukspyttkjertelbetennelse, og i sjeldne tilfeller hjernehinnebetennelse eller encefalitt, som dog pleier å ha et mildt forløp. Inkubasjonstiden er 2 – 3 uker, smitten overføres ved hosting og nysing, og man er smittefarlig fra noen dager før, til noen dager etter selve sykdomsfrembruddet.
Kvadriplegi lammelse i alle lemmene, begge armer og begge ben.
Kvalme den følelsen av utilpasshet og uro i magesekken som vanligvis kommer før man brekker seg.
Kwashiorkor er en mangelsykdom hos småbarn forårsaket av langvarig mangel på mat med proteiner. De viktigste kjennetegnene er veksthemming, skrumping av hud, tarmer og muskler, og fettdegenerering i leveren, som blir forstørret. Det blir også væskeopphopning (ødem) i kroppen, og buken blir derfor stor og opphovnet. Diare og appetittmangel er kjennetegnende symptomer, og vanskeliggjør behandling av disse barna, hvor tilførsel av tilstrekkelig med proteirik mat er helt avgjørende.
Kyfoskyliose er en aksefeil i ryggraden, med unormal krumning. Når krumningen går forfra-baktil, kalles det pukkelrygg, når den går i sideplan er betegnelsen skjevhet.
Kylomikroner Kylomikroner er de største og letteste lipoproteinene. Hovedoppgaven er å transportere triglyserider fra tarmen til kroppens celler, først og fremst fettvevet, men også muskulatur. Andre viktige oppgaver er å transportere de fettløselige vitaminene fra tarmen og de bidrar dessuten i transporten av kolesterol og fosfolipider. Kylomikroner dannes i tynntarmcellene. Det er små partikler som triglyseridene danner sammen med kolesterol, fosfolipider og protein. Kylomikronene går fra tarmtottene rett over i lymfeårene i tarmtottene og tømmes først over i blodåresystemet i de store venene ved hjertet. Mengden som dannes er avhengig av hvor mye fett kosten inneholder. Det dannes ca. 80 – 110 g kylomikroner daglig ved et vanlig kosthold. Kylomikronene fjernes raskt fra blodplasma straks de har «levert varene» til bl.a. fettvev og muskulatur. De fraktes til leveren, hvor de de brytes ned.
Kynnere de innledende sammentrekningene i livmormuskulaturen ved en fødsel. Opptrer hyppigere etter hvert som fødselen nærmer seg, fra ca. 7. svangerskapsmåned
Labial lat; labium = leppe, som har med leppene å gjøre.
Labyrintitt/Labyrintitis ørebetennelse, ofte med svimmelhet og kvalme.
Lacerasjon sårskade som har oppstått ved at vev er revet opp og slitt i stykker.
Lacrima lat; tåre.
Laktase et melkesukkerspaltende enzym i tynntarmens slimhinne. Laktasemangel er en, oftest medfødt, mangel på laktase i tynntarmen. Det innebårer nedsatt evne til å spalte og oppta melkesukker. Dette kaller vi laktoseintoleranse og fortåring av melk vil da føre til irritasjon med betennelsesreaksjon i tarmens slimbinne.
Laktat det samme som melkesyre.
Laktoflavin Vitamin B 2
Laktose melkesukker, det viktigste karbohydratet i melk. Melkesukker er et disakkarid, og brytes ned til glukose og galaktose i fordøyelseskanalen.
Laktoseintoleranse betyr at man ikke tåler melkesukker i melken. Normalt blir melkesukkeret nedbrutt i tynntarmen, men hos personer med laktoseintoleranse går det i stedet direkte over i tykktarmen der det spaltes av bakterier, noe som fører til mage- og tarmproblemer. De som lider av laktoseintoleranse mangler et enzym i tarmtottene i tynntarmen som kalles laktase. Dette enzymet er nødvendig for å spalte melkesukkeret (laktose) i tynntarmen slik at det kan opptas. Normalt spaltes melkesukkeret i de to molekyler glukose og galaktose. Melkesukkeret som ikke blir spaltet i tynntarmen trekker væske inn i tynntarmsåpningen, og når så dette væskefylte tarminnholdet kommer over i tykktarmen, oppstår det diare. Tykktarmen har nemlig en begrenset kapasitet til å absorbere væske, og når denne kapasiteten overskrides, blir tarminnholdet tyntflytende. I tillegg spaltes melkesukkeret som er kommet over i tykktarmen av bakterier til bl.a. melkesyre (laktat) og hydrogengass. Det blir derfor mye gass i tarmen og avføringen blir både løs og sur. De første 30 min etter melkeinntaket vil man gjerne plages med kvalme og oppblåst mage. Etter 1 til 4 timer oppstår symptomer som mageknip og diare. Avføringen er frådende og sur. Surheten skyldes melkesyren. Hvor store problem man får, avhenger av graden av laktasemangel og hvor mye melkesukker man har inntatt.
Lamblia (giardia) intestinalis er mikroskopiske dyr man kan finne i tarmen.
Lamina lat; tynn hinne, tynt lag
Lancinerende smerter lat; lancinare = rive, stikkende eller jagende smerter, kan for eksempel opptre ved ryggmargsskader eller sykdom i ryggmargen.
Langerhans` celleøyer oppkalt etter den tyske legen Paul Langerhans (1847 – 88), små spredte ansamlinger av endokrint kjertelvev i bukspyttkjertelen. Det består hovedsakelig av to typer celler, en som produserer glucagon og en annen som produderer insulin.
Lansett tveegget, tynnbladet liten kniv, som særlig brukes til å snitte i huden for å ta blodprøve og ved vaksinering.
Laparoskopi en undersøkelse der man ser inn i magen med en liten kikkert som settes gjennom bukveggen. Undersøkelsen går ut på å studere for eksempel leveren, tarmene og hos kvinner underlivsorganene gjennom et fingertykt metallrør med lys og optikk. Røret føres inn via et lite snitt ved navlen. På forhånd blåses bukhulen opp ved at man pumper inn karbondioksid-gass, p den måten fås enda bedre oversikt over bukens organer. Inngrepet foregår under narkose.
Laparotomi gr; lapara = buk, og temnein = kjære, fellesbetegnelse på alle kirurgiske inngrep der bukhulen åpnes.
Laryngitt gr; larynx = strupehodet, og -itis = betennelse, strupekatarr. Årsaken kan være infeksjon, inhalasjon av skadelige damper, gasser, røyk, etc., eller feilaktig og overdreven bruk av stemmen. Medfører heshet eller fullstendig midlertidig stemmetap.
Laryngostomi åpning på halsen, til strupehodet.
Larynks strupehodet .
Lasègues symptom isjiassymptom. Når legen løfter det strake benet til en pasient som ligger på ryggen, ved å bøye benet i hoften, utløses sterke smerter som skyldes strekking av nerverøttene i lumbaldelen av ryggsøylen. Det vil medføre stikkende smerter nedover i låret.
Laserasjon sønderrivning, istykkersliting.
Lateral lat; latus = side, beliggende ut mot siden, nærmere siden enn midtlinjen.
LATS engelsk, forkortelse for long acting thyroid stimulator, stoff som finnes i blodet ved Basedows sykdom, og som synes å stimulere skjoldbruskkjertelens hormonproduksjon.
Lecitin fettstoff som består av glyserol, to fettsyrer og en fosforsyregruppe. Hører til gruppen av fettstoffer som kalles fosfolipider, som har viktige roller i oppbygningen av biologiske membraner.
Leddbånd er bånd som er oppbygd av bunter av bindevev. Forekommer som forsterkningsbånd i ledd og som opphengsbånd eller beskyttelsesbånd for indre organer. Buntene av bindevevsfibre har ofte et spiralformet forløp. Forøk med forskjellige bånd har vist stor strekkstyrke, men også en viss evne til å omformes. Båndene kan ofte strekkes til ca. 20 % utover sin vanlige lengde og etterpå vende tilbake til sin opprinnelige lengde. Leddbåndene har særlig betydning når det gjelder å passe på at leddene ikke beveges utover det de er konstruert for å tåle, og har derfor en bremsende virkning.
Ledd Leddene binder skjelettets knokler sammen på en slik måte at de kan bevege seg i forhold til hverandre. Et ledd (articulus) mellom to knokler kan bestå av et leddhode eller et mer begrenset avrundet knokkelframspring (kondyl) på den ene knokkelen, og en leddskål på den andre. Leddflaten passer inn i, og kan beveges, i leddskålen. Kontaktflatene mellom leddhode og leddskål er kledd med leddbrusk. I den smale spalten mellom dem, leddhulen, er det et tynt lag med en smørende væske, leddvæsken. Hele konstuksjonen er omgitt av leddkapselen, som er en avstivende og beskyttende bindevevsmansjett som delvis er bygd opp av sener fra de musklene som beveger leddet.
Leddgikt se også Revmatoid artritt; er en kronisk forløpende sykdom som fortrinnsvis angriper leddene, men kan også affisere store deler av organismens bindevev. Sykdommen kan føre til en fremmadskridende ødeleggelse av ledbrusken, det tiulstøtende knokkelvev og leddkapsel, slik at leddene etter hvert kan deformeres og gi dårlig funksjon. Leddforandringene kan være smertefulle og ikke sjelden invalidiserende. Arvelige faktorer kan muligens spille en rolle, i enkelte slekter er det spesielt mange tilfeller av leddgikt. Det er også sannsynlig at hormonale forstyrrelser kan være av betydning, dels fordi kvinner er mer utsatte enn menn, og dels fordi det ofte inntrer bedring under graviditet. De første sykelige forandringene optrer i den tynne bindevevshinnen (membrana synovialis) som bekler den innvendige siden av leddkapselen. Det utvikler seg en betennelse , som i første stadiet viser seg ved en utvidelse av de små blodkarene, ødem, tilstrømming av hvite blodlegemer (lymfocytter, plasmaceller), og en sterk økning av en type bindevevsceller som kalles fibroblaster. Synovialis blir fortykket, og det dannes store mengder leddvæske slik at leddet svulmer opp. Tilstanden kan være ledsaget av smerter som forverres hvis man prøver å bevege det stive leddet. Betennelsesprosessen brer seg etter hvert til ytre leddkapselen, til leddbåndene, og til de senene som fester seg til leddkapslene. Sykdomsforløpet ved leddgikt er ofte umulig å forutsi. Spontan helbredelse kan sees etter måneders eller få års sykdom, men generellt er utsiktene for fullstendig helbredelse dårlige. Som regel antar sykdommen et kronisk forløp, med svingningeri sykdomsaktiviteten, slik at dårlige perioder med aktiv leddbetennelse, smerter og påvirket allmenntilstand, avløses av gode perioder hvor symptomene er beskjedne og arbeidsevnen kanskje tilnærmet normal.
Leddmus mus articuli; knokkel,- brusk,- eller leddkapsellegemer som ligger løst i et ledd, forkommer ofte i albu- og kneledd. Kan oppstå hvis leddene blir utsatt for vold, eller i forbindelse med knokkel – og brusklidelser. En leddmus kan komme i klemme mellom leddflatene og forårsake plutselig låsing av leddet. Sjelden nødvendig med operasjon.
Leddvæske synovia = leddvann, tyntflytende væske som finnes i leddhulene, og som gjør at friksjonen mellom leddhode og leddskål nedsettes. Leddvæsken inneholder stoffer fra blodet, men noe av innholdet dannes også av celler i leddhinnen. Forskjellige skader og sykdommer kan øket mengde leddvæske (hydrops), og leddvæskeundersøkelse kan ha stor betydning for å bestemme en leddsykdoms natur.
Leggsår ulcus cruris, kronisk eller stadig tilbakevendende sår på leggen. Årsaken er for dårlig blodforsyning, som kan skyldes skader i arteriene. Ofte er det sykelige endringer i venene som gir ernæringsforstyrrelser som fører til leggsår. Leggsår er meget vanlig, i Norge regner man med at hele 8000 – 10000 mennesker er rammet av lidelsen.
Legionærsykdom infeksjon med en bakterie som man først ble klar over etter at den i juli 1976 hadde forårsaket en epidimi blant deltakere i en kongress i veteranorganisasjonen American Legion i Philadelphia, derfra sykdommens betegnelse. Den har karakter av en alvorlig lungebetennelse, og ubehandlet har den en dødelighet på 15-20 %. Behandles effektivt med antibiotika (for eksempel erytromocin og rifampicin).
Lesjon den medisinske benvnelsen på en vevsskade, altså enhver form for sårskade.
Leukemi blodkreft, se levkemi.
Leukocytose unormalt høyt antall hvite blodceller, vanligvis som følge av en infeksjon som ikke skyldes virus.
Leukocytter hvite blodlegemer; sammenfattende betegnelse på de normalt forekommende kjerneholdige celler i blodet. Antallet varierer mellom 4 og 10 milliarder i 1 liter blod. 50 – 60 % utgjøres av granulocytter, de øvrige typene er lymfocytter (ca. 20 – 30 %) og monocytter (5 – 15 %)
Leukopeni unormalt lavt antall hvite blodceller.
Leveren Leveren er kroppens største kjertel, og befinner seg i blodomløpet, mellom fordøyelseskanalen og resten av organismen. Leveren utgjør bare 2% av kroppens vekt, men den svarer for 25% av basalstoffskiftet, og gjennomstrømmes hvert minutt av opp mot 0% (ca. 1,5 l) av kroppens samlede blodmengde. På grunn av det høye stoffskiftet ligger organets temperatur 1 – 2 grader over temperaturen i andre indre organer. Enkle karbohydrater som glukose , fruktose og galaktose kan i levercellene brukes til energiproduksjon eller til oppbygging av aminosyrer eller fettsyrer, men de kan også lagres som glykogen. Hvis blodsukkeret faller, bryter levercellene ned glykogen til glukose, som så avgis til blodet. Disse prosessene som holder blodsukkeret konstant, styres av en rekke hormoner (insulin, glukagon, adrenalin, klukokortikoider etc.). Leveren har normalt en glukosereserve som er 10 – 20 ganger så stor som blodets innhold av glukose. Leverens celler kan dessuten bygge opp glukose fra melkesyren som dannes ved muskelarbeide. Ved sult produserer cellene glukose fra amino – og fettsyrer. En betydelig del av fettstoffskiftet finner sted i leveren. Fett nedbrytes til fettsyrer, som kan omdannes til glukose eller ketonstoffer som kan beukes av annet vev i organismen. Leveren kan også både bygge opp og bryte ned kolesterol, og regulerer omsetningen av dette stoffet, som er grynnlag for produksjonen av gallesyre, kjønnshormoner og binyrenes barkhormoner. Leveren fungerer også som en avgiftningssentral, den uskadeliggjør både giftstoffer som kommer utenfra og afallsprodukter fra stoffskiftet. Levercellene inneholder enzymsystemer nettopp for dette formålet. En del giftstoffer, som alkohol og barbiturater, brytes ned ved oksygenisering. Andre stoffer fjernes ved at de blir omdannet til lett oppløselige forbindelser som kan skilles ut med urin og galle.
Leverflekker 1: Kloasme; pigmentforstyrrelser i huden, kan oppstå som følge av hormonforandringer, ofte i forbindelse med graviditet. Flekkene kommer vanligvis på kinn, overleppe, nese og panne. Flekkene forsvinner vanligvis av seg selv etter fødselen. Noen kvinner kan få kloasme ved bruk av østrogenholdige preparater som P-piller og hormonerstatning i overgangsalderen. Kloasme kan også oppstå pga økt produksjon av melanocyttstimulerende hormon, som stimulerer pigmentproduksjonen. 2: Alderspigmentflekker blir også kalt leverflekker. Disse oppstår når vi blir eldre, og etter sterk solpåvirkning. Kommer ofte i ansiktet og på hendene. 3: Brune flekker i huden kan også komme av en soppsykdom: Pityriasis versicolor
Levergallegangen ductus hepaticus; leverens utførselsgang, opptar galleblæregangen og munner ut i tolvfingertarmen.
Levkemi leukemi, blodkreft; fellesnavn for en gruppe sykdommer hvor produksjonen, modningen og utskillelsen av hvite blodlegemer er alvorlig forstyrret. De prosessene i benmargen som har ansvaret for dette, holder seg ikke lenger til regleneog det opptrer ukontrollert vekst av hvite blodceller. Blodkreft viser en viss likhet med ondartede svulster. Ved en svulst er det tale om en lokal, mer eller mindre selvstendig (autonom) ukontrollert vekst av celler. Blodkreft innebærer også ukontrollert vekst av celler, men i et helt system, for eksempel i alle kroppsorganer som har med dannelse av blodceller å gjøre. Den ondartede vekstprosessen kan utgå fra to typer hvite blodceller, myeloblaster og lymfoblaster, og ytrer seg på to måter: -Den akutte formen, som ubehandlet fører til døden i løpet av få måneder. – Den kroniske formen som kan gå over flere år. En akutt levkemi begynner plutselig, man blir raskt syk, med feber, halsbetennelse og betennelse i munnslimhinnen. Det utvikles en uttalt anemi og overalt i kroppen opptrer det små blødninger. Ved blodundersøkelse vises som oftest et høyt antall abnorme, unge, hvite blodceller. Disse har mindreverdig kvalitetog er ikke i stand til å utføre sine normale oppgaver, som for eksempel å bekjempe bakterier. I stedet for det normale antallet fra 6000 – 10 000, forekommer det hos disse pasientene ofte mer enn 100 000 hvite blodceller pr. kubikkmeter blod. det medfører blant annet at produksjonen av andre celler, som de røde blodcellene blir alvorlig hemmet, noe som fører til anemi. Slimhinnebetennelsen er forårsaket av at bakterier får overtaket lokalt, noe som har sin årsak i at de hvite blodcellene ikke lenger makter sin forsvarsfunksjon, og dermed blir uskikket til å bekjempe infeksjoner. Behandlingen består blant annet av å tilføre stoffer (antimetabolitter) som inntar plassen for molekyler som er viktige for cellen, i håp om at dette vil hemme den den abnorme veksten av hvite blodceller. Det er også utviklet antibiotikatyper som har en hemmende virkning på den abnorme vekstprosessen hos de hvite blodlegemene. Et problem med denne behandlingen er at antibiotikatypen er giftig, og også hemmer vekstprosessen i andre celler som er viktige for kroppen. Kronisk lymfoblast levkemi forekommer hyppigere hos menn enn hos kvinner, særlig i høyere aldersgrupper. Begynnelsen er langsom og plagene er forårsaket av anemi. I tillegg kan kjertelhevelse gi alvorlige plager, antallet hvite blodceller kan noen ganger overstige 500 000 pr. kubikkmillimeter. Sykdommen har ofte et mildt forløp, og hvis pasienten ikke har store plager, iverksettes som regel ikke noen form for behandling. Om nødvendig betråler man de opphovnede gruppene av av lymfeknuter og den forstørrede milten. Videre kan det gis et legemiddel til antallet hvite blodlegemer har sunket tilstrekkelig.
Licentia practicandi er lisens, tillatelse til å praktisere. Uttrykket brukes for eksempel om legers, tannlegers og veterinærers adgang til å utøve sin virksomhet. Behandling av pasienter uten at denne lisensen forligger, kan rammes av kvakksalverloven 
Lichen er fellesnavn for en rekke hudutslett, som arter seg som en gruppering av mange små, flate nupper. De er ofte, men ikke alltid, ledsaget av kløe. Lichen har fått sitt navn fordi utslettet ligner lav som vokser på barken av trær, som vokser i fjellregionen. Utslettet har ingenting med soppinfeksjon å gjøre.
Lichen ruber planus er en hudsykdom hvor det opptrer blårøde, flate knopper på huden. Overflaten er voksaktig, og utslettet kan klø voldsomt. Årsaken er ukjent. Behandles med cortisonsalve.
Ligament leddbånd
Ligamentum inguinale lyskebåndet
Lik betegnelsen på et dødt legeme. Følgende kriterier må være oppfylt for at en person kan erklæres død, når for eksempel åndedrett og hjertevirksomhet holdes i gang ved kunstige midler. – Erkjent skade av hjernen, total bevissløshet. – Bortfall av alle hjernereflekser, opphør av hjernens elektriske aktivitet, målt med EEG, og opphevet blodtilførsel til hjernen, påvist ved røntgenfotografering av hodet etter innsprøytning av kontraststoff i halspulsåren. – Opphør av eget åndedrett Når døden inntrer slappes all muskulatur, pupillene utvides og det oppstår dødsflekker i de lavest liggende områder etter 2 – 3 timer. Temperaturen synker gradvis og etter 2-5 timer inntrer dødsstivhet (rigor mortis).
Lillehjernen cerebellum; ligger i nedre del av den bakre skallegrop. Den har en oval form og to sidedeler (lillehjernehemisfærene). De senrale delene i lillehjernen består av hvit substans som i likhet med storehjernen er kledd med grå substans (lillehjernebarken) Lillehjernen er tilknyttet samtlige andre deler av sentralnervesystemet med afferente of efferente baner. Den yter viktig hjelp til motorisk cortex i storehjernen med hensyn til koordinasjon av bevegelser, særlig de viljestyrte. Den mottar impulser fra øynene og ørene (følereceptorer), skjelettmuskler og sener. Litt forenklet kan man si at lillehjernen kontrollerer om musklene virkelig utfører de bevegelsene de har fått beskjed om å gjøre fra storehjernen. Hvis ikke forsøker lillehjernen å korrigere feilene for å opnå ønskede bevegelser. Lillehjernen har også betydning for kontrollen av normal likevekt i kraft av forbindelsene med likevektsapparatet i øret.
Limbiske system limbus; betyr «grense» eller «rand», og er samlebetegnelse på de utviklingshistoriske eldste delene av storhjernen, som danner en ringformet struktur omkring hjernebjelken. Disse hjernedelene ble tidlligere kalt luktehjernen (rhinencefalon), men hos mennesket (og andre pattedyr) er bare et lite av dette området tilknyttet luktesansen. Det limiske system inneholder sentra for regulering av autonome funksjoner (åndedrett, blodtrykk etc.), og er av betydning for seksuell adferd og emosjonelle reaksjoner (frykt, sinne etc.) Et område, hippocampus, som er særlig høyt utviklet hos mennesket, spiller en fundamental, men ennå ikke klarlagt rolle, for hukommelse og læring.
Linea alba «den hvite linje»; en streng under huden, og dannes av sener. Navlen ligger i denne senestrengen.
Linea nasalis er en linje som går fra neseboråpningen til hjørnet av munnen. Ekstrem utmattelse som følge av sykdom, vil i noen tilfeller føre til at pasienten mister fettlaget i ansiktet, og får det utseendet som varsler døden, og som på engelsk kalles Hippocratic face. En forkortet beskrivelse av en Hippocratic face, vil lyde slik; nesetippen blir spiss og neseborene sammenklemte, tinning og øyne blir nedsunket, ørene blir grå og kalde, leppene blir slappe og smale, huden i ansiktet blir kald og blek. I noen tilfeller vil denne avmagringen begynne, eller være mest påfallende, på overleppen og rundt nesen. Denne delen av ansiktet vil da synke sammen, og man vil kunne se en slags renne som går fra neseboråpningen til munnviken. Dette er det som kalles linea nasalis.
Lin  
Liniment lat.: linire = å stryke på, et legemiddel i flytende form som smøres på huden, spesielt ved hudlidelser.
Linolensyre er flerumettede fettsyrer med 18 karbonatomer og tre dobbeltbindinger. Kjent under betegnelsen Omega- 3-fettsyre. Linolensyre er en essensiell fettsyre, det vil si at den er livsviktig, og at den må tilføres med maten, da den ikke kan dannes i organismen.
Linolsyre er flerumettede fettsyrer med 2 dobbeltbindinger. Linolsyre er, som linolensyre, en essensiell fettsyre.
Lipaser er enzymer som spalter fettstoffer, særlig triglyserider, i fettsyrerer og glyserol.
Lipider fettstoffer
Lipidose betinget stoffskiftedefekt, med forstyrrelse i kroppens fettomsetning.
Lipom er en godartet fettsvulst dannet av fettceller. Den er bløt i konsistensen, og ligger ofte i underhudsvevet. Enkelte ganger kan den vokse inn mellom musklene, og man kan også finne slike svulster bak innvollene i buken. Den kan nesten alltid fjernes med godt resultat, da den ikke viser noen form for ondartet spredning.
Lipoproteiner er fettstoffer som transporteres i blodet, og som ikke er løselige i vann.
Lipuri er forekomst av fett i urinen
Listeriose er en betennelsessykdom som skyldes grampositive stavbakterier. listeria monocytogenese, som fortrinnsvis angriper dyr, og forårsaker en rekke husdyrsykdommer. Hos mennesket forekommer listeria-meningitt. Listeriose hos gravide er en sjelden årsak til abort eller infeksjon av barnet under fødselen. I dette tilfelle behandles det med antibiotika. Listeriose er et eksempel på infeksjon som rammer så vel mennesker som dyr (Zoonose)
Litium er et grunnstoff (alkalimetall), med det kjemiske symbolet Li. Litiumsalter brukes i behandlingen av manisk-depressiv psykose.
Litotomi er et kirurgisk inngrep hvor man lager åpning for å fjerne steiner som har dannet seg f. eks. i galle – eller urinveier.
Litotripsi er et kirurgisk inngrep der man knuser steiner som har dannet seg i galle – eller urinveier.
Littles sykdom er en spastisk form av cerebral parese.
Liv er en felles egenskap hos organismer som har stoffskifte, evne til å reagere på impulser utenfra og evne til å reprodusere seg selv. Ikke alle vil være helt enige i denne definisjonen, det er ikke alle som mener det er noe klart skille mellom den levende og den ikke levende natur. Det er for eksempel vanskelig å plassere virus, som har evne til å reprodusere seg selv, men som neppe har selvstendig stoffskifte og reaksjonsevne.
Livid lat; lividus, en betegnelsen som betyr blålig/misfarget.
Livmor uterus; det hule muskelorgan i bekkenet hos kvinner. Det er i livmoren det voksende foster blir beskyttet og tilført næring under svangerskapet. Når livmoren ikke inneholder et foster, er dette pæreformede organet ca. 8 cm langt og veier ca. 35 gram
Livmorhalskreft viktigste symptomet i det tidlige stadiet, mens kreftvevet er begrenset til livmorhalsen, er småblødninger som følge av sårdannelse. Blødningene kan oppstå av seg selv, eller i tilknytning til samleie, såkalt kontaktblødning, eller ved kraftig bruk av bukpressen under avføringsprosessen. Utflod, som ofte er blodblandet og kjøttvannsliknende er et annet viktig symptom. Smerter i underlivet er som regel et sent symptom, og skyldes som oftest at sykdommen har spredt seg til lymfeknuter nær nervene i bekkenet. Utsiktene til helbredelse avhenger av sykdommens stadium når behandlingen begynner. Ved behandling av karsinoma in situ (og forstadiene) oppnår man full og varig helbredelse av hos alle pasientene. Har kreften spredt seg fra slimhinnen, men fortsatt er begrenset til livmorhalsen, er ca. 85 % av pasientene i live etter 5 år. Ved lengre kommende stadier er utsiktene dårlige.
Lobus lat; lapp; lungelapp, betegnelse på en anatomisk avgrenset del av et organ. Lobulus; liten lapp, del av en lobus. – Lobus frontalis = pannelappen – Lobus occipitalis = bakhodelappen – Lobus olfactorius = luktelappen – Lobus parietalis = isselappen – lobus temporalus = tinninglappen
LPL er en forkortelse for et enzym i kroppen ; Lipoprotein lipase. Det er et hormon som produseres av fettcellene i kroppen for å hjelpe til med fettlagringen. Hvis kroppen produserer for mye LPL vil den være spesielt flink til å lagre fett, der med må man spise svært lite mat for ikke å ese ut. Hos kvinner produseres LPL av fettcellene på hofter, lår og bryst, mens det hos mannen produseres av fettcellene på mageregionen. LPL kontrolleres delvis av kjønnshormonene østrogen (kvinner) og testosteron (menn). Det er ting som tyder på at kroppen produserer mer og mer LPL dess jo fetere den er, den blir altså flinkere og flinkere til å lagre fett. Om man går ned i vekt vil mange oppleve at det er vanskelig å holde vekten nede, for LPL-aktiviteten ser ut til å øke og nærmest stresse kroppen til å få tilbake fettet den har mistet. Man må altså være dette bevisst og klare å la være og sprekke for å vinne kampen mot overvekt.
Lochia gr; lochos = fødsel, lokkier, den normale utflod (renselse) fra livmoren de nærmeste ukene etter en fødsel. Den første uken etter fødselen er utfloden blodig, og blir senere mer gråhvit og slimet. Renselsen varer gjerne 6 – 8 uker etter en fødsel.
Luksasjon «ute av ledd»; en skadetilstand som oppstår når knokkelflatene i et ledd mister sin naturlige kontakt med hverandre. Dersom knokkelflatene bare delvis har mistet kontakt, snakker en om subluksasjon. Behandlingen tar sikte på å få leddhodet tilbake på plass, for eksempel ved å trekke i armen så hardt at leddhodet arm/skulder spretter på plass. Bedøvelse er nødvendig.
Luksere kunstig vri ut av ledd som en del av en behandling.
Lumen hulrom i et rørformet organ, for eksempel i tarmen
Lumbago er en tilstand med smerter i korsryggen. Sykdommen kan oppstå akutt (hekseskudd) eller være kronisk. I begge tilfellene er muskulaturen i lenderyggen stram og bevegeligheten nedsatt. En vanlig oppfatning av hvordan akutt lumbago oppstår er at det skyldes en defekt i en bruskskive i ryggraden. Bruskskivene ligger mellom ryggvirvlene og tjener både som ledd og støtdempere. En defekt i bruskskiven kan føre til press på nerver fra ryggmargen, og vil gi sterke smerter. Kronisk lumbago kan skyldes slitasjeforandringer i ryggraden eller muligens overbelastning av støttevevet omkring; sener, bånd og muskler.
Lumbal som har med korsryggen å gjøre.
Lumbalpunksjon diagnosemetode hvor det brukes en hul nål (kanyle) for å trenge inn i ryggmarkskanalen på nivå med 3.-4. eller 4.-5. ryggvirvel, for å ta ut ryggmargsvæske til analyse. Denne prosedyren brukes til å undersøke endringer i sammensetningen av ryggmargsvæsken som er karakteristiske for MS (f.eks. høyt antall hvite blodceller, høyt proteininnhold, forekomst av oligoklonal-bånd).
Lungebetennelse pneumoni; utbredt infeksjon i lungevevet som forårsakes av forskjellige mikroorganismer. Bakteriene formerer seg i alveolene (lungenes luftblærer), og vanligvis vil betennelsen bre seg til en hel lungelapp, men kan være begrenset til segmenter av en lapp, eller omfatte begge lungene (dobbeltsidig lungebetennelse). Det syke lungepartiet fylles med blodvæske som siver ut av kapillærene og fortrenger luften i alveolene, og når blodvæsken koagulerer får det normale, porøse lungevevet en tett konsistens som minner om levervevets konsistens. Denne prosessen som mer eller mindre setter det angrepne området ut av funksjon, betegnes derfor hepitasjon, lat. hepar = lever. Typisk for lungebetennelse er voldsomme frysninger og temperturstigning til ca. 40 grader. Siden kommer det så å si alltid sting i brystet og en smertefull hoste som tegn på at den meget følsomme lungehinnen er irritert. Bronkoneumoni er den vanligste formen for bakteriell lungebetennelse, og utvikles ofte som en forverring av bronkitt, som svekker bronkienes flimmerhårepiteler slik at slim og bakterier ikke så lett lar seg føre opp fra lungene. Dermed får bakteriene mulighet til å spre seg fra de finere bronkiegrenene og danne mange små, ofte sammenflytende, øyer av betennelse i lungevevet.
Lupus når ordet Lupus er brukt, menes det vanligvis Lupus vulgaris, som er en overdreven hud-celledannelse og nå klassert som tuberkuløs sykdommer. Det begynner som utvekster av myke, nåle-hodestørrelse, rød-brun papula, som enten forekommer isolert eller i grupper. Selv om de forekommer i grupper, er de fortsatt hver for seg, og kommer ikke i kontakt med hverandre. Etterhvert vil disse papula slå seg sammen og danne flekker. Disse flekker vokser ved at det dannes nye papula rundt kanten av flekken. Slike utvekster er smerteløse, myke, elastiske, og noen ganger følsomme for trykk. Utviklingen går sakte, men før eller senere vil disse papula bryte sammen, og danne ulcus-sår. Sårene er vanligvis helt runde, graver seg inn i huden, men ikke dypt, og bunnen av såret er kornete og rødaktig. Sårene utsondrer en tynn, og ofte illeluktende sekret, som tørker til tynne tørre skorper. Kanten er myk og har lett for å blø. En sen sårdanningsprosess foregår under skorpen. Sårene er sjelden hverken ømme eller smertefulle. Lupus vulgaris dukker vanligvis opp etter puberteten og angriper mest kvinner. Det angriper huden, slimhinnen og brusken, men aldri ben-substansen. Sårene pleier å utvikle seg symmetrisk men kan vokse kun i en retning. Lupus angriper fortrinnsvis nesen, leppene, ansiktet og ørene , men den kan forekomme andre steder. Allopatisk behandling er Tetracykline.
Luteiniserende hormon (LH) et hormon fra hypofysens forlapp. Utløser eggløsning hos kvinner og fører til at det gule legemet utvikles. Hos menn kalles interstitialcellestimulerende hormon, ICSH, og hormonet påvirker dannelsen av det mannlige kjønnshormon testosteron i testiklene.
Lycopene karotenoid med kraftig antioksidant virkning. Finnes i betydelige mengder i tomat, som man mener forebygger kreft (særlig i prostata), høyt blodtrykk og diabetes.
Lymfe klar væske i lymfeårene
Lymfedrenasjon er en metode for å oppheve lymfeødem (lymfestase); væskeansamling i et vev eller ekstremitet pga stans i det normale avløpet av lymfe, (som for eksempel etter operasjon for brystkreft, hvor også lymfeknutene i armhulen fjernes).
Lymfocytter hvite blodlegemer som utvikles i det lymfatiske system og som har til spesialoppgave å skape immunitet mot antigen som kommer utenfra; bakterier og virus.
Lymfom (lat. lympha = vann, og gr. oma = svulst), samlebenevnelse på en rekke ondartede svulster som utgår fra lymfatisk vev
Lysosom er runde små membranblærer som inneholder fordøyelsesenzymer. Disse enzymene bryter ned bakterier og rester av ukjente og døde celler. Når en celle dør, frigjøres enzymene fra cellens lysosomer i cytoplasma, slik at de kan være med på å bryte ned cellen.
Lymfeødem (gr. oidema = hevelse) veskeansamling i vevene pga hindret lymfeavløp. Kan skyldes svulst, sakadeoperasjon, strålebehandling eller infeksjon, spesielt med parasitter. Når tilstanden er ekstrem, kalles den for elefantiasis.
Lærhud corium dermis; hudlaget mellom over – og underhuden, rikt på bindevev og inneholder kjertler, blod – og lymfeårer, nerver og følelegemer
M 1: Står på resepter, forkortelse for misce, = bland 2: Romersk tall = 1000.
Magesår de to vanligste typene mavesår er sår i magesekken (ulcus ventriculi) og tolvfingertarmsår (ulcus duodeni). De fleste magesår skyldes en bakterie som heter Heliobacter pylori, denne bakterien er spesiell fordi den har evne til å overleve i magesekkens sure miljø og her kan den svekke magesekkens og tolvfingertarmens motstandskraft mot sårutvikling. Men medisiner som Acetylsalicylsyre og smertestillende giktmidler, som Ibuprofen  og lignende, kan også gi magesår. Forøvrig vet man ikke sikkert hva magesår kommer av, bare at det oppstår en tilstand hvor fordøyelseskanalen selv begynner å bli fordøyd ved den innvirkning som magesaften utøver. Omtrent 1 av 10 personer vil på et eller annet tidspunkt få en form for magesår, de fleste av disse tilfellene leger seg selv. De vanligste symptomer ved magesår, er magesmerter, og smerte som tiltar når magesekken er tom. Ofte har man en bitende eller brennende fornemmelse mellom navlen og brystbenet fra én til tre timer etter et måltid, men noen ganger kan smertene også komme under og like etter måltidet. Smertene kan føles som forstoppelse, halsbrann eller sult. Man kan vekkes av smertene om natten, men de kan ofte lindres med  magesyre-hemmende medisin. I enkelte tilfeller kan det oppstå alvorlig komplikasjoner, som for eksempel at et sår kan gjennomhulle veggen i fordøyelseskanalen. Det kan føre til sterk blødning (blødende magesår) og den foreliggende oppsvulming og betennelse kan føre til arrdannelse og blokkering av fordøyelseskanalen, komplikasjoner som krever øyeblikkelig sykehusbehandling. Dersom det oppstår komplikasjoner fra såret i form av blødning vil man i tillegg til de vanlige symptomene kunne merke blodig oppkast eller blod i avføringen. Blødningen fra magesår kan spenne fra små sporblødninger som kun fører til kronisk anemi (blodfattighet), helt opp til dramatisk blødende magesår. I noen tilfeller kan det skje at magesåret lager hull på magesekken. Dette merkes som plutselig innsettende, svært sterke smerter i øvre del av magen. Symptomene kan være betydelig dempet dersom pasienten bruker steroider Magesår kan nesten alltid behandles effektivt med medisin, det er sjelden nødvendig med operasjon. Det kan være nødvendig med en nøye sammensatt diett, med hyppige, små måltider bestående av melk og andre milde fødemidler. Magesårpasienter bør holde seg borte fra kaffe, alkohol, tobakk og krydret eller røkt mat. Ved sur mage eller begynnende magesår er potetvann en av de beste behandlingene. Ta en middels stor, rå potet (skallet skal være på) og del den i tynne skiver. Disse legges i vann over natten, og vannet drikkes så morgen og kveld i et par uker. Poteten inneholder stoffer som hemmer syreproduksjonen, roer magen, og hindrer sårdannelse i slimhinnene.
Magnesium grunnstoff, med kjemisk benevnelse Mg, som finnes i kroppens vev og blod. Mangel på magnesium kan forekomme ved behandling med vanndrivende midler, og gir slapphet.
Makrocytter abnormt store, kjerneløse røde blodlegemer som forekommer i blodet ved visse anledninger, for eksempel forbigående etter store blødninger.
Makrofager en type store celler som dannes i benmargen. Makrofager finnes i blodet og kalles da monocytter. Vandrer ut i vevene hvor de tar opp i seg og bryter ned (fagocytterer) dødt vev, bakterier, virus og andre fremmede partikler. Inngår i det retikuloendoteliale system.
Makroskopisk synlig for det blotte øyet, motsatt; mikroskopisk
Makula degenerasjon en sykdom som sitter i den pigmenterte hinnen som omgir øyets netthinne. Vanligste symptom er uklart syn (tåkesyn) på ett øye, bortfall av bokstaver når man leser og fortegning av synsbilledet – dvs at rette linjer får en «bøy» på seg slik at for eksempel dør- og vinduskarmer står i bue. Det kan også være endret fargesyn. Symptomene utvikler seg vanligvis gradvis og over flere år, etter hvert mister man den sentrale delen av synsfeltet slik at det blir vanskelig å lese, se TV, gjenkjenne personer på gaten og å se farger. De aller fleste beholder gangsyn/orienteringssyn, men detaljsynet blir etter hvert borte. Forskjellen på «tørr» og ”våt” makula:     Dersom det kun er pigmentcellene som er forsvunnet, kalles det «tørr» degenerasjon. De som har denne formen, opplever vanligvis en meget langsom synssvekkelse. Enkelte får imidlertid en alvorlig komplikasjon idet blodårer vokser inn under netthinnen fra årehinnen. Disse blodårene lekker både blodplasma og blod og er årsak til kraftig og hurtig synsnedsettelse. Denne komplikasjonen kalles «våt» degenerasjon.
Makulo- lat; macula = flekk, forstavelse som viser at det har med flekker (særlig innenfor et begrenset areal) å gjøre
Mala praxis lat-,(gresk; dårlig handling, et uttrykk som brukes om feilaktig eller uakseptabel medisinsk praksis
Malabsorpsjon feilaktig eller utilstrekkelig opptak av føden i tarmkanalen. Kan skyldes sviktende spalting av matvarene, maldigestion f. eks. ved sykdom i bukspyttkjertel eller lever, eller hemmet opptak pga skade i selve tynntarmslimhinnen, som ved cøliaki.
Malaria Det er fire typer malariaparasitter som kan føre til malaria hos mennesker; plasmodium falciparum rir 2malaria tropica», plasmodium vivax gir «malria tertiana», Plasmodium malariae gir «malaria quartana» og plasmodium ovale, en sjelden type som likner vivaxtypen. Den vanlige kliniske inndelingen er malign (ondartet) malaria, som skyldes plasmodium falciparum, og benigne (godartetede) typer som skyldes de tre øvrige plasmodier. Malariaparasittene lever i de røde blodlegemene, som de ødelegger. Malaria fører til heftige feberanfall med frysninger, som oftest regelmessig tilbakevendende. Personer med malaria, vil få forstørret milt og anemi. Ubehandlet malign malaria har stor dødlighetsprosent, mens benign type sjelden er dødelig. Det finnes en rekke medikamenter som er svært effektive mot malariaparasitter, for eksempel klorokin, kinin og primakvin.
Malign ondartet, motsatt; benign. Brukes oftest som betegnelse på svulster som ikke har klare avgrensninger til vevet rundt, i form av en bindevevskapsel.
Malabsorpsjon En tilstand der opptaket av næringsstoffer fra tarm til blod er utilstrekkelig eller feilaktig. Årsaken kan være sykdom i selve tarmveggen, mangel på enkelte spaltningsstoffer eller sykdom i lever eller bukspyttkjertel.
Malleol = ankelkul. De beinete utspringene som finnes henholdsvis på innsiden (medialt) og på yttersiden (lateralt) av ankelen.
Maltitol = et sukkeralkohol, naturlig søtstoff som gir like mange kalorier som sukker. Sukkeralkoholene gir like mange kalorier som sukker, men fordelen er at de ikke påvirker tennene i samme grad. Sukkeralkoholer kan kjennes igjen på varedeklarasjonen ved at de gjerne ender på «tol»., som f.eks. Xylitol og Sorbitol. Sukkeralkoholer brukes i flere typer «sukkerfritt godteri», som tyggegummi, pastiller, sjokolade etc.
Maltose maltsukker. Dannes ved nedbrytning av stivelse og glykogen.
Mamma lat; egentlig glandula mammae = melkekjertel (brystkjertel)
Mammografi er en røntgenundersøkelse som framstiller brystvevet slik at forandringer som kan være uttrykk for brystkreft, lar seg avbilde. Kreftsvulster mindre enn 1 cm kan vanligvis ikke påvises ved rutinemessig undersøkelse av brystene utført av kvinnen selv eller legen. Så små kreftsvulster regnes å ha gode utsikter dersom de kan påvises ved mammografi i et stadium før de kan erkjennes med andre metoder, og før de har gitt plager. Røntgenbildet viser kjertler, melkeganger og bindevev mot en bakgrunn av fett. Ved typiske forandringer kan røntgenlegen skille godartet fra ondartet forandring. Mens godartede forandringer skyver normalt brystvev tilside når de vokser, kan ondartede forandringer vokse inn i omliggende brystvev. Utseende av svulsten og forkalkninger kan også gi viktig tilleggsinformasjon. Tidligere røntgenbilder av brystene er verdifulle til sammenligning når røntgenlegen vurderer de nye bildene. Supplerende ultralyd kan være avklarende, særlig ved mistanke om cyster. Det normale brystvevet endres med alderen fordi kjertelvevet etter hvert forsvinner og fettmengden øker. Det er stor variasjon i det mammografiske utseende av normale bryst. Det er liten strålefare med undersøkelsen.
Mandibula underkjeven.
Mangan grunnstoff med kjemisk symbol Mn, som i lave konsentrasjoner finnes i kroppsveskene.
Manisk-depressiv psykose er en sinnslidelse som har to forskjellige faser. 1. Den maniske fasen, som kjennetegnes ved forhøyet stemningsleie (oppstemthet), enorm overvurdering av egne muligheter og sterkt økt aktivitetstrang. Personen sover eller hviler nesten ikke, men kan holde det gående natt og dag. Han snakker gjerne i en sammenhengende ordflom, men det er umulig å følge tråden, fordi temaet skifter ustanselig. I denne fasen kan personen foreta seg en rekke kritikkløse handlinger, som til dels kan få store og tragiske konsekvenser, både for ham selv og andre. 2. Den depressive fasen, med senket stemningsleie (nedstemthet), ofte selvbebreidende og med sterk motstand mot all aktivitet. Han kan være overbevist om å aldri bli frisk igjen, og er uimottakelig for trøst. Litium er en svært viktig del av behandlingsopplegget. Det er et grunnstoff som er beslektet med natrium og kalium, og skiller seg helt fra andre medisintyper. Den har et en viss virkning på psykotiske symptomene, men den største verdien ligger i at stoffet kan brukes til å forhindre nye anfall. Pasienten innstilles på en bestemt dose under laboratoriekontroll, da for store doser kan gi plagsomme bivirkninger.
Marasme gr; marasmos = avkrefting, uttalt avkrefting hos barn eller voksne Marasme brukes også om den sterkt svekkede tilstanden som kan opptre hos spedbarn og småbarn i forbindelse med akutte sykdommer, spesielt hyppig etter diarè Marasme kan også sees ved langtkommen kreft, og kalles da ofte for kakeksi.
Marg sdet indre av et kompakt organ som har en yttersone (bark) av et annet slags vev. For eksempel er nyrer, binyrer, hjerte og lymfeknuter bygd opp av bark og marg. Den bløte, fettrike, bloddannende massen inne i knokler kalles benmarg, for eksempel i den forlengede marg, nederste del av hjernestammen, som fortsetter ned i ryggmargen.
Mastceller sen type bevegelige bindevevsceller som finnes i alle vev, men særlig langs kapillærene i løst bindevev og i granulasjonsvev (sårvev). Mastcellenes cytoplasma er meget rikt på små korn, og navnet henspeiler på at mastcellene i mikroskopet ser ut som om de skulle ha forspist seg partikler, fra tysk; Mastung =oppfeting. Kornene inneholder blant annet heparin , som hemmer blodets koagulasjon, og histamin, som gjør kapillærveggene mer gjennomtrengelige , slik at blodvæske kan sive ut i de omliggende vevene.
Mastitis noenatorum infeksjon som kan komme i kvinnens bryst etter fødsel. Tilstanden kan vanligvis behandles effektivt, og behøver ikke å medføre opphør i ammingen.
Mastitt brystbetennelse; betennelse i brystkjertelen, forekommer nesten kun i forbindelse med amming, ved at barnet smitter brystkjertelen med bakterien stafylococcus aureus. Symptomene er ømhet, rødhet og noen ganger også feber.
Mastoiditt gr; mastos = bryst, eidos = form, og -itis= betennelse, betennelse i de såkalte mastoidalcellene i den benete knuten bak øret (proceccus mastoideus).
Maxille lat; maxilla = kjeve, overkjeven.
ME forkortelse for Myalgisk encefalomyelopati som kjennetegnes ved en fullstendig utmattelse eller energisvikt. De som er hardest rammet er sengeliggende og pleietrengende. Sykdommen kjennetegnes spesielt ved hurtig tretthet i muskulatur og sentralnervesystem, selv etter minimale ansstrengelser. Andre vanlige symptomer er influensafølelse, ømme lymfeknuter, hodepine, konsentrasjonsproblemer og søvnproblemer. Diagnoesen stilles etter bestemte kriterier på grunnlag av sykdomshistorie. Hvorfor ME rammer vet man ikke med sikkerhet, men blant annet «kyssesyke» kan være utløsende faktor, likeens stress og fysisk anstrengelse over lang tid. Pasienter med ME skal ha mye ro og hvile, og dette regnes som beste behandling for å bli bedre. Det kan være gunstig med inntak av essensielle fettsyrer, antioksidanter, melkesyrebakterier og vitamin B12 Det antas at ca. 18.000 – 20.000 personer i Norge lider av ME i større eller mindre grad, og at så få som 17 % blir helt friske av sykdommen.
Medial = stedsangivelse. Når et punkt på kroppen ligger medialt for et annet, betyr dette at det første punktet ligger nærmere den sagittale midtlinjen enn det andre. For eksempel ligger høyre øye medialt for høyre øre.
Medulla margen, motsatt av barken (cortex)
Medulla oblongata den forlengede marg. Området av det sentrale nervesystemet som ligger mellom ryggmargen og pons. Medulla oblongata er den caudale delen av hjernestammen, og her ligger bl.a. senteret som kontrollerer åndedrett..
Medulla spinalis ryggmarg; den delen av det sentrale nervevevet som ligger inne i et hulrom (ryggmargkanalen) i ryggraden.
Megacolon er en medfødt tykktarmssykdom. En del av sigmodeum, den S-formede nedre delen av tykktarmen, er sammensunket og innsnevret, mens delen av tarmen over er enormt utvidet og forlenget. Det vil, i de fleste tilfellene , være nødvendig å fjerne den innsnevrede delen kirurgisk
Megalocytter gr; mega = stor og kytos = celle, umodne, abnormt store, kjerneløse røde blodlegemer, som forekommer i blodet ved blant annet pernisiøs anemi.
Meiose kjønnscelledeling, reduksjonsdeling. Kroppens celler kan inndeles i de diploide somatiske cellene og haploide kjønnscellene. De reproduktive cellene (gametene) kalt spermceller og eggceller har hos mennesket 23 kromosomer. Kjønnscellene dannes i en reduksjonsdeling (meiose I og II). Det lages en meiotisk spindel og meiosen er delt inn i flere faser som går over lang tid, spesielt profase I varer lenge. Mens metose skjer i alle kroppens celler, foregår meiosen kun i de vev som produserer kjønnsceller, altså i eggstokkene og testiklene. Ved Meiose (kjønnscelledeling) deler en vanlig kroppcelle seg til fire kjønnsceller. Første trinn i meiosen er en vanlig mitose, som beskrevet ovenfor, med ett unntak: Fire og fire kromosomer fester seg til hverandre og utveksler små biter DNA før kromosomene fordeles til de to dattercellene. På denne måten blir arvestoffet endret litt ved hver kjønnscelledelig, og de to dattercellene blir ikke helt identiske slik de gjør ved vanlig mitose, noe som er viktig for den evolusjonære utvikligen av organismene. Etter denne delingen, deler de to dattercellene seg igjen. Denne gangen skjer deligen før kromosomene har kopiert seg selv. De 46 kromosomene (23 kromosompar) fordeles av spindelapparatet til fire nye celler, slik at hvert kromosompar blir splittet. Dermed dannes fire datterceller som bare har 23 kromosomer hver, 23 fra far og 23 fra mor. Dette er nå kjønnsceller. Meiose starter som mitose, deretter: – Dobbelt-parene går sammen i en gruppe på fire. Den kalles en tetrade (Tetra = 4). – Kromosomene legger seg midt i cellen. – Ut fra to knutepunkter i cellemembranet kommer det tynne tråder. Knutepunktene kalles centrioler. – Trådene hekter seg fast i kromosom-tetraden. – Trådene trekker hvert kopi-par til hver sin halvdel av cellen. Det er tilfeldig til hvilken side pappa-kromosomet og mamma-kromosomet i hvert dobbelt-par går. På den måten blir arvestoffet blandet. – Cellen deler seg i to nye celler, og etter hvert dannes membranet rundt cellekjernen igjen. – Vi har fått to nye celler. – Hvert kromosom i denne cellen inneholder arvestoff bare fra far eller bare fra mor. Vi har altså ikke fått to like celler som i vanlig celledeling (mitose). – Disse to cellene skal snart dele seg videre. – Nå dannes det på nytt centrioler og centrioletråder som fester seg til kromosomene. – Hver del trekkes til hver sin side av cellen. For første gang har vi ikke et dobbelt-kromosom, men bare to enkle kromosomer. – Cellen deler seg, og i hver halvdel er det nå bare ett av hvert kromosom. – Hvert kromosom kopierer seg slik at vi får doble kromosomer igjen. Hos mannen blir hver celle til en sædcelle, men hos kvinnen er det bare en som blir til eggcelle. De andre tre får andre oppgaver. – Hver celle har bare ett av hvert kromosom, og kalles en kjønnscelle. Når en slik sæd-kjønnscelle fra far og egg-kjønnscelle fra mor smelter sammen, får vi en fullstendig befruktet celle med et par av hvert kromosom. Denne befruktede cellen arver litt fra fars-kromosomet og litt fra mors-kromosomet i et samspill. Noen definisjoner: -En diploid celle er en celle med to sett kromosomer, to og to kromosomer er like. -Haploid celle er en celle med ett sett kromosomer, en av hver type kromosom. -Homologe kromosomer er to kromosomer med lik form og størrelse. Det ene kromosomet er nedarvet fra moren og det andre fra faren. – Før en celle kan dele seg må den kopiere alt sitt DNA. Denne prosessen blir kalt DNA-replikasjon og skjer i S-fasen av cellesyklus. DNA-replikasjonen er nøye regulert for å minske faren for feil under kopieringen
Mekonium barnebek; et nyfødt barns første avføring. Fargen er grønnsvart, og avføringen er meget rik på galle.
Melanin gr; melas =svart, brunt til svart pigment (fargestoff) som særlig finnes i hud, hår og øyne (åre-, og regnbuehinnen). Melaninet i huden beskytter mot solens ultrafiolette stråler. Dannelsen av melanin stimuleres av ultrafiolett lys , som virker skadelig på cellene, så den ettertraktede brunfargen er egentlig ikke noe tegn på sunnhet, men snarere at huden har vært utsatt for skadelig stråling. Fregner og svarte og brune føflekker er lokale konsentrasjoner av melanin. Fregnene mørkner under solbestråling, mens føflekkene ikke påvirkes. I øynene suger melanin opp det spredte lyset, og forhindrer lyslysreflekser i øyets indre. Øynenes farge avhengiger av melaninkonsentrasjonen i cellene. Den er høy hos svart – og brunøyde mennesker, og lav hos mennesker med blå oh grå farge. En total eller nesten total mangel på melanin i hår, hud og øyne kalles albinisme. Det er en sjelden, arvelig sykdom, som i den totale form kommer av at cellene ikke kn danne tyrosinase. Mennesker med denne defekten (albinoer) er hvithårete, og øynene har et rødlig skjær som skyldes gjenskinn fra blodet. En flekkvis mangel på melanin i huden (vitiligo) forekommer som symptom ved flere sykdommer, men også som en enkeltstående arvelig defekt.
Melanom brun eller sort svulst på huden, dannet av celler som normalt produserer det mørke hudpigmentet melanin. Enkelte melanomer er ondartede (kreftsvulster), og tidlig diagnose og behandling er da livsviktig, i det kreftceller i melanomer sprer seg svært hurtig. En hver ny, mørk farget hevelse på huden, eller en eksisterende føflekk som begynner å vokse, bør undersøkes av lege.
Melena gr; melas = svart, tynn tjærefarget avføring, ofte illeluktende, som følge av en blødning i øvre del av mage-, tarmkanalen. Årsaken kan være magesår, sår eller svulst i tolvfingertarmen. I tarmen blir blodets hemoglobin fordøyd, og det er dennes jernsulfidforbindelser som gir den svarte fargen.
Melkekjertel mammae, kvinnens brystkjertler. De ligger over de store brystmusklene, som strekker seg fra 3. til 6. eller 7. ribben.
Melkesukker er det samme som laktose
Melkesyre sluttproduktet i den ikke oksygenavhengige (anaerobe) nedbrytningen av glukose
Mellomhjernen diencephalon; består vesentlig av thalamus og hypothalamus.
Membran lat; membrana =hinne, tynn (elastisk) hinne, skillevegg, som består av ett eller få cellelag og som: 1: Danner den indre flate i en kanal 2: danner veggene i et hulrom 3: Som dekker et organ eller en struktur 4: Som avskiller en organdel fra en annen.
Menarke gr; men =måned, og arche =begynnelse, den første blødningen fra livmoren, menstruasjonsblødning, kommer vanligvis i alderen 11 – 14 år.
Menièrs sykdom svimmelhetssyke, sykdom i labyrinten i det indre øret. Labyrinten rommer høre -, og likevektsorganet, og sykdommen ytrer seg som anfall av svimmelhet, øresus og dottfornemmelse i øret. Hørselssvekkelsen øker under anfall, og og pasienten vil få gradvis varig svekket hørsel etter hvert anfall. Et typisk anfall begynner plutselig, men en del får like før anfallet en varme -, og trykkfornemmelse i den syke del av hodet. Svimmelheten er en «karusellfølelse», og kan være så sterk at man må legge seg ned for ikke å falle overende. Ofte følger det med svettetokter, kvalme, oppkast og av og til en migrenelignende hodepine. Et anfall kan vare i minutter eller timer, ikke sjelden i et par dager. Sykdomsforløpet er i det hele tatt lunefullt, med små og store anfall etter hverandre, og gode og dårlige perioder av varierende lengde. I de letteste tilfellene kan symptomene som regel lindres med medisinsk behandling, som beroligende midler, antihistaminer (sjøsyketabletter) som demper svimmelheten, vanndrivende midler for å nedsette det endolymfatiske trykket, og karutvidende midler. Også væskefri og saltfattig kost har enkelte ganger vært til hjelp. Der hvor pasienten har så sterke plager at sykdommen virker invalidiserende, kan det bli nødvendig å operere. Det har vært prøvd en rekke forskjellige operasjonsmetoder, overskjæring av balansenerven, drenasjon av endolymfen, destruksjon av labyrinten, men slike operasjoner har vært lite anvendt i Norge. For det første er resultet ikke alltid etter forventningene, deretter fordi labyrinten etter hvert vil bli ødelagt, slik at svimmelhetsanfallenen forsvinner. Øresusen der i mot, er det lite eller ingenting å gjøre med.
Meningeom hjernesvulst.
Meninger tre hinner som dekker og beskytter hjerne og ryggmarg. Innerst er årehinnen (pia mater), i midten spindelvevhinnen (araknoidea) og ytterst er senehinnen (dura mater).
Menisk er to halvmåneformede brusksiver i kneet (mellom leddflatene på lårbenet og skinnbenet), ytre og indre menisk. Ved dreiebevegelser i det bøyde kneet kan menisken komme i så sterk beknip mellom lårbenets og skinnbenets ender, at den blir skadet/revner (Laesio menisci genus). Opprivningen kan skje i hele meniskens lengderetning, slik at den blir spaltet i to deler. Ved meniskskade høres ofte først et klikk, deretter kommer sterk smerte. Kneet låser seg som regel, slik at det er ubevegelig. Det kan også komme væske i kneet, og det vil da bli sterkt opphovnet. Låsning og smerte avtar etter en stund, og etter et par uker vil kneet fungere normalt igjen. Plagen kan lett oppstå igjen senere, og gjentatte anfall kan disponere for betennelse og gikt i kneet. Det vil derfor som regel vurderes en operasjon dersom det oppstår en meniskskade. Menisken blir da fjernet, noe som ikke medfører senere funksjonsforstyrrelser i kneet.
Meningitt hjernehinnebetennelse; betennelse i en av de tre hjernehinnene, forårsaket av enten bakterier eller virus. Symptomene er influensalikende, men med tilleggssymptomer som kvalme og nakkestivhet. Etterhvert kan det utvikles røde hudutslett, som ikke forsvinner, dersom man presser et klart glass over dem. Bakterielle hjernehinnebetennelser kan ha dødelig utgang dersom de ikke behandles, mens de som skyldes virus som oftest ikke krever spesiell behandling
Menopause når kvinnens menstruasjonsblødninger stanser helt etter overgangsalderen
Menstruasjon Trinn i menstruasjonssyklusen, der livmorslimhinnen løsner og avstøtes, sammen med en mengde blod; blødning fra livmoren. Setter inn 14 dager etter eggløsningen dersom egget ikke er befruktet. Prosessen varer normalt fra tre til seks dager. Den første menstruasjonen er et tegn på at en kvinne er kjønnsmoden, og oppstår i puberteten. Menstruasjonen opphører rundt 50-årsalderen (menopausen).
Menstruasjonsforstyrrelse omfatter bl.a. abnormt sterk og langvarig menstruasjon (menoragi), abnorm smertefull menstruasjon (dysmenorè), uregelmessig menstruasjon og blødninger mellom periodene (metroragi). Mulige grunner til uregelmessig menstruasjon: infeksjon et eller annet sted i kjønnsorganene, god, – eller ondartet livmor- eller eggstokksvulst, ektopisk svangerskap, generelle sykdomstilstander, for eksempel leverbetennelse eller lungebetennelse. Ved dysmenorè skilles det mellom primær dysmenorè, hvor det ikke foreligger noen påvist sykelig tilstand, og sekundær dysmenorè, hvor smertene henger sammen med en eller annen organisk underlivslidelse.
Mesenkym fostervev som utgår fra det midtre av fosteranleggets tre kimblad, og som blant annet blir til bindevev mellom organene, til knokler , brusk, blod – og lymfekar, samt glatt muskelvev.
Meslinger morbilli, er en akutt virusinfeksjon som er ledsaget av et karekteristisk utslett. Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommer man kjenner, og overføres via hoste- og nysedråper. Virus angriper luftveiens slimhinner og øyets bindehinne. De første symptomene viser seg 8 – 11 dager etter at man er smittet, og utslettet 13 – 14 dager etter smitte. Den akutte sykdommen varer i ca. 8 dager, og har et meget regelmessig forløp i to faser, adskilt av av et midlertidig temperaturfall. Første fase begynner med en rask temperaturstigning, og deretter utvikles det symptomer som ved en kraftig forkjølelse; hodepine, sterk snue, halsbetennelse med heshet og tørr, gjøende hoste, øyekatarr med røde, rennende øyne med lysskyhet, og ofte også oppkast og diarè. I denne fasen kan det komme et utbrudd av små, hvite flekker i munnslimhinnen (på innsiden av kinnene). Etter 2 – 3 dager inntrer en tilsynelatende bedring med temperaturfall, men etter noen timer stiger atter temperaturen, til 39 grader eller mer. Også de andre symptomene forverres, samtidig med at utslettet utvikles. Dette består av høyrøde, lett hovne flekker, som til å begynne med har en diameter på 1 – 2 mm, men snart flyter sammen til større, uregelmessige flekker. Meslingpasienter regnes for å være smittefarlige fra de første symptomene har vist seg, til 5 dager etter at utslettet har brudt ut.
Mesoderm gr; mesos = midtre, og derma = hud, det midtre av tre kimblad tidlig i fosterlivet, mens fosteret enneå kalles embryo. Mesodermen utvikles blant annet til skjelett, muskler, bindevev og milt.
Metabolisme stoffskifte/forbrenning. Metabolisme er et komplett sett av livsnødvendige kjemiske reaksjoner som skjer i levende celler. Disse prosessene er basis for alt liv, og absolutt nødvendige for at celler skal kunne vokse og reprodusere seg, opprettholde strukturer, og respondere riktig i deres miljø. I all hovedsak dreier metabolisme seg om nyttiggjøring av næringsstoffer, hovedsakelig karbohydrater, proteiner og fett, til vevsbygging og energi, og å kvitte seg med avfallsstoffer. All energi (kalorier) vi inntar gjennom mat og drikke blir tatt opp i tarmen og lagret i kroppen som fett, protein eller karbohydrat/glykogen. Alt må omsettes/forbrennes, og det som ikke omsettes/forbrennes gjennom basalforbruk og fysisk aktivitet, lagres som fettreserver, uansett om kaloriinntaket kom i form av fettsyrer, proteiner eller karbohydrater. Spiser eller drikker vi spesielt mye en dag, må altså kalorioverskuddet forbrukes i etterkant. Det vil si at vi både bør ha et lavt kaloriinntak for at ikke lageret skal øke ytterligere, men tvert i mot tæres på, og høy fysisk aktivitet. Fortsetter vi med høye kaloriinntak dagen etter, uten å ha kvittet oss med overskuddet først, vil vekten etter hvert øke. Går man på diett og overspiser en dag, redder man situasjonen ved å fortsette på dietten dagen etter, samt øke aktivitetsnivået. Kroppen vår bestreber seg på å holde en jevn vekt ved at forbrenningen øker ved store matinntak, og settes ned i perioder med lavt matinntak. Slik kan den ved små svingninger i matinntaket holde en stabil vekt. Men om kaloriinntaket blir for høyt eller for lavt over tid, vil kroppen ikke klare å opprettholde stabil vekt på denne måten, og vekten vil enten øke eller synke. Selv om forbrenningsprosessen/metabolismen i det store og hele er den samme for oss alle, er det individuelle forskjeller. For eksempel den kjemiske balansen i kroppen og hvor raskt næringsstoffene omsettes, varierer fra en person til en annen. Disse individuelle forskjellene er i høy grad bestemt av gener vi har arvet fra våre foreldre. Forbrenningen endrer seg i løpet av døgnet, den er lavest om natten, og blir høyere utover dagen. For å få fart på forbrenningen, er det viktig å spise frokost. Vi må ha næringsstoffer for å leve. Som alle organismer må også mennesket ta opp energi for å holde seg i live. Kroppen er i en konstant syklus hvor næring opptas, fraktes og forbrukes, og hver celle i kroppen trenger både energi og byggmaterialer. En liten oppsummering: – Energiforbruk er det samme som den totale energimengden kroppen bruker for å holde alle livsfunksjonene i gang – Det totale energiforbruket består av to faktorer; BMR (basalstoffskifte/hvilestoffskiftet) og muskelarbeid. – BMR varierer med alder, kjønn, klima, kroppssammensetning, kroppsstørrelse og personens helse. Barn og unge har betydelig høyere BMR enn middelaldrende og eldre, menn har høyere enn kvinner. – Det er BMR som utgjør den største delen av vårt totale energiforbruket, altså den energien som brukes for at kroppen skal opprettholde normal temperatur og for at alle kroppens funksjoner skal vedlikeholdes. Muskelarbeidet er den energien man bruker på å bevege seg og utføre alle døgnets forskjellige gjøremål. – Fettforbrenning er den prosessen som omgjør lagret fett til energi for kroppen. Det er en naturlig prosess som også omfatter karbohydrat og proteinforbrenning.
Metabolsk syndrom Metabolske syndrom kjennetegnes av fettlagring i magen og forstyrrelser i fett- og sukkerstoffskiftet. Syndromet gir femdoblet risiko for å utvikle type 2 diabetes og også betydelig økt risiko for hjerte-karsykdom. Den grunnleggende årsaken til metabolsk syndrom er ikke kjent. Men overvekt rundt magen og insulinresistens er medvirkende. Insulinresistens innebærer at noen av cellene i kroppen er mindre følsomme for insulin, og kroppen må derfor øke insulinproduksjonen for å holde blodsukkeret under kontroll. Ofte har samme person både økt insulinproduksjon og økt blodsukker. Insulinresistens henger sammen med økt fettlagring rundt magen og genetisk disposisjon. Den beste behandlingsstrategien for metabolsk syndrom er først og fremst livsstilsendringer med mer mosjon og mindre energirik mat, da normaliseres mange av de komponentene som inngår i syndromet samtidig. Fysisk aktivitet er gunstig for å redusere blodtrykk, blodsukker og triglyserider, samt heve nivået av det gode kolesterolet HDL. En kan måle virkning av tre halvtimer i uka, men en halv time om dagen anbefales som et minimum. I tillegg kommer kostholdsråd – mindre sukker, men mer grønnsaker, grovt brød, fisk og bruk av gunstige matoljer blant annet. Slike livsstilsendringer er viktige også om vekten ikke reduseres. Hvis du er mann og har livvidde på 94 cm eller kvinne med livvidde på 80 cm og over, er du i risikogruppa for metabolsk syndrom og type 2 diabetes. Et moderat vekttap, for eksempel fem kg for en person på 100 kg, kan ha stor betydning, og redusere risikoen for framtidig diabetes. Men også medikamenter kan være nødvendige hvis tilstanden har vart lenge. I dag brukes både blodtrykksmedisiner og medisiner for å senke blodsukkeret og regulere blodfettverdiene. Flere studier pågår for å finne fram til hvilke medikamenter som er mest effektive.
Metacarpalbein mellomhåndsknokler; knoklene som utgjør det beinete grunnlaget i håndflaten, og som ledder ut til fingrene.
Metafyse vekstsonen mellom knokkelenden (epifysen) og skaftet (diafysen) i en knokkel
Metaplasi er en tilstand der en type vev omdannes til en annen og unormal vevstype. Myeloid metplasi er et eksempel, der organer som lever, milt og lymfeknuter m.m. får et vev som kan produsere blod.
Metastase dattersvulst, svulst som oppstår ved celler som spres fra en opprinnelig svulst
Mettet fett Fett som ikke inneholder doble bindinger mellom karbonatomene. Mettet fett er som regel hardt i kjøleskap, og mykt i romtemperatur. Meierismør og margarin er eksempler på fett som inneholder mye mettet fett. Høyt inntak av mettet fett øker kolesterolnivået i blodet og er assosiert med øket risiko for hjerte-/karsykdommer.
Midthjernen mesencephalon; har blant annet betydning for motorisk koordinasjon. Fra midthjernen bøyer det av to tykke hjernestilker som stikker inn i hver sin hemisfære. Disse stilkene representerer den motoriske hovedforbindelsen mellom hjernestammen og lillehjernen. Midtpartiet av midthjernen inneholder viktige efferente og afferente baner.
Migrans uttrykk som brukes om en sykelig prosess som sprer seg, for eksempel årebetennelse.
Mikrobe mikroorganisme. Organisme som ikke kan sees med det blotte øyet, men må skues gjennom et mikroskop. Begrepet omfatter bl.a. bakterier, virus og protozooer.
Mikrofager små fagocyterende hvite blodlegemer
Mikroorganisme mikrobe; plante eller dyr som ikke kan sees med det blotte øyet, bare ved hjelp av mikroskop, for eksempel bakterier og virus
Mikroskopisk synlig kun i mikroskop, motsatt; makroskopisk
Miltbrann anthrax; er en infeksjons som skyldes en stor, stavformet bakterie, miltbrannbasillen (bacillus anthracis). Miltbrann forekommer særlig hos storfe, men kan også angripe mennesker. Bakterien danne spore når de fra dyrets vev kommer i kontakt med luft, og disse sporene er meget motstandsdyktige og kan overleve mange år i jorden og i dyreprodukter. Mennesker kan få sykdommen i direkte kontakt med infiserte dyr, eller indirekte via infiserte dyreprodukter og bakteriesporer. Den smitter ikke fra menneske til menneske. Hos mennesker finnes miltbrann i 3 typer: 1) Kutan anthrax (l. cutis – hud) hvor bakteriene kommer gjennom huden via sår. 2) Tarm anthrax ved å spise sporer eller infisert kjøtt som kommer inn gjennom sår på tarmslimhinnene. 3) Inhalasjonsanthrax via inhalasjon av støv med sporer gjennom lungene. Denne typen har vanligvis fatal utgang hvis behandling med antibiotika ikke starter før symptomene viser seg. Epidemier av miltbrann var hyppige hos både dyr og mennesker i det 18. og 19. århundre, men er nå svært sjelden i Europa og Nord- Amerika. I Asia, Afrika of Syd-Amerika finnes sykdommen ennå, og sykdommen kan spre seg via skinn, huder etc. derfra. Bl.a. har det tidligere vært overført smitte via importerte barberkoster laget av hestehår. Miltbrann, som har vært kjent siden de eldste tider, var den første bakterieinfeksjon hvor den sykdomsfremkallende bakterien ble identifisert (1849), og også den første bakterieinfeksjon som ble bekjempet med en spesielt framstilt vaksine. (Pasteur, 1881)Det finnes to andre bakterier som ser ut nøyaktig som miltbrannbakterien; bacillus thuringiensis, som brukes til bekjempelse av insekter og larver som ødelegger landbruksprodukter, og bacillus cereus, som er den vanligste matforgiftningsbakterie i verden i dag.
Milten Milten (Lien) ligger øverst til venstre i bukhulen, i høyde med 10. ribben. Milten er et organ på størrelse med en nyre, og veier 100 – 250 g. Men da den er rik på blodkar, varierer vekten med blodinnholdet. Ved enkelte sykdommer kan den mangedobles i størrelse. Milten har to hovedoppgaver, den bryter ned utslitte røde blodlegemer og den er med på produseringen av hvite blodlegemer (lymfocytter) som spiller en fundamental rolle i organismens forsvar mot infeksjoner.
Mineralstoff uorganiske substanser som må tilføres med føden for at kroppen skal kunne fungere normal
Miose liten, sammentrukket pupill.
Mitokondriene organellene i en celle, omdanner energi som ATP fra energigivende næringsstoff . Mitokondriene er cellens kraftstasjon, og leverer det meste av dens energi. De er ovalformede, med 2-lags membran som har glatt utside og sterkt foldet innside.
Mitose = celledeling. I mitosen lages to like celler som har det samme celleinnhold. Dette er en koreografi i fem stadier med flytende overgang etter hvordan kromosomene ser ut og hvordan mitotisk spindel flytter kromosomene. Ved mitosen overføres en kopi av hver av foreldrekromosomene til dattercellene Før cellen deler seg, dobles kromosomantallet som følge av replikasjon, slik at begge dattercellenefår like mange kromosomer som den opprinnelige cellen. Morcellen lager altså to nye helt identiske celler ved å kopiere sitt eget DNA før delingen. Samtidig opphører morcellen å eksistere, men uten å dø, det er en form for videreføring av liv uten død. Celledeling deles i to typer; Mitose (vanlig celledeling) og Meiose (Reduksjonsdeling). Ved mitose deler en celle seg og blir til to nye celler, som begge har akkurat de samme kromosomene som den første cellen. Mitosen foregår i kroppen hele tiden, og er rett og slett en ren cellekopiering.
Mitralinsuffisiens klaffefeil; en tilstand der mitralklaffen i hjertet er lekk, slik at noe blod kommer tilbake fra venstre hjertekammer og inn i venste forkammer, ved sammentrekning av venstre hjertekammer. Tilstanden fører til økt trykk i lungekretsløpet, noe som igjen kan føre til lungeødem og tungpustethet (dyspné).
Mitralklaff venstre AV-klaff: klaff som sitter mellom venstre for- og hjertekammer. Klaffen forhindrer at blod strømmer fra venstre hjertekammer tilbake til venstre forkammer når venste forkammer trekker seg sammen.
Mollusker også kalt barnevorter, er en infeksjonen som kan opptre overalt på kroppen, men er vanligst i ansikt, nakke, arm og hender. Infeksjonen sitter kun i huden og gir ikke feber eller redusert allmenntilstand. En mollusk lever i ca. 2-3 måneder, og som regel vil barnet være uten noen mollusker innen to år. Molluskene forsvinner uten å etterlate noe arr. En mollusk starter med en liten fast kul i huden som utvikler seg til en lyst farget hevelse med et søkk i midten. Den modne mollusken har et voksaktig lyst innhold. Hver enkelt mollusk er 2-5 mm i diameter. Molluskene gir ingen smerter, men hvis barnet begynner å klø på dem, kan det bli sårhet og rødhet i huden rundt. Smitten skjer ved direkte kontakt, som regel med hendene. Molluskene sprer seg til andre steder på kroppen ved at man klør på dem og overfører smittestoffet med hendene. På denne måten kan barnet få ganske mange mollusker samtidig.Man kan også få sekundærinfisert hud, det vil si en bakterieinfeksjon i huden der man har klødd. Dette gir rød hud, eventuelt med pussfylte blemmer (brennkopper). Bakterieinfisert hud vil ofte ha behov for mer aktiv behandling. Hos voksne skjer smitte som regel ved seksuell kontakt. Mollusker er ikke farlige, men de kan være plagsomme.
Mongolisme Downs syndrom, er en alvorlig medfødt utviklingshemmeing. Årsaken til mongolisme er en kromosomfeil som oppstår under den celledelingen som fører til dannelsen av kjønnceller. Tidligere trodde man at feilen bare fantes i egget, men nyere forskning har funnet at den likegodt kan ramme sædceller. Cellene som danner kjønnceller inneholder 23 par kromosomer og fordeler dem med et kromosom fra hvert par til de to dattercellene. Noen ganger skjer i midlertid at kromosomenen i et par ikke adskilles, og dersom denne cellen inngår i en befruktning, kan det utvikles et foster med 47 i stedet for som normalt 46 kromosomer i cellen. Det skjer uten tvil mange slike, eller liknende, feil, men i de fleste tilfeller er det befruktede egget ikke levedyktig, og aborteres. Ved mongolisme er det et av de aller minste kromosomene, nr. 21, som er implisert, og i cellene hos en person med Downs syndrom, finner man dette kromosomet i tre eksemplarer, lidelsen kalles derfor også for trisomi 21. Defekten kan påvises fra graviditetens 16. uke ved undersøkelse av celler fra fostervannet; prenatal diagnostikk. Det finnes ingen behandlig for downs syndrom.
Monocytter en type hvite blodlegemer som dannes i benmargen og vandrer via blodet ut til vevene hvor det utvikles til makrofag, som kan ta opp og bryte ned dødt vev, bakterier, virus og andre fremmede partikler
Mononukleose «kyssesyke», er en infeksjon som angriper det lymfatiske system og sannsynligvis skyldes Epstein-Barr-viruset. Dette viruset (som har navn etter to engelske forskere) formerer seg i nesesvelgrommets slimhinneceller og i lymfocytter. De vanligste symptomene ved momonukleose er snue, halsbeyennelse, forstørrelse av lymfeknuter og av milten, og dessuten leverbetennelse. Oftest angripes ganske unge personer, sykdommen sees praktisk talt aldri etter fylte 40 år. Smitten skjer antakeligvis ved intim kontakt (derav bentegnelsen kyssesyke), ved bruk av felles dårlig rengjort spisebestikk, på skoler i leire etc., Inkunasjonsperioden kan variere sterkt, fra en til mange uker, derfor kan smittekilden være vanskelig å etterspore. Da man ikke har noe middel mot virus, kan man bare prøve å lindre symptomene. Diagnosen stille på grunnlag av det abnorme blodbilde, halsbetennelsen og de forstørrede lynfeknutene, samt på positivt utslag av Paul Bunelles reaksjon eller andre serumprøver. Sykdommen kan vedvare i en lang periode, og følges gjerne av en tretthetsperiode som strekker seg over flere uker, så sykdomsforløpet kan være svært langvarig. Man skal ikke ha noen former for idrett eller sterk fysisk utfoldelse i denne perioden, det kan føre til alvorlige komplikasjoner, for eksempel bristninger i en sterkt forstørret milt.
Morbid sykelig
Morbus Alzheimer Alzheimer`s sykdom, vanligste årsak til aldersdemens. Personene blir glemsomme, mister dømmekraften, og får humørsvingninger. Det er sett at det blir hjernesvinn hos de det gjelder. Pasientene blir etterhvert helt hjelpeløse.
Morfin Smertestillende middel av arten opioider. Stoffet gir også en følelse av velbehag. Morfin virker på spesielle reseptorer i sentralnervesystemet, som egentlig er myntet på kroppens egne endorfiner, og blokkerer slik nerveimpulser. Tilvenningsfaren er meget stor og opium er klassifisert som et narkotisk middel.
Mors lat; det samme som døden.
Motoriske nerver nerver med fibere som leder impulser til musklene
Mouches Volantes «fluer i synsfeltet», er små svarte prikker som kan observeres ved å se på en enkel bakgrunn som en vegg eller himmelen. Disse flytende bestanddelene ble beskrevet av romerene for lenge siden og de kalte dem ”muscae volitantes” eller flyvende fluer. Fluene er små biter av geléen som dannes i glassvæsken, den gjennomsiktige og geléaktige væsken som fyller øyets innerste kammer. Over tid trekker gelévæsken seg sammen, den separeres fra netthinnen og forårsaker fluer. Dette er spesielt vanlig hos nærsynte eller etter en operasjon av grå stær Selv om det virker som om fluene er foran øyet, flyter de i virkeligheten i væsken som befinner seg på innsiden av øyet og blir oppfattet av netthinnen (det indre okulære laget som er følsomt for lys) som skygger. Disse fluene, om det er små punkter, sirkler, linjer eller edderkoppnett, kan forårsake masse bekymringer, men er en aldeles ufarlig og noe svært mange opplever. Men om det plutselig oppstår mange nye flytende punkter og særlig om disse følges av blinking/ lysglimt bør lege kontaktes.
Mukopolysakkaridoser er sykdommer som skyldes mangel på ett eller flere enzymer som er med på den naturlige intracellulære nedbrytning av glykosaminoglykaner (eller: mukopolysakkarider)  
Munnskold

eller After. En del av de sår som kommer i munnen, spesielt hos barn, har ofte karakter av det man kaller after dvs. runde ømme sår med rødme omkring. Ofte kommer og går sårene over en lengre periode. I noen tilfeller er det en virusinfeksjon som er årsak (f.eks. herpessår). I andre tilfeller kan det være sår som kommer i forbindelse med sykdommer ellers i kroppen eller i forbindelse med hudsykdommer. Sårene kan også forårsakes av slimhinneirritasjon. De fleste tannkremer inneholder et stoff som får tannkremen til å skumme. Dette kan virke irriterende på en ellers følsom slimhinne. Det finnes en tannkrem i handelen uten såpestoffer, som heter Zendium. Denne kan kjøpes i butikker og på apotek. I mange tilfeller finnes ingen årsak til at after kommer og går. De kan være plagsomme med symptomer som svie og brennende følelse, ømhet mm. som blir verre ved kraftig varm og kald mat, sterk krydret mat og sterk alkohol. De fleste som har after uten kjent årsak vil ha plagene i en del år (5 – 10) år. De første årene vil plagene øke, men så vil de langsomt forsvinne. Det finnes ingen behandling som kan kurere sårene. Hvis munnsårene gir svie og ubehag kan man bruke kenacort-T munnsalve. Noen ganger kan nesespray brukt i munnen være til nytte.

 
Muskeldystrofi en gruppe nedarvete sykdommer med nedbryting og svinn av muskelvevet og kraftløshet, uten av noe er galt i nervesystemet.
Muskeltonus et kjennetegn ved en muskel forårsaket av en konstant strøm av nervestimuli til den aktuelle muskelen, som beskriver muskelens motstand mot tøying. Unormal muskeltonus kan defineres som enten hypertonus (økt muskeltonus, som ved spastisitet), hypotonus (redusert muskeltonus) eller atoni (tap av muskeltonus). Muskeltonus evalueres ved den vanlige nevrologiske undersøkelsen ved MS.
Musklene Musklene utgjør ca. 40 % av kroppens vekt, avhengig av treningstilstand, alder, kjønn og fedme. På samme måte som en bilmotor kan de omsette kjemisk energi til makanisk energi. De utvinner de kjemiske energien i næringsstoffene og omsetter den til trekkraft. En muskel består av fibre som kan forkorte seg , slik at hele muskelen blir kortere og utøve et drag i endepunktene sine. Man sier at muskelen kontraherer seg eller at den utfører en kontraksjon. Det er to hovedtyper av muskulatur; tverrstripet og glatt. Den tverrstripete styres av viljen; den kalles også skjelettmuskulaturen fordi den utelukkende fester til, og beveger musklene. Den glatte muskulaturen, som overveiende finnes i de indre organer (bronkier, fordøyelseskanalen, urinveier, blodkar med fler) arbeider uavhengig av viljen. Hjertemuskulaturen stiller i en særstilling, i det den er tverrstripet, men ikke under viljens kontroll. Musklene i hjertet er dessuten innbyrdes forbundet og danner et flettverk.
Muskulær som har med muskler å gjøre.
MR-skanning. MR, Magnetisk resonanstomografi, gir snittbilder av kroppen, men bruker en helt annen teknikk enn CT.(Se CT-skanning). Bildene er skapt av radiobølger og magnetisme, og scanneren har ofte en lengre tunnel enn CT. MR gir særlig god fremstilling av bløtorganer, som hjerne, muskler og lever.
Mouches volantes fr; «flygende fluer», bevegelige små prikker i syndbildet, som oftest best framme når man ser mot en lys flate. Dette er vanlige, og helt ufarlige, fenomener som skyldes at små partikler i øyets glasslegeme kaster skygge på netthinnen.
Mucokutan benevnelse som angår både hud og slimhinner
Mucosa slimhinne
Mucos slim
Mucos celle er en celle som utskiller slim
Mukøs slimete, slimfylt
Muggsopp finnes overalt i naturen, og sporer fra muggsopp kan gi allergiske reaksjoner på samme måte som pollen.
Multippel sklerose (MS) sykdom i sentralnervesystemet som ofte debuterer i 20 – 40 års alderen. Grunnlaget er flekkvise ødeleggelser av myelinet i nervefiberne, avleiring av lymfocytter og økt samling av gliaceller. Symptom og forløp er varierende, tåkesyn og smerter bak øynene er dog vanlig, pga angrep på synsnerven. I tillegg blir det ofte problemer med å samordne muskelbevegelsene,noe som gir store utslag av skjelvinger. Det vil også ofte medføre forstyrrelser i urinblærens funksjon; pasienten kan få problemer med å holde på eller late vannet (blæretømmingsforstyrrelser). Årsaken er ikke kjent, virusinfeksjoner (særlig meslingvirus) i forbindelse med en autoimmun reaksjon (allergi) kan være av betydning. Miljøfaktorer m.m. har også vært vurdert som årsaksforhold. Man har ikke funnet helbredende metoder, men forskjellige behandlingsmetoder har gunstig innvirkning på pasientens tilstand, og mildne symptomene. Mange tilfeller av MS forløper lett og sykdommen synes å stanse i sin utvikling.
Mural som har med veggen i et hulrom å gjøre.
Myalgi nummenhet eller smerte i musklene, muskelrevmatisme. Smertene kan komme av mange årsaker, men det mest almindelige er spenningstilstander i musklene, og oppstår oftest ved statisk arbeide hvor musklene er konstant eller langvarig anspent uten å slappe av. De kan også oppstå i forbindelse med engstelse og psykisk spenning. Når musklene er spent klemmes blodårer og nerver sammen, og smertene kommer da av at musklene blir «sure» på grunn av surstoffmangel. Av samme grunn vil det ofte prikke og stikke i f.eks fingre når nervene klemmes sammen. Varme og øvelser som løser opp musklene vil ofte hjelpe.
Myalgisk Encefalopati Se ME
Myasthenia gravis Tilstand der reseptorene i de nevromuskulære endeplatene er blokkert, slik at nerveimpulsene ikke når fram til muskelen. Dette fører til muskelsvakhet og etterhvert også lammelse. Årsaken er av autoimmun karakter, og kan noen ganger være forbundet med en svulst i thymus.
Myelin en substans som består av proteiner og fett (fosfolipider). Dannes i, og fyller ut den schwannske celleskjeden (myelinskjedene), som omgir en nervefiber (et axon)
Myelinskjede en isolerende skjede som omgir mange av nervefibrene
Myelocele ryggmargsbrokk; manglende lukning av ryggmargskanalen. Dette er en misdannelse hos enkelte nyfødte, og har blitt forbundet med mangel på folsyre hos den gravide.
Myelodysplastisk syndrom Tilstand der beinmargen har en alvorlig svikt i sine funskjoner
Myelom Blodsykdom der plasmacellene er involvert. Symptomene er skjelettsmerter, infeksjonstendens og generell tretthet. Videre er senkningen høy, pasienten har anemi, samt en oppblomstring av umodne plasmaceller i blodet. Røntgenbilder kan påvise tydelige og avgrensede ødeleggelser i skjelettet. Sykdommen fører vanligvis også til økt kalkinnhold i blodet, samt at nyrene påvirkes.
Myelomatose lemultiple melomer; plasmacellekreft, ondartet lidelse som utgår fra plasmaceller og er særlig lokalisert til den røde benmargen i bekkenknokler, ryggvirvler, ribben og kranium. Plasmacellene spiller en uhyre viktig rolle i organismens forsvar mot infeksjoner. De utvikles av B-lymfocytter og produserer antistoffer (immunglobuliner) mot bakterier og andre fremmedstoffer.
Mykoplasma en gruppe primitive bakterier uten cellevegg, men de kan formere seg utenom cellene og atskiller seg derved fra virus. Noen infiserer luftveiene og lungene, mens andre er av mer usikker betydning som sykdomsårsak hos mennesker.
Myksødem lavt stoffskifte, i prinsippet det samme som hypothyreose. Sykdom som forårsakes av redusert eller opphevet produksjon av skjoldbruskkjertelhormonet thyroxin. Huden får en deigaktig konsistens, håret blir tørt og ofte ser man vektøkning. Tretthet, sløvhet, økt søvnbehov, amt redusert kuldetoleranse er vanlig. Behandles ved å tilføre thyroxin.
Myokard hjertemuskelen
Myom er godartede svulster som utgår fra den glatte muskulaturen i livmoren (uterus). Veggene i livmoren består for det meste av muskelmasse, som blir større under graviditet. Det er denne muskelmassen som trekker seg sammen i form av kynnere under svangerskapet og som bidrar til at barnet blir støtt ut av livmoren under fødselen. Et myom oppstår når muskelceller begynner å utvide seg og vokser til en svulst inni den ellers friske muskelen. Det forekommer ofte flere myomer i samme livmor. Mindre myomer gir som regel ingen symptomer. Med økende størrelse av myomene øker sjansen for at de kan medføre plager.Svulstens veksthastighet påvirkes av hormonene østrogen, veksthormon og progesteron. Østrogen og veksthormon stimulerer veksten av myomer, mens progesteron hemmer veksten. Myomer vokser så lenge kvinnen er befruktningsdyktig, og de har en tendens til å øke i størrelse under svangerskap. Dersom myomet sitter mot innsiden av livmoren kan de gi blødninger, sitter de utvendig kan de trykke mot andre organer. Hvis tilstanden gir plager kan knutene fjernes. Sitter de innvendig kan de fjernes gjennom livmorhalsen (hysteroskopi), utvendige kan opereres med «kikkhullsinstrument» – (laparoskopi). Atter andre kan fjernes – eller reduseres – med injeksjoner av stoff som blokkerer blodtilførselen. Myomer skrumper inn etter overgangsalderen. Kvinner som ikke har vært gravide, får oftere myomer. Bruk av p-piller og hormonbehandling i overgangsalderen kan få myomer til å vokse.
Myoma uterine bribroid leiomyoma muskelknute i livmoren.
Myopi nærsynthet. Lyset brytes altfor kraftig i øyet, slik at brennpunktet faller foran netthinnen (retina). Dette kan rettes på ved å plassere konkave (sprede-) linser foran øyet, i form av briller eller kontaklinser. Tilstanden skyldes at øyet har blitt ovalt og for langt i formen. Ved alvorlig nærsynthet, myopia gravis, har øyet abnormt stor diameter og glasslegemet og øyehinnene er sykelig forandret.
Myose øm, fast knute i muskulaturen. Tilstanden opptrer oftest når musklene allerede er ømme.
Myotoni økt irritabilitet i musklene.
Miyosin muskelprotein
Mørkefeltundersøkelse Ved denne undersøkelsen blir materialet som tas fra et antatt syfilistisk område lagt under mikroskop og undersøkt under spesielle lysforhold. Dersom man finner typiske spirochætbakterier, foreligger det syfilis.
N kjemisk tegn for nitrogen.
Naevus latinsk for føflekk.
Nano- gr; nanos = dverg, forstavelse som angir at noe er meget lite. Som forstavelse i metriske enheter betyr det en milliarddel.
Nanosomi nanisme; dvergvekst.
Nanoteknologi byggeklossteknologi på atom – og molekylnivå. Ved å sette sammen atomer på andre måter enn i naturen kan skape nye stoffer med helt andre egenskaper.
Nares nesebor.
Natriumglutamat (E-621) Natriumsalter av glutaminsyre. Brukes som smaksforsterker i forskjellige typer næringsmidler. Glutaminsyre finnes naturlig i gønnsaker, hvetemel og soya, og fremstilles kunstig gjennom fermentering av sukkerarter.
Narkose full bedøvelse, tilstand av søvn og smertefrihet, oppnådd ved tilførsel av legemidler.
Narkolepsi kronisk nevrologisk tilstand, som kjennetegnes ved gjentatt og uforklarlig døsighet og søvn. Det finnes ingen organisk årsak, og ingen tilsynelatende endringer i EEG-resultatene.
Nasofarynks lat; nasus = nese, nesesvelgrommet.
Natal lat; natalis = hører til fødsel, noe som har med fødsel å gjøre.
Nausea gr; nausia, av skip = kvalme. Nausea gravidarum = kvalme og oppkast hos gravide/svangerskapskvalme.
Nefrektomi gr; nefros = nyre, og -ektome = sjære ut, kirurgisk fjerning av en nyre.
Nefrologi læren om nyrenes bygning, funksjon og sykdommer.
Nefrostomi et dren innlagt gjennom huden direkte i nyrebekkenet for å drenere ut urinen
Nefritt nephritis; generell betegnelse på infeksjon eller betennelsesreaksjon i nyrene.
Nefron nyrelegeme
Nekrofili sjelden, seksuell tilbøyelighet der man føler seg tiltrukket av lik.
Nekrofobi sykelig redsel for å se døde personer.
Nekrose er den medisinske betegnelse for vevsdød, patologisk celledød. Ved nekrose, skjer forandringene først og fremst i cellemembranen, som ødelegges, dermed oppløses cellen (lysis) ved at væske strømmer inn i den ved osmose. Nekrose kan forårsakes av alle typer ytre, skadelige påvirkninger, som mekaniske traumer, forbrenning, forfrysning, oksygenmangel, etc. Noen påvirkninger kan når de er sterke, gi nekrose; når de er svake, sette i gang apoptose. Rundt om nekrosen vil der være en inflammasjon, da immunforsvaret forsøker å redusere skadene og fjerne resterne fra de døde og døende cellene.
Neomycin antibiotikum med såkalt bredspektret effekt, hvilket betyr at det virker på et stort antall bakterietyper. En rekke både grampositive og gramnegative bakterier er følsomme for neomycin, for eksempel kolibakterier, streptokokker og stafyokokker. Brukes ved diverse hudinfeksjoner, og inngår i flere kremer, salver og pudder.
Neoplasme nydannet, unormalt vev, oftest kreft.
Nerve en bunt med nervefibre (aksoner). Fibrene er enten afferente (dvs. fører mot hjernen og bidrar til oppfatningen av sansestimulanser fra huden, leddene, musklene og de indre organene) eller efferente (dvs. fører bort fra hjernen og fører til sammentrekninger av muskler eller organer).
Nervecelle neuron; celle i nervesystemet, spesielt bygget opp for å ta imot og overføre impulser.
Nervus lat; nerve, forkortes n. Flertallsformen nerviforkortes nn
Nesen nasus, ansiktsdel som omgir og beskytter inngangen til luftveiene, og dessuten ineholder lukteorganene. Nesen omfatter den ytre nesen, nesehulen med bihuler og nesesvelget. Den ytre nesens skjelett består av to korte , flate neseben og de midterste delene av overkjevebena. Nesehulen (cavum nasi) er delt i to halvdeler av den loddrette skilleveggen (septum nasi). Neseskilleveggen er sjelden helt rett, og forskyvningen kan i noen tilfeller bli større med alderen. Om forskyvningen blir så stor at skilleveggen berører muslingbena og hemmer luftpassasjen, bør defekten (som kalles septum deviatum) opereres.
Netthinneavløsning På innsiden av øyeveggen ligger netthinnen, som tapetet på en vegg. Det er netthinnen som fanger opp lyset og gjør det om til nervesignaler, slik at vi er i stand til å se. Selve øyeeplet er fylt av en gelé som kalles glasslegemet. Hos unge mennesker er denne geleen glassklar og litt fast i konsistensen, men hos eldre blir denne geleen i oppløsning og blir mer vannaktig i konsistens. Da blir den også mer uklar og grumsete. Blir det for mye vann kan det resultere i at glasslegemet klapper sammen, og fordi legemet henger litt fast i netthinnen kan det i den forbindelse oppstå rifter eller hull i hinnen. Hos de fleste fører ikke dette til problemer, men hos noen få renner væske inn bak netthinnen, slik at den løsner fra øyeveggen, og dette kalles netthinneavløsning. Lidelsen kan oppstå hos mennesker i alle aldre, men er mest vanlig blant personer i 60 års-alderen. Spesielt utsatt er personer som er arvelig disponert, nærsynte eller som har hatt skader i øyet. I sjeldne tilfeller kan tilstanden skyldes betennelser, svulster eller være en komplikasjon til sukkersyke
Neuralgi (nevralgi) er sterke og tilbakevendende smerter i en nerve. Det vanligste symptomet på neuralgi er smerter rundt i ansiktet, oftest mellom kjeven og ørene, og i nedre del av brystet. Enhver irritasjon som oppstår i en nerve som et resultat av trykk eller betennnelse vil forårsake neuralgi, og ofte vil omfattende og gjentatte utredninger ikke føre til annen diagnose enn neuralgi. Lidelsen oppstår ofte i forlengelsen av angst og depresjoner, selv om man ikke vet sikkert hvorvidt nervesmertene er et resultat av muskelspenninger, sammenbitte tenner, eller en nedsatt toleranse for tilløp til smerter.
Neuron nervecelle
Nevritt 1: Det samme som axon, det vil si nervefiber som leder impulser fra en nervecelleervecelle. 2: Betegnelse for nervebetennelse.
Nevrolog lege som er spesialisert innen diagnose og behandling av lidelser i nervesystemet.
Nevrologi studien av sentralnervesystemet, det perifere og autonome nervesystemet.
Nevrom nervesvulst. En slik svulst kan for eksempel oppstå i enden av en overskåret nerve i en amputasjonsstump. Nuroma spurium er betegnelse på en svulst som sitter på en nerve som ikke innholder nervevev. Neuroma verum inneholder nervevev.
Nevrogen blære problem med urinblæren i forbindelse med nevrologisk feilfunksjon i ryggmargen, og karakterisert ved manglende evne til å tømme seg eller til å lagre urin, eller begge deler. Blant symptomene som kan oppstå i denne forbindelse er hyppig eller langsom vannlating, vannlating om natten eller inkontinens.
Nevropati pathia; uspesifikk betegnelse på sykelig forandring i nervene i det perifere nervesystem. Diabetisk nevropati (neuropathia diabetes), forandringer i perifere nerver hos en diabetiker; gir følelsesutfall, stikninger og dovenhetsfølelse, svekkede reflekser, impotens, svimmelhet og tarmforstyrrelser. Oppstår oftest først etter mange års diabetes.
Nevrose nervøs lidelse, ikke en sinnssykdom; skyldes som regel konflikter i ens livssituasjon. Ved nevroser ser man følelsesmessige reaksjoner som er sterkere enn det man skulle forvente i den foreliggende situasjonen. Det kan ytre seg som ekstra sårbarhet eller nærtagenhet som fører til overdreven reaksjon på en bemerkning eller handling fra et annet menneske. Følelsesytringer som sinne, ubehersket utbrudd, gråt, nedstemhet, eller dyster taushet og fjernhet. Angst er et svært vanlig symptom ved nevrose (angstnevrose). Sammen med angsten vil det ofte oppstå hjertebank, svetting, skjelving, svimmelhet, hodepine, kvalme, diarè og andre fysiske plager. Det finnes mange forskjellige legemidler som kan bedre situasjonen, men man må være oppmerksom på at flere av dem kan føre til avhengighet. Nevroser går ikke over til å bli psykoser. En nevrotisk person er klar over at det er noe i veien, og søker hjelp, mens en psykotisk person ikke er i stand til å bedømme sin egen tilstand. Han har i større eller mindre grad mistet kontakten med virkeligheten, og vil derfor ofte avvise behandling.
Nevritt nevritis; nervebetennelse; kan være polynevritt (sykelig forandring i flere nerver, med følelsesforstyrrelser og muskelsvekkelser), eller mononevritt (betennelse eller skade i én nerve)
Newton symbol N, SI-enhet for kraft. En N er lik den kraft som vil gi et legeme med masse på en kilo en akselerasjonpå 1m/s2
Niacin/Nikotinsyre et B-vitamin
Nitrazepam et benzodiasepin med beroligende og søvndyssende effekt
Nodus lat; knute, liten knute.
Nokturi behov for å late vannet hyppig om natten.
Non reit. (non reiteratur) påskrift på resepter som bare kan brukes én gang
Noradrenalin fungerer dels som signalsubstans, både i sentralnervesystemet og i det sympatiske nervesystem, dels som et hormon dannet sammen med adrenalin i binyrebarken. Noradrenalin virker ved å stimulere adrenerge alfareseptorer. Produksjonen av noradrenalin i binyrebarken går parallelt med aktiviteten i det sympatiske nervesystem. En økt aktivitet gir først og fremst sammentrekninger av blodårene og blodtrykksstigning. Noradrenalin ble tidligere gitt som legemiddel for å forhøye blodtrykket.
Normoblast forstadium i benmargen til de røde blodlegemene
Normocytt rødt blodlegeme med normal størrelse og form.
Norovirus

er et virus som tilhører Calicivirus-familien. Viruset er ekstremt infeksiøst – om man smittes, er det høy sannsynlighet for at man blir syk. Viruset er også svært motstandsdyktig (resistent) mot inaktivering ved frysing, oppvarming til 60ºC, rengjøring med klor og alkohol samt vanlige rengjøringsmidler. Norovirus er ekstremt infeksiøst – om man smittes, er det høy sannsynlighet for at man blir syk. Person-til-person-smitte er den vanligste smittemåten, det vil si at viruset spres i luftdråper på samme måte som f. eks. forkjølelser. Dette er en uvanlig smittemåte når det gjelder magetarm-infeksjoner av andre årsaker, og kan forklarer at store forsamlinger kan bli smittet. Viruset er også svært motstandsdyktig (resistent) mot inaktivering ved frysing, oppvarming til 60ºC, rengjøring med klor og alkohol samt vanlige rengjøringsmidler. Norovirus er den vanligste årsaken til utbrudd av ikke-bakteriell magetarminfeksjon på verdensbasis. Det opptrer hyppigst om vinteren, og kalles også «winter vomiting disease. Tilstanden er karakterisert med akutt innsettende kvalme, oppkast, magesmerter og vannaktig diaré. I tillegg opplever mange influensaliknende symptomer som slapphet, hodepine og muskel- / leddverk. Feber er tilstede hos omtrent halvparten, men er vanligvis ikke særlig høy.

Tilstanden er karakterisert med akutt innsettende kvalme, oppkast, magesmerter og vandig diaré (4-8 tømninger over 24 timer). I tillegg opplever mange influensaliknende symptomer som slapphet, hodepine og muskel- og leddverk. Feber er tilstede hos omtrent halvparten, men er vanligvis ikke særlig høy. Tiden det tar fra du smittes til du blir syk, inkubasjonstiden, er vanligvis 12-48 timer, men kortere intervall er rapportert, og symptomene varer vanligvis 24-48 timer. Sykdommen har et mildt og selvbegrensende forløp, men alvorligere forløp forekommer hos eldre, ved kronisk sykdom eller hos immmunsvekkede individer. De syke er mest smittsomme mens de har oppkast og diaré, men de er også smittsomme i en kort periode før symptomstart og et par dager

De færreste av dem som blir syke trenger behandling da tilstanden er selvbegrensende. Bare unntaksvis er det behov for å behandle inntørring med intravenøs væsketilførsel. I starten av diaré-episode, og ved vedvarende moderate sykdomsbilder anbefales rikelig drikke. For barn 2-10 år anbefales 100-200 ml saft etter hver løs avføring. Eventuelt kan foreldrene lage selv: 1 liter vann, ½ teskje salt og 6-8 teskjeer druesukker (glukose). Alternativt tynn solbærsaft med ½ teskje salt per liter væske. Voksne bør drikke mer enn vanlig. Unngå konsentrerte leskedrikker eller sportsdrikker, eventuelt kan de blandes med like deler vann. Ved diaré og tegn på inntørring (dehydrering) anbefales balansert sukker-saltløsning. F.eks. Gem® eller man kan lage en blanding av ½ ts (2,5 ml) bordsalt, 3 ss (45 ml) sukker i en liter vann. Hos barn med akutt diaré er behandling med Lactobacillus (eks. youghurt) en trygg og effektiv måte å korte ned varigheten og redusere antallet tømninger av diaré.

NSAID (Non Steroid Antiinflammatory Drugs) er medikamenter som har en smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt (motarbeider hevelser og irritasjon i betent vev). Ved muskel, – og menstruasjonssmerter vil som regel NSAID-preparater være et godt valg. Man bør ikke bruke NSAID preparater dersom men tar blodfortynnende midler, har blødningsforstyrrelser, har/har hatt magesår, har lever – eller nyrelidelser, kjent allergi overfor enkelte salicylater/NSAID (se salicylater) eller kroniske betennelsessykdommer i tarmen (Crohns sykdom eller ulcerøs colitt). Bruk av salicylsyrepreparater kan gi mageplager i form av smerter og ubehag i øvre del avmagen. Langvarig bruk kan gi magesår, særlig hos eldre, og enkelte barn kan kan få allergiske reaksjoner bl.a. i form av astma. Til NSAID-gruppen hører Ibux, Naproxen, Napren og Alpoxen.
Nyrene renes; to bønneformede nesten like organer, som ligger på hver sin side av ryggsøylen, på bakre bukvegg og bak bukhinnen. En nyre er ca. 12 cm lang, 6 cm. bred og veier mellom 120 og 170 g. Nyrenes livsviktige oppgave er å rense vevsvæsken, slik at sammensetningen er stabil, noe som kreves for at organismens celler, som lever i denne saltholdige vevsvæsken skal fungere. Hvis ikke væsken renses uavbrutt, blir cellene rett og slett forgiftet.
Nyrebekkenbetennelse betennelse i den sentrale del av nyren, hvor urinen samles opp for å føres til blæren via urinlederen. Skyldes en infeksjon som kan angripe nyrene via nedre deler av urinveiene. I enkelte tilfeller kan betennelsen oppstå i en annen del av kroppen og overføres til nyrene via blodomløp eller lymfekarsystem. Symptomene er smerter på begge sider av korsryggen, frysninger, feber og hodepine, og en sviende fornemmelse ved vannlatingen. Trangen til å late vannet er hyppigere enn normalt, men den totale urinmengde er liten. Urinen er mørk og uklar av blod, puss og bakterier. Nyrebekkenbetennelse vil så å si alltid være ledsaget av betennelse i resten av nyren, og uten behandling kan det oppstå permanent nyreskade.
Nyrestein en fast masse av salter som har skilt seg fra urinen og dannet en stien i nyren. De kan variere i størrelse og form, fra ganske små partikler til stengdannelser som fyller en stor del av nyrebekkenet. Stengdannelse forutsetter at urinen er overmettet med ett eller flere salter. I en overmettet løsning kan selv de svakeste kjemiske og fysiske påvirkningene føre til at de oppløste stoffene felles ut som mikroskopiske krystaller, som så legger seg lagvis på hverandre og etter hvert danner en stien. Alt etter den kjemiske sammensetningen, skiller man mellom tre relativt hyppige hovedformer for nyrestein; kalsiumstener (som er bygd opp av krystaller av kalsiumoksalat, kalsiumfosfat – eller begge deler), infeksjonssteiner (som består av magnesiumsammoniumfosfat, et salt som normalt ikke er i urinen, men dannes ved infeksjoner i urinveiene) og organiske stevner (som dannes ved forskjellige stoffskiftelidelser som fører til økt utskillelse av organiske stoffer i urinen, særlig av urater og aminosyren cystin). Steiner på under 6 mm i diameter trenger som regel ingen særskilt behandling da de erfaringsmessig kan passere urinveiene uten problem. Et betydelig antall av stengene som har en størrelse på mellom 7 og 10 mm forsvinner likeledes ut av seg selv, gjerne ved hjelp av rikelig væskeinntak. Større stevner enn dette krever behandling da en ikke kan regne med at organismen klarer å kvitte seg med dem ved egen hjelp.
Nysing ufrivillig reflekshandling som tjener til å holde neseslimhinnen fri for irritamenter. Tungen løfter seg opp og sperrer svelget, og pusten presses voldsomt ut gjennom nesen. Det irritamentet som forårsaker nysing kan være forbigående, som pepper, støv etc. som er pustet inn. Det kan også være pga betennelser i neseslimhinnen; forkjølelse, astma, høysnue etc. Når en forkjølet person nyser, spres han en sky av smittebærende dråper omkring seg, og spredning av forkjølelser sprer seg ofte nettopp pga nysing.
Nystagmus raske, ufrivillige bevegelser av øynene i vannrett, eller noen ganger loddrett, retning.
Obduksjon
lat. obducere = lukke; åpning av lik for å kunne studere de endringene i organismen som en sykdomsprosess har forårsaket, eller for å fastslå dødsårsaken.
Obesitas adipositas = fedme; stor overvekt. Obesitas permagna; spesielt kraftig overvekt.
Obstetrikk lat; ars obstetrica. Fra obsto, = stå hos, bistå, fagbetegnelse for fødselshjelp og fødselsvitenskap.
Obstetrix = latinsk betegnelse for jordmor. Obstetriker = fødselslege.
Obstipasjon se «Forstoppelse»
Occipital lat; occiput = bakhode, benevnelse som viser til at det har noe med bakhodet å gjøre.
Oculus lat; øyet.
Oftalm gresk forstavelse, ofthalmos = øye. Lidelser som begynner på oftalm -, har noe med øyet å gjøre, somoftalmitt = betennelse i øyet, oftalmologi = læren om øyet og dets sykdommer, oftalmoplegi = lammelse av øyemusklene.
Oftalmalgi øyesmerter.
Oftalmoskop redskap til innsyn i det indre øye (øyespeil).
Okkult skjult. Okkult blødning, en blødning som bare lar seg påvise ved kjemisk analyse av vev, ekskrementer og lignende.
Oksygen surstoff, grunnstoff med kjemisk symbol O. Oksygen er i fri tilstand en lukt, smak og fargeløs gass, som i vekt utgjør ca. 23 % av atmosfæren. Smak. Flytende oksygen har stor anvendelse innen en rekke industrigrener, men er en meget farlig væske. En twistdott som er gjennomtrukket av flytende oksygen har mye større sprengkraft enn dynamitt med tilsvarende vekt.
Oksytocin hormon som skilles ut fra neurohypofysen
Oligemi
gr; oligo= lite, og haima = blod; for lite blodvolum
Oligodendrocytt
en type celle i sentralnervesystemet som er ansvarlig for å fremstille og støtte opp om myelin.
Omega 3-fettsyrer Hvis den siste dobbeltbindingen i en fettsyre sitter ved tredje siste karboatom i kjeden, kaller man fettsyren for en Omega-3-fettsyre. (event. w3-fettsyrer eller (n-3)-fettsyrer. Det er tre Omega 3-fettsyrer som har betydning for kroppen; alfa-linolensyre EPA (eicosapentaensyre) og DHA (docosahhexaensyre) Alfa-linolensyre finnes i bl.a. i raps – og soyaolje. EPA og DHA får vi først og fremst gjennom fet fisk som laks, ørret, makrell og sild, fiskelever og tran.
Omega 6-fettsyrer Hvis den siste dobbeltbinding i en fettsyre sitter ved det sjette siste karbonatomet i kjeden, kaller man fettsyren for en Omega 6-fettsyrer (event. w6-fettsyre eller (n-6)-fettsyre. Av Omega -6-fettsyrer er det særlig to viktige; linolsyre og arachidonsyre. Linolsyre finnes i planteoljer. Arachidonsyre finner vi hovedsakelig i kjøtt.
Omega 9-fettsyrer Oljesyre er en enumettet Omega-9-fettsyre. Den finnes i fett, men i størst mengder i oliven- og rapsolje.
Omfalo
gr; omfalos = navle)forstavelse som har med navlen å gjøre, for eksempel omfalocele = navlebrokk.
Onko- gr; onkos = svulst, forstavelse som viser til at det har noe med svulster å gjøre.
Onkologi læren om svulster og svulstsykdommer, deres diagnostikk og behandling
Onyki
gr; onyx = negl, negleforandring, for eksempel betennelse
Ooforon eggstokk
Optikusatrofi synsnervesvinn, lidelse som skyldes delvis eller fullstendig degenerering av optiske nervefibere, og som fører til synsvansker.
Optisk nevritt betennelse i eller demyelinisering av synsnerven med forbigående eller varig reduksjon av synet, og noen ganger smerte.
Orbita øyenhulen. Orbital; som har med øyehulen eller området rundt denne å gjøre
Organeller små organer i cellens cytoplasma, som mitokondrier og ribosomer
Organsystemene

Organene som jobber sammen, kalles for organsystemer. Våre 11 definerte organsystem er:

Blodomløpet (kretsløpet), som består av hjertet, blodårer og blod.
– Lymfesystemet, som består av milt, brissel, tonsiller, lymfeknuter og lymfeårer.
– Respirasjonssystemet, som består av nese, svelg, strupe, luftrør, luftrørgrener og lunger.
– Nervesystemet, som består av hjerne, ryggmarg, nerver/nerveender og sanseorganer.
– Hormonsystemet (det indresekretoriske system) som består av forskjellige kjertler som skiller ut hormoner.
– Fordøyelsessystemet, som begynner med munnen og avsluttes med rektum, og inkluderer milt, lever og galleblære.
– Urinsystemet, som består av nyrene, urinlederne, urinblære og urinrør.
– Huden, som består av overhud, lærhud, underhud, hår, negler, talg- og svettekjertler.
– Skjelettsystemet, som består av knoklene og leddene som forbinder disse.
– Muskelsystemet, som består av musklene og senene som fester skjelettmusklene til knoklene.
– Reproduksjonssystemet, som inkluderer indre og ytre kjønnsorganer, og sørger for formeringen

Orkitt
gr; orchis = testikkel og itis = betennelse, testikkelbetennelse
Ortopedi
gr. orthos = rett og paideia = oppdragelse, læren om sykdommer og skader i bevegelsesapparatet
Ortoreksi er en spiseforstyrrelse. Den som er rammet er sykelig opptatt av at maten skal være sunn og mager. I Norge antar man at ca. 100.000 mennesker lider av en eller annen form for spiseforstyrrelse, felles for dem alle er at de hele tiden , på en eller annen måte, tenker på mat.
Os har to betydninger; 1: Munn 2: Knokkel
Oscillopsia kontinuerlige, ufrivillige og kaotiske øyebevegelser som fører til synsforstyrrelser hvor det virker som objekter hopper eller spretter.
Osmose
Osmose (transport av vann), er betegnelsen på at vann transporteres passivt til den siden av membranen hvor vannkonsentrasjonen er lavest (færrest vannmolekyler) – vannmolekylene vandrer dit hvor konsentrasjonen av oppløste stoffer er høyest. Balanse finner sted når ekstracellulær væske og intracellulære væske er like – isotonisk løsning – dvs 9 g NaCl pr liter vann (fysiologisk saltvann).
Omvendt osmose:
Hvis man øker trykket på innsiden av en membran hvor konsentrasjonen av oppløste stoffer er størst, vil man etter hvert klare å presse vannet ut av løsningen gjennom membranen. Da vil membranen fungere som et filter, og fjerne alle de oppløste stoffene. Trykket må da være vesentlig høyere enn det osmotiske trykket, og må påføres for eksempel ved å benytte en pumpe. Denne prosessen, som kalles avsalting, brukes blant annet til å presse ferskvann ut fra saltvann der de har lite tilgang på rent vann.
Oson en spesiell form for oksygen, en blåaktig sterkt oksiderende gass med en utpreget stikkende lukt. I små mengder er oson uskadelig, i større mengder påvirkes slimhinnene i åndedrettsorganene. Det kan også gi forandringer i veggene hos de røde blodlegemene og av visse enzymer i blodet. Osonlaget er en del av atmosfæren (i rundt regnet 20 – 50 km høyde) som er særlig rikt på oson. Osonet dannes ved at ultrafiolett lys med kort bølgelengde treffer vanlig oksygenmolekyler, som så spaltes i oksygenatomer. Resultatet av alle disse reaksjonene er at det kortbølgede ultrafiolette lyset blir stoppet, samtidig som en del av oksygenet i denne delen av atmosfæren blir omdannet til oson. Osonet i atmosfæren er dels av naturlig opprinnelse, dels et produkt av forurensninger.
Osteitt
osteitis; betennelse i benvev
Osteochondrosis columnae er en tilstand i ryggraden med sykelig (degenerative) forandringer i bruskskivene mllom ryggvirvler og virvlenes flater mot bruskskivene. Tilstanden er hyppigst hos eldre, og regnes som en form for slitasjegikt.
Osteom
gr; osteon = ben og oma = svulst, godartet svulst som består av benvev.
Osteomyelitt
beinmargsbetennelse
Osteon
gr; osteon = bein. Benevnelse på beinsubstans/beinmasse
Osteopati kommer av det greske ordet osteon-.
Behandlingen ble utviklet av den amerikanske ingeniør og legen Anrew Still på midten av 1800-tallet.Osteopati er en manuell behandlingsform som har til formål å undersøke og behandle hele den menneskelige organismen – ikke bare de delene av kroppen som omfatter beinstrukturen. Hensikten med osteopatisk behandling er å normalisere funksjons- og bevegelsesforstyrrelser. Osteopatisk behandling søker å stimulere kroppen til selv å gjenvinne normale funksjoner og derved bli i stand til å lege seg selv.
Osteoporose

gr; osteon = bein, poros = pore, kanal, lat; osis = utvikling, tilstand: Beinskjørheter svinn av benvev, en sykdomstilstand der mengden av benvev i skjelettet har avtatt. Dette gjør knoklene unormalt skjøre og utsatt for brudd.

Den reduserte produksjonen av kjønnshormoner i forbindelse med kvinnens menopause, settes i forbindelse med utviklingen av osteoporose.

Osteoporose kan i stor grad forbygges ved å holde seg fysisk aktiv, spise fullverdig kost, med mineraler (kalktilskudd, fluorforbindelser og uorganisk fosfat), eggehvite og vitamin D. Blant legemidler som kan brukes, er kjønnshormoner og anabole steroider (oppbyggende hormoner)

Osteogenesis imperfecta

er en medfødt sykdom som karakteriseres ved feil i utviklingen av benvev. Knoklene blir skjøre og tynne, og brekker lett. Tilstanden kan være medfødt eller utvikle seg i barndommen.

Av andre medfødte sykdommer som innebærer mangelfull utvikling av benvev er Achondroplasia, som fører til dvergvekst.

Osteoporose beinskjørhet, på grunn av at beinsubstansen mister kalsium. Mest vanlig hos eldre mennesker, og særlig hos eldre kvinner.
Otitt
gr; ous = øre og itis = betennelse, ørebetennelse
Otologi læren om øret og dets sykdommer
Ovarium
lat; ovum = egg og arium = beholder, eggstokk
Oxytocin hormon som produseres av nerveceller i mellomhjernen og transporteres via nerveutløpere til hjernevedhengets (hypofysen) bakre lapp, hvor hormonet går over i blodbanen Oxytocin er et lite protein som er bygd opp av bare 9 aminosyrer, og det stimulerer sammentrekningene i glatt muskulatur, framfor alt musklene i livmoren like før, under og etter fødselen.
Ozoena stinknese, kronisk betennelse i neseslimhinnen med ødeleggelse av både slimhinnen og benvevet under, og dannelse av stinkende, mørke skorper. Sykdommen kan utvikle seg etter en alvorlig neseinfeksjon, men årsaksfaktorene er ikke klarlagt. Stanken, som ikke merkes av personen selv fordi lukteepitelet går til grunne, kan i noen grad reduseres ved hjelp av nesespyling.
P kjemisk tegn for fosfor.
Pacemaker

eng; «den som bestemmer tempoet»; et elektronisk apparat som produserer elektriske impulser til hjertemuskelen (myokardiet). Disse impulsene kan erstatte de impulsene som normalt sendes ut fra sinusknuten i høyre forkammer, og de sikrer at hjertet kontraherer seg i en passende regelmessig rytme.

Det kommer stadig nyere og forbedrede utgaver av pacemakere, og de som brukes i dag, vil ikke virke stabiliserende inn på hjerte-/pulsrytmen, men slå fort ved fysisk aktivitet, og langsommere ved hvile, som hjertet normalt vil gjøre.

Palma manus lat; håndflaten.
Pandemi opphopning av sykdomstilfeller i meget stor befolkning, for eksempel i et land eller en verdensdel. Pandemi er det samme som en meget utbredt epidemi.
Pankreas gr; pan = alt, og kreas = kjøtt, det samme som bukspyttkjertelen.
Pannelapp

En av de fire hovedregionene i storhjernen. Helt bakerst i pannelappen er det et bånd i hjernebarken med spesialiserte celler som styrer muskelbevegelsene i de enkelte kroppsdeler (motorisk projektsjonsområde). Skader i pannelappen vil gi lammelser i de musklene som styres fra det enkelte området som er rammet.

I tillegg til styring av muskelbevegelsene har pannelappene en mer overordnet styringsfunksjon. dette gjelder særlig de fremre delene av pannelappene som har ansvaret for planlegging av handling, for å sette i gang handlinger, og stoppe dem. For å skifte fra en handling til en annen, og for å hemme innskytelser som vi må utsette i øyeblikket. Kort sagt er det kommandosentralen for strukturering av våre handlinger.

Brochas område ligger i pannelappen, som regel i venstre hemisfære, og skader her kan gi en bestemt type afasi.

Pannus overflatisk bindevevsinnvekst i hornhinnen forårsaket av hornhinnebetennelse. pannus sees for eksempel typisk ved i øvre del av hornhinnen ved trakom.
Pantotensyre et B-vitamin
Paracetamol Tabletter som inneholder paracetamol har en smertestillende og feberdempende effekt, men mangler den betennelsesdempende effekten. Ved feber, hodepine eller andre lettere smerter i kroppen vil paracetiomolpreparater ha god virkning. Hos barn foretrekkes gjerne paracetomol framfor salicylater (se disse). Man skal ikke bruke paracetomol dersom man har en lever – eller nyrelidelse, eller sammen med alkohol. Blant paracetamolpreparatene er Alvedon, Panodil, Paracet, Pamol og Pinex.
Parafimose «spansk krage», smertefull tilstand som oppstår når forhuden blir liggende bak penishodet på en slik måte at tilbakestrømningen av blodet stoppes. Forhuden vil da hovne kraftig opp, og det kan være både smertefullt og vanskelig å trekke forhuden på plass igjen. Tilstanden krever legebehandling.
Parafoni plutselig endring i stemmeleiet, forekommer særlig i forbindelse med mannlig pubertet; stemmeskifte.
Paralyse totalt tap av muskelstyrke, fullstendig lammelse. Kan oppstå ved skade på en nerve som forsyner en muskel, eller ved skade på selve muskelen.
Motsatt; Parese = delvis lammelse av en muskel.
Paralyses agitans se Parkinsons sykdom
Paranoia det samme som forfølgelsesvanvidd
Paraparese svekket kraft, men ikke total lammelse, i bena underekstremitetene
Parapertussis lett form for kikhoste som skyldes en bakterie som er nær beslektet med kikhostebakterien
Paraplegi lammelse i begge bena (underekstremitetene).
Paraproteinami lforekomst av abnorme gammaglobuliner i blodet. Sees blant annet ved sykdommen myelomatose (se myelomatose).
Parasitter snyltere, vegetabilske eller animalske organismer som lever i eller på andre organismer (verter) i hele, eller deler, av sitt liv. De er fysiologisk avhengige av verten, og utnytter næringen verten tar opp, eller nyttiggjør seg vertens kroppsvev. Parasittisme og noen liknende samlivsformer høre inn under begrepet symbiose. (Se symbiose)
Parasympatiske nervesystem den ene delen av det autonome nervesystem (den andre delen er det sympatiske nervesystem). Økt aktivitet i det parasympatiske nervesystem medfører for eksempel at pulsen blir langsommere, bronkiene utvides, mer spytt utskilles, tarmenes muskulatur får økt spenning, urinblæren stimuleres til tømming, og svettekjertlene til økt svetteproduksjon.
Parathormon et hormon som dannes i biskjoldbruskkjertelen. Økt produksjon av parathormon øker frigjøringen av kalsium fra skjelettet hvorved konsentrasjonen av kalsium i blodet og utskillelsen av kalsium i urinen stiger og skjelettet svekkes
Paratyfus

infeksjon som skyldes bakterien Salmonella paratyphi. Tre typer av denne bakterien er kjent, den minst farlige av dem (B-typen) forekommer i Skandinavia, mens A-, og C-typen finnes i Sør- og Øst-Europa, samt i tropiske og subtropiske land. Det er gjerne disse typene turister blir smittet av.

Paratyfus er først og fremst en tarminfeksjon. Smitten overføres via forurenset vann og gjennom matvarer der bakteriene har hatt muligheter for å formere seg. Den kan også smitte ved kontakt med en syk person, særlig under forhold hvor den hygieniske standarden er lav.

Sykdommen viser seg fra noen dager til flere uker etter smitten, avhengig av den bakteriemengden som har passert tarmslimhinnen. Lidelsen starter som en akutt mage-tambetennelse med diarè og feber. Fra tarmene kan bakterier komme over i blodet og forårsake en sepsis (blodforgiftning) med kraftig nedsatt allmenntilstand og uklarhet. I mer sjeldne tilfeller kan bakteriene også slå seg ned i hjernehinner, lunger, nyrer og benmarg.

Paratyfus kan behandles med antibiotika.

Parenteral: gr: para = ved siden av, utenom, lat; enteron = tarm: Utenom tarmen.
Parese delvis eller ufullstendig lammelse. Motsatt; Paralyse= totalt tap av muskelstyrke
Parestesi

gr; par(a) = ved siden av, falsk, feilaktig, aisthesis = følelse, ia = (sykelig) tilstand; unormale følelsesfornemmelser, hudfornemmelser som ikke skyldes ytre påvirkninger. Fornemmelsene som brenning, stikking, kløe, nummenhet, maurkryping, varme eller kulde.

Parestesier kan skyldes nerve – eller årelidelse, som igjen kan være utløst av visse anemiformer, sukkersyke, og forgiftninger (blant annet alkoholisme). Tilstanden kan også være et nervøst fenomen. Se også «Restless legs».

Parietal lat; paries = vegg, betegnelse på veggdelen av et organ. Parietal brukes også om kraniets sidedel; issedelen.
Parkinsons sykdom

dreier seg om en hjernesykdom som forårsaker muskelstivhet og skjelvinger. Stivheten i musklene bevirker at pasientens bevegelser blir påfallende trege og langsomme. Skjelvingene er langsomme og rytmiske, og er tilstede selv når pasienten er i ro. Pasienten snakker monotont, ansiktsuttrykket blir stivt og «maskeaktig».

De fleste tilfeller av sykdommen skyldes at nerveceller i et bestemt område av hjernen, basalgangliene, ikke fungerer som de skal. Årsaken kan i noen tilfeller være forstyrrelser av blodgjennomstrømmingen i hjernen (hjernearteriosklerose) eller følger av tidligere hjernebetennelse (encefalitt).

Det finnes en rekke medikamenter som har gunstig innvirkning på muskelstivheten, og som sammen med fysioterapi vil kunne bedre tilstanden.

Parkinsos sykdom vil ikke føre til sløvhet.

Parotis glandula parotis; ørespyttkjertelen.
Parotitt betennelse i ørespyttkjertelen
Paroxysmal plutselig, attakkvis opptreden.
Parulis gr; tannbyll
Pascal måleenhet for trykk = 1 newton per m2
Passiv dødshjelp er når lege, eller annet helsepersonell stopper all livsforlengende behandling fordi dødsprosessen er i gang og alt håp om helbredelse er ute. (se også aktiv dødshjelp)
Pat,-pato-

gr; pathos = sykdom, lidelse: Forstavelse som angir at det har med sykdom eller sykelige prosesser å gjøre.

Patogenitet: Evne til å framkalle sykdom.

Patella lat; kneskjellet
Patogenetisk sykdomsutløsende.
Patologi gr; pathos = sykdom, lidelse og logos = ord, vitenskap, i videste forstand læren om sykdommer. Patologien beskjeftiger seg med de endringer og abnormiteter som finnes i syke organer og vev.Patolog; lege som er spesialist i patologi.
Pb kjemisk betegnelse for bly
Periventrikulær-regionen området omkring de fire væskefylte hulrommene i hjernen. MS-plakk finnes ofte i dette området.
Perkutan rhizotomi poliklinisk kirurgisk prosedyre som brukes ved alvorlig trigeminal nevralgi. Kirurgen lager et lite innsnitt på siden av ansiktet og blokkerer funksjonen av trigeminalnerven ved hjelp av laserkirurgi, kryokirurgi (nedfrysing) eller kauterisering.
PCOS

polycystik ovarier (poly = mange, cystik = cyster = væskefulte dannelser, ovarier = eggstokker). Det betyr at det finnes mange små cyster i eggstokkene på grunn av hormonell ubalansen. Årsaken til PCOS er ukjent, men kan være arvelig betinget. Uten behandling har kvinner med PCOS en nedsatt fruktbarhet, men det er vanskelig å si hvor stor sjansen er for å bli gravid. Dette er individuelt betinget, og avhenger av blant annet hvor mange eggløsninger kvinnen har.

Syndromet oppstår når eggstokkene produserer for mye mannlige kjønnshormoner. I tillegg får man en økt produksjon av østrogen. Dette fører til at eggene som skulle modnes i eggstokkene ikke får modnet skikkelig, men blir til væskefylte hulrom (=cyster) i stedet, og eggløsning uteblir (og det blir vanskeligere å bli gravid). Overproduksjonen av mannlige kjønnshormoner er årsaken til mange av symptomene som kan oppstå hos dem med PCOS. I tillegg spiller også insulin en rolle ved PCOS; kroppen reagerer dårlig på insulin, og man får såkalt insulinresistens. Også insulinresistensen kan føre til fruktbarhetsproblemer. Helst bør man ha en normal vekt med en BMI på under 28.

For å stille diagnosen trengs det flere symptomer som for eksempel:
– Forstørrete eggstokker
– Sjelden eller manglende menstruasjon
– Manglende eggløsning
– Fruktbarhetsproblemer eller gjentatte aborter
– Overvekt
– Uønsket hår i ansiktet, tynt hår eller hårtap
– Hudproblemer som akne eller fet hud
– Forhøyet blodsukker, diabetes
– Hormonell ubalanse, påvist med hjelp av en blodprøve.

Ped-, pedo- gr; pais = barn, forstavelse som angir at det har noe med barn å gjøre.
Pediatri gren av medisinen som har med barnsutvikling og sykdom å gjøre.
Pediater spesialist i pediatri, barnelege.
Pektoral lat; pectus = bryst, som har med brystet å gjøre.
Pellagra ital; pella agra = ru hud, vitaminmangelsykdom som skyldes mangel på niacin og aminosyren tryptofan.
Pelvis lat; bekkenet
Pepsin enzym som finnes i magesaften og som innleder fordøyelsen av proteiner i maten ved å nedbryte noen av de peptidbindingene som knytter sammen proteinenes aminosyrer.
Peptider

er en kjede av aminosyrer som er bundet sammen. Peptider produseres av ribosomene i cellene ved hjelp av RNA-transkripter, de foldes og bindes sammen og blir proteiner. Når proteinene brytes ned, dannes også peptider.

Forskjellen på peptider og proteiner er at peptidene er kjeder uten noen spesiell stuktur.

Noen av hormonene, for eksempel insulin, er peptider.

Peptisk sår gr; pepsis = fordøyelse, fellesbetegnelse på sår i magesekk og tolvfingertarmen som er oppstått ved etsende virkning av magesaft på slimhinnen.
Perikarditt gr; peri = omkring, kardia = hjertet, og -itis = betennelse, er en betennelse i hjerteposen.
Perioral dermatitt gr; peri = omkring, oral = munn, dermatit = inflammation, er utslett rundt munnen, særlig hos kvinner. Viser seg som små, knottete, kviseliknende rødt utslett på haken og ofte oppover kinnene.
Periost benhinne
Perilymfe væske som befinner seg melleom den benete og den hinnete labyrinten i det indre øret, og som overfører lydsvingningene til endolymfen omkring høreorganet.
Periodontitt

også kalt pyorè, er navnet på den alvorlige formen for tannkjøttsbetennelse, den som angriper tannens festevev/støttevev. Det er en sykdom som, til forskjell fra tannråte, ikke angriper selve tannen, men festet i kjeven, og selv tenner med hel og frisk tannemalje kan rammes av sykdommen.

Betennelsen forårsakes av bakterier i munnhulen. Dersom bakteriene får feste seg på tennene og bre seg langs tannkjøttranden, utvikles det først en betennelse i selve tannkjøttet (gingivitt). Ubehandlet vil det så videre oppstå små lommer mellom tannen og tannkjøttet som følge av betennelsen, tannkjøttet løsner fra tennene og tannkjøttlommen blir dypere. Får prosessen fortsette, vil kjevebenets nivå etter hvert nærme seg rotspissen og tannen begynner å bli merkbart løs. Til slutt vil sykdommen være kommet så langt at tannen løsner helt og kan falle ut.

Periost kar-, og nerverik bindevevshinne som kler knoklene utvendig. Nydannelse av benvev, for eksempel etter et brudd, skjer fra periost og den tilsvarende hinnen, endost, som kler knoklenes indre vegg mot marghulen.
Peristaltikk sammentrekning av mage-, tarmkanalens muskulatur. Går i bølger fra munnen og mot endetarmen
Perisylvian polymicrogyria Ordet ”Perisylvan” refererer til at det ved MR-scanning av hjernen sees forandringer i det område av hjernebarken som kalles det perisylviske området (språkområdet).
Peritonitt bukhinnebetennelse
Peritonsillær abcess det samme som halsbyll
Perivaskulær som ligger rundt kar
Perkusjon lat; percussio = slag, banking, en undersøkelsesmetode som har vært brukt i medisinen i over 200 år. Metoden bygger på at man ved banking på kroppens overflate får forskjellig resonans (gjenlyd), avhengig av om de underliggende organer er mer eller mindre massive, væske – eller luftfylte. Det er særlig brystkassens organer, deres utstrekning og tilstand man kan bedømme på denne måten. Ved å banke lett over hjertets plass får man en matt tone, fordi det blodfylte hjertet ikke gir resonans, men demper brystkassens svingninger. Perkusjon over det luftfylte lungevevet gir en klar tone, og om vevet er fortettet på grunn av infeksjon, vil denne tonen endres. Væsken i lungesekken stanser svingningene, slik at lungetonen ikke høres.
Pernisiøs

farlig, ondartet; brukes nå nesten utelukkende om pernisiøs anemi

Pernisiøs anemi vitaminmangelsykdom. Skyldes at organismen ikke kan oppta vitaminet B12 (kobalamin) fra tarmen, selv om det finnes i føden. Vanligvis blir vitaminet transportert gjennom tarmveggen til blodet av et stoff som finnes i magesaften, men dette stoffet mangler hos pasienter med pernisiøs anemi. Lidelsen er i noen grad arvelig, som regel utvikler den seg først temmelig sent i livet, og kan holdes i sjakk ved å gi en innsprøytning av vitaminet ca. hver 3. måned. Dette må pasienten fortsette med resten av livet for at blodets tilstand skal kunne holdes normalt.
Peroral lat; per = gjennom, os = munn; gjennom munnen; brukes ofte om for eksempel tabletter og andre medisiner som tas gjennom munnen
Per os lat; per = gjennom, og os = munn, via munnen.
Perspirasjon svetteutskillelse
Pertubasjon gjennomblåsing av egglederrne (tubene) via livmoren for å løsne eventuelle sammenvoksninger som kan være blokkerende årsak til barnløshet.
PET-skanning Positronemisjonstomografi; en skanner som registrerer gammastråling fra pasienten. Strålingen avgis fra et radioktivt legemiddel som injiseres i blodbanen. PET brukes til undersøkelse av hjernefunksjonen og ved diagnostikk av blant annet kreft.
Petekkier små bloduttredelser, punktformede blødninger i hud og slimhinne. Opptrer som symptom ved blant annet alvorlig C-vitaminmangel (skjørbuk) og blodplatesykdom.
Petit mal kortvarig epileptisk anfall.
Peutz-Jegher syndrom mørkebrune (eller mørkeblå) flekker i huden rundt munn, nese eller endetarm, eller i munnens slimhinner. Sees oftest i tidlig barnealder.
Pfeiffer syndrom er en medfødt, arvelig tilstand karakterisert ved for tidlig lukking av bensømmer i hodeskallen (kraniosynostose), utstående øyne og underutviklet mellomansikt (i forskjellige grader), samt ofte brede tomler og storetær. Hydrocefalus (”vannhode”), nedsatt hørsel og mindre skjelettavvik forekommer hyppig. Syndromet inndeles i tre symptombilde-typer (Pfeiffer-typene 1, 2 og 3).
PH enhet brukt om surhetsgrad i en løsning
Pia mater den innerste hjernehinnen; årehinnen
Pilus lat; hår
Piriformis syndrom (falsk isjias) oppstår ved påvirkning av isjiasnerven idet den passerer en muskel dypt inne i bekkenet som heter piriformis.
Pityriasis det samme som flass
Pityriasis versicolor skyldes en type gjærsopp som sprer seg på huden.
Planta lat; planta pedis = fotsålen.
Placeboeffekt lat; placere = å tekke, være ønsket; placebo = «jeg skal behage»; positiv forventning om effekt.
Plaque plakk, uttrykk som brukes om flekkliknende utslett, arrdannelse i nervevev ved multippel sklerose, belegg på tennene med mer.
Plasma blodvæske hvori finnes blodets formede elementer.
Plaura
gr. for ribben, brysthinne, dvs den glatte hinnen som kler lungene utenpå og brysthulen innvendig.
Plevritt

pleuritis; brysthinnebetennelse /lungehinnebetennelse; betennelse i lungesekken, dvs de bindevevshinnene som omslutter lungesekken. Sykdommen kan opptre selvstendig, men kan også skyldes en betennelse som lungeabscess, lungebetennelse (tidligere også pga tuberkulose), som har bredt seg fra lungene til lungehinnens indre blad, som kler lungen, og videre til det ytre blad som kler brysthulens vegg. Dominerende symptom er smerter (sting i siden) som forverres ved dyp innånding, og kan stråle opp i skulderen. Smertene stammer fra lungehinnenes meget følsomme ytre blad, og skyldes avleiring av fibrin (koagulert blod) på de normalt speilblanke hinnene, som derved kommer til å gnisse mot hverandre (det kan høres en typisk gnidningslyd ved å lytte på lungene).

Hvis det ikke er øket væskemengde i lungesekken, kalles det for tørr pleuritt pleuritis sica) og denne formen faller som regel til ro av seg selv. Den kan imidlertid utvikle seg til våt lungehinnebetennelse (pleuritis exsudativa) med væskeutsiving. Når man dunker på brystet med fingrene (perkusjon), oppstår det en dump lyd. Årsakene til pleuraeksudat kan være mange, det kan komme ved hjerte- og nyresvikt, ved hjerte- og lungeinfarkt, og er heller ikke sjeldent ved lungesvulster. Selv om tuberkuløs brysthinnebetennelse er blitt sjeldent, må man ikke helt glemme denne muligheten

Plexus nettverk dannet av et større antall nerve – eller blodkarforgreninger som er flettet sammen til nye nerver eller kar. For eksempel danner ryggmargsnervene en rekke store plexi som sender nervegrener til armer og ben.
Podagra

gr; pous = fot, og agra = gikt, urinsyregikt i føttene.

Urinsyregikt kjennetegnes ved akutte smerteanfall i ledd, spesielt i foten og i stortåen. Det oppstår betennelse med rød, varm og ofte glinsende hud. Det er ofte sterk ømfintlighet og smerter ved bevegelse. Urinsyremasser kan avleires i indre organer, men det er bare i nyrene de gjør noen skade, det kan oppstå nyrestein, nyresykdom og knuter i underhuden pga. urinsyrekrystallene som utfelles.

Uten behandling vil anfallene som regel gjenta seg med ukers og måneders mellomrom, og til slutt oppstår det en kronisk deformerende gikt, som ligner leddgikt. Skade av nyrene er den mest alvorlige komplikasjon når urinsyregikt ikke behandles.

Poliomyelitt

virusinfeksjon som vanligvis ytrer seg som en kortvarig febersykdom med symptomer som likner influensa og tarmsymptomer, men som kan angripe sentralnervesystemet og forårsake lammelser. Smittestoffet er et lite RNA-virus, som kan overføres via hoste- og nysedråper fra peson til person. Poliomyelitt kan også smitte via mat og drikke som er forurenset av avføring fra personer med infeksjonen.

Infeksjonen i nesesvelget og tarmen kan forløpe helt uten symptomer, men det kan også 7 – 12 dager etter smitte utvikle seg en sykdomstilstand med feber, vondt i halsen, hodepine, smerter i armer og ben, og av og til oppkast og diarè. Dette er det vanligste sykdomsbildet og varer gjerne en ukes tid. Men i enkelte tilfeller kommer det i midlertid etter et par dagers symptomfrihet ny temperaturstigning med symptomer på hjernehinnebetennelse (stivhet i nakke og rygg). I denne fasen som kan vare en ukes tid, oppstår det hos enkelte pasienter lammelser av muskulaturen. Lammelsen skyldes at viruset har angrepet de motoriske forhorncellene i ryggraden, de som kontrollerer den viljestyrte muskulaturen. lammelsene, som utvikler seg i løpet av få timer, kan være mer eller mindre omfattende, fra kun en reduksjon i kraften i enkelte muskler, til at hele kroppens muskulatur lammes. Ved lammelse av mellomgulvet, som kontrolleres av nerveceller i ryggmargens halsdel, mister pasienten evnen til å puste selv, og må ha kunstig åndedrett.

Ved bulbær poliomyelitt (lat; bulbus; benevnelse på den forlengede marg) kan også sentrer for livsviktige funksjoner lammes, og dette er årsaken til de fleste dødsfall.

Pollen er de befruktende delene i en blomstrende plante. De dannes hos blomster, gress, urter, busker og trær, og er pulveraktige, gule, mikroskopiske korn. Pollen er en av de vanligste årsaker til allergi. Se høysnue.
Polyartritt betennelsestilstand som angriper flere ledd.
Polycytemi vil si at pasienten har for mange røde blodlegemer, og blodet blir da for tykt, og koagulerer for raskt. Dette kan resultere i at det danner seg trombose i blodkarene. Symptomene på polycytemi er bl.a. at det kan oppstå blødninger i huden og slimhinnene, ofte blir huden blå-violett. I tillegg får man ofte hodepine, blir svak og trett, og får andre plager man normalt ikke har. Ved undersøkelse vil det vise seg at milten er forstørret og blodbildet vil vise antallet røde blodlegemer er unormalt stort
Polydipsi tilstand hvor man er unormalt tørst og drikker store mengder væske
Polymyositt bindevevssykdom som særlig angriper den tverrstripete muskulaturen med betennelse. Ofte er også huden angrepet, tilstanden kalles dadermatomyositt
Polypeptider kjeder av mange aminosyremolekyler som er forbundet med peptidbindinger.
Polyradikullitt betennelse i nerverøttene.
Polysomnografi registrering av EEG, pustebevegelser, kroppsbevegelser og andre funksjoner under søvn for å finne tegn på søvn-apné eller andre søvnforstyrrelser.
Polypp stilket svulst på hud eller slimhinner. Vanligvis er de godartete, men noen kreftformer, som for eksempel tarmkreft, kan være polyppøse. Når overflaten på en polypp skades, opptrer som egel en sårdannelse, som ledsages av blødninger. Polypper kan oppstå på alle slimhinner, for eksempel i nesen (nesepolypper), i tarmen (tarmpolypper) og i livmoren (livmorpolypp)
Polysakkarider

glykaner, store molekyler som består av kjeder av enkle sukkerarter (monosakkarider).De viktigste polysakkarider er kjeder av glukose (glukaner), men også kjeder av galaktose (galaktan), mannose (mannan) og fruktose (inulin) forekommer i naturen.

Fordøyelige polysakkarider: Stivelse og glykogen.
Stivelse finnes bare i vegetabilske matvarer, og er plantens opplagsnæring. De fleste steder i verden er det en eller annen type korn som er den viktigste energikilden for befolkningen, som hvete, mais og ris. 70% av kornet er stivelse, som utelukkende består av glukoseenheter. Ved koking vil stivelsespartiklene svelle, men ikke oppløses. Stivelse smaker ikke søtt, i motsetning til disakkaridet sukrose.
Glukogen finnes kun i animalske matvarer. Det er også et polysakkarid som utelukkende betår av et meget stort antall glukoseenheter. Glykogen fins i lever og muskler i relativt beskjedne mengder, hhv 4-6% og 1-4%

Ufordøyelige polysakkarider: Cellulose og pektin.
Cellulose og hemicellulose inngår i gruppen ufordøyelige polysakkarider som kalles kostfiber. De utgjør plantens støttestryktur. !/3 av alt organisk materiale i naturen er cellulose. Cellulosekjeder er, som de fordøyelige polysakkaridene også bygget opp av glukoseenheter. Til forskjell fra stivelse er de adskillig mer tallrike, dessuten er de ikke løselige i vann, og kan ikke spaltes av enzymer i magesekk og tynntarm. De passerer over i tykktarmen i ufordøyd tilstand og brytes til en viss grad ned av bakteriene som produserer enzymet cellulase.

Pektin og alginater er en gruppe som omfatter flere typer polysakkarider. De er vannløselige og geledannende. Pektinets oppgave i naturen er å styrke celleveggene i frukt, bær og grønnsaker. Pektin brukes mye til å stivne syltetøy og marmelade.

Alginatene finnes i tang og tare og brukes som tykningsmiddel i maaaaaange matvarer, medisiner og kosmetikk. Pektin og alginater synes ikke å ha nevnverdig næringsverdi for mennesker.

Pons lat; pons cerebri, hjernebroen, del av hjernestammen.
Portio livmorhalstappen, den delen av livmorhalsen som stikker ned i skjeden.
Portåren portvenen, vene som samler blodet fra fordøyelseskanalens vener og fører det til leveren, hvor den går inn gjennom den såkalte leverporten.
Post lat; etter, bak
Postantibiotisk effekt

effekt på bakteriene også etter at konsentrasjonen av antibiotika i blodet har falt til lave verdier

Posterior bakre, bakerst, brukes i anatomisk beskrivelse om det bakreliggende. Motsatt: Anterior.
Postural tremor Rytmisk skjelving som oppstår når musklene spennes for å holde en gjenstand, eller holde en bestemt stilling.
Prednison syntetisk glukokortiskoid, som er vanlig brukt i behandlingen av blant annet allergiske lidelser og bindevevssykdommer. onat; pons cerebri, hjernebroen, del av hjernestammen.
Prenatal før fødselen
Prenataldiagnostikk undersøkelse av fosteret i livmoren.
Preputium forhuden på penis
Preurin forurin, betegnelse på urin som dannes i nyrene ved filtrasjon av blodplasma fra hårrørsårene ut i nyrekanalsystemets første del. Det meste av dette resorberes tilbake.
Priapisme gr; priapos = penis, langvarig, ubehagelig ereksjon uten seksuell opphisselse. kan skyldes ryggmargsskade, penisskade eller steindannelse i urinblæren.
Primær peritonitt er en betennelse i bukhinnen (bukhinnebetennelse). Skyldes vanligvis at bakterier fra blodet kommer over i bukhulen. Dette er til forskjell fra såkalt sekundær peritonitt, der bakteriene kommer fra sår eller skader i tarmen.
Primær progressiv MS en klinisk form for MS kjennetegnet ved at sykdommen helt fra begynnelsen av utvikler seg stadig, uten stabiliseringsperioder eller lettere perioder, eller med stabilisering av og til og svært kortvarige, ubetydelige forbedringer.
Primær skleroserende kolangitt

er en betennelse som rammer gallegangene, men kan også sitte i leveren, og i gangene mellom lever og tarm. Betennelsen fører til forsnevringer i gangene, som igjen kan føre til at gallegangene går tett og galle hoper seg opp i blodet. Sykdommen kan forårsake leversvikt, og er en av de vanligste årsakene til levertransplantasjon.

Sykdommen oppstår hyppigst hos menn, melleom 20 – 40 år. Den gir symptomer som slapphet, hudkløe og etter hvert gulsott. Personer med sykdommen er mer utsatt for akutte infeksjoner og gallesten enn andre.

Proenzymer forstadiet til enzymer. Et proenzym er uvirksomt inntil det aktiveres av et annet enzym. Noen viktige prosesser i organismen foregår via en kjede av enzymer, der hvert enzym katalyserer omdannelsen av det neste enzymet g\fra proenzym til aktivt enzym. Det viktigste eksemplet er koagulasjonen (blodlevringen)
Profylakse forebyggende behandling, som vaksine etc.
Progesteron hormon som dannes i eggstokkene og morkaken hos kvinner og i binyrebarken hos både kvinner og menn.
Prognose antatt sykdomsutvikling
Proktitt betennelse i endetarmens slimhinne
Prokaryoter
prokaryoter (pro = før, karyon = kjerne) er de minste og mest primitive cellene vi kjenner i dag.
Egenskaper for organismer innom gruppen prokaryoter:
– Ingen cellekjerne (DNA er spredt i hele cellen)
– Organellene er uten membran
– Enkle kromosomer (ikke parvis)
– Celldeling uten mitose
– Mindre ribosomer
– Uten cellulose i celleveggene.De viktigste representantene for disse er bakterierog grønne alger. Deres DNA er befinner seg ikke i en membranbundet cellekjerne, men flyter fritt i cytoplasmaet. De har heller ikke noen av de andre membranstrukturene (membraner rundt organellene) som finnes hos høyere utviklet celler.
Prolaktinom
godartet svulst i hypofysen.
Pronasjon
pronatio; vridning av for eksempel underarm og hånd slik at håndflaten vender nedover. Motsatt;supinasjon.
Prostaglandiner er en gruppe meget aktive forbindelse (umettede fettsyrer) som kan påvises i de fleste vev og organer. Har betydning for regulering av blodtrykk og gjennomblødning av vev og organer, for styring av muskelaktiviteten i livmoren ved fødsel m.m.
Prostata blærehalskjertelen, ligger like under blærehalsen og omslutter første del av urinrøret. Prostata er 3-4 cm lang, og 3,5 – 5 cm bred, og kan i form og størrelse minne om en kastanje. Prostata er omgitt av en tett, fibrøs bindevevskapsel, har en jevn, glatt konsistens, og består av mange små kjertler. Man skiller mellom to kjertelgrupper; en indre og en ytre. Den indre gruppen består av ca. 20 små, enkle kjertler, som ligger rundt urinrøret, og disse kan bli sterkt forstørret hos eldre menn å gi vannlatingsbesvær. Kanalen fra prostata fører inn i urinrøret, hvor væske fra sædblærene og prostata blander seg med sædceller, og sammen danner de sæden
Prostatakreft

ondartet svulst som utgår fra prostata; en av de vanligste kreftformer hos menn. I de fleste tilfellene er svulstene små og vokser langsomt, uten å gi symptomer, mens den i andre tilfeller vokser ut i, – og gjennom omgivende vev. Svulsten kan også gi metastaser, først og fremst i skjelettet. I de tidlige stadiene av prostatakreft er svulsten som regel begrenset til den bakerste delen av prostata, hvor den tydelig kan kjennes ved rektaleksplorasjon.

Symptomene som fører mannen til lege, kommer først etter at svulsten har vokst seg inn i de omliggende vev og organer. Når pasienten begynner å få vannlatingsbesvær, har gjerne svulsten vokst inn i prostatakjertelen, og dermed både kommet langt og gitt spredning. Spredningen skjer, i tillegg til at svulsten vokser inn i omkringliggende vev og organer, ved at kreftceller føres med blodet og lymfen til andre deler av kroppen. Utsiktene for helbredelse avhenger av sykdommens stadium på det tidspunktet den ble oppdaget.

Ved total prostataektomi (fjerning av hele eller deler av prostata) å et tidlig stadium, er prognosene svært gode, strålebehandling er også ofte vellykket. For pasienter med metastaser er utsiktene for helbredelse meget dårlige, men behandling kan gi de fleste av disse pasientene en tålelig tilværelse. Det er viktig å være klar over at mange menn i høy alder dør av andre årsaker, og at de derfor ikke dør av, – men med sin prostatakreft.

Prostatamassasje massasje av prostata ved hjelp av en finger i endetarmen; en metode som brukes for å få tak på prostatasekret til for eksempel mikroskopisk undersøkelse. Brukes også som behandlingsmetode ved infeksjon og betennelse i prostata
Prostatitt prostatitis; betennelse i prostata. Akutt prostatittytrer seg med feber, frysninger, smerter i nedre del av ryggen og underlivet, hyppig og smertefull vannlating. Ikke sjelden er kommer det blod og puss ut av urinrøret. Som oftest forårsaket av bakterier, og kan være en komplikasjon til for eksempel gonoré. Kronisk prostatitt har et vagere sykdomsbilde, med lette blæretømmingsforstyrrelser, dump verking i bekkenbunnen, av og til generelt nedsatt allmenntilstand med tretthet etc. Oftest forårsaket av bakterier, men også av andre årsaker som allergi, nedkjøling etc.
Prostato-vesikulitt prostatitt som også inkluderer betennelse i sædblærene (vesiculae seminales)
Protein

Ordet proteiner kommer fra det Greske ordet protos, som betyr «Den første», noe som sier hvor viktig proteiner er for planter og dyr.

Proteiner inneholder grunnstoffene karbon, hydrogen, oksygen, nitrogen og svovel. Noen proteiner inneholder også fosfor.

Proteiner er bygd opp av 20 aminosyrer hvor 9 er essensielle (livsviktige). Disse 9 greier ikke kroppen å lage selv, så de må tilføres via maten vi spiser. Det er fenylalanin, histidin, isoleucin, leucin, lysin, metionin, treonin, tryptofan og valin.

Proteiner er byggesteinene i alle levende celler, er helt nødvendig for oppbygging og vedlikehold av celler og vev og produksjon av hormoner og enzymer. Det har som hovedoppgave å bygge og vedlikeholde muskler, skjelett, hud og slimhinner. Alle aldersgrupper trenger proteiner, gamle må ha dem for å bytte ut og reparere celler, mens barn trenger dem til å bygge nye.

Proteinets viktigste oppgaver:
– Bygge og bevare muskler. Kroppens mange muskler består av 20% protein.
– Bygge og bevare alle vev og organer. Tarmer, lever, nyrer etc. er også hovedsakelig bygget opp av proteiner.
– Enzymene er proteiner som virker inn på alle kroppens kjemiske reaksjoner, slik at det er mulig for oss å fungere. Hvert eneste sekund jobber milliarder av enzymer i cellene våre, og ser til at alle reaksjoner går riktig for seg.
– Nødvendig for hormonet insulin og veksthormonene som er bygget opp av protein.
– Nødvendig for immunforsvaret, aminosyrene glutamin og arginin er med på å påvirke immunforsvarets funksjoner.
– Nødvendig for blodet, som hovedsakelig består av vann og proteiner. Både de røde og de hvite blodlegemene er oppbygd av protein.

I tarmene blir proteinet brudt ned til oligopeptider og enkle aminosyrer. De opptas fra tarmcellenes overflate og føres videre inn i organismen via blodet. I ulike deler av organismen blir så aminosyrene brukt til dannelse av nye proteiner.

Det er to hovedtyper protein:
1: Fibrøse proteiner som består av svært lange, rette proteiner, og har betydning for cellenes struktur, derfor kalles de også for strukturelle proteiner. De utgjør reisverket i muskler, bindevev, sener, leddbånd, hud, hår med mer. Eksempler på fibrøse proteiner er kollagen (i bindevev og brusk), keratin (i hår og negler), aktin og myasin (i musklene), trombin og fibrin (hjelper å få lodet til å koagulere).

2: Globulære proteiner, som har en meget kompleks tertiærstruktur, og folder seg til kompakte enheter, små nøster. Disse strukturene har ofte bestemte områder hvor selve proteinaktiviteten foregår. Eksempler på globulære proteiner er de fleste enzymene, transportproteiner som albumin og transferrin, hormoner, immunglobuliner (antistoff), kaseinet i melk.

Proteiner får vi fra to kildetyper:
1: Animalsk protein fra rødt og hvitt kjøtt, fisk, ost, melk og egg
2: Vegetabilsk protein fra kornvarer, mais, soyabønner, andre friske eller tørkede bønner. linser, erter og ris.

Egenskapene til ett protein er bestemt av:
– Hvilke aminosyrer det er bygd opp av.
– I hvilken rekkefølge aminosyrene er koblet til en kjede.
– Måten kjeden er foldet sammen på.
– Måten flere sammenfoldede kjeder er ordnet i forhold til hverandre.

Ved hjelp av den 3-dimensjonale måten og bygge seg på, gjør at 20 aminosyrer er nok til å lage mange tusenvis av forskjellige kombinasjoner og gjør at hver eneste kombinasjon får hver sin egen oppgave i kroppen.

I en kjede med bare 60 aminosyrer er det sånn omtrent en million trilliarder trilliarder trilliarder (eller 10 opphøyd i 79) forskjellige kombinasjons muligheter, og hvis man ligger til ti til, så kan man få en trilliard ganger trilliard ganger trilliard flere kombinasjoner! Så det er noe å tenke på neste gang man spiser noe som inneholder proteiner.

Proteinenes struktur er basert på aminosyrens egenskaper. Og rekkefølgen av aminosyrene er i hovedsak bestemt av genene DNA (Deoxyribonucleic acid) til aminosyren. Men når ett protein strekker seg ut å endrer sin opprinnelige form, mister det også sin funksjon som det hadde. Og den får en ny funskjon siden det nå er oppnådd en ny 3-dimensjonal form.

Proteiner har til og med vært grunnlag for en Nobelspris, i 1960 fant forskeren Christian Arnfinsen ut at det kunne være mulig for ett protein som var kommet ”ut av form” og komme tilbake til normal form ved at proteinet tok opp noen av de aminosyrene som det hadde forsvunnet siden det var kommet i ubalanse. Forskjellige typer proteiner og deres oppgave:

– Insulin er satt sammen av 51 aminosyrer og er ett hormon som styrer glukoseinnholdet i blodet. Dette er det første proteinet som ble bestemt.-Enzymer: Uten disse ville alle kjemiske reaksjoner i kroppen stoppe opp. De består av pektolase som fortærer maten, sånn at molekylene i maten kan brytes ned til aminosyrer slik at de blir små nok til at kroppen kan sende dem gjennom veggene til blodårene i tynntarmen. Aminosyrene fraktes så med blodet til cellene, men nå er aminosyrene blitt så små at dem kan trenge igjennom cellemembranen takket være enzymene. Allerede i munnen begynner enzymene sin jobb, for i spyttet er det ett enzym som kalles amalyse, som hjelper til å spalte stivelse.

– Tubulin: Proteinet som bygger opp fibrene i cellenes indre skjellet (mikrotubuli). Tubulin er bygd opp av en polypeptidkjedet på ca. 475 aminosyrer. De blå spiralene er er alfa- helikser, de grønne pilene er beta–tråder. De gule trådene er molekylet GTP, som binder alt sammen. Selve tubulinen består av at beta-trådene danner to flak inne i proteinet, og 11 alfa-helikser er tvinnet rundt, mens 10 beta-tråder holder alt sammen.

Protein gir 4 kcal pr. gram

Proteinuri eggehvite i urinen, utskillelse av større mengder (over 150 mg) protein i urinen. Symptom ved ved visse nyrelidelser, hjertesvikt, svangerskapsforgiftning og febersykdommer, men kan også forekomme som et uskyldig, forbigående fenomen etter større anstrengelsr eller ved langvarig oppreist stilling.
Proteus slekt av gramnegative bakterier som er vanlige i tarmkanalen, men som også kan finnes i infiserte sår og ved betennelser i urinveiene.
Protoplasma den delen av cellen som befinner seg innenfor cellemembranen (omfatter cytoplasma med organellene og kjernene)
Prurigo

meget vanlig kløende utslett, som består av små elementer. årsaken til utslettet kan være høyst forskjellig, blant annet indremedisinske sykdommer, svangerskap, insektsbitt etc.

Prurigo Besnier er den gamle betegnelsen på atopisk eksem.

Pruritus kløe.
Prøverørsmetoden

IVF, In vitro fertilisering, innebærer at ett eller flere egg hentes ut fra kvinnens eggstokker og befruktes av mannens sæd i en glass-skål for siden å føres opp i kvinnens livmor der det befruktede egget fester seg til livmorslimhinnen og deretter utvikles videre som ved en naturlig befruktning.

Den vanligste årsaken til at man tilbyr IVF ved ufrivillig barnløshet, er at kvinnen mangler eggledere eller at hennes eggledere er skadet ved sykdom og/eller ved svangerskap utenfor livmoren. Sædsellene kan da ikke nå fram til egget og egget kan ikke bli befruktet eller komme ned til livmoren. ved IVF suges eggene ut fra eggstokken med en tynn nål som føres inn gjennom skjeden ved hjelp av ultralyd. Kvinnen er delvis våken, men man gir smertestillende midler samt lokalbedøvelse på stikkstedet.

Mannen leverer sperm samtidig som eggene tas ut. Egg og sædseller føres sammen i en skål der det er en væske som ligner på kroppens egen og det hele plasseres i et spesielt skap. Dette skapet har den normale kroppstempratur samt biologisk gasstrykk og fuktighet. Etter 3 døgn, undersøkes det om egget er befruktet og har begynt å dele seg. Befruktede egg=embyo suges så opp i et meget tynt plastrør som føres opp via skjeden og livmorhalsen inn i livmoren. Denne prosedyren er enkel og medfører ikke noe ubehag for kvinnen. Deretter overtar naturen og dersom graviditet oppstår, kommer den til å utvikles og forhåpentlig føre frem til en fødsel.

Hvor stor er sjansen for å lykkes?
Sjanse for å lykkes er ca 25% pr.forsøk. Men ca 65 % etter 3 fullførte forsøk.

Nedfrysing av embryo.
Hvis paret ved IVF-forsøk har flere enn 2 gode embryoer, kan disse fryses ned ved -196 grader celsius i inntil 3 år.

kilde: Forening for fertilitet og barnløshet

Psoriasis

gr; psora = utslett, er en vanlig hudsykdom med kronisk forløp, kjennetegnet ved et karakteristisk, skjellende og flekkvis utbredt utslett. Sykdomsforløpet er meget lunefullt, i det intervallene mellom utbruddene kan variere sterkt, fra noen få uker til flere år. Årsaken til sykdommen er ukjent, det er aldri påvist noe smittestoff og sykdommen kan ikke overføres fra person til person. Arvelige faktorer spiller sannsynligvis en rolle, arvegangen er ikke med sikkerhet fastslått, men antagelig er det betinget av flere gener (arveanlegg), noe som kan forklare hvorfor utbruddenes varighet og hyppighet varierer så sterkt fra person til person.

Med moderne behandlingsmetoder kan sykdommen holdes så godt i sjakk at de fleste kan ha en tilnærmet normal tilværelse med få eller moderate plager.

Psykisk sjelelig. Ordet brukes ofte synonymt med mental. Motsetning til kroppslig eller fysisk.
Psykofarmaka legemidler som brukes ved alvorligere psykiske lidelser
Psykose

er en tilstand hvor pasienten har en svikt i kontakten med virkeligheten, og lever i sin egen verden. En vrangforestilling blir en realitet, og han handler ut i fra dette. En kan være overbevist om at ektefellen er utro, en annen kan være sikker på han er utsatt for en sammensvergelse, og en tredje føle seg skyldig i all verdens ulykker. Slike vrangforestillinger kan føre til at ordvalg og handlinger kan virke uforståelig på andre mennesker, men ut i fra pasientens egen virkelighet er reaksjonsmåten logisk nok.

Til psykoser hører schizofreni (ungdomssløvsinn), manisk-depressiv sinnslidelse og tilstander som gir forflgelsesforestillinger.

Hos eldre mennesker kan det oppstå psykoser som har sammenheng med hjernesvinn eller åreforkalkning i hjernens blodkar.

Nevroser går ikke over til å bli psykoser. En nevrotisk person er klar over at det er noe i veien, og søker hjelp, mens en psykotisk person ikke er i stand til å bedømme sin egen tilstand. Han har i større eller mindre grad mistet kontakten med virkeligheten, og vil derfor ofte avvise behandling.

Psykosomatisk lidelser som omfatter både det fysiske og det psykiske, og hvor det psykiske er opphavet
Ptose gr; ptosis = fall, nedsynking av et organ. Ordet brukes ofte om nedsynking av øyelokket, som sees ved lammelse av øyelokkets løftemuskel. Ptose er symptom ved visse nerve- og hjernelidelser.
Pulmo lat; lunge
Pulpa lat; kjøtt, bløt masse.
1: finger-tåspissens bløte underside.
2: Det kar – og nerverike bindevevet som fyller tannhulen (nerven)
3: Miltens vev (rød og hvit pulpa)
Purpulent lat; pus = puss, materie; pussdannende, pussholdig.
Pustel lat; pustula, pussholdig blære i huden, som oftest på grunn av en betennelse i en hårsekk.
Pyelitt nyrebekkenbetennelse
Pyemi form for sepsis (blodforgiftning). Ved pyemi transporteres bakterier fra en lokal infeksjon med blodet og danner kolonier (abscesser, byller) andre steder i organismen.
Pylorus portneren, lukkemuskelen ved utgangen av magesekken.
Pyorè akutt eller kronisk betennelse i tannkjøttet og i tennenes støttevev.
Pyramidebaner nervebaner i hjernen og ryggmargen som forbinder nerveceller i hjernen med de motoriske cellene i øvre, midtre og nedre del av ryggmargen. Skader på disse banene fører til spastisk lammelse eller svekkelse.
Pyro- gr; pyr = ild, forstavelse som betyr ild-, varme-, feber. Pyrogen; som øker kroppstemperaturen.
Pyrose pyrosis; halsbrann
Pyuri forekomst av puss i urinen, uklar; tegn på bakterieinfeksjon i urinrøret.
Q10

er et koenzym som produseres naturlig i alle kroppens celler. Et koenzym er et stoff som er nødvendig for at enzymene (proteiner) skal kunne gjøre jobben sin, og de har en viktig rolle i så og si alle prosesser i en levende celle.

Q10 er, i likhet med blant annet vitaminene C og E, en viktig antioksidant, som beskytter kroppen mot skadevirkninger av de såkalte frie radikalene. , uheldige forbindelser som dannes naturlig i kroppen og får cellene til å «ruste» fornemmelser, noe som . er et koenzym som produseres naturlig i alle kroppens celler. Et koenzym er et stoff som er nødvendig for at enzymene (proteiner) skal kunne gjøre jobben sin, og de har en viktig rolle i så og si alle prosesser i en levende celle.

Q10 er, i likhet med blant annet vitaminene C og E, en viktig antioksidant, som beskytter kroppen mot skadevirkninger av de såkalte frie radikalene. , uheldige forbindelser som dannes naturlig i kroppen og får cellene til å «ruste»

Quadri- lat; quattuor = fire, forstavelse som angir firfold
Quadriceps lårets firhodete knestrekker
Queckenstedts prøve

metode til å bestemme trykket i hjerne- og ryggmargsvæsken.

Etter at en nål er ført inn i virvelkanalen, koples den til et målesystem. Deretter klemmes halsvenene til, slik at blodet ikke kan strømme ut fra hodeskallen. Trykket i venene inne i hodeskallen stiger og dermed også trykket i hjernevæsken inne i skallen. Dette forhøyete trykket forplanter seg i væsken omkring ryggmargen og kan dermed registreres av måleinstrument. Stiger ikke trykket, tyder det på hindret avløp for cerebrospinalvæsken i ryggmargskanalen, slik at trykket ikke forplanter seg nedover på en normal måte.

Quinckes ødem

Se også Angioødem, ytrer seg som en akutt hevelse som er mer eller mindre lokal og kan minne om elveblest. Anatomisk sett går prosessen dypere inn i vevene enn elveblest. Hevelsen opptrer plutselig, for det meste i ansiktet, men kan også angripe slimhinnene. Rammes slimhinnene i munn, svelg og strupe, kan de hovne opp så mye at det kan oppstå kvelningssymptomer, og tilstanden kan være livstruende.

Allergiske reaksjoner behandles med antiallergiske medikamenter, ved alvorlige reaksjoner gis adrenalin.

R forkortelsefor måleenheten røntgen.
Ra kjemisk symbol for radium.
Rabies

Dødelig virussykdom som angriper nervesystemet hos varmblodige dyr. Sykdommen forårsakes av et Lyssavirus og kalles også hundegalskap. Rabies er primært en sykdom hos dyr, men kan også smitte til mennesker. Rabies forekommer i industrialiserte land hovedsaklig hos ville dyrearter, f.eks. rev og flaggermus, og viruset kan spres til husdyr og mennesker. Storfe og hester kan bli smittet, men overfører så og si aldri smitte til mennesker.

I utviklingsland forekommer sykdommen hovedsakelig hos hunder (inkludert valper) og spres til mennesker gjennom hundebitt. En europeisk variant av flaggermusrabies (European Bat Lyssavirus) er en annen type virus enn den som forårsaker klassisk rabies assosiert med smitte fra hund og rev.

Inkubasjonstiden er vanligvis 3-12 uker, sjelden lengre enn 1 år. Inkubasjonstiden avhenger av mengde virus deponert, avstand fra bittsted til sentralnervesystemet og innervasjon av hudområdet. Vanligvis kortere inkubasjonstid hos barn.

Symptomer er lokale smerter og ubehag i rundt bittstedet. Uspesifikk sykdomsfølelse, uro, depresjon. Voldsom hyperaktivitet og aggresjon. Hyperventilasjon, øket spyttsekresjon og krampeanfall. Hydrofobi. Gradvis økende pareser og koma. Ca. 20% av tilfellene får paralytisk form uten utagerende symptomer. Alltid dødelig utgang etter symptomdebut, vanligvis etter 2-7 dager.

Behandling etter bitt fra mulig rabid dyr er grundig vask med såpevann.

Radikulitt betennelse i hjerne- eller ryggmargsnervens røtter
Radix lat; rot
Rakitt det samme som «engelsk syke»
Ramus lat; gren, av blodkar eller nerve
Randkeratitt en bestemt type hornhinnebetennelse lokalisert i hornhinnens periferi
Raping

er luft som kommer fra magesekken eller spiserøret og er sammensatt av gassene nitrogen, oxygen og karbondioksyd. De fleste som raper mye svelger for mye luft sammen med maten, i tillegg til at en del fødemidler i seg selv inneholder luft, som for eksempel kullsyreholdige drikkevarer. Enkelte svelger stadig ned spytt, og ved hver svelging vil det følge med 2-3 ml luft. Ved økt spyttutskillelse vil medføre hyppigere svelging og dermed mer luftinntak til magesekken. Enkelte midler som brukes i egenbehandlingen av sure oppstøt inneholder natriumbikarbonat som reagerer med syre og danner store mengder kullsyre. Denne kan enten rapes opp eller gå over i blodet.

Raucitas lat; heshet
Raynauds sykdom (likfingre) er anfallsvis forstyrrelse i blodsirkulasjonen i fingre eller tær som gjør at de blir numne. Forstyrrelsen finner sted i de små blodkarene i fingre og tær, og hos personer med Raynauds sykdom er disse blodkarene overømfintlige mot kulde. Dette medfører at blodkarene trekker seg sammen selv ved svak nedgang i temperaturen, og at de bruker lang tid på å utvide seg til normalt omfang når de varmes opp igjen. Man kan også pådra seg Raynauds sykdom ved å bruke maskiner som vibrerer mye og over tid, eller ved å bruke betablokker i behandlingen av høyt blodtrykk.
Recessiv lat; recedere = vike, trekke seg tilbake. uttrykket brukes om gener (arveanlegg) som bare vil komme til uttrykk om de forekommer i dobbelt dose hos et individ. Motsatt; dominant.
Recipe lat; Rp, reseptuttrykk som betyr «ta».
Refleks reaksjon som formidles av nervesystemet, uten påvirkning av viljen
Refluks

De fleste mennesker vil av og til merke refluks i form av sure oppstøt og halsbrann. Nederst i spiserøret sitter det en lukkemuskel. Samtidig passerer denne delen av spiserøret gjennom et hull i den muskelplaten som heter mellomgulvet. På denne måten forsterkes spiserørets lukkemuskel slik at systemet fungerer som en enveisventil. Hvis denne ventilen ikke fungerer ordentlig, vil magesyre kunne gli opp spiserøret. Tendensen øker dersom magesekken inneholder mye magesaft eller mat, og dersom noe klemmer på magesekken, man bøyer seg framover eller legger seg ned.

Behandles med syreproduksjonshemmende medisin.

Reisesyke

også kalt sjøsyke, er en følelse av kvalme som ofte følges av brekninger, og inntrer hos mange mennesker når de reiser med skip på urolig sjø. Lignende symptomer kan opptre på reiser med fly (luftsyke), bil eller buss (bilsyke) og sammenfattes ofte under betegnelsen reisesyke. Det kan oppstå når øynene forteller hjernen at man er i ro, samtidig som at balanseorganet i indre øre gir beskjed om at man er i bevegelse.

Det er kompliserte samspill mellom syn, hørsel, lukt og smak, og dette samspillet læres hjernen opp til helt fra vi blir født. Om vi for eksempel sitter stille samtidig som kroppen beveges, blir det konflikt i hjernens opplærte system, og det kan reageres med kvalme, svimmelhet, økt puls, kaldsvetting, blodtrykkfall og oppkast.

Selv om du sitter stille, for eksempel i flysimulator eller på kino med panoramafilm, kan denne reaksjonen komme, og forklaringen er at det du ser skaper konflikt i hjernen. Balansesenteret i hjernen får opplysninger, både fra vårt syn og fra balanseorganet ved det indre øret, og hurtige bevegelser blir raskt oppfattet av balanseorganet, men det har problemer med å gi hjernen beskjed om langsomme bevegelser, som når en båt vugger eller en bil kjører i svinger. Synet, derimot, oppfatter raskt hva som skjer. Derfor blir det konfliktfylt for hjernens balansesenter å oppfatte de motstridende signalene fra sansene.

Effektive legemidler mot reisesyke er antihistaminer og scopolamin. Antihistaminer
fåes reseptfritt, mens Scopolamin er reseptbelagt. Man får det i form av plaster som plasseres på et hårfritt og tørt område bak øret. Herfra går så virkestoffet over i blodbanen over en lengre periode.

Reit., forkortelse for lat; reiterare, reseptuttrykk som betyr fornye. Tallet bak «reit» viser hvor mange ganger man får ut medisin på samme resept.
Rektal som angår endetarmen
Rektoskopi undersøkelse av slimhinnene i endetarmen og den nederste delen av tykktarmen ved hjelp av et rørformet instrument (rektoskop) som er forsynt med en lyskilde og et linsesystem
Remisjon perioder da sykdomssymptomene er borte eller mindre merkbare selv om sykdommen ikke er helbredet.
Renes lat; flertall av ren, nyrer.
Ren arcuatus = hesteskonyre
– Ren cysticus = cystenyre
Ren mobilis = vandrenyre
Reseptor sanseorgan/mottaker – nøkkelstrukturer på celler som kan kjenne igjen og passe sammen med molekyler med en viss utforming.
Resorpsjon lat; resorbere = suge opp, gjenoppsuging av tidligereutskilte stoffer, for eksempel fra fordøyelseskanalen eller nyrekanalen.
Restless legs uro og krypende fornemmelse i leggene, spesielt om kvelden og natten. Tilstanden git også parestesier (se «Parestesier»). Det er en helt ufarlig tilstand, men svært ubehagelig, og vanskelig å behandle.
Residualurin resturin, urin som blir værende i urinblæren etter vannlating.
Retard forsinket; brukes her om medisiner som har en forlenget virkning.
Retikulum nett(verk) utgjøres av og til av bindevevsceller, for eksempel i benmargen og i lymfekjertlene.
Retikuloendoteliale system (RES) et system av fagocytterende celler (macrofager, monocytter m.fl.) som fordeler seg i milt, lymfeknuter, lever, benmarg og bindevev. Spiller stor rolle for kroppens rolle til å ta hånd om dødt vev, for eksempel gamle blodlegemer og stoffer som kommer utenfra, for eksempel bakterier som tas opp (fagocytteres) og brytes ned av makrofagene i det retikuloendoteliale system. Systemet har også stor betydning for dannelsen av antistoff.
Retina øyets netthinne.
Retinol en form for A-vitamin.
Retrograd amnesi hukommelsestap for en periode før skadeøyeblikket.
Revmatoid artritt

vanligvis benevt som leddgikt, er en betennelsestilstand som angriper kroppens ledd. karakteristisk for sykdommen er symmetrisk leddbetennelse. Ledd i armene er hyppigst involvert tidlig. Det typiske er at små ledd er angrepet, som håndledd og fingerledd, men ikke det ytterste fingerleddet. Også tærnes grunnledd er ofte angrepet, typisk er smerter, hevelse og varme i leddene. Kjeveleddene kan være tidlig angrepet, og hos 1/3 har man også gikt i øvre del av ryggraden. Enkelte har også plager fra indre organer.

Revmatoid artritt debuterer hyppigst mellom 45 og 60 år. Kvinner rammes 3 ganger så ofte som menn. Ca 0,5-1% av befolkningen har til enhver tid leddgikt.
Sykdommen varierer i alvorlighetsgrad, fra alvorlig funksjonshemming til mindre alvorlig sykdom der det er mulig å leve omtrent som før. Ca 10% får alvorlig sykdom som ender med at man blir fullstendig invalid.Dødeligheten er økt i forhold til den friske delen av befolkningen. Det skyldes økt fare for å få infeksjoner, nyreskade eller omfattende årebetennelse. De mange komplikasjoner som behandlingen har øker også dødeligheten.

RA er en tilstand man må lære seg å leve med. Den vil i perioder kunne begrense mange sider ved livsutfoldelsen. I perioder med harde sykdomsangrep vil det bli nødvendig med innleggelse, mens det i andre perioder er nok å gå til kontroller hos allmennlege.

Juvenil idiopatisk artritt (JIA) er det samme som Barnleddgikt, og er en kronisk sykdom som forårsaker betennelse i ett eller flere ledd (artritt), og hvor sykdommen starter før fylte 16 år. Her i Norge oppdages sykdommen hos omtrent 120 barn hvert år. Det er 2 ganger så mange piker som gutter som rammes av sykdommen. Tidligere ble betegnelsen juvenil revmatoid artritt (JRA) brukt.

Rh forkortelse for rheusblodtype.
Rhabdomyom godartet svulst fra tverrstripet muskulatur.
Rhesusbarn

er et barn som blir født med en blodsykdom relateret til rhesussystemet. Hvis en gravid Rhesus negativ kvinne får et barn med en Rhesus positiv mann, er det minst 50% sjanse for at de får et Rhesus positivt barn. Hvis det kommer noe Rhesus positivt blod fra fosteret inn i moren danner hun antistoffer mot det, noe som kalles for rhesusimmunisering. Antistofferne vil forbli i morens blod for alltid.

I noen tilfeller kan rhesusimmuniseringen medføre at neste gang kvinnen blir gravid med et Rhesus D positivt foster, kan antistofferne havne i fosterets blodkretsløp og gi anledning til hæmolyse av de røde blodlegemene, noe som kan resultere i blodmangel og eventuell fosterdød.

Rhesussystemet

er et blodtypesystem. Navnet stammer fra Rhesusapen, hvis blod la grunnen til oppdagelsen av systemet. Blodtypesystemet ble opdaget i 1940, da K. Landsteiner og A.S. Wiener observerte at blod fra en rhesusape sprøytet inn i kaniner resulterte i en antigenreaktion, hvor antistoffene i kaninenes serum fikk de røde blodlegemer fra rhesusapen til at klumpe sammen. Senere viste de det samme med blod fra mennesker. De fant at 85% av forsøkspersonene hadde blod som klumpet seg når det ble sprøytet inn i kaninene. De resterende 15% skjedde det ikke noe med. Sammenklumpningen hos de 85% ble tillagt en Rhesusfaktor på deres røde blodlegemer.

Personer som har Rhesus-faktoren på overflaten av de røde blodlegemene kalles for Rhesus positive, mens personer som mangler Rhesus-faktoren kalles for Rhesus negative. Det er egentlig snakk om flere antigener, men D-antigenet er det man fokuserer på i blodtypetest. Er man rhesus-negativ har man ikke noen av rhesus-stoffene på de røde blodlegemen

Før mente man at Rhesussystemet kun styres av et enkelt genpar. Et dominant gen R koder for rhesus-stoffet, mens et recessivt gen r koder for mangel på stoffet. Det betyr at man er rhesus-positiv hvis man har et eller to utgaver av det dominante R, og man er rhesus-negativ hvis man har to udgaver af det recessive r. Nå vet man at det er minst tre gener som koder for hver deres antigen; C, D og E. Er bare en av dem til stede i en dominant form, blir man rhesus-positiv.

Omkring 83% av nordmennene er rhesus-positive og 17% er rhesus-negative. Er en person rhesus-positiv, vil det ikke være rhesus-antistoffer til stede i blodet. Personer som er rhesus-negative har normalt heller ikke rhesus-antistoffer i blodet, men i noen tilfeller kan det dannes antistoffer, og dermed kan rhesus-positive blodlegemer bli ødelagt.

Se mer under «Blodgrupper»

Rhesusblodtyper arvelige egenskaper på de røde blodlegemener som tilhører rhesusblodtypesystemet.
Rhesusfaktorer

Selv om betegnelsen rhesusfaktor opprinnelig ble brukt om den arvelige egenskap innen rhesusblodtypesystemet som kalles D, og fortsatt brukes medt om denne, kan betegnelsen også referer til andre arvelige egenskaper innenfor rhesusblodtypesystemet. Disse faktorene forholder seg som par av arvelige egenskaper, og de viktigste er : C og c, D og d, E og e. Det var egenskapen D og de komplikasjonene den ga i forbindelse med blodtransfusjon og medfødt sykdom, som gjorde at rhesusblodtypesystemet ble oppdaget.

Navnet på blodtypesystemet henspeiler seg forskningsresultater som kom omtrent samtidig med at man ble klar over problemene som faktorer innen rhesussystemet kan gi i forbindelse med blodtransfusjoner og medfødt sykdom. Disse forskningsresultatene skrev seg fra eksperimenter med arvelige blodtypeegenskaper hos rhesusaper, der det viste seg at en av disse egenskapene (svarer til D) også fantes hos menneskene.

Rhesusegenskapen D er dominant arvelig i forhold til egenskapen d, om lag 85 % av nordmenn har egenskapen D. De som mangler denne egenskapen vil kunne danne antistoffer mot den dersom de får tilført som inneholder egenskapene. Dessuten kan kvinner som mangler D danne antistoffer mot egenskapen dersom de de bærer på et foster som har egenskapen.

Rhinitt slimhinnekatarr i nesen, «snue». Rhinitt kan være infeksjonsbetinget (forkjølet) eller skyldes allergi (høysnue)
Rhinovirus gruppe av en rekke virus arter som kan forårsake luftveiskatarrer. Slik infeksjon er årsaken til vanlige forkjølelsesplager.
Riboflavin B2- vitamin
Ribosomer små strukturer i cellen (celleorganeller) som er sete for dannelsen av proteiner. Kan være ”frie”, eller bundet til spesielle membraner.
Rigor lat; stivhet, en betegnelse som fortrinnsvis brukes om dødsstivhet, rigor mortis.
Ringbrusk betegnelse på den nedre delen av strupehodet.
Ringorm overflatisk soppinfeksjon i huden
RNA ribonukleinsyre. Nukleinsyrer er en gruppe stormolokylæreforbindelser som er bærere av cellenes genetiske informasjon, og ansvarlig for oppbygging av proteiner, som for eksempel enzymer i cellene. Nukleinsyrer er ved dette direkte ansvarlig for cellenes utvikling og funksjon
Ronki lyder som høres over lungene ved betennelse i luftrørsgrenene. Et typisk symptom ved bronkitt.
Rosacea

kronisk lidelse i ansiktshuden, særlig på kinn, panne, nese og hake. I sin letteste form viser lidelsen seg som en permanent utvidelse av de små blodkarene i huden og gir rødming og røde, sjenerende utslett, litt opphovnet hud, og til tider kviselignende nupper/byller. Man kan også oppleve varme, røde ører og røde, rennende øyne. En sjelden gang, da særlig hos menn, kan sykdommen føre til grotesk vekst og deformering av nesens nedre del, såkalt rhinophyma («rødvinsnese»). I tillegg kan det opptre betennelse i øyets horn- og bindevev.

Alle kan få Rosacea, og årsaken er ikke helt kartlagt enda, men det er vanligst blant mennesker som rødmer lett.

Det er viktig for dem med Rosacea å unngå mat og forhold som kan medvirke til å utvide blodkarene i huden, som svært varm eller sterkt krydret mat og drikke, alkohol, ekstrem varme, sollys, stress, sinne, hard fysisk anstrengelse, badstu, kortikosteroider, medisiner som utvider blodårene, deriblant noen blodtrykksmedisisner

Mot acnekomponeneten brukes langtidsbehandling med tetracykliner, deformeringer kan rettes opp med platikkirurgi. (Rosacea og Acne er to helt forskjellige tilstander og må ikke forveksles).

Rosen se Erysipelas.
Roseola hudutslett som består av små, lyserøde flekker spredd omkring på kroppen, og som opptrer i forbindelse med flere infeksjonssykdommer. Betegnelsen brukes særlig om syfilitisk utslett, men anvendes også ved andre sykdommer, som for eksempel tyfys.
Rubella rubeola, det samme som røde hunder
Ructus raping, oppstøt
Rudiment et organ eller kroppsdel som er lite utviklet og som har hatt betydning for arten på et utviklingstrinn, men som nå ikke lenger ser ut til å ha noen funksjon. Som eksempel kan nevnes blindtarmvedhenget halevirvlene.
Ruptur brist, overrivning, sprenging. Rubtura tendinis Achillis = overriving av den store hælsenen.
Ryggmargen medulla spinalis; den delen av sentralnervesystemet som ligger i virvelkanalen.
Røde hunder

rubeola, rubella, er en akutt virusinfeksjon som ledsages av et meslingliknende utslett. Sykdommen bryter som regel ut 2-3 uker etter smitte. Det kan være et forstadium av 3-4 dagers varighet med lett feber og vondt i halsen, men vanligvis er utslett og temperaturstigning til 38-39 grader de første symptomene. Utslettene begynner i pannen og hårbunnen, og dessuten bak ørene, og det sprer seg til kropp og lemmer i løpet av 12-24 timer. Lymfeknutene blir ømme og hovne, noe som merkes best på halsen, bak ørene og i nakken. Allmenntilstanden er lite påvirket, og utslett og feber forsvinner etter 2-3 dager, men hevelsen i lymfeknutene kan vedvare i et par uker eller mer. Sykdommen etterlater nesten alltid livslang immunitet.

Røde hunder kan føre til fosterskader om moren blir syk under svangerskapet. Risikoen er meget betydelig, og størst, i de første graviditetsmånedene; anslagsvis 50% i 1. måned, 20% i 2. måned og 10% i 3. måned. Etter 4. måned regner man vanligvis ikke med noen fare.

Rørknokler knokler som er formet som rør; de inneholder rikelig med benmarg. Lårbenet er kroppens lengste rørknokkel.
S kjemisk symbol for svovel.
Sacrum os sacrum, lat, sacer = hellig, benevnelsen på korsbenet.
Sacculus den ene av de to otolittsekkene i balanseorganet i det indre øret. Den andre kalles utriculus. Sekkene er bygd opp på prinsipielt samme måte , med et sanseområde bestående av sanseceller med små hår og støtteceller. I en gelèaktig masse som hviler på en sansecellene og omgir sansehårene, er det innleiret kalkkrystaller, likevektssteinene.
Sakkarase et enzym som spalter vanlig sukker (sakkarose) til glukose og fruktose.
Sakkarose det samme som rørsukker. Se Sukker.
Sakkarin et stoff som er mer enn 500 ganger søtere enn sukker.
Sakral som har med korsbenet os sacrum å gjøre.
Sakralnerver fem nervepar i sentralnervesystemet som går ut gjennom åpningene i korsbenet, og som transporterer informasjon inn og ut av ryggmargen. Mye av deres funksjon er knyttet til isjiasnerven, og de fører informasjon fra følelsessonene i huden (dermatomene) i hælen, baksiden av bena, seteballene og bekkengulvet.
Salicylater er smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende medikamenter som tilhører samme gruppe som NSAID (se denne). Har en god virkning ved hodepine, lettere smerter i kroppen og feber. Til denne gruppen hører Dispril, Albyl-E, Globoid og Novid
Saliva

sekret som produseres i de store kjertlene (parotis, submandibularis og sublingvalis) og i tallrike små kjertler i munnslimhinnen. Submandibularis gir mest både av hvilesaliva og stimulert sekret. Normalt er det ca. 1 ml saliva i munnen og dette gir en 0,1 mm tykk salivafilm på slimhinnen. Filmen fornyes stadig.

Se Spytt

Salpingitt gr; salpinx = eggleder og -itis = betennelse. Egglederbetennelse.
Salpingotomi gr; alpinx = eggleder og temnein = skjære opp.
Svangerskap i egglederen (ekstrauterint svangerskap) kan i en del tilfeller behandles kirurgisk ved et langsgående snitt (salpingotomi) i egglederens vegg hvorigjennom egget og blodkoagler kan fjernes.
Samleårer vener, blodårer som fører blodet tilbake fra hjertet.
Sanguin lat, sanguis = blod, fforstavelse som angir forbindelse med blod.
Sanktveitsdans

gr; choreia = kordans, danse samlet, ufrivillige, plutselie rykkevise eller kastende bevegelser som forekommer som symptom ved flere nevrologiske lidelser. (Veit er en fortyskning av det latinske ordetVitus, og det refererer til at man i middelalderen anropte helgenen Sankt Vitus om hjelp for de rastløse, hoppende pasientene).

Symptomene kan være lokalisert til èn kroppsdel , eller opptre skiftevis i forskjellige kroppsdeler. Pasientens vilje til å utføre målrettede (viljekontrollerte) bevegelser er samtidig svekket, fordi disse ofte utløser tvangsbevegelser, og dermed blir grotesk overdrevet. De choreatiske bevegelsene forsviner når pasienten sover.

Symptomet skyldes sykdom i visse deler av storhjernen (det ekstrapyramidable system) som normalt justerer de viljestyrte bevegelsene. Sykdommer som har navn etter dette symptomet er Huntingtons chorea og chorea minor (Sydenhams chorea)

Sanseorgan organ som formidler inntrykk fra omverdenen til sentralnervesystemet; huden, nesen, tungen, øret, øyet.
Sarko-

gr; sarx = kjøtt, forstavelse med betydning muskel.

Sarkolemma = muskelcellens overflatemembran.
Sarkoplasma = muskelcellens cytoplasma

Sarkom

ondartet svulst som ikke utgår fra epitelceller, men fra bindevev, fettvev, brusk, ben, muskelvev eller blod – og lymfekar. Sarkom kan forekomme i alle aldre, og sprer seg oftest via blodkarene.

Sarkomer har navn etter sin opprinnelse;
Fibrosarkom; svulst som består av bindevevsceller.
Liposarkom; svulst som består av fettceller
Myosarkom; svulst som utgår fra muskelvevet

Andre sarkomer som ikke kan sammenliknes med kjente vev, inndeles etter cellenes form. Man skiller mellom rundcellesarkom,
spolecellesarkom, kjempecellesarkom osv.

Sentralnervesystem (CNS) fellesnavn for hjernen, ryggmargen, deres nerver, og forbindelsene til sanseorganene. Begrepet kan også brukes mer omfattende for å dekke nevrotransmitter-hormonene fra sentralnervesystemet som styrer det kjemiske nervesystemet, endokrinkjertlene.
Sepsis blodforgiftning, bakterier i blodet som skaper sykdom.
Scapula lat; skulderblad
Schizofreni
 

gresk; schizo = splittet, og phrenos = sinn er en alvorlig psykiatrisk sykdom med kronisk og svingende forløp, som ofte debuterer i ung voksenalder. I Norge blir det årlig diagnostisert om lag 600 med schizofreni for første gang. 12 til 15 000 lever med diagnosen i norge. Man anntar at livstidsrisikoen for å få schizofreni er om lag 1%.

Årsaksforholdene til schizofreni er sammensatt og komplekse, og både biologiske og sosiale forhold spiller inn. Til tross for en iherdig forskningsinnsats de siste hundre årene, er det fortsatt mye som er uklart. Tvillingstudier og adopsjonsstudier har klarlagt at det er en betydelig genetisk årsaksammenheng, men en entydig recessiv arv eller dominant arv har en ikke klart å finne. Man anntar i dag at det er en rekke gener som spiller inn. Det er også overveiende sannsynlig at forhold i fosterstdiet kan være en del av årsaken. Blant annet er sult i første trimester, infeksjoner hos mor i andre trimester, samt prematurietet og lav fødselsvekt alle faktorer som øker risikoen for schizofreni.

En rekke sosiale og familiemessige forhold har også vært lansert som mulige årsaksforklaringer. En del mennesker med schizofreni har vokst opp i hjem med mye konflikter og avvikende kommunikasjonsformer, men teorier som anser dette som en forklaring for utvikling av sykdommen, er omdiskuterte.

Schizofreni er blant de sykdommene som har størst konsekvenser både for individet som rammes, de pårørende og i form av omkostninger for samfunnet. Diagnosen betegner et syndrom som kan bestå av flere av de følgende symptomer:
– Endret følelsesliv
– Bisarr atferd
– Tankeforstyrrelser
– Sanseforstyrrelser
– Hallusinasjoner
– Vrangforestillinger

Blant de vanligste symptomene er paranoide vrangforestillinger (følelse av å være forfulgt eller utsatt for et komplott), storhetsforestillinger (følelse av å være utvalgt, gud, etc), hørselshallusinasjoner (ofte i form av kommenterende eller befalende stemmer) og tankeforstyrrelser (følelse av at ens tanker ikke er egne, kan leses av andre eller kringkastes). Følelsene kan være forflatede og upassende, atferden merkelig, talen fattig, vag eller meningsløs. Vrangforestillinger og hallusinasjoner kan gi opphav til sterk angst, som igjen kan føre til selvskadende eller utagerende atferd, og i sjeldne tilfeller alvorlige voldshandlinger.Graden av symptomene og allvorlighetsgraden varierer mye.

Noen karakteristiske symptomer kan illustreres gjennom «de fire A`er»
Autisme, Affektforstyrrelse, Assosiasjonsforstyrrelse og Ambivalens.

Autisme viser seg ved en sviktende evne til følelsesmessig kontakt, tilsynelatende indifferens og fjernhet overfor andre personer. Personen lever i sin egen verden.

Affektforstyrrelse , sviktende evne til adekvate følelsesytringer som sorg, sinne og glede når situsjonen skulle tilsi det. Til andre tider kan det komme tilsynelatende umotiverte følelsesytringer.

Assosiasjonsforstyrrele (tankeforstyrrelse), viser seg ved eiendommelige forstyrrelser i pasientens språk eller skrift, som uforståelig sammensetning av ord og begrep eller regulære språklige nydannelser/nye ord som bare finnes i pasientens språk.

Ambivalens , motsatt rettede følelser for samme objekt. Det kan vise seg som en eiendommelig rådvillhet i situasjoner som for andre er enkle å ta stilling til.

Behandlingen består i første rekke av antipsykotiske medikamenter og er i utgangspunktet livslang. De fleste blir langt bedre av medikamentene.

Et fast behandligsopplegg med jevnlig oppfølging av psykiater er viktig. I tillegg er det svært viktig med informasjon om sykdommen, både til pasienten og de pårørende. De fleste mennesker med schizofreni vil en eller flere ganger i livet ha behov for innleggelse på psykiatrisk sykehus. Ikke sjelden er det påkrevet med tvangsinnleggelse og tvangsbehandling, selv om kriteriene for bruken av slike virkemidler er strenge.

Selv med behandling kan mange av pasienten ikke fungere i arbeidslivet. De fleste vil være arbeidsuføre, men kan med medikasjon og oppfølging klare seg rimelig godt i dagliglivet, med forverrelser innimellom som kan gjøre innleggelse nødvendig. En del har liten effekt av behandling og fungerer svært dårlig, med hyppige og langvarige institusjonsopphold.

Schwann-skjede flerlaget, isolerende kappe av fettrik substans (myolin) som omgir visse nervefibre. Kappen dannes av kjerneholdige, flate celler (Schwann-celler), som draperes rundt nervefibrene.
Scirrhus gr; skirrhos = hard, fast bindevevsrik, oftest langsomt voksende, kreftsvulst. Betegnelsen brukes fortrinnsvis om svulster i magesekk eller brystkjertel.
Sclera øyets senehinne, synlig som «det hvite i øyet».
Scrotal om har med testikkelpungen (scrotum) å gjøre.
Scrotum pungen, hudpung som inneholder testiklene. Den henger ned under underlivsbenet bak, og til siden for penis.
Sebum lat; talg
Seborré (uttales med trykk på siste stavelse); en slags eksem med flass og/eller kviser, ofte i hodebunnen eller andre steder med fet hud
Seboreisk eksem

er en form for eksem som arter seg som rødhet og kløe samt avflassing og forekommer gjerne i ansiktet og i hodebunnen. Iblant kan skjellingen eller flassingen bestå av fete, gule skjell. Dette er et symptom på økt talgkjertel-produksjon eller det man kaller seboré. Av og til kan eksemet også begynne å væske. Dette er et tegn på at det er infisert med bakterie

Det er gjerne godt voksne mennesker, først og fremst menn, som får lidelsen. men den sees også på nyfødte. Eksemet blir vanligvis borte etter 3-4 måneder, men kan etterfølges av atopisk eksem. Det er ingen sammenheng mellom seboreisk eksem og atopisk eksem. Det er heller slik at atopikere med sin tørre, finporede hud har mindre risiko for å bli rammet av seboreisk eksem enn de med en fetere hudtype. Seboreisk eksem går ofte sammen med Parkinsons sykdom og aids.

Sectio Caesarea det samme som keisersnitt
Sediment bunnfall.
Seditiva lat; sedare = berolige, legemidler som demper og beroliger ved sin virkning på nervesystemet. Midlene brukes dels mot nervøs uro, dels som sovemidler.
Sekret stoff som utsondres fra kjertler
Seksjon lat; sectio = snitt.
Medisinsk betydning:
1: Del av, avsnitt
2: Obduksjon
Sekretoriske nerver nerver som går til kjertler, og som kan stimulere sekresjon fra disse.
Sekvester lat; sequestrum = nedslag, utfelling, stykke av dødt ben som har løsnet fra resten av knokkelen.
Sekret stoff som utsondres fra kjertler
Selen, Se grunnstoff og viktig sporstoff
Sella turcica lat; tyrkersadel, grop fortil i bunnen av kraniet. I denne delen ligger hypofysen.
Semen lat; sædvæske
Seminom ondartet svulst som utgår fra sædkanalen.
Semipermeabel halvgjennomtrengelig. (Semipermeabel membran)
Senehinnen 1: Sclera = «det hvite i øyet»
2: Dura mater = den ytterste av hjerne – og ryggmargshinnene.
Senil lat; senex = olding, og senilis = gammelmannsaktig, som har med alderdom å gjøre. Betegnelsen senile forandringer brukses i medisinen om sykdomtegn og svakheter som skyldes at organismen er blitt eldet.
Senium lat; alderdom
Sensorisk som har å gjøre med følelser, f. eks smertefølelse i huden.
Sentralnervesystemet CNS, omfatter hjernen med (med hjernestamme) og ryggmargen.
Sfinkter ringformet lukkemuskel rundt en naturlig kroppsåpning, for eksempel endetarmsåpningen
Shunt eng; en naturlig eller kunstig del. Brukes vanligvis om forbindelse mellom blodårer som er etablert kirurgisk, eller om abnorme forbindelser, for eksempel åpne ductus arteriosus (arterieganger) hvor en vesentlig del av blodet føres utenom den normale banen.
Sialolithiasis er en tilstand som betegner steindannelse i en utførselsgang fra en spyttkjertel.Vi har tre viktige spyttkjertler. Den største (glandula parotis) ligger ved kjevevinkelen rett foran øret. De to andre (gl.submandibularis og gl.sublingualis ) ligger under nedre kjevebein. Den største kjertelen åpner seg langs innsiden av kinnet i munnen. De to andre kjertlene åpner seg langs sidene av munngulvet.
Sibili hvinende/pipende lungelyder
Siderose gr; sideros = jern, avleiring av jern i lungene
Silbenet knokkel i skallebunnen, like like over og bak neseroten.
Signalsubstans stoff som overfører en informasjon (kommando) fra en struktur til en annen og som aktiverer sistnevnte. Nervesystemets signalsubstanser overfører de elektriske impulser fra en nervefiber til en annen nervefiber eller muskel; disse signalsubstansene kalles transmittorer.Immunsystemets signalsubstansene overfører «kommandoen» fra en celletype til en annen; de kalles cytokiner
Singultus lat; hikke
Sink, Zn grunnstoff som finnes i blod og vev. Mangel på sink fører til dårlig sårhelningsevne.
Sinus medisinsk betegnelse på hulrom, brukes særlig om nesens bihuler:
sinus frontalis = pannehulen
sinus maxillaris = kjevehulen.
Sinusitt betegnelse på betennelsesprosess i en av nesens bihuler.
Sinusknuten knute øverst i hjertets høyre forkammer, hvorfra impulsene til hjertets sammentrekninger normalt kommer.
Sinusrytme normal hjerterytme, styrt fra sinusknuten.
Sinustachykardi rask hjerteaksjon, utløst ved hurtige impulser fra sinusknuten
Sjôgrens syndrom sicca-syndrom, kronisk lidelse som særlig rammer tåre – og spyttkjertler, og som ledsages av en utpreget tørrhet i øyne og munn. Årsaken er ukjent, men den er av autoimmun karakter. I blodet hos pasientene finnes et stort antall autoantistoffer (antistoffer rettet mot organismens eget vev). Blant disse finnes også en rekke av de antistoffene som forekommer ved betennelsesaktige bindevevsykdommer, og dessuten antistoffer mot celler i spyttkjertlenes utførselsgang. Behandlingen må rettes mot symptomene, for eksempel med kunstig tårevæske. Tørrhet i skjeden, som også ofte forekommer, behandles med kremer eller salver.
Skarlagensfeber

scarlatina, akutt infeksjon med en bestemt gruppe streptokokkbakterier (streptococcus pyogenes). I sin typiske form opptrer sykdommen som en alvorlig betennelse i mandlene, som ledsages av et karakteristisk, skarlagenrødt utslett. Sykdommen overføres ved dråpesmitte, hoste – og nysedråper.

Utslettene viser seg fra noen timer til dager etter at sykdommen er brudt ut, og skyldes et spesielt toksin (giftstoff) som bare produseres av streptokokker som er infisert med visse bkteriofager (bakterievirus). Toksinet skader de fine blodkarene i huden og slimhinnene, slik at det oppstår utallige, tettsittende og røde småpapler, som kan flyte sammen til større flekker. Utslettet starter som regel på halsen eller brystet, og sprer seg i løpet av et døgn til resten av kroppen og lemmene.

Bihulene er praktisk talt alltid affisert, og det kan komme halsbyll, mellomørebetennelse, meningitt (hjernehinnebetennelse), blodforgiftning etc. Andre følgesykdommer er giktfeber, hjerte – og nyrebetennelse. Tidligere var det en fryktet sykdom, men den leges nå greit med penicillin eller andre antibiotika.

Skiveprolaps

Mellomvirvelskivene er bruskplater mellom virvlene. På grunn av aldersforandringer, slitasje, feilbelastninger eller skader kan bruskvev fra skiver presses inn i ryggradskanalen og trykke på nerverøttene. Skiveprolaps forekommer hyppigst i nedre del av lenderegionen, dernest i halsregionen.

Vanlig røntgenundersøkelse er til liten hjelp for å stille diagnosen, men ved kontrastundersøkelse (myelografi eller radukulografi) vil det kunne bekreftes.

Behandlingen går først og fremst ut på sengeleie og fysioterapi i forskjellige former. Dessuten kan man få smertestillende og muskelavslappende midler. Det foretas også i enkelte tilfeller injeksjonsbehandlinger (ekstraduralanestesi, corticosteroider).

Om behandlingen ikke gir resultater, kan operasjon komme på tale. Ved lammelser, store smerter og tegn på blære- og rectumlammelse, blir det gjerne raskt satt inn kirurgisk behandling straks.

Omtrent 85 % av pasientene blir enten helt kvitt plagene, eller oppnår betydelig bedring etter operativt inngrep.

Skjede

lat; vagina = hylse, og gr; kolpos =skjød, et 7-10 cm langt, muskuløst hulorgan som ligger bak bekkenbunnen , mellom de ytre kjønnsorganene og livmoren.

Skjedens vegger ligger mot hverandre, og hulorganet danner en tverrgående spalte som kan utvides til et rørformet organ med en diameter på ca. 10 cm (fødselskanalen). Det indre vegglaget i skjeden er en tykk slimhinne som består a flerlaget plateepitel uten kjertler. Denne slimhinnen danner tallrike, grove tverrfolder som dermed gjør det mulig med utspiling under samleie og fødsel. Under slimhinnen ligger glatte muskelceller i skjedens lengderetning. Muskulaturen er ganske tykk, og ikke under viljens kontroll, men styres reflektorisk av det autonome nervesystem.

Skjedeslimhinnen er sterkt påvirket av kjønnshormonene. Under østrogentilførselen vil den bli tykkere med cellemodning av det øvre laget som inneholder rikelig med glykogen (sukkerart). Dette stoffet gir grobunn for spesielle bakterier som kan spalte glykogenet, dermed dannes melkesyre som reagerer surt. Skjedeslimet blir på denne måten en «syrelås» som beskytter kvinnens indre kjønnsorganer.

De glykogenrike cellene i det øvre laget av skjedeslimhinnen avstøtes, og normalt vil døde celler og nedbrytningsprodukter av disse kape utflod. Foruten denne celleavstøtningen vil slim fra livmorhalsen bidra til en fuktig hinne som beskytter og smører skjedeslimhinnen. Den slimete substansen i skjeden kalles også vaginalsekret. Hos noen kvinner blir dette sekretet for rikelig og kan gi plager i form av utflod.

Skjeling se strabisme
Skjelettet

er den bærende strukturen i kroppen, et rammeverk som består av 208 enkelte knokler. Det gjør oss i stand til å stå oppreist og til å utføre en rekke aktivitetet og funksjoner.

Generelt kan man si at skjelettet har fem hovedfunksjoner:
1: Det bærer vevene.
2: Det beskytter livsviktige organer og bløtdeler i kroppen.
3: Det fungerer som feste for musklene og understøtter kroppsbevegelsene
4: I benmargen produseres røde og hvite blodceller.
5: Det bærer i seg et lager av salter, særlig fosfor og kalsium.

Skjoldbruskkjertelen

glandula thyreoidea, ligger foran på halsen, like nedenfor strupehodet. Den veier 20-25 gram, og er som regel størst hos kvinner. Den har også en tendens til å vokse under menstruasjon og svangerskap.

Skjoldbruskkjertelen er en av kroppens største hormondannende kjertler. Den ligger som to lapper på hver side av luft- og spiserøret like nedenfor strupehodet med en smal ”bro” imellom.
Den er bundet til luftrøret med en kapsel av løst bindevev og følger strupehodet i dets bevegelser. Den er normalt så tynn og bløt at den ikke kan sees eller føles utvendig.

Thyreos er gresk og betyr skjold, og navnet har kjertelen fått fordi den ligner et stridsskjold. Den inneholder ca. 3 mill kuleformede hormondannende blærer med et tett nettverk av blodårer imellom. Her transporteres næringsstoffer og jod til blærene, og herfra fraktes skjoldbruskkjertelhormonene, det viktigste er tyroksin (T4 – som omdannes til trijodthyronin – T3, ) ut i kroppen.

Kjertelen produserer hormonene thyroxin og liothyronin, som regulerer stoffskiftet, og kaitonin som bidrar til å regulere blodets innhold av kalsium. Stoffskiftet har bl.a. betydning for forbrenningen, dvs. hvor raskt kaloriene vi får i oss omgjøres til energi og varme.

Skjoldbruskkjertelens sykdommer kan deles i to hovedgrupper; hyperthyreoidisme ((høyt stoffskifte), hvor produksjonen av T3 og T4 er for høy, og hypothyreoidisme (lavt stoffskifte), hvor produksjonen er for lav.

Stoffskiftesykdommer synes å ha både arvelige og miljømessige komponenter. Risikoen er økt om man har flere med stoffskiftesykdom i den nærmeste familie. Røyking, stress og strålebehandling mot halsregionen øker også risikoen. Sykdommene kan ikke forebygges.

Skotom område av synsfeltet hvor synet er mer ller mindre nedsatt. Skotom er symptom ved lidelser i netthinnen eller synsnerven.
Skrumplever vanlig betegnelse på en fremadskridende ødeleggelse av nyrevevet. Lidelsen kan skyldes forkalkninger i de små arteriene i nyrene (nefrosklerose = hardning av nyrevevet ved nyreåreforkalkning), kronisk nyrebetennelse, nyrestein m.m.
Skybala ;knollet avføring
Smegma

På penis ligger det kjertler på hver side av frenulum og derfra utskilles et kremete stoff som kalles smegma. Det er smegma som smører penishodet, eller glansen, og sørger for å holde den glatt og smidig.

Jenter har også kjertler mellom de indre kjønnsleppene som produserer smegma som smører og holder forholdene rundt kjønnsleppene myke og friske

Soma gr; legeme, kropp, kroppen, i motsetning til sjelen.
Somatisk legemlig, som har med kroppen å gjøre.
Somnolens lat; somnus = søvn, somnolentia = søvnighet, lett grad av bevisshetsnedsettelse. Somnolens ytrer seg ved søvnighet, som i midlertid ikke er dypere enn at personene kan svare på spørsmål og etterkomme enkle instruksjoner.
Sonde instrument i form av et rør, slange e.l., som anvendes for å undersøke hulrom i organer, tappe Ut veske, utvide passasjer m.m.
Sondeernæring hvor det føres føde direkte til magesekk ved hjelp av en slange(sonde) via munn, nese, svelg, spiserør.
Sonor perkusjonslyd = normal lyd ved perkusjon (banking) over lungene.
Sopp Sopp er i likhet med bakterier encellede organismer, men de har en cellekjerne. Sopp forekommer alle steder hvor det er organisk materiale tilstede. soppcellene kan eksistere enkeltvis, uavhengig av hverandre, men mange arter vil vokse sammen i et nettverk. De fleste sykdomdfremkallende sopparter vil forårsake ubehag, men normalt ikke føre til dødelige lidelser. Behandlingen kan være vanskelig og langvarig, selv med moderne hjelpemidler.
Soporos lat; dyp søvn, nedsettelse av bevisshet som går dypere enn ved somnolens, men ikke så dyp som koma. En soporpasient vil reagere på smerte.
Sorbitol

= et sukkeralkohol, naturlig søtstoff som gir like mange kalorier som sukker.

Sukkeralkoholene gir like mange kalorier som sukker, men fordelen er at de ikke påvirker tennene i samme grad.

Sukkeralkoholer kan kjennes igjen på varedeklarasjonen ved at de gjerne ender på «tol»., som f.eks. Xylitol og Maltitol. Sukkeralkoholer brukes i flere typer «sukkerfritt godteri», som tyggegummi, pastiller, sjokolade etc.

Spasme gr; spasmos = krampe, plutselig, ufrivillig og vedvarende sammentrekning av glatt eller tverrstripet muskulatur. Også kalt tonisk krampe
Spasmolytika gr; spasmos = krampe, og lysis = løsning, legemidler som kan løsne kramper (spasmer) i den glatte muskulaturen i fordøyelseskanalen og andre hulorganer.
Spekulum kirurgisk instrument som brukes til å holde sårkanter og vegger i kroppsåpninger fra hverandre ved undersøkelse eller behandling.
Sperma det samme som sæd
Spermie gr; sperma = sædkorn, mannlig kimcelle sædcelle, også kalt spermatozo.
Spinal som har med ryggsøylen eller ryggmargen å gjøre
Spinalpunksjon

foretas for å kunne tappe ut cerebrospinalvæske. Denne væsken omgir hjernen og ryggmargen, og fyller hjernekamrene i hjernens indre. Ved spinalpunksjon kan man måle trykket inni hjerneskallen og eventuelt registrere den slags trykkøkning som for eksempel forekommer ved hjernesvulster.

Sammensetningen av cerebrospinalvæsken endres ved forskjellige sykdommer i sentralnervesystemet, og er ofte nødvendig for at riktig diagnose og behandling kan gis.

Det er helt utelukket at ryggmargen kan skades av undersøkelsen, da stedet dette blir gjort på ikke inneholder ryggmarg, kun nervebunter og cerebrospinalvæske.

Spiro- gr;lat; spirare = puste, forstavelse som angir at det har med åndedrettet å gjøre.
Spirometri måling av respirasjonsvolum (lungekapasitet) Spirometer = apparat som måler volumet av utåndet luft.
Splank-, splankno- gr; splankhna = innvoller, forstavelse som angir at det har med innvoller å gjøre.
Splen-, spleno- gr; splen = milt, forstavelse som angir at det har med milten å gjøre.
Sporstoffer sporelementer, stoffer som er nødvendige for organismen, men bare i små mengder. Til disse hører først og fremst visse metaller, som kobber, kobolt, mangan, magnesium, selen og sink.
Spoleben radius, den ene av underarmens to knokler.
Spondyl-, spondylo- gr; spondylos =ryggvirvel, forstavelse som angir at det har med ryggvirvlene å gjøre.
Spongiosa gr; spongia = svamp, porøst benvev inne i knokler
Sprue betegnelse på to kroniske tynntarmlidelser; tropisk sprue, og ikke-tropisk sprue (cøliaki)
Spytt

eller saliva, er en klar, noe seig fordøyelsesvæske som produseres i spyttkjertlene og tømmes ut i munnen. De små kjertlene i munnslimhinnen (labialt, bukkalt, lingvalt, palatinalt) bidrar med 5 – 10 % av det totale spyttvolumet. Fra de palatinale kjertlene kommer det kun mukøst sekret, mens det fra de andre også kan komme noe serøst sekret.

Normalt utskilles 0,5 – 1,5 liter spytt i døgnet, men det er store individuelle variasjoner. Stimulert saliva under måltider utgjør ca. 40 % av volumet, resten er hvilesaliva. Normal sekresjon ved stimulering er 1 – 2 ml/min. Smaksstoffer i mat gir større stimulering enn selve tyggingen. Normal sekresjon av hvilesaliva er ca. 0,3 ml/min om dagen og nær null om natten

Spyttet blandes med mat gjennom tygging og tungens bevegelser, slik at maten kan fordeles i passelig store klumper (bolus) og svelges.

Spytt inneholder et slimaktig stoff kalt mucin, et såkalt glukoprotein som virker smørende, samt enzymet amylase, som spalter stivelse (et polysakkarid) til enklere karbohydrater (di – og monosakkarider).

Nytten av spytt:
-Beskytter munnslimhinne og tenner mot mekaniske, kjemiske og infeksiøse skader og angrep
– Virker antimikrobielt, bl. a. via enzymer, immunglobulin A, laktoperoksidase og histatiner
– Motvirker karies ved å fjerne matrester, bufre tannplakkproduserte syrer og remineralisere begynnende karieslesjoner
– «Smører» munnen slik at det blir lettere å tygge, svelge og tale. Også viktig for smak og smaksopplevelser
– Bærer av næringsstoffer og fordøyelsesenzymer

Sjögrens syndrom er en kronisk revmatisk bindevevssykdom og karakteristisk for sykdommen er redusert sekresjon av tårer og saliva på grunn av endringer i bl.a. tåre- og spyttkjertler.

Stafyokokker

gr; stafylos = drueklase, og kokkos = bær, slekt av runde bakterier som opptrer i klaser når de dyrkes i laboratorium. Det er meget robuste organismer som kan leve både med og uten oksygen, og formere seg mellom 10 og 45 grader C. De tåler inntørkning, og finnes blant annet i husstøv, og fordi de dessuten har evnen til å utvikle motstandskraft mot antibiotika, er de vanskelige å få bukt med. Ved dyrking danner de små, glatte og runde kolonier som gjerne er farget av pigmenter som produseres av bakteriene selv.

De to viktigste artene er staphylococcus albus ogstaphylococcus aureus.

– Staphylococcus albus forekommer på huden, og kan føre til alvorlige sykdommer, selv om det sjelden skjer. Kolonier av denne bakterien er hvite til lysgule.

– Staphylococcus aureus, lat; gylden stafylokokk, har navn etter sine gullgule kolonier. Den er ikke vanlig på huden, men finnes ofte i svelget, nesen og i endetarmen hos friske personer. Disse personene kan dermed bli farlige smittekilder, både for seg selv og andre.

Stamceller

De cellene i kroppen som produserer alle de nye cellene, kalles stamceller, også kalt «morceller» eller «opphavsceller», dette er uspesifiserte celler som dannes i embryo i det befruktede egget, men finnes også hos fostre og i til en viss grad hos voksne mennesker, og er umodne celler som har evnen til å dele seg et utall ganger. Det unike med stamcellene er at de kan utvikle seg til å bli alle typer celler som bygger opp en kropp, muskel-, blod-, hud-, tarm-, nerveceller etc.

På ett eller annet tidspunkt i utviklingen av det spirende liv vil en kombinasjon av arvematerialet i det befruktede egget og miljøet rundt bestemme de forskjellige cellenes spesialoppgaver, noen blir til røde blodcellene som skal føre oksygen og karbondioksid gjennom blodomløpet, noen blir til benceller, som skal samle opp og organisere mineralene slik at knoklene får en sterk og lett struktur, andre skal bli muskelceller, som trekker seg sammen til muskelbevegelser etc.

Sykdommer som kreft, slag, hjerte-karsykdommer, Alzheimer, Parkinsons, diabetes osv. skyldes at celler og vev i kroppen svikter. I framtiden ser man for seg at legene kan erstatte syke celler og organer med friske som dyrkes fram i laboratoriet. Hvis medisinske forskere lærer å bruke stamceller, kan de i prinsippet produsere hvilken som helst celletype de måtte ønske.

Noen av de stamcellene vi vet mest om, er de såkalte hematopoetiske stamcellene i benmargen, som sørger for at det lages røde- og hvite blodlegemer og blodplater hele livet.

I Norge er det gjort forsøk med å dyrke bruskskiver og gjenskape dødt vev i hjertet etter hjerteinfarkt. Internasjonalt er det gjort forsøk med stamcellebehandling for en lang rekke sykdommer.

Steatom gr; stear = fett, og -oma = svulst, fettfylt hulrom i vevet, oftest i huden.
Stenose fgr; stenos = trang, og -osis = tilstand, lokalisert forsnevring av et hulorgan eller et kar.
Steril flat; sterilis = gold.
1: Ufruktbar, det vil si ute av stand til å forplante seg.
2: Fri fra alle mikrober.
Sterno- gr; sternon = brystkasse, forstavelse som angir at det har med brystbenet (sternum) å gjøre.
Sternum gr; brystbenet.
Steroid fellesbetegnelse på en del kjemiske stoffer; kjønnshormoner, binyrebarkhormoner og gallesyrer.
Steroler er en gruppe voksaktige fettstoffer som forekommer i animalsk vev. Den mest kjente av disse er kolesterol, men også flere hormoner og forstadier til vitamin D tilhører denne gruppen.
Stigbøylen stapes, den innerste av tre små knokler som overfører svingningene i trommehinnen til det indre øret.
Stimulus enhver påvirkning som fremkaller en reaksjon i en reseptor (nervefiber).
Stoffskiftet

metabolismen, er enkelt forklart det som skjer med næringsmidlene, fra de blir inntatt og suget opp i tynntarmen, og til de forlater kroppen som avfallsstoff, de kjemiske prosesser i kroppen som får stoffer til å bygges opp eller brytes ned.

Ved noen av disse prosessene omdanner organismen nærings- stoffer til stoffer som er nødvendige for at vev skal bygges opp og organer skal fungere. Ved andre prosesser spaltes stoffer for å skape energi. Restproduktene blir ført ut gjennom avføring og urin.

Stoffskifteforstyrrelse generell betegnelse på forstyrrelse i stoffskifte. Vanlige eksempler er diabetes (sukkersyke) og urinsyregikt (podagra).
Stoma-. stomato- gr; stoma = munn, forstavelse som angir at det har noe med munnen å gjøre.
-stomi endelse som brukes i forbindelse med operasjonsbeskrivelse når det lages kunstig åpning i et organ. For eksempel: Gastrostomi = åpning i magesekken.
Strabisme

= skjeling, dvs. at øynene ikke er parallelle og rettet mot samme punkt, men står i innover- eller utovervinkel. Årsaken er vanligvis en arvelig disposisjon, men kan også være tegn på en øyesykdom.

Hos voksne kan plutselig oppstått skjeling skyldes lammelse av en eller flere av de små musklene som beveger øynene, noe som merkes ved at man får dobbeltsyn.

Hos barn som skjeler, kan synet på det ene øyet få manglende utvikling. Dette bør oppdages så tidlig som mulig slik at synet kan forbedres. Det gjøres som regel ved å sette en lapp over det friske øyet en tid, slik at barnet blir tvunget til å bruke det andre øyet. Hvis skjelingen har sammenheng med overlangsynthet, vil briller kunne oppheve skjelingen. I andre tilfeller må det vanligvis foretas en operasjon for å rette opp stillingen.

Er årsaken lammelse i en øyemuskel eller en øyesykdom, må behandlingen rettes mot denne. En eller flere operasjoner kan være nødvendig for å rette skjevheter i forbindelse med lammede muskler.

Skjult skjeling (latent strabisme) kalles det når skjelingen ikke er synlig, men bare kan påvises ved grundig øyeundersøkelse. Skjult skjeling kan føre til tretthet i øynene og hodepine, for det blir anstrengende å holde øynene rettstilt. Riktige briller, evt. operasjon, kan lette plagene.

Streptokokker

gr; streptos = kjede, og kokkos = bær, stor og meget variert gruppe av kokker (runde bakterier). Navnet skriver seg fra bakterienes tilbøyelighet til å klumpe seg sammeni kjeder. De fleste streptokokkartene er uskadelige, mange arter lever som harmløse snyltere i munnhulen, nesesvelgrommet og i tarmen. Noen få arter høre med til de farligste sykdomsframkallende bakteriene.

Gruppe A.streptokokker produserer et stort antall enzymer som gjør dem i stand til å bryte ned vev og spre seg raskt i organismen. Blant de viktigste enzymene er streptolysinene, som oppløser røde blodlegemer og dreper hvite. Streptokinase, som oppløser koagulert blod, og hyaluronidase, som bryter ned bindevev. Denne gruppen er en hyppig årsak til halsbetennelse, bihulebetennelse, øreverk, hudinfeksjoner, byller, rosen, sepsis (blodforgiftning) og skarlagensfeber.

Gruppe A-streptokokker er svært følsomme for penicillin og flere andre antibiotika.

Stress

En form for press som fører til psykiske reaksjoner som anspenthet og angst.

I hvilken grad man takler stresset som vår hverdag avstedkommer, er høyst individuelt: Det som kan være av det gode og virke konstruktivt inn på en person, kan virke ekstremt stressende og nedbrytende på en annen. Det er derfor vanskelig å snakke generelt om virkningene av stress.

Det er kjent at psykisk stress som vedvarer over lang tid gjør en person ekstra utsatt for både magesår og hjertesykdom. Andre ender opp som ”utbrente” – de mister all entusiasme og alt overskudd, og blir ofte både uansvarlige, irritable og føler seg verdiløse.

Stroma støttevev i et organ.
Struma forstørrelse av skjoldbruskkjertelen. Struma er av og til forbundet med forstyrrelse i skjoldbruskkjertelfunksjonen, enten overfunksjon; thyreotoksikose, eller underfunksjon; hypothyreose.
Støttevev samlebetegnelse på forskjellige typer bindevev, bruskvev og benvev som er utviklet fra fosterets mesenkym.
Subkutis underhuden.
Subkutan under huden. Brukes for eksempel om en injeksjon som skal settes subkutant, under huden.
Sudor lat; svette
Sukker

består av sukkerarten sakkarose og er et karbohydrat og disakkarid. Som råstoff nyttes dels stenglene av sukkerrør, arten Saccharum officinarum av gressfamilien, som opprinnelig stammer fra Sørøst-Asia.

– Ved utluting og inndamping fås brunt sukker (råsukker) og melasse.
– Ved raffinering fås hvitt sukker som inneholder opptil 99,9 % sakkarose. Da det bare inneholder dette ene næringsstoffet, settes hvitt sukker lavt som næringsstoff.
– Raffinert strøsukker kalles farin.
– Raffinert sukker i biter kalles raffinade.
– Ved langsom krystallisering fås kandissukker.
– Pulverisert hvitt sukker kalles melis.
– En fargeløs, gul eller brun tykk sukkeroppløsning kalles sirupsakkarose eller rørsukker, et karbohydrat som det forekommer rikelig av ulike planter, og som utvinnes av sukkerbeter og sukkerrør.

Sukrose

er et disakkarid, en gruppe karbohydrater, i dagligtale mest kjent under benevnelsen sukker, eller farin (raffienert) eller brunt sukker (uraffinert).

Sukrose finnes i sukkerroer eller sukkerør, og dessuten i mange typer frukt, grønnsaker og i honning.

Det har vært dyrket sukkerrør i mer enn 3000 år, men først på 1300 tallet begynte man å raffinere sukker ved å løse opp råsukker i vann, koke, fordampet og filtrerte det, dermed fikk man de rene, hvite sukkerkrystallene

Sukrose består av ett druesukkermolekyl og ett fruktsukkermolekyl med avspaltning av ett vannmolekyl. Rørsukker + vann kan spaltes til druesukker (glukose) og fruktsukker (fruktose):

C12H22O11
(rørsukker)
  + H2O
(vann)
  → C6H12O6
(druesukker)
  + C6H12O6
(fruktsukker)
Supinasjon vridning av for eksempel underarm og hånd slik at håndflaten vender oppover. Motsatt; Pronasjon
Strangulere kvele.
Svovel, S et grunnstoff, finnes i menneskekroppen, bl.a. i aminosyren cystin.
Symfysen vanligvis brukt om leddet på forsiden mellom de to hoftebena
Sympatiske nervesystem den ene delen av det autonome nervesystem (Den andre delen er det parasympatiske nervesystem). En stor del av det sympatiske nervesystems funksjoner skjer via binyrebarken, som stimuleres til økt dannelse av adrenalin og noradrenalin. Disse stoffene føres via blodet til vev og organer og påvirker der de adrenerge reseptorene.
Symbiose

betegnelse på et samliv mellom to organismer av forskjellig art. Betegnelsen er brukt både i en snever og en vid betydning og det har derfor vært mye forvirring omkring betydningen av ordet.

I snever betydning blir symbiose bare brukt om samlivsforhold der begge arter har gjensidige fordeler.

Symbiose brukes mest i den opprinnelige, vide, økologiske betydningen, som dekker alle typer samlivsformer mellom forskjellige arter.

Symbiose inndeles i en rekke former for
samliv, etter hvordan de to partnere drar nytte av, eller skader hverandre. De viktigste er:
– Kommensalisme, der den ene har fordel, mens den den andre i liten eller ingen grad påvirkes.
– Mutualisme, der begge har fordeler av samlivet.
– Parasittisme, der den ene parten (parasitten) har fordel av forholdet, mens den andre parten (verten) er skadelidende.
– Forèse, der den ene organismen bruker den andre kun som transportmiddel.

Organismer som lever i symbiose, kalles symbionter.

Sympatiske nervesystem

en del av det selvstendige eller ufrivillige nervesystemet som generelt virker motsatt av det parasympatiske nervesystemet.

Mange av de sympatiske funksjonene er lokale og spesifikke, og omfatter utskilling av acetylkolin, som stimulerer eller undertrykker en bestemt muskel, kjertel e.l. Enkelte av disse nervene skiller imidlertid ut adrenalin (epinefrin) og noradrenalin (norepinefrin). Disse kalles adnergene. Ettersom binyremargen også skiller ut de samme stoffene til blodet i form av hormoner, reagerer alle musklene eller kjertlene som blir påvirket av de adnergene sympatiske nervene også i sin helhet på adrenalinet som skilles ut i blodet. Dette danner grunnlag for en potensielt livreddende «kjemp eller flukt»-reaksjon i en krisesituasjon og er ment for kortvarige, dramatiske situasjoner. En kronisk kraftig adnergenrespons er imidlertid en betydelig årsak til stress.

Symptom sykdomstegn, måten en sykdom viser seg på
Synapse kjemisk kontakt mellom to nerveceller, eller mellom en nervecelle og en muskelcelle
Syndrom en samling av flere småplager eller sykdommer som samlet utgjør en hovedsykdom
Synkope besvimelse.
Synovialledd ekte ledd, med leddkapsel og leddvæske
Systemisk som virker på hele kroppen
Systemisk sklerose

gr; sklerodermi = «hard hud», huden blir blank og hard.

Sklerodermi er en betennelsessykdom, men årsaken til betennelsen er ukjent. Man antar at sykdommen er autoimmun, det vil si at immunsystemet angriper kroppen. Betennelse fører først til at det blir hevelse og varme, deretter produksjon av for mye arrvev (fibrøst vev). Det finnes ingen tegn på at sklerodermi er arvelig, selv om det hender sykdommen dukker opp flere ganger i samme familie. Det finnes ingen kjent måte å forebygge denne tilstanden på, ei heller er den smittsom.

Det finnes to forskjellige typer Sklerodermi: Lokalisertog Systemisk.

Ved lokalisert sklerodermi er sykdommen begrenset til huden og vevet under. Den kan forekomme flekkevis (morphea), eller som et stramt bånd (lineær sklerodermi). Ved systemisk sklerodermi rammer ikke sykdommen bare huden, men også de innvendige organene. Dette kan gi ulike symptomer, blant annet halsbrann, pusteproblemer og høyt blodtrykk.
Diagnosen stilles på bakgrunn av typiske hudforandringer, blant annet den harde huden. I de tidlige stadiene er det ofte en rød eller lilla-aktig kant rundt det rammede hudområdet, noe som tyder på betennelse i huden. Senere blir huden først brun, og deretter hvit. Linær sklerodermi fremstår som en rett strek på armen eller benet. Prosessen kan påvirke vevet under huden, inkludert muskler og ben. Indre organer kan rammes hos pasienter med lokalisert sklerodermi.

Behandlingen tar sikte på å stoppe betennelsen så tidlig som mulig, men har veldig liten effekt på det arrvevet. Når betennelsen er borte er kroppen i stand til å omdanne noe av arrvevet slik at huden kan bli mykere igjen. Medisinbruken varierer, noen trenger ikke medisiner i det hele tatt, mens andre har behov for for eksempel kortison eller methotrexate. Prosessen går som oftest over av seg selv, men det kan ta noen år, og man kan få tilbakefall.

Systemisk sklerosesklerose
De tidlige tegnene er at fingrene og tærne skifter farge når temperaturen går fra varmt til kaldt (Raynaud’s fenomen), neglsprett og sår på fingertuppene. Huden på fingertuppene og tærne blir ofte fort hard og blank, det gjør også huden over nesen. Deretter sprer den harde huden seg, og kan til slutt omfatte hele kroppen. Hovne fingre og sår over ledd kan oppstå tidlig i sykdommen.

Ettersom sykdommen skrider frem kan innvendige organer rammes, og den langsiktige prognosen avhenger av hvordan, hvilke og hvor alvorlig indre organer er rammet.

Morphea etterlater seg som oftest bare overfladiske hudforandringer. Lineær sklerodermi kan føre til alvorlige problemer på grunn av tap av muskler og minsket benvekst i tillegg til stive og deformerte ledd.
Systemisk sklerose er en potensielt livstruende sykdom, men hvor alvorlig de indre organene (hjerte-, nyre- og lungesystemet) rammes, varierer fra pasient til pasient

Systolen hjertets sammentrekning (kontraksjon) jfr. Diastole. Systolisk blodtrykk = høyeste verdi ved blodtrykksmåling
Sæd

væske som uttømmes ved seksuell utløsning (ejakulasjon) ved samleie, onani og pullasjoner. Sæden består av sædvæske og sædceller. En frisk, voksen mann vil avgi ca. 2-6 ml gråhvit, seig og noe stramt luktende væske. Denne vil like etter uttømmingen bestå av klumper (koagulasjon) som etter 10-15 minutter løser seg opp. Sædcellenen vil nå være jevnt oppslemmet i den næringsrike sædvæsken, som har høy viskositet (seighet).

Sæden karakteriseres ofte som trådtrekkende, noe som kommer tilsyne når man med en glasstav eller glasspipette tar ut prøver til sædanalyse.

Sædblærer

Sædblærene er to poser som sitter i bekkenområdet bak urinblæren. Deres primære formål er å levere et tyktflytende, alkalisk sekret som danner en del av sædvæsken.

Sædvæske blir ofte omtalt som sæd og omfatter sekreter fra sædblærene, prostata og bulbourethrale kjertler, i tillegg til sædceller.

Sædblærene leverer rundt 30 % av sædvæskevolumet. Væsken fra sædblærene er rik på næringsstoffer, deriblant sitronsyre, aminosyre og fruktose, og er en viktig energikilde for sædstoffskifte og for å styrke sædcellens bevegelighet.

Sædcelle spermie, mannlig kimcelle. Sædcellene dannes i testiklene under stimulering av hypofysens overordnede hormoner og de mannlige kjønnshormonene; testosteron.
En normal sædcelle består av tre deler, hode, mellomstykke og hale.
Sædlederen

Sædlederen er et langt slynget rør som starter ved haleseksjonen av bitestikkelen og løper ut av scrotum og inn i bukhuleregionen. Deretter går den over urinblæren og forbindes til sædblæren i bekkenområdet for å danne uttømmelsesrør.

I tillegg til å være en del av sædtransportsystemet, fungerer den også som oppbevaringssted for de fleste sædcellene som er produsert inntil ejakulasjon. Hele prosessen med sædmodning, fra den primitive begynnelsen i de seminiferøse tubuli til fullstendig moden form i sædlederen, tar omkring 74 dager.

Tachy- gr; tachys = rask, forstavelse som angir at noe skjer raskt.
Tachykardi rask hjerteaktivitet, hjertebank.
Takypné gr; tachys = rask, hurtig, pnoe = pust; (unormalt) rask pusting med korte, raske åndedrag
Taktil som har med følesansen å gjøre.
Taktil som har med følesansen å gjøre.
Tardiv dyskinesi: lat; tardivus = sen, treg, dys- = vanskelig, dårlig, dårlig fungerende, unormal, gr; kinesis = bevegelse; ufrivillig bevegelsesnedsettelse, særlig som bivirkning ved behandling med antipsykotika.
Tarmbakterier

bakterier som normalt finnes i tarmen. De deltar her i nedbrytningen av tarminnholdet og har også betydning for oppbygging av visse stoffer, for eksempel K-vitamin.

Også sykdomsframkallende bakterier slår seg ned i tarmen, og kalles tarmbakterier, for eksempel dysenteribakterier og salmonella.

Tarsus lat;
1: Knoklene i fotroten
2: Den fibrøse platen i øyelokkene
T-celle lymfocytt (hvit blodcelle) som utvikler seg i benmargen, modnes i thymus, og som fungerer som del av kroppens immunforsvar.
Tensjon spenning
Tendinitt lat; tendo = sene, og gr; -itis = betennelse, betennelse i en sene, oftest irritasjonsbetinget, ikke bakteriell.
Tenotomi en ikke-reversibel kirurgisk prosedyre hvor man kutter alvorlig sammentrukne sener knyttet til muskler som ikke reagerer på andre former for behandling, og som fører til stadig smerte og hudplager som følge av manglende fysisk bevegelse.
Terapi behandling
Teratom gruppe av svulster som kan være god – eller ondartede, og består av vevsarter fra flere kimblad hos fosteret. Hår, tenner og fett forkommer ofte i slike svulster, På folkemunne kalles ofte slike svulster for «tvilling».
Teratogen

gr; teras = misfoster, gennan = å skape; som framkaller misdannelser

Teratologi

gr; teras = misfoster, logos = ord, lære, kunnskap; læren om misdannelser

Terminal lat; termen = grense, som har med sluttfasen å gjøre, som regel døden.
Termisk som hører sammen med, eller har med varme å gjøre
Terramycin bredspektret antibiotikum som tilhører gruppen bakteriostatiske antibiotika.
Termogenese er et annet ord for varmeproduksjon, og en del av stoffskiftet (forbrenningen).
Testiklene

Testiklene ligger på utsiden av kroppen, i en pung som kalles scrotum. (Se Scrotum). Testiklene er laget av samme embryoniske materiale som blir til eggstokkene hos kvinnen. De utvikles i bukhulen, men ca. to måneder før fødselen går de gjennom bukhuleveggen inn i scrotum. Testiklene er forbundet med kroppen gjennom scrotalt vev og to sædstrenger som består av nerver, blodkar og sædledere, eller sædkanaler.

Testiklene består av smale, tvinnede strukturer som kalles seminiferøse tubuli. Testiklene inneholder også interstitielle Leydigceller og Sertoliceller. Leydigcellene produserer testosteron. Sertolicellene nærer de umodne sædcellene ved å gi mekanisk støtte og beskytte dem til de modnes og frigjøres i tubuli. Sertoliceller spiller også en aktiv rolle ved frigjøring av de modne sædcellene inn i tubuli.Oppgaven til testiklene er å produsere sædceller og det mannlige kjønnshormonet testosteron. For å kunne produsere og gi næring til sædceller, må temperaturen i testiklene være rundt 1° C kjøligere enn normal kroppstemperatur. En del av scrotums funksjon er å opprettholde denne optimale temperaturen ved å holde testiklene lengre vekk fra kroppen i varmt vær eller trekke dem sammen og bringe dem nærmere kroppen i kaldt vær.

Testosteron

er et androgen steroidhormon som produseres i testiklene og i binyrebarken hos både menn og kvinner. Det dannes fra via andre steroider fra kolesterol.

Testosteron er det dominerende androgenet hos menn, og stimulerer til utvikling av mannlige kjønnskarakteristika, som vekst av mannlige kjønnsorganer, stemmeskifte i puberteten, økt muskelmasse hos menn, utvikling av skjegg og kroppsbehåring og abdominal fettfordeling hos voksne menn. Det er vesentlig for normal seksualfunksjon og ereksjon.

Tetanus

er en akutt bakteriell sykdom som skyldes et eksotoksin produsert av Clostridium tetani. Bakterien krever anaerobe eller tilnærmet anaerobe forhold, og kan dermed vokse i områder med dårlig blodforsyning, f.eks. i sår hvor det finnes mye dødt vev og fremmedlegemer. Den smitter ved at tetanusbakterien kommer inn i kroppen ved at sår forurenses med jord, gatestøv, avføring fra dyr eller mennesker eller skitne sprøytespisser. Klassisk skade er dype bitt eller tråkk på skitne spikre, men også brannsår og mindre trivielle stikkskader kan introdusere sporene under huden. Smitter ikke fra person til person.Inkubasjonstiden er 3-21 dager, avhengig av inokulasjonsmengden. Symptomene skyldes et eksotoksin som bakterien produserer, og toksinet virker lokalt på muskelnervene og gir ofte som første symptom stivhet i kjevene og spasmer i ansiktsmuskulatur som gir inntrykk av at den syke ler og har hevet øyebryn (risus sardonicus). Senere generelle kramper i hele kroppen og respirasjonsbesvær. Nervetråder til blodårer affiseres og forårsaker kraftig svette. Gjennomgått infeksjon gir ikke immunitet.Behandling: Sårrevisjon og kirurgisk sanering av infeksjonsfokus dersom dette er mulig. Tetanus antitoksin (humant tetanus immunglobulin, HTIg) og vaksine skal gis så snart som mulig. Behandlingen må skje i rolig miljø da lys eller lydinntrykk kan utløse kramper. Antibiotika gis for å unngå fortsatt bakterievekst.

Forebyggende tiltak er vaksinasjon; Tetanusvaksine

Thalamus

er et koplingssenter for alle slags sensoriske impulser og tar del i tolkningen av dem. Erkjennelsen av stimuli som smerte, temperaturvariasjoner og berøring er eksempler på integrerende reaksjonsmekanismer i thalamus. Denne integreringen gjør det mulig for en person å bedømme graden av muskelkontraksjon og leddbevegelse som er nødvendig for bevegelse og stilling.

Den gjør det også mulig å kjenne igjen størrelse, form og kvalitet på gjenstander som kommer i kontakt med reseptorene, og dessuten å avgjøre hvor kontakten finner sted.

Det finnes et diffust, uspesifisert område i thalamus som utøver «bakgrunnskontroll» over kortikal aktivitet (hjernebarkens aktivitet) på den måten at noen impulser blir favorisert og andre undertrykt.

Thalamus er også tilknyttet de større motoriske sentra, og kan også fremme eller sinke motoriske impulser fra hjernebarken.

Thenar det fyldige, muskuløse området av håndflaten, som ligger ved roten av tommelen.
Thorax brystkasse
Thyreoiditt betennelse i skjoldbruskkjertelen, muligens forårsaket av virus. Symptomer som ved en infeksjonssykdom, med feber, nedsatt almenntilstand, luftveisbesvær og smerter over skjoldbruskkjertelen. Hormoner kan lekke ut og gi et midlertidig bilde som ved thyreotoksikose. Leges vanlig uten noe mén etter noen uker
Thyreotoksikose hyperthyreose; et samlebegrep for tilstander som kjennetegnes ved for stor produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner, jmf struma.
Thyroxin

er et hormon som produseres i skjoldbruskkjertelen (skjoldkjertelen). Thyroxinet styrer kroppens metabolisme (forbrenning), høye thyroxinverdier gir høy forbrenning, mens lav produksjon fører til lav forbrennong. Produksjonen av thyroxin er overstyrt av et hormon som som skilles ut i hypofysen i hjernen, THS (thyreoideastimulerende hormon). Jod er nødvendig for produksjonen av thyroxin.

Mellom 100 000 og 150 000 kvinner her i landet har en stoffskiftesykdom som gjør at det dannes for lite eller for mye av skjoldbruskkjertelhormonet thyroxsin. Fordi thyroxsin påvirker hele kroppen, kan disse sykdommene gi en rekke ulike symptomer som ofte forveksles med andre sykdommer.

Spesifikasjoner:
Thyroxin (T4) (også kalt tetrajodtyronin) er en jodholdig aromatisk aminosyre, som fungerer som et skjoldbruskkjertelhormon. Det har betydning for reguleringen av veksthastigheten og oksygenforbruket. Dijodforbindelsen og især trijodforbindelsen (T3) (trijodthyronin/liotyronin) er også virksom. Kjertelen produserer formene T1 og T2 ved å binde henholdsvis 1 og 2 jodatomer til proteinet thyrosin (tyrosin). Senere forenes disse i alle varianter. Slik fremkommer T4 som 75% og T3 som 20% av kjertelens produksjon. T4 brukes ikke av kroppen og kjøres «på lager» ved at det binder seg til et bindingsprotein, fortrinnsvis til TBG (thyroxinbindende globulin). Kun 0,02% av dette går videre i stoffskifteprosessen og etter 2-3 uker fjerner de-jodinaseprosessen ett av jodatomene og lager på den måten et T3 hormon, som er kroppens egentlige stoffskiftehormon.

Kroppen får altså tilført sitt livsviktige T3 fra to kilder, kjertelen og de-jodinaseprosessen. Det er kun formen T3 som har muligheten til å trenge inn i cellene og åpne for oxygenet. T2 har en viktig rolle i prosessen som danner enzymene til de-jodinaseprosessen.

Stoffskiftet kan kontrolleres med enkle blodprøver, og behandlingen er enkel – men selv med riktig behandling, er det ikke alle som føler seg helt bra.

Tiamin B1-vitamin
Tibia det samme som skinnebenet.
Tic Douloureux

også kalt Trigeminusnevralgi, er betegnelse for anfallsvise meget sterke smerter i utbredningområdene for ansiktets følenerve (nervus trigeminus eller trillingnerve). Smerteanfallene opptrer oftest i høyere aldersgrupper, årsaken er i de fleste tilfeller ukjent.

Lidelsen kan lindres ved å gi fenytoin og carbamazepin, medisiner som ellers brukes ved behandling av epilepsi. Operativ behandling i form av overskjæring av trigeminusroten kan også komme på tale, pasienten mister da følelsen i utbredningsområdet for nerven.

Tinea overflatisk soppinfeksjon i hud, hår eller negler. Tilstanden kalles ofte for ringorm, men har ingenting med mark eller orm å gjøre.
Tinninglapp En av de fire hovedregioner i storehjernen. Har med sanseoppfatning og bearbeidelse av inntrykk å gjøre. Tinning -, isse -, og bakhodelappene er hjernen hukommelsesbank for opplevelser som er innlært gjennom livet. I disse lappene foregår gjenkjennelse, fremkalling og bearbeidelse av sanseinntrykk. Ved skader i disse områdene får pasienten svikt i hukommelsesfunksjoner og ofte problemer med å sammensatte handlinger (Apraksi) Det er i tinninglappen senteret for mottak av hørselsimpulser sitter. Wernickes senter ligger i tinninglappen, skader her kan før til afasi.
Tinnitus

(øresus) er en opplevelse av lyd uten at den faktiske lydkilden kan påvises, lyden kan bare høres av den personen som har plagen. Tinnitus oppstår fordi sansecellene i indre øre, som sender lyd til hjernen, har blitt forstyrret eller skadet slik at det oppstår en kontinuerlig lyd. Lyden kommer altså ikke utenfra, men oppstår fordi sansecellene er blitt forstyrret slik at de er kommet i en slags ”krampetilstand” – har ”hengt seg opp” med denne lyden. Lyden kan oppleves som knepping, ringing, sterk larm, jevn piping, ringing eller følelsen av å stå ved siden av en stri foss, boremaskiner eller en drønnende jetmotor. Lydene kan være konstant tilstede, eller komme i perioder og ha varierende styrke og intensitet.

Det er etter hvert blitt en svært utbredt lidelse, som ca. 600.000 nordmenn lider av. Ca. 90 % av dem vil få nedsatt hørsel, men det kan også føre til andre plager som problemer med innsovningen, depresjon, angst og uro, og mange vil ha behov for beroligende medisiner for å mestre plagene.

Det kan være flere årsaker til Tinnitus, som hull i trommehinnen, ørevoks eller fremmedlegemer i øregangen, mellomørebetennelse, eller annen sykdom som hindrer øreknoklene i å bevege seg normalt, Menière sykdom, eller lidelser i hjernen, for eksempel åreforkalkning, blodmangel, for høyt blodtrykk, eller stort forbruk av hodepinetabletter med salisylsyre. Hos enkelte vil øresus kunne forsvinne av seg selv.

Titubatio en form for skjelving som følge av demyelinisering i lillehjernen, som viser seg hovedsakelig i hodet og nakken.
Tolvfingertarmen

duodenum; den øverste hesteskoformede delen av tynntarmen, som er 23-28 cm (12 fingerbredder) lang. Fra mageporten strekker tolvfingertarmen seg rundt bukspyttkjertelens hode, i det den fra magesekken først går noen centimeter mot høyre og så rett nedover, før den i høyde med navlen forløper tilbake mot venstre og oppover mot den nedre randen av magesekken, der den går over i jejenum.

Omtrent 10 cm nedenfor pylorus tømmer gallegangen og utførselsgangen fra bukspyttkjertelen seg ut gjennom en felles åpning. Innholdet fra magesekken kan derfor blande seg galle og bukspytt straks etter at det er kommet ned i duodenum.

Tonisk

gr; tonos = spenning; her vedvarende muskelspenning

 

Tonisk krampe se spasme.
Tonsill ansamling av lymfatisk vev i svelget. Ved overgangen til munnhulesvelg, mellom ganebuene, ligger på hver side ganetonsillene (ganemandlene), på bakre svelgvegg sitter svelgtonsillen (svelgmandelen) som ved gjentatte betennelser kan forstørres å gi polypper. Sammen med annet lymfatisk vev i svelgets slimhinne danner tonsillene den ”Waldeyerske svelgring”, som utgjør et viktig ledd i infeksjonsforsvaret.
Tonus spenning, oftest brukt som benevnelse på muskelspenninger
Torakalvirvler brystvirvler
Toraks brystkasse
Tourettes syndrom

arvelig, neurologisk tilstand, som består av gjentatte, ufrivillige bevegelser og ukontrollerbare vokale lyder, som kalles tics. Tourettes syndrom er oppkalt etter den franske nevrologen, Gilles de la Tourette, som var den første som beskrev tilstanden i 1885, og hans beskrivelse er omtrent slik vi i dag kjenner tilstanden.Symptomene ved Tourettes syndrom starter vanligvis før 18 års alderen, de fleste allerede tidlig i skolealderen. Tourettes syndrom finnes hos mennesker fra alle etniske grupper, og finnes 3-4 ganger hyppigere hos menn enn hos kvinner.

Det naturlige forløp av Tourettes syndrom varierer betydelig fra individ til individ. Selv om tilstanden kan variere fra meget lette tilfeller til en svært alvorlig tilstand, så har de fleste individer kun en lett grad av symptomer.

Tics defineres som gjentatte, hurtige, plutselige, uventede, formålsløse, urytmiske og ufrivillige bevegelser. Ufrivillige bevegelser eller sammentrekninger i muskler, kalles motoriske tics, og ufrivillige lyder kalles vokale tics.

Ticsene kan opptre som enkelt tics eller sammensatt av mange forskjellige tics på samme tid. De kan variere i hyppighet og intensitet.

Tics:
– kan midlertidig undertrykkes
– er lett påvirkelig (f.eks. det å beskrive en tic kan få en person til å få tic)
– kan øke ved stress
– kan øke (eller minske) ved avslapning
– varierer i styrke og utbredelse over tid, forbigående symptom frie perioder
– kan være til stede under søvn, men forsvinner vanligvis under søvn
– kan minske ved distrahering eller konsentrasjon (særlig ved lystbetonte aktiviteter)
– kan minske ved feber

Selv om mange tics midlertidig kan undertrykkes så oppleves de ofte som ufrivillige.

Det at tics kan minske ved distrahering eller konsentrasjon blir spesielt understreket som et helt spesielt karakteristikum ved tics, i motsetning til andre bevegelsesforstyrrelser hvor distrahering og konsentrasjon vanligvis fører til en forverrelse av symptomene.

Dessuten starter tic tilstander vanligvis brått, og de har ofte ledsagende sensoriske fenomen, dvs. en indre spenning eller følelse før tics, og med tilsvarende lettelse etter utløsningen av tics. Disse sansefornemmelsene som kommer før, under og etter tics, har vist seg å være et vanlig, men oversett symptom ved Tourettes syndrom.

Tics kan i varierende grad bli forsterket av:
– angst
– nervøsitet
– kjedsomhet
– slapphet
– opphisselse
– å glede seg til noe
– menstruasjonssyklus (premenstruelt, østrogenpåvirkning?)
– medikamenter, enkelte (bl.a. sympatikomimetika, amfetamin, l-dopa)
– jogging

Kilde: Norsk Tourette Forening

Trakea luftrøret
Trakeitt luftrørskatarr
Trakom alvorlig betennelsestilstand i øyets bindehinne, som skyldes en mikroorganisme som er en mellomting av bakterie og virus. Trakom er meget utbredt i tropiske strøk, og er en av de vanligste årsakene til sterkt nedsatt syn. Betennelsen i bindehinnen fører til arrdannelse og feilstilling av øyelokkene, noe som igjen fører til øyenvippene vrenges innover og skraper på hornhinnen. Den blir etter hvert infisert og mister sin naturlige transparens på grunn av sår og arrdannelse. Trakom kan helbredes med antibiotisk behandling.
Transfettsyrer

er en gruppe flerumettede fettsyrer som med visse unntak ikke finnes i naturen. De har egenskaper som minner om mettede fettsyrer, siden de består av rettlinjede karbonkjeder.

Naturlige transfettsyrer dannes i kumagen og ender opp i melkefettet som CLA (konjugerte linolsyrer). Det vi til daglig kaller transfett ser litt annerledes ut enn det naturlige, og framstilles ved å varme opp flerumettet plantefett sammen med nikkel og hydrogen (herding eller delvis hydrogenering). Ved herding gjøres oljen mer fast fordi en fjerner noen dobbeltbindinger i de umettede fettsyrene.

Transfettet gjør at fettet harskner mye langsommere en annet fett, det er billig å produsere, og man finner det i både flytende og i fast form. En stund hevdet man at transfett var sunnere enn mettet fett fordi utgangspunktet var flerumettet fett som jo er sunt, men det har vist seg at det øker hjertedødlighet ved å øke dårlig kolesterol (LDL) og senke det gode kolesterolet (HDL). I tillegg er det en del undersøkelser som tyder på at det kan være med å øke kreftrisiko og ha en del hormonlignende effekter som kan være skadelig.

Traume skade, fellesbetegnelse på alle slags kroppslige og mentale skader som skyldes påvirkning utenfra.
Tremor skjelving; små, raske muskelrykninger.
Trichomonas vaginalis er en parasitt som angriper kvinnens skjede, og kan framkalle betennelse som er forbundet med sterk utflod. Parasitten kan lett overføres til mannens urinrør ved samleie, derfor er det viktig at begge behandles mot lidelsen. Protozocidpreparater (metronidazol, tinidazol) er svært virksomme midler.
Triceps

trehodet strekkmuskel. Betegnelsen brukes særlig om den trehodede strekkmuskelen bak på overarmen (musculus triceps brachii)

 

Trigeminal nevralgi

akutt smerte i ansiktet som føles som lyn og skyldes demyelinisering av nervefibrene på stedet hvor nerveroten for sansenerven (trigeminalnerven) for den aktuelle delen av ansiktet går inn i hjernestammen.

 

Trigeminusnerven

ansiktets følelsesnerve med tre store grener.

Triglyserider

består av et glyserolmolekyl og tre fettsyrer. Glyserol er skjelettet i triglyseridmolekylet, og er formet omtrent som en stor E. På hvert av «bena» til E er det heftet en fettsyre. Disse kan ha forskjellige lengder og oppbygning.

Triglyserider er en lagringsform for fett, og det er denne formen vi finner i f.eks. planteoljer (flytende), plantefett (fast), synlig fett på kjøtt, fettdepoter hos mennesker etc. Det er triglyseridene, som utgjør størstedelen av fettet i maten, det suges opp i tolvfingertarmen og i første delen av tynntarmen, hvor det blandes med galle. Dermed dannes en emulsjon (oppslemming) av svært små dråper, som gir det fettspaltende enzymet lipase (fra bukspyttkjertelen) en stor overflate å virke på. Lipasen spalter triglyseridene i frie fettsyrer (monoglyserider og glyserol) som kan opptas av cellene i tarmslimhinnen.

Trimester en tredel av svangerskapet (3-månedersperiode)
Trisyklis

gr: tria = tre, kyklos = krets, ring; kjemisk forbindelse som inneholder tre ringstrukturer

Tromber En trombe oppstår ofte på steder hvor det er dannet et atherosklerotisk plakk. Hvis det brytes av en del av plakket, kommer blodet i kontakt med underliggende vev. Denne kontakten utløser blodplatens klebrighet, og dernest aktiviseres koagulasjonssystemet som binder blodplatepluggen sammen til en trombe.
Trombocytter blodplater; små formede bestanddeler i blodet, som har stor betydning for blodstansing. Dannes i benmargen og sirkulerer i blodet med en levetid på ca. 8 dager. Antallet varierer normalt mellom 125 og 350 milliarder per liter blod. Ved skade på blodåre (sår etc.,) klistrer trombocyttene seg til det skadede området, og ytterligere trombocytter kommer til, slik dannes en plugg, og pluggen forsterkes gjennom koagulasjonen; det dannes skorpe
Trombolytisk som virker oppløsende på blodpropper.
Trombose vil si at det har dannet seg en trombe, et legeme av koagulert blod, i blodkaret. Kan oppstå etter en skade eller sykdom i blodkaret eller forstyrrelser i koagulasjonsmekanismen. Følgene kan bli at blodkaret blir tilstoppet slik at det organet som mottar blod fra arterien enten dør eller rammes av koldbrann. Dessuten kan en bit av tromben løsne og føres med blodet til en annen del av kroppen (embolisering), noe som kan føre til skader og i verste fall til døden.
Tuberkulom betegnelse på en enkeltstående , stor knute av tuberkuløs betennelse. Forekommer i lunger eller andre organer, og kan lett mistolkes som svulst.
Tuberkulose tidligere ofte kalt tæring, er en infeksjonssykdom forårsaket av tuberkelbasillen. den gir seg til kjenne ved betennelsesprosesser i forskjellige vev og organer, oftest i lungene. Det er to typer av tuberkelbasillen som kan gi sykdom hos mennesket, den humane typen, mycobacterium tuberculosis, og den bovine type, som var årsak til kvegtuberkulose. I Norden spiller bare den første typen lenger noen rolle, men da kvegtuberkulosen fremdeles hadde en utbredelse, forkom også smitte gjennom melk fra tuberkuløse kyr.
Tumor svulst
Tykt blod

Blodet består av blodvæske, røde og hvite blodlegemer og blodplater. De røde blodlegemene har som oppgave å binde oksygen (surstoff) og bringe dette rundt til kroppens celler. Med for tykt blod menes at blodprosenten er høyere enn normalt, med andre ord at den delen av blodet som utgjøres av de røde blodlegemene er høyere enn normalt. ved definisjon brukes betegnelsen tykt blod når blodprosenten (Hgb) er over 16,5 g/dl hos kvinner og over 18 g/dl hos menn.

Vanligste årsaken til at kroppen produserer økt mengde røde blodlegemer er for å øke evnen til å transportere oksygen. Dette er en reaksjon på oksygenunderskudd i kroppens celler. Ved såkat høydeopphold som er kjent blant enkelte idrettsutøvere benyttes denne effekten. I store høyder får kroppen mindre oksygentilførsel, og for å kompensere for dette, startes øket produksjon av røde blodlegemer. Når man så drar til lavlandet har man flere røde blodlegemer til å transportere oksygen rundt i kroppen.

Mange sykdommer fører til nedsatt oksygentilførsel, og dermed økt produksjon av røde blodlegemer og økt blodprosent. Vanligst er lungesykdommer eller alvorlig hjertefeil. Røyking kan også føre til øket produksjon av røde blodlegemer fordi røyken fortrenger oksygenet.

Tyroksin se thyroxin
Ulcerøs kolitt

colitis ulcerosa, kronisk betennelsestilstand i tarmen, rammer særlig den nederste delen av tykktarmen og endetarmen. Betennelsesprosessene foregår spesielt i slimhinnene, og framkaller blødning og diarè, som er sykdommens viktigste symptomer.

Ulcerøs kolitt rammer særlig mennesker mellom 15 og 40 år, men kan forekomme i alle aldersgrupper, og sees noe hyppigere hos kvinner enn menn. Årsaken til sykdommen er ukjent, men arvelige og miljømessige årsaker spiller sannsynligvis en rolle.

Betennelsesprosessene fører til at det øverstelaget av cellene i tarmslimhinnenes epitel avstøtes i større eller mindre områder. Det skadde partiet blir deretter infisert med tarmbakterier som angriper de dypere cellelag, slik at det dannes tallrike byller i slimhinnen. Når disse brister oppstår dype sår, såkalte ulcerasjoner, derav navnet på sykdommen. Fra sårene siver det ut store mengder vevesvæske, som sammen med voldsomme slimavsondringer fra den irriterte slimhinnenfører til hyppige, tynne og slimete avføringer blandet med blod og puss.

Betennelsen angriper også muskulaturen i tarmen, den trekker seg krampaktig sammen, slik at de angrepne deler av tarmen trekker seg sammen og forsnevres. Muskelkontraksjonene framkaller sterke, anfallsvise jagende eller borende smerter, og en nesten konstant avføringstrang. Etter hvert skades muskulaturen og erstattes i større eller mindre grad av et fibrøst bindevev som skrumper, slik at tykktarmen omdannes til et slapt og trangt rør.

Behandlingen av ulcerøs kolitt kan være medisinsk eller kirurgisk avhengig av sykdommens karakter. I de lettere tilfellene forsøkes det med et sulfapreparat mot tarminfeksjonen, ikke sjelden brukes også glukokortkoidet prednison, som har en uttalt betennelseshemmende virkning. I alvorlige tilfeller kan det bli nødvendig med operativt inngrep, hvor mye av tarmen som da fjernes kommer an på hvor utbredt skaden er.

Ulcus lat; sår. Ulcus cruris = leggsår, ulcus duodeni= sår på tolvfingertarmen, ulcus penetrans ogulcus peforans = magesår.
Ulcus molle bløt sjanker, kjønnssykdom som framkalles av en stavformet bakterie, Haemophilus ducrey. Inkubasjonstiden er 2-5 dager. sykdommen er karakterisert ved ett eller fler ømme og pussdannende sår på kjønnsorganene. Såret er ikke sa fast å kjenne på som sårene ved syfilis, derav navnet bløt sjanker. Lymfeknutene i lysken kan svulme opp og også fylles opp av pussdannelse, utover det er det ikke noen tendens til at sykdommen sprer seg i organismen. Behandles effektivt med antibiotika.
Ulna lat; albu, albubenet, det vil si det underarmsbenet som strekker seg fra albuen til håndroten på lillefingersiden.
Umbilicus lat; navlen.
Unguis lat; negl, Unguis incarnatus = inngrodd negl.
Urater salter av urinssyre.
Urea urinstoff, et av sluttproduktene etter nedbrytningen av protein
Uremi gr; ouron = urin, og haima = blod, klinisk tilstand forårsaket av alvorlig nyresvikt og karakteriseres av at nitrogenholdige avfallsprodukter hopes opp i blodet og syre – basebalansen forstyrres. Uremi ytrer seg som slapphet, kvalme, synsforstyrrelser, og eventuelt kramper og bevisstløshet.
Ureter gr; urinleder.
Urethra se urinrør
Urin er en oppløsning av organiske og uorganiske stofferSom skilles ut via nyrene. Urin blir dannet ved filtrering fra blodet, og den består hovedsakelig av vann og avfallsstoffer fra stoffskiftet, og av stoffer som må fjernes for at den normale elektrolytt – og syrebasebalansen skal opprettholdes. Av en urinmengde på 1 – 1.5 liter (vanlig utskillelse pr. døgn) er ca. 95 % vann.
Urinhesitans manglende evne til å late vannet, selv om blæren er full.
Urinledere
ureteres; to rørformede, ca. 30 cm. lange organer som forbinder de to nyrebekken med urinblæren. Veggene i dem består av flere lag glatt muskulatur, som forløper dels langsmed og dels i ring omkring røret. De er innvendig kledd med en slimhinne som forekommer i rikelig mengde og er sterkt foldet i lengderetningen, slik at slimhinnen blokkerer passasjen gjennom røret når muskulaturen kontraherer seg. Muskulaturen utfører peristaltiske bevegelser, dvs rytmiske kontraksjoner, som følger på hverandre i bølger gjennom hele organet. Det kommer ca. 4 kontraksjoner i minuttet, og i løpet av denne tiden blir det pumpet ut ca. 1 milliliter urin fra nyrebekken til blære.
Urinrør
urethra; urinblærens utførselsgang, som normalt holdes lukket av blærens kraftige ringmuskel, som styres av det autonome nervesystem, og er bare indirekte under viljens kontroll. Men urinrøret er dessuten forsynt med en tverrstripet lukkemuskel som styres av viljen, og ved å holde denne muskelen kontrahert kan man undertrykke vannlatingstrangen en tid, å dermed hindre at blæremuskelen åpnes. Urinen drives ut av kontraksjoner i blæren. Når vannlatingen er avsluttet, tømmes urinrøret helt av den glatte muskulaturen i rørveggene. Muskulaturen presser veggene mot hverandre når det ikke renner væske gjennom røret. Mannens urinrør, som også er utførselskanal for sæden, er ca. 20 cm. Langt. Det passerer fra bunnen av blæren ned gjennom prostata, der et stort antall fine kjertelrør og de to sædkanalene munner ut i slimhinnen i urinrøret. Fra prostata fortsetter det ned gjennom muskulaturen i bekkenbunnen, og her mottar det utførselsgangene fra Cowpers kjertler, før det går ut gjennom penis og munner ut på spissen av glans. Hos kvinnen er urinrøret bare 3 – 5 cm langt, og har et nesten rett forløp før det munner ut mellom kjønnsleppene like foran skjedeinngangen.
Urinveiene består av nyrene (renes), nyrebekkenet (pyelum), urinlederne (ureteres), urinblæren (vesica urinaria) og urinrøret (urethra)
Urinveisinfeksjon er en betennelsesprosess i urinveiene framkalt av spesielle mikroorganismer. Man skjelner mellom akutt og kronisk infeksjon og mellom såkalt spesifikk og uspesifikk infeksjon. Spesifikk infeksjon skyldes som regel tuberkulose eller er ledd i en kjønnssykdom. Uspesifikk betennelse skyldes som oftest bakterier som normalt er tilstede i organismen, som tarmbakterier. Man kan si at alle bakterier som hører til den normale tarmfloraen kan fremkalle urinveisinfeksjoner, og man regner med fire forskjellige måter som mikro-organismene kan spre seg på, 1: Oppadstigende infeksjon, hvor bakterier fra tarmen kommer inn i urinblæren via urinrøret. Fra blæren kan de spre seg til nyrene ved å følge urinlederne. 2: Ved direkte spredning fra en betennelse i et naboorgan til urinveiene, for eksempel blindtarmsbetennelse. 3: Bakteriespredning via blodomløpet, og 4: Via lymfesystemet. Under gravitet er kvinnen mer utsatt for urinveisinfeksjoner enn ellers, både fordi den store livmoren trykker på urinlederne og fordi graviditetshormoner nedsetter peristaltikken og kontraksjonsevnen til urinlederne. Dette bevirker forsinket urinpassasje med øket disposisjon for infeksjon.
Urografi en røntgenologisk metode for å gjøre urinveiene synlige. Man benytter som regel en metode som går ut på å sprøyte et kontraststoff inn i en vene, og etter en tid blir dette utskilt av nyrene.
Urologi er den delen av kirurgien som omfatter nyrene og urinveiene med deres normale oppbygning og funksjon, sykdommer og avvik som kan forekomme i dette systemet, og behandling av disse. Urolog = spesialist i urologi.
Urticaria det samme som elveblest
Uterin lat; uterus = livmor, betegnelse som angir at det har noe med livmoren å gjøre.
Uterus livmoren
Uteroskopi hysteroskopi, gynekologisk undersøkelse
Utflod
fluor vaginalis. I skjeden er det vanligvis en del hvitaktig slim, og dette består av væske som siver gjennom slimhinnen, avstøtte celler og slim fra livmorhalsen. Øket mengde av slim betegnes som utflod, og er ofte tegn på betennelse i skjeden, skjedekatarr/vaginitt. Ved illeluktende og blodblandet utflod skal alltid lege oppsøkes.
Utriculus den ene av de to otolittsekkene i balanseorganet i det indre øret. Den andre kalles sacculus. Sekkene er bygd opp på prinsipielt samme måte , med et sanseområde bestående av sanseceller med små hår og støtteceller. I en gelèaktig masse som hviler på en sansecellene og omgir sansehårene, er det innleiret kalkkrystaller, likevektssteinene.
Utskrapning
abrasio; et mindre kirurgisk inngrep på livmoren. Ved å føre inn et skjeformet instrument (curette) gjennom livmorhalskanalen, kan livmorens slimhinne skrapes løs, og bli undersøkt mikroskopisk. Livmorslimhinnens cellebilde kan ofte gi holdepunkter for hormonforstyrrelser, betennelser og svangerskap utenfor livmoren. Inngrepet kan foretas under en kortvarig narkose, men også under lokalbedøvelse. I forbindelse med abort, blir som regel inngrepet mer omfattende, med oppblokking av livmorhalskanalen og instrumentell uthenting av foster, morkake og fosterhinne.
Uvea lat; uva = drue, samlebetegnelse for de pigmenterte deler av øyet; regnbuehinnen, strålelegemet og årehinnen.
Uveitt betennelse i uvea. Betennelsen er som oftest lokalisert til regnbuehinnen og strålelegemet, og tilstanden kalles da regnbuehinnebetennelse. Langt mer sjelden er en betennelsestilstand i årehinnen (chorioiditt)
Uvula lat; drøvelen
V., forkortelse for vena (vene).
Vaccinia lat; vacca = ku, det amme som kukopper.
Vagal lat; vagare = flakke omkring, noe som har med 10. hjernenerve (nervus vagus, kalt den vidvankende nerve) å gjøre.
Vagina skjedeformet, oftest brukt om skjeden i de kvinnelige kjønnsorganer.
Vagitorier stikkpiller som brukes i skjeden.
Vakuole

lat; vacuus = tom, et lite, væskefylt hulrom i vev. Plantecellen og noen typer dyreceller inneholder vakuoler. Vakuolene er omgitt av en membran og har varierende størrelse. Innholdet av vakuolen blir gjerne kalt cellesaft og spiller en viktig rolle for å stive opp en plante. Når plantecellen inneholder mye vann, dannes det et trykk inne i vakuolen som presser plantecellene mot hverandre og gir blader og stilk den nødvendige stivheten. Når det er lite vann i plantecellene, vil stilken bøye seg og plantene krølle seg sammen. Vakuolen er rik på enzymer som er viktige for nedbrytningen av makromolekyler. Enzymene i vakuolene er aktive ved lav pH-verdi. Cellesaften i vakuolene har derfor en pH-verdi på ca. 5.

Vakuolen fungerer også som et lagringssted for ioner og proteiner. I enkelte tilfeller er det stoffer løst i vakuolen som gir plantedeler sterke farger og bær og frukt den karakteristiske fargen og smaken. Organismer som består av bare en enkelt dyrecelle, er avhengig av vakuoler for å kunne overleve i ferskvann. Eksempler på slike organismer er ciliaterog amøber . Hos disse organismene fungerer vakuolen som en vannregulator. Denne typen vakuole er svært dynamisk og skiller ut væske etter behov. I et mikroskop vil du se at vakuolen trekker seg sammen når den skiller ut væske, vi sier derfor at den pulserer.

Valgus lat; vridd utover, vinkel som åpner seg ut til siden. Betegnelsen brukes i forbindelse med ledd, for eksempel: genu valgus = kalvbenthet. Motsatt:varus.
Valvulitt lat; valvula = klaff. Betennelse i en klaff, som oftest brukt om en hjerteklaff.
Vann

Vann er kroppens viktigste betanddel. Kroppen trenger vann for å transportere næringsstoffene til cellene og føre avfallstoffene ut fra cellene. Normalt trenger vi omtrent 2,5 liter vann hver dag for å opprettholde væskebalansen i kroppen. Ved høy aktivitet og varme trenger vi mer.Tørsten har en viktig funksjon, den forteller oss at vi trenger noe å drikke. Drikker vi for lite, får kroppen for lite væske til å kunne opprettholde alle sine livsviktige funksjoner, alle kroppens kjemiske prosesser er avhengige av vann. Vi trenger vann til forbrenningen og vi trenger vann til å sende hormonsignaler eller enzymer rundt i kroppen. Blodvolumet vårt blir mindre når vi drikker for lite vann, noe som kan resultere i uttørringssymptomer som kvalme, svimmelhet og konsentrasjonsvansker.

Dessuten skiller nyrene lettere ut avfallstoffer hvis vi drikker mye vann. De arbeider tyngre hvis vi drikker lite, for da må urinen konsentreres mer for å skille ut avfallsstoffer. For å avlaste nyrene er det derfor viktig og drikke rikelig og helst drikke rent og friskt vann.

Hvor mye vi bør drikke er avhengig av hvordan vi lever. Det er også begrensninger for hvor mye vann vi kan gjøre oss nytte av, kroppen vår kan ta opp ca. 1 liter væske pr. time, det er derfor bedre å drikke ofte og lite i stedet for mye og sjelden.

De som har stor fysisk aktivitet bør drikke mer enn dem som sitter mye stille, fordi mye fysisk aktivitet gir økt væsketap via svette og via luftveiene. Det fordamper store mengder svette gjennom huden selv når vi ikke er i stor fysisk ativitet, og vi taper også mye væske gjennom avføringen.

I gjennomsnitt regner vi med at en voksen person trenger 2 – 3 liter væske hver dag for å opprettholde en god nyrefunksjon og lette nyrenes utskillelse av avfallstoffer, og en stor del av denne væsken får vi gjennom kosten. Derfor er det svært viktig å drikke mye når vi går på diett, da må vi kompansere for væsken vi går glipp av gjennom all maten vi vanligvis spiser.

Får kroppen i seg for lite væske, merkes dette på urinen, som blir mer konsentrert og mørk på farge. Morgenurinen er gjerne slik, etter en lang natt uten væsketilførsel. Men i vår våkne periode bør vi drikke jevnt og godt, og som tegn på nok væsketilførsel, vil urinen da ha en lys og gjennomskinnelig farge. Mørk urin om dagen er gjerne et tegn på at kroppen har fått i seg for lite væske.

Om urinen blir helt fargeløs, kan det hende at du rett og slett drikker for mye vann, noe som kan skje i ekstreme tilfelder (f.eks. maratonløpere som drikker enormt mye under løpet eller ved ubehandlet diabetes). Det kan faktisk være livsfarlig, da det vil påvirke saltbalansen i blodet. Dersom du drikker 6-7 liter vann per døgn bør du redusere vannmengden betydelig. Om det er tørsten som driver deg til det, bør du be legen sjekke blodsukkeret ditt da det kan være et tegn på diabetes.

– Omtrent 2/3 av kroppen består av vann. Dersom du veier 48 kg, er 32 kg av deg vann.
– Vi skiller ut 2-3 liter væske hver dag gjennom pust, svette, urin og avføring.
– Dersom du ikke får erstattet væsketapet, blir du slapp. Driver du med aktiviteter som krever ekstra energi, må du ha mer væske.
– Vannet har samme oppgave som en elv kan ha. Nødvendige næringsstoffer (varer) fraktes dit de skal, og avfallsstoffene (andre varer) fraktes bort.
– Vann regulerer kroppstemperaturen.

Vagus ”vandrende”, betegnelse på en av hjernenervene.
Vanndrivende middel medisin som brukes ved sykdommer som gir ødem (væskeansamling i kroppen) for å øke utskillelsen av urin. Noen steder er også ordet urindrivende middel, eller diuretikum brukt. Det betyr det samme som vanndrivende.
Vannkopper

flat: varicellea = småflekker, knuter, akutt virusinfeksjon som ledsages av et karakteristisk utslett med blemmer. Smitten overføres som dråpeinfeksjon ved at en syk hoster, eller ved direkte hudkontakt, og bryter ut 12-16 dager etter at man er blitt smittet. Utslettet er 1.2 mm store røde flekker, som i løpet av få timer blir til papler eller knopper, og deretter til blærer med en vannklar væske som etter hvert blir pussaktig. Blærene flyter ikke sammen, men tørker i løpet av noen dager inn til mørkerøde skorper som er omgitt av en svakt rød rand. Skorpene faller av uten å etterlate seg arr, om de ikke blir infisert vedkloring. Pasienten blir ansett som smittefarlig helt til den siste blæren er tørket inn.

Voksne som tidligere har vært infisert, kan utvikle vannkopper. Virus kan forbli i organismen og senere forårsake helvetesild. Se Herpes zoster.

Varicektomi lat; varix =åreknute, og ektome =utskjæring, kirurgisk fjerning av åreknuter.
Varicocele blat; varix, og -cele = utvidelse, brokk, årebrokk, dt vil si åreknuter i venene i pungen. Forandringene forekommer nesten bare på venstre side. Åreknutene kan sees når pasienten står opp, me forsvinner når han legger seg ned. Små varicoceler gir ubetydelige plager, men om de er store vil det merkes ubehag i form av øket tyngdefølelse i pungen. Store varicoceler kan forårsake redusert spermieproduksjon, noe som kan medføre sterilitet. Etter en operasjon, hvor åreknuten fjernes og venen i lysken underbindest, kan spermieproduksjonen normaliseres.
Varikøs som hører sammen med, eller har med åreknuter å gjøre.
Varus lat; vridd utover, vinkel som åpner seg ut til siden. Betegnelsen brukes i forbindelse med ledd, for eksempel: genu varus = hjulbenthet. Motsatt:valgus.
Vaskulitt lat; vasculum = lite kar, og gr; -itis =betennelse, betennelse i et kar.
Vaskulo- forstavelse som angir at det har noe med blodkar å gjøre.
Vasodilatasjon utvidelse av blodårer, motsatt: vasokonstriksjon
Vasokonstriksjon sammensnøring av blodårer, motsatt: vasodilatasjon
Vegetarianisme Det finnes flere typer av vegetarianisme:
Lacto-ovo-vegetarianere:
Lakto kommer av det latinske ordet lac, som betyr melk, og ovum = egg. I tillegg til alle vegetabiler inneholder altså dette kostholdet meieriprodukter og egg. Noen velger også bort egg eller melkeproduker og får da navnet ovo- eller lakto- vegetarianer.- Veganere:
Følger man dette kostholdet, unngår man alle matvarer av animalsk opprinnelse (inkludert meieriprodukter, egg og honning- Tilhengere av «levende mat»-prinsippet; Levende mat betegner at all mat som spises er uoppvarmet. Tilhengerne av dette kostholdet mener at oppvarmet mat mister mye av næringen sin. De er veganere, og spiser alle slags vegetabiler.-Frugivorer: Frugivorer er veganere som lar vekstene gjennomleve hele livssyklusen sin. De spiser bare plantenes egen avling, for eksempel frukt, bær, kornprodukter, nøtter og grønnsaksfrukter.- Makrobiotikere:
Makrobiotikk betyr stort liv og har sitt utspring i østen. Kostholdet bygger på prinsippene om yin og yang, som henholdsvis er de utvidende og sammentrekkende kreftene i universet. Makrobiotikken har som mål å å oppnå balanse mellom dem gjennom kosten. Tilhengerne av dette kostholdet mener at korn er det mest avbalanserte næringsmidlet, så kosten deres består av 40-50% kokt korn og melprodukter. Videre består den av 10-15% belgfukter, og 5-10% frukt og alger.

Ayurvedikere:
Dette kostholdet er ca. 3000 år gammelt, og stammer fra de indiske vedaskriftene. I følge ayurvedikerne fødes man med en viss grunnkonstuksjon; vata, pitta, eller kapha. Man kan også være en kombinasjon av flere grunntyper. Ayurvedikernes definisjon av vataer og pitta`er (forenklet) at de har et raskt stoffskifte, og trenger en solid frokost og mer tillagget mat. Derimot definerer de kapha`er som mennesker som trenger en lett frokost og mer råkost.

Vene blodåre som fører blod mot hjertet
Veneficium lat; giftmord, forgiftning.
Venerologi læren om kjønnsykdommer.
Venestase blodopphopning i vener. Dette inntreffer generelt ved hjertesvikt eller lokalt ved tilstander som gjør at blodstrømmen gjennom den aktuelle venen er blitt hindret.
Ventrikulografi røntgenundersøkelse av hjernens hulrom.
Ventralt foran, nær buken
Ventrikkel hulrom, oftest brukt om magesekken og hjertekammeret
Ventrikulografi er en røntgenundersøkelse hvor det blåses luft direkte inn i hjernekamrene gjennom en åpning som lages ved et innsnitt i hodeskallen. Metoden brukes når det er tegn på trykkstigning i hjernen, og det ikke er tilrådelig å føre luften inn via ryggmargskanalen. En eventuell svulst blir ofte diagnostisert og lokalisert ved denne formen for undersøkelse.
Venøs lat: vena = vene, og -osus = rik på/full av, betegnelse som viser til at det har noe med venene å gjøre.
Vermicid lat; vermis = orm, og caedere = drepe, legemiddel som brukes mot/dreper innvollsormer.
Verrucae lat; vorte.
Vertebrae lat; ledd, ryggvirvler.
Vertigo lat; det samme som svimmelhet.
Vesica lat; blære.
vesica fellea = galleblæren
vesica urinaria = urinblæren
vesica seminalis = sædblæren
Vesikkel
lat.:vesicula, liten blære; vesiculae seminalis = sædblærene, vesikorectalis = som hører til, eller har med både urinblære og endetarm å gjøre.
Vesikulær respirasjonslyd = normal lungelyd ved auskultasjon (lytting over lungene med stetoskop).
Vestibulum lat; forgård, området rundt inngangen til en kanal eller et hulrom. Ordet inngår i flere anatomiske betegnelser på hulrom, for eksempel vestibulum auris = hulrom i det indre øret, vestibulum vaginae = skjedens forgård.
Vev

gruppe celler som har samme struktur og felles spesialiserte funksjoner. Et organ er bygd opp av en eller flere vevstyper, og man skjelner mellom fire hovedarter av vev: epitelvev, bindevev, muskelvev og nervevev.

Epitelvev: kalles også dekkvev, og består av ett eller flere lag av celler som er ordnet regelmessig ved siden av hverandre, og med lite eller intet annet vev imellom. De forskjellige typene epitelvev gjør hovedsakelig tjeneste som bekledning av utvendige og innvendige overflater.

Binde-/støttevev: Dette vevet finner vi i det indre av kroppen, og forekommer i en rekke forskjellige former. Mangfoldet av former er resultatet av bindevevscellenes evne til å innrette seg etter sin funksjon i organismen, dessuten danner de mellomstoffer som kollagen og elastin.

Muskelvev : Man skiller mellom glatt og tverrstripet muskelvev. Glatt muskelvev består av spoleformede celler som kan trekke seg sammen i lengderetning, og dermed bli kortere og tykkere. Tverrstripet muskelvev består av fibre som har tilnærmet sylindrisk form. En enkelt tverrstripet muskelfiber har hundrevis av cellekjerner, og kan bli over 10 cm lang.

Hjertets muskelvev er av en spesiell type, dette vevet består av forgrenede fibre som danner et nettverk som viser tverrgående striper, og må kunne trekke seg raskt sammen og likevel være så og si utrettelig.

Den røde fargen på muskelvevet skyldes et fargestoff som likner blodfargestoff, og har samme evnen til å ta opp og avgi oksygen når behovet er tilsier det.

Nervevev: Dette vevet er karakterisert ved sin evne til å lede elektriske impulser over stor avstand. Nervevevet danner et signal og reguleringssystem og består av et svært sammensatt nettverk av forbindelser mellom mottakerstasjonene overalt på kroppens inn – og utvendige overflater og sentralnervesystemet, og mellom sentralnervesystemet og de enkelte organer.

Villus det samme som tarmtotter.
Virulens
Grad av evne til å framkalle sykdom.
Virus

Virus er mikroorganismer som ikke er i stand til å formere seg alene, de er nødt til å invadere en vertscelle og overta dennes maskineri for å kunne lage flere viruspartikler/formere seg. Vanligvis kjenner kroppen igjen fremmede celler og dreper dem, men her har ikke immunforsvaret en sjangse fordi viruset allerede er gjemt inne i en av kroppens egne celler. Dermed blir en frisk celle til en virusfabrikk, som sprer virus videre til friske celler, og der gjentar så prosessen seg.

Virus består av genetisk materiale (DNA eller RNA), omgitt av en bekyttende proteintype. Den er i stand til å hekte seg fast på cellene og deretter trenge inn i dem. Cellene i slimhinnene f.eks. luftveiene er særlig utsatt for virusangrep fordi de ikke er dekket av beskyttende hud.

Virus kan passere kroppens filtre som holder bakterier tilbake, de har normalt en diameter på mellom 100 og 300 nanometer, og er normalt usynlig ved mikroskopi. Virus kan ikke dyrkes i substrat slik som bakterier, men kun i levende organismer og vevskulturer. De formerer seg inne i cellene.

Virus forekommer overalt i naturen og kan tåle nedfrysing, koppevirus endog inntørking. De påvirkes som regel ikke av antibiotika eller andre legemidler. Man kjenner til ca. 200 sykdomsfremkallende virus, av disse angriper 2/3 planter og resten dyr og mennesker.

I motsetning til bakterier har ikke virus noe stoffskifte, og de er derfor ikke i stand til å formere seg før de er integrerte i cellene. Derfor kan man heller ikke gi dem «gift» uten samtidig å ramme våre celler, noe som er grunnen til at virusinfeksjoner som regel overlates til pasientens eget immunforsvar.

Der i mot kan man vaksinere mot mange virusinfeksjoner, dvs gi kroppen det arbeidsredskap den trenger for at viruset kan nedkjempes hurtigere oh mer effektivt.

Den vanligste formen for halsbetennelser skyldes et virus (ca. 70 %), og kan altså ikke avhjelpes med antibiotika. Kun ca. 30 % av halsbetennelser skyldes streptokokkbakterier, så i de aller fleste tilfellene av halsvondt vil det være nyttesløst å bruke antibiotika.

Halsbetennelser av både virus og bakterietyper kan gi symptomer som høy feber, hovne mandler, bakteriebelegg på tungen, hovne og ømme lymfeknuter på halsens framside, altså være til forveksling like. Men om halssmertene følges av rennende nese, heshet eller hoste er det temmelig sikkert en virusinfeksjon, som ikke lar seg lege med antibiotika.

Hovedforskjellen på en bakterie og et virus:
– Virus er ikke en celle, noe bakterie er.
– Virus tar ikke opp næring, noe bakterier gjør.
– Virus er avhengig av annen organisme for å formere seg, invaderer en celle og kommanderer den til å produsere flere virus. – Bakterier tar til seg næring, er ikke avhengig av en vert, og deler seg ved mitose (celledeling).
– En bakterie kan innvadere et virus, men ikke omvendt.

Virologi læren om virus
Vir sapiens fortis est, et vir doctus, robustus et validus NOKAs motto for kurset i anatomi og fysiologi!
Den vise mann har styrke, den kyndige øker sin makt. (= Kunnskap er makt.)
Virus slat; gift, er de minste og enklest bygde av alle smittestoff. Virus består av genetisk materiale (DNA eller RNA) omgitt av en beskyttende proteintype. Den er i stand til å hekte seg fast på celler og deretter trenge inn i dem. De enkleste virusene har bare fire – fem gener (arvestoff), og de mest kompliserte rommer noen få hundre gener, mens det i en alminnelig celles kromosomer finnes titusener. Virus er ikke i stand til å formere seg alene, de er nødt til å invadere en vertscelle og overta dens maskineri for å kunne lage flere viruspartikler. Cellene i våre slimhinner, f.eks. luftveiene er særlig utsatte for virusangrep, fordi de ikke er dekket av beskyttende hud.Forskjellen på bakterie og virus:
Et virus er ikke en celle, det består av et proteinskall, som omgir virusets arvestoffet. Viruset tar ikke opp næring, og blir derfor ikke sett på som en levende organisme. Når viruset angriper en celle sprøytes arvestoffet inn i cellen, og dette arvestoffet kommanderer cellen til å produsere flere virus, alt etter hvilket arvestoff viruset har. Et virus er helt avhengig av andre organismer for å overleve.En bakterie er en encellet organisme, men uten cellekjerne eller organeller. De kan ha en cellevegg, og innenfor den ligger cellemembranen som omslutter cytoplasma, hvor bakteriens arvestoff (DNA) ligger Bakterier formerer seg ved vanlig celledeling (mitose), men det kan også foregå ved at en bakterie overfører sitt arvestoff til en annen bakterie.Hovedforskjellen på en bakterie og et virus:
1: Virus er ikke en celle, mens bakterie er det.
2: Virus tar ikke opp næring, mens bakterie gjør det.
3: Virus er avhengig av annen organisme for å formere seg, invaderer en celle og kommanderer den til å produsere flere virus. Bakterier tar til seg næring, er ikke avhengig av en vert, og deler seg ved mitose.
Virulens mikroorganismers sykdomsfremkallende evne. En bakteries virulens sies å være redusert hvis dens evne til å trenge inn i og skade organismen er svekket.
Visceral som har med innvollsorganer å gjøre
Vitaminer samlingsbetegnelse for en gruppe organiske forbindelser, som er nødvendige for stoffskiftet (metabolismen)Vitaminer kan som regel ikke dannes i kroppen, men må tilføres gjennom kosten. Fettløselige vitaminer: A-, D,- E-, og K- vitaminer. Vannlåselige vitaminer: B-vitaminer av forskjellige slag, samt C-vitaminer
Vitium lat; organisk feil. vitium cordis = hjertefeil.
Vola lat; håndflate.
Vomitus lat; det samme som oppkast.
Vorter

er en infeksjon i huden med visse typer av humant papillomavirus (HPV), også kalt vortevirus. Vorter (verruca) er svært vanlig hos barn i skolealder, og forekomsten avtar i voksen alder. Vortene forsvinner vanligvis av seg selv i løpet av 1-2 års tid.

Ansiktsvorter ses hyppigst hos barn. Hudvorter forårsaket av HPV er ufarlig, men kan være kosmetisk besværlig. Kjønnsvorter (kondylomer) skyldes andre HPV-typer og smitter gjennom seksuell kontakt.

Vulnus lat; sår som skyldes ytre skader som stikk, slag, forbrenning etc.
Vulva lat; innpakning, omfatter de store og de små kjønnsleppene hos kvinner.
Vulvovaginitt betennelse i skjedeåpningens omgivelser (vulva) og i skjeden (vagina).
Wassermanns reaksjon er en undersøkelse som foretas ved mistanke om syfilis. En negativ Wassermannreaksjon innebærer som regel at det ikke foreligger syfilis, men en positiv reaksjon betyr ikke uten videre at det foreligger syfilis. Se «Mørkefeltundersøkelse».
Weils sykdom

er en smittsom gulsott, som ikke har noe med virushepatitt å gjøre. Den frmkalles av spirochæter (spiralformede bakterier) og det er rotter som er smittebærere. Man kan ha spist eller drukket noe som er forurenset av urin eller ekskrementer fra rotte, eller være blitt bitt av en rotte.

Personer som jobber i verftsindustrien, i bergverk eller med kloakkanlegg, der hvor rotter er mer vanlig, er mest utsatt for sykdommen.

Willis` pulsårering ring av pulsåregrener på undersiden av hjernen. Disse karforbindelsene sørger for at ingen del av hjernen blir uten blodtilførsel selv om en kargren nærmere hjertet skulle bli tilstoppet.
Wilms tumor er en spesiell form for nyresvulst, som opptrer hos spedbarn, men kan også ramme litt eldre barn.
Wilsons sykdom også kalt hepatolentikulær degenerasjon opptrer det en forstyrrelse av kopperstoffskiftet i organismen. Det medfører opphopning av kopper i hjernen, leveren, øynene og andre organer, og gjør at disse organene får nedsatt funksjon på grunn av kopperavleiringer. Lidelsen er arvelig betinget, og kan behandles effektivt ved å gi barnet et stoff som sørger for at kopperoverskuddet i kroppen skilles ut.
Withdrawal bleeding

«bortfallsblødning», engelsk betegnelse som brukes internasjonalt om livmorblødninger i tilknytning til fall i blodets hormonkonsentrasjon. Det viktigste hormonet i denne forbindelse er progesteron, som like før menstruasjonsblødningen starter viser et hurtig innsettende fall i konsentrasjonen.

Sterke svingninger av andre steroidhormoner og hormonvirksomme substanser kan også utløse «bortfallsblødninger» fra livmorslimhinnen.

Xanthelasmer gr; xanthos = gul, og elasma = plate, gulhvite, flate knuter i huden på øyelokkene, som består av fett og bindevev. Sees ofte i forbindelse med høyt kolesterolinnhold i blodet, men kan også forekomme som normalt fenomen hos eldre personer.
Xantho- forstavelse som angir at noe er gult.
Xerodermi medfødt tendens til tørr hud. Kan være en mild form for «fiskehud» (se ictyose).
Xerostomi tørrhet i munnslimhinnene, skyldes hovedsakelig redusert sekresjon av mukøst «smørende» sekret fra de små spyttkjertlene.
X-kromosom kvinnelig kjønnskromosom.
Xylocain smertestillende middel som brukes til lokalbedøvelse ved mindre kirurgiske inngrep.
Xylitol

= et sukkeralkohol, naturlig søtstoff som gir like mange kalorier som sukker.

Sukkeralkoholene gir like mange kalorier som sukker, men fordelen er at de ikke påvirker tennene i samme grad.

Sukkeralkoholer kan kjennes igjen på varedeklarasjonen ved at de gjerne ender på «tol»., som f.eks. Sorbitol og Maltitol.

Sukkeralkoholer brukes i flere typer «sukkerfritt godteri», som tyggegummi, pastiller, sjokolade etc.

XYY kromosomabnormitet hos menn, hvor det er to, i stedet for ett mannlig kjønnskromosom.
Yersiniainfeksjoner er en tarminfeksjoner som skyldes Yerseniabakterier. Smitten overføres som oftest via infisert vann eller matvarer, og har en inkubasjonstid på fire – fem dager. Symptomene er feber, diarè og magesmerter, men det kan også oppstå hudutslett i form av knuterosen og dessuten akutte leddsmerter. Behandles med tetracyklin om nødvendig.
Yersinia-artritt leddbetennelse som skyldes infeksjon med mikroorganismen yersinia.
Y-kromosom mannlig kjønnskromosom.
Zenkers divertikkel er en utposning baktil i nedre del av spiserøret, og skyldes en svekkelse i musculus cricopharyngeus. (Lavest liggende horisontale muskel i halsen).
Zoofobi gr; zoon = dyr, og fobus = frykt, sykelig redsel for dyr.
Zoonose infeksjonssykdom som forekommer både hos dyr og mennesker, ofte med dyr som smittereservoar. Det kan være både bakterieinfeksjoner (miltbrann), virusinfeksjoner, soppinfeksjoner (ringorm) og snylterinfeksjoner (bendelorm, malaria).
Zoster se helvetesild.
Zygote befruktet eggcelle.

Æ: Ingen innførsler

Ødem

væskeansamling i kroppen (uttales med trykk på siste stavelse)

ӯkonomiklasse-
syndromet”

Jo trangere det blir mellom flysetene, jo større er faren for å kunne utvikle blodpropp på lengre flyreiser. Trang plass for benene, sammen med fare for dehydrering svekker blodgjennomstrømningen, noe som kan føre til blodpropper som stenger for oksygentilførselen til deler av kroppen. Stillestående resirkulert luft, kabintrykk og jetlag kan også bidra til faren fordi det gjør blodet mer tyktflytende. Selv flyturer som bare varer 3-4 timer kan føre til alt fra moderate smerter til hjerteanfall og slag. De som er mest i faresonen er eldre, gravide, røykere, overvektige, nyopererte, personer som har åreknuter og dem som nylig har gjennomgått kjemoterapi.

Råd: Ha på klær som ikke strammer. Beveg deg litt, ta en tur i midtgangen med jevne mellomrom. Drikk rikelig, men unngå koffein og alkohol som kan føre til dehydrering. Ta en globoid for å motvirke blodpropp.

Øreben

betegnelse på tre små knokler i mellomøret; hammeren (malleus), ambolten (incus) og stigbøylen (stapes), som overfører lydsvingninger fra trommehinnen til det indre øret.

Øremuslingen

betegnelse på en del av det ytre øret omkring øregangsåpningen.

Øresus

se Tinnitus

Ørevoks

Kjertler inne i øregangen produserer kontinuerlig ørevoks, som har til oppgave å beskytte området. Den beveger seg utover mot øreåpningen, der den med sin bitre smak og klebrige konsistens bidrar til at insekter ikke finner veien inn i øret.

Noen mennesker produserer mer voks enn andre. I støvete eller tørre omgivelser kan voksen bli hard og hope seg opp, og slik opphopninger kan gi en følelse av dotter i øret. Når øret føles tett etter et bad eller en dusj, kan dette skyldes at det har samlet seg vann bak ørevoksen. Vanlig voks som smeltes av den høye temperaturen som oppstår ved ørebetennelse, kan feilaktig tas for å være infisert puss.

Ørevoks bør bare fjernes hvis den gir plager, f.eks. i form av dotter i ørene. Unngå å fjerne voksen med bomullspinner, som kan gjøre sitt til at voksen legger seg som en klump over trommehinnen og forårsaker hørevansker. Bomullspinner skraper dessuten ofte opp øregangen og legger på den måten forholdene til rette for infeksjon. Infeksjoner kan i sin tur gi kronisk irritasjon og eksem i øret.

Ettersom ørevoks blir mykere i varmt vann, kan det å la litt vann renne inn i øret når man f.eks. dusjer gjøre sitt til at voksen ikke hoper seg opp. Det finnes også flere typer øredråper som løser opp ørevoks. Utskylling er en aller siste utvei hvis ørevoksen gir store plager.

Øsofagitt

gr; oisofagos = spiserør, og -itis = betennelse, spiserørsbetennelse.

Øsofagus

spiserøret

Østrogen

kvinnelig kjønnshormon

Øyekatarr

; konjunktivitt, er en inflammasjon i øyet, og kan komme av både bakterier, virus, allergi eller et fremmedlegeme.

Bakterielle infeksjoner er vanlige blant barn og sprer seg raskt i barnehager og på skoler. Infeksjon forårsaket av bakterier, kan også oppstå fordi man får et fremmedlegeme, f.eks. støv, inn i øyet.

Øynene klør og svir, og blodårene, som vanligvis ikke synes i øynene, utvides slik at øynene blir røde. Karakteristisk for øyekatarr er at det er ytterkanten av øynene som blir aller rødest. Første symptom på betennelse er gjerne at en våkner opp med gjenklistret øye, og at væsken som tyter ut av øyet er gul- eller grønnfarget.

Øyelokkbetennelse

Se også Blefaritt, er en betennelse i øyevippene, og sprer seg videre til øyelokkene. Kantene på øyelokkene blir hovne og røde, samtidig med at de flasser og klør. Noen ganger skorper øyelokkene seg, men i motsetning til det som er tilfelle ved øyakatarr, blir vanligvis ikke selve øyet rødt eller klebrig. Noen får samtidig med betennelsen eksem eller hudflassing andre steder også. I alvorlige tilfeller kan det oppstå sårdannelser ved røttene av øyevippene som gjør at vippene løsner og faller av.

Personer som er plaget av eksem eller flass er pga. generell hudømfintlighet utsatte for øyelokkbetennelse. Kosmetiske produkter, bl.a. kremer og parfymer, som kommer i kontakt med øyelokkene, kan føre til eksematøs øyelokkbetennelse.

Behandlingen består i å gni øyedråper eller krem som inneholder antibiotika inn i øyevippene.

Åre fellesbetegnelse for arterier (pulsårer) som fører blodet fra hjertet, og vener, som fører blodet til hjertet.
Årebetennelse

tromboflebitt; omfatter betennelser i den indre veggen i en vene, med dannelser av tromber (blodpropper) i venen. Lidelsen kan angripe alle kroppens vener, men opptrer som regel i benas vener. Det er en aseptisk betennelse, dvs at den ikke skyldes infeksjon med bakterie eller virus, men den vanligste årsaken er at blodet enten står stille i venene, eller sirkulerer så langsomt at blodet får tid til å koagulere. Ved langvarig sengeleie er dette en av de vanligste komplikasjonene.

Man skiller mellom overfladisk årebetennelse i hudens vener, og dyp årebetennelse i de store venene i armer, ben og kroppens indre vener. Mens den overfladiske typen stort sett aldri krever stort annen behandling enn varme omslag på huden, og smertestillende medikament, er dyp årebetennelse en alvorligere sykdom, først og fremst pga risikoen for at tromben eller en del av den, skal bli revet løs og ført med blodet til lungene, hvor den kan kile seg fast i en arterie og forårsake en livstruende lungeemboli (blodpropp som vandrer til lungen). Hvis en større vene tilstoppes av en trombe, vil blodet hope seg opp i de tilførende mindre venene og i kapillærene, og det økte trykket vil presse væske ut gjennom veggene til kapillærene i hud og underhud, slik at for og legg svulmer opp.

Ved mistanke om dyp årebetennelse kan man bestemme trombens beliggenhet og utbredelse ved ultralydskanning eller røntgenfotografering etter innsprøytning av kontrastmiddel i venen. Behandlingen sikter seg inn på å stanse trombens vekst og forbygge lungeemboli. Pasienten får derfor antikoagulasjonsbehandling, og beskjed om å bevege seg så mye som mulig. Er det store tromber i lår og bekkenvener, kan de fjernes kirurgisk før man så gir antikoagulasjonsbehandling.

Åreforkalkning

atherosklerose; gr. arteria = pulsåre og skleros = hard, en lidelse som angriper de indre lagene i arterienes vegger. Etter hvert vil forkalkningen føre til at karveggene fortykkes og mister sin elastisitet og den normalt helt glatte indre overflaten blir ujevn. I de forsnevrede karene hemmes blodgjennomstrømmingen, og på de ujevne veggene kan det dannes tromber (veggfaste blodpropper), som helt kan stanse blodtilførselen til de karene venen forsyner. Fra trombene kan det rives løs klumper av koagulert blod, som kan bli ført rundt i kretsløpet som emboli (vandrende blodpropper) inntil de kiler seg fast et sted og stanser blodstrømmen der. Til slutt kan de stive og svekkede karveggene briste pga blodets trykk, slik at det oppstår aneurismer (utvidelser) som i verste fall kan briste og gi en plutselig og livstruende blødning.

Man må ikke sette likhetstegn mellom åreforkalkning og hjerteinfarkt, det siste kan utløses hos mennesker som tilsynelatende har helt normale kransarterier, noe som man må anta skyldes at det har vært en ekstrem sammentrekning av den glatte muskulaturen i åreveggene, slik at altfor lite blod har kunnet passere gjennom arterien.

Årehinnen 1: Chorioidea; tynn, karrik og pigmentholdig bindevevshinne som ligger mellom senehinnen og netthinnen i øyet.
2: Pia mater = hjernehinne.
Åreknuter lat; varicer, flebektasi, sykelig utvidede, slyngede og ofte forlengede vener. Lidelsen kan oppstå i endetarmen i form av hemoroider, og i forbindelse med leversykdommer kan den også forkomme i spiserøret (øsofagusvaricer). Vanligvis er det de utvidede venene på leggen, og ofte oppover lårene, som betegnes som åreknuter, en meget vanlig tilstand, særlig i eldre år. Når venene i legger og lår utvides skyldes det trykket fra relativt stillestående blod. I arteriene holdes blodet i bevegelse gjennom hjertets pumpevirksomhet, men etter hvert som blodet når fram til de årene i vev og organer, faller trykket sterkt. Når blodet kommer over i venene, som skal føre det tilbake til hjertet, er trykket så lavt at det kreves krefter i tillegg for å få blodet til hjertet. Ovenfor hjertet er tyngdekraften til hjelp, mens i bena er det de arbeidende musklenes trykk mot veneveggen som holder blodet i bevegelse. Denne muskel-vene-pumpen driver normalt blodet i en retning, dvs mot hjertet, fordi venene både i armer og ben med korte mellomrom er forsynt med klaffer, og åreknutene oppstår dersom klaffene i et område ikke slutter tett sammen. Åreknutene og ødem i huden kan minskes ved hjelp av elastisk strømpe eller bind, som legges på før man står opp av sengen, når hevelsen er minst.
Share This