Mineraler

Helsesidene

Mineralstoff er betegnelse på stoffer i maten som regnes som uorganiske, eller næringsstoffer som ikke inneholder karbon. Det er uorganiske grunnstoff som utvinnes fra jorden og havet, og inngår i en rekke kjemiske reaksjoner i vår organisme.

Mineralene er enten bundet til molekyler eller de finnes fritt i ionisert form dvs. at de er kjemisk aktive og er på «jakt etter» andre stoffer å binde seg sammen med. I geologien brukes «mineral» på en bergart som er fysisk og kjemisk homogen, for eksempel mineralet kvarts og bergarten granitt.

Kroppen består i hovedsak av grunnstoffene oksygen, nitrogen, karbon og hydrogen (totalt 96% av kroppsvekten), hvorav oksygen utgjør den største andelen. De resterende 4% er vitaminer og mineraler.

Felles for mineraler, fettsyrer (omega 3 og 6) og de fleste vitaminer er at de er essensielle, det vil si at kroppen ikke kan produsere dem selv, men vi må få disse livsviktige stoffene gjennom maten.

Mineralene har stor betydning for vår fysiske og psykiske helse. Har man underskudd på ett mineral, kan det føre til at andre mineraler kommer i ubalanse. Dessuten er mineralene helt nødvendige for at vi skal kunne nyttiggjøre oss vitaminene, det nytter lite å proppe seg med vitaminer om ikke vi også får mineralene.

Flere av mineralene er viktige byggesteiner i kroppen, magnesium og kalsium for eksempel, er viktig for skjelettet. Uten jern, vil ikke oksygenet kunne transporteres rundt i kroppen. Mineraler er også viktig for at nervesystemet og musklene våre skal fungere normalt.

NOKA-pulver skal blandes med melk, og melk inneholder flere vitaminer og mineraler kroppen til daglig trenger tilførsel av. Melk er faktisk vår viktigste jodkilde, og jod er helt nødvendig for å opprettholde et normalt stoffskifte ved å medvirker til produksjon av hormonet tyroksin i skjoldbruskkjertelen. Produseres det for lite av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) fører det til lavt stoffskifte (hypotyreose). Altså er jod svært viktig for stoffskiftet og kroppens forbrenning. Ved å drikke en halv liter melk daglig, altså to NOKA Milkshakes, vil du få nok jod til å dekke omtrent halvparten av daglige jodbehovet. Når så også NOKA-pulver inneholder jod, er du langt på vei sikret ditt daglige behov. (Les mer under Jod)

Vi deler mineralene inn i to hovedgrupper:

Makromineraler
De mineralstoffene vi har mest av i kroppen regnes som regel i gram, og betegnes som makromineraler. Til denne gruppen hører:
Fosfor
Kalium
Kalsium
Magnesium
Natrium

Mikromineraler (Sporstoff)
De mineralstoffene vi har minst av i kroppen regnes i
mikrogram, ug. og betegnes som sporstoff.
Til denne gruppen hører:
Arsen
Fluor
Jern
Jod
Kobber
Kobolt
Krom
Mangan
Molybden
Nikkel
Selen
Silisium
Sink
Tinn
Vanadium

Kalsium (Makromineral) er et meget viktig mineral, og det mineralet vi har mest av i kroppen, ca. 1 kg hos en voksen kvinne og ca. 1,2 kg hos en voksen mann.

Kalsium er den viktigste byggesteinen i skjelettet, og dermed viktig for benbygningen. Mineralet er dessuten viktig for at hjerte-/ karsystemet og nervesystemet skal fungere normalt, og for tenner og muskler. Nok kalsium i kroppen reduserer problemet med muskelkramper, PMS problemer og depresjoner. Det hjelper kroppen med å skille ut toksiner og radioaktivt avfall, og kan være med på å forbeygge visse former for kreft.

Sammen med fosfat (finnes bl.a. i melk) forsterker kalsium spyttets evne til å beskytte tennene mot tannråte. (Fosfater, som bl.a. ammonium-dihydrogenfosfat og kalcium-hydrogenfosfat, er salter av forskjellige fosforholdige syrer, og har svært viktige funksjoner, som hele energistoffskiftet er avhengig av).

Kalsium er også nødvendig for overføring av nerveimpulser, for at musklene skal trekke seg sammen, og for at blodet skal levre seg (koagulere) ved skader.

Kroppen tappes hele tiden for kalsium og tapet må kontinuerlig erstattes med kalsium fra maten for å vedlikeholde benbygningen og tennene.

Mangelsymptomer er muskelrykninger, rytmeforstyrrelser i hjertet, irritabilitet og depresjon.

Overdosering kan gi kvalme og oppkast, høyt blodtrykk, og som underdosering; rytmeforstyrrelser i hjertet og depresjon.

Melk, yoghurt og hvit ost er kostens beste kalsiumkilder og gir over 70 % av kalsiumet i et gjennomsnittlig norsk kosthold. Lettmelk og skummet melk gir like mye kalsium som H-melk.

Fosfor (Makromineral) er et grunnstoff med kjemisk symbol P. Fosfor er nødvendig for skjelettet, tennene, hjertet, nyrene, nerveimpulsene, fornyelse av cellene og for at vi skal utnytte fettstoffer og stivelse. 85% av all fosfor i kroppen finner vi konsentrert i skjelett og tenner, men vi finner det også i de røde blodlegemene og i alle kroppens celler. For at kroppen skal kunne gjøre seg nytte av fosfor, er det nødvendig å få i seg kalsium og vitamin D

Menneskelige ekskrementer og gjødsel inneholder større mengder fosfor, dette kan være problematisk når fosfor når elver og innsjøer og vassdrag, da dette fører til eutrofiering av vannet, eller algeoppblomstring.

Fluor (Mikromineral/sporstoff) er viktig for å forebygge tannråte og styrker i tillegg tennene. Fluormangel kan føre til tannkaries.

Fluor finnes først og fremst i vann. For å styrke tennene ytterligere kan det være lurt å ta fluorskyllevæske. Det er ingen anbefalt dagsinntak av fluor.

Kalium (Mikromineral/sporstoff) er et grunnstoff med kjemisk symbol K. Kalium utgjør ca 2% av jordskorpen, og kommer derfor som nummer 8 i rekken av dens grunnstoffer. Fargen er sølvhvit og det hører under alkalimetallene.

Kalium er et svært mykt materiale som lett kan skjæres med kniv. Ved kontakt med luft oksiderer det raskt, og det må derfor oppbevares i petrolium. Hvis det kommer i kontakt med vann reagerer det voldsomt, under dannelse av hydrogen som antennes og brenner med en fiolett flamme.

Kalium forekommer i naturen som mineralene karnalitt. kainitt og sylvin. Kalium er på engelsk kjent som Potassium, fra pottaske.

Kalium er viktig for blodsirkulasjonen, hjertefunksjonen, vannbalanse i kroppen, oksygentilførsel og nerve-, og muskelfunksjoner. Mangel på kalium kan medføre lavt blodsukker og problemer føyelsessystemet.

Kalium er viktig for menneskets stoffskifte, og uunnværlig for fotosyntesen i grønne planter, og for åndedrettet. Natrium pumpes ut av cellene og resulterer i at kalium strømmer inn i cellene. Ved flere alvorlige sykdomstilstander fungerer natriumpumpen dårlig og det strømmer kalium ut av cellene. For høyt kalium, kalt hyperkalmi, kan være dødelig.

Kalium brukes til kunstgjødsel, glass, keramiske produkter og i medisin.
Kaliumbromid brukes som beroligende middel, og kalialun brukes som astringerende middel (sammentrekkende). Kalium permanganat (KMnO4) brukes til desinfeksjon ved sårbehandling og til å fjerne lukt i slakterier og i fiskemel fabrikker.

Kalium brukes som motgift ved slangebitt, forgiftning av blåsyre, opium og fosfor og også medisinsk ved behandling av bistikk. Kosmetisk brukes kalium til brunfarging av hud og hår. I industien brukes det til bleking av papir og cellulose. I gassmasker brukes K(O2) fordi det danner oksygen sammen med fuktigheten i luften som pustes ut og inn. Kalium inngår også i gjødsel, Finmalt biotitt kan brukes som kalium gjødsel uten videre foredling. Brukes også i fotoceller.

Magnesium
(Makromineral) er viktig for en lang rekke funksjoner i kroppen, som hjertets evne til å pumpe og produksjonen av energi. Magnesium fremmer opptaket av andre mineraler, spesielt kalsium til skjelett og tenner. Magnesium bidrar videre til avspenning i muskler og nervesystemet.
Mangel på magnesium kan gi kramper og muskelsvakhet, irritabilitet og dårlig koordinasjonsevne. Overdosering kan medføre diarè.

Mangan (Mikromineral/sporstoff) er viktig for karbohydrat- og fettmetabolismen, og i utviklingen av brusk, knokler og ledd. Det fører også til lavt kolesterolnivå. Det er uvanlig med manganmangel.

Mangan finnes i nøtter, ost, fisk, blåbær og hele korn. Det er ingen anbefalt dagsinntak for mangan. Mangan anbefales til alkoholmisbrukere og storforbrukere av kjøtt og melk.

Krom (Mikromineral/sporstoff) er et grunnstoff (det vil si ett enkelt atom, mens vitaminer er molekyler sammensatt av et ulikt antall atomer) Krom er nødvendig for produksjonen av insulin og regulering av glukose (blodsukkeret) i kroppen. Krom gjør det mulig for insulin å binde seg til cellereseptorer slik at glukose kan trenge inn i cellene, altså gjøre blodsukkeret tilgjengelig for cellene slik at sukkeret i blodet ikke blir for høyt. Denne prosessen er viktig for å skape energi, som igjen demper søthunger. Mange bruker krom for å forebygge diabetes.

Krom er også viktig for hjerte og kretsløp. Det bidrar til å skape et sunt kolesterolnivå i kroppen ved å forebygge ”dårlig kolesterol, samtidig som det bidrar til å skape HDL (det gode kolesterolet), som hjelper til
med å forebygge hjerte og karsykdommer.

For lite krom kan føre til svimmelhet på grunn av et ubalansert blodsukkernivå, stor søthunger, sukker i urinen, dårlige reflekser og koordineringsproblemer.

Krom finnes i kjøtt, innmat, nøtter, mandler, tørkede aprikoser, sopp, brokkoli, fullkornsprodukter, ølgjær og skalldyr.

For høye doser over tid kan hindre jernopptak.

Kobber (Mikromineral/sporstoff) er viktig for antioksidantene og for energiomsetting. Det bidrar i tillegg til et sterkt skjelett. Det er uvanlig mer kobbermangel, men symptomene inkluderer blodmangel, hårtap, nerveforstyrrelser, pustevansker og bensykdommer.

Kobber anbefales til personer med mye hodepine, og kan i tillegg hjelpe mot leddgikt, stress og kroniske sykdommer.

Kobber finnes i kjøtt, vann, nøtter, eggplommer, aprikoser, nyper, og rosiner.

Det er ingen anbefalt dagsinntak for kobber.

Kobolt (Mikromineral/sporstoff) er ikke livsnødvendig for mennesker. Mineralet tilføres gjennom vitamin B12 i kosten. Det finnes i jorden, og opptas derfor også av dyr og planter. Kobolt opptas i tynntarmen gjennom samme mekanisme som jern, derfor vil høyt koboltinntak nedsette jernopptaket.

Sink (Mikromineral/sporstoff) er et nødvendig mineral for at kroppen skal fungere tilfredstillende og er en viktig forutsetning for et sunt immunforsvar.

Sink inngår i over 200 viktige enzymprosesser i kroppen og er viktig for cellefornyelse, arvematerialet, hormonproduksjonen og dannelsen av nytt vev. Sinktilskudd er nyttig ved hudproblemer og er et nødvendig sporstoff for å bygge opp beinmasse. Sink er også bra for hukommelsen.

Mangler man sink vil det kunne føre til nedsatt sårheling, nattblindhet, hårtap og nedsatt smakssans. Hos barn kan det føre til nedsatt vekst og sen seksuell modning.

For mye sink kan gi symptomer som dårlig matlyst, kvalme, diarè og svimmelhet.

Sink får vi gjennom melkeprodukter, kjøtt, fugl, fisk- og sjømat, egg, nøtter, frø og til viss del også gjennom kornvarer.

Selen
(Mikromineral/sporstoff) er en av naturens kraftigste antioksidanter som beskytter kroppen mot frie radikaler. Selen har vist seg å øke motstandskraften mot en rekke sykdommer, og kliniske tester har vist at selen hjelper til med å forhindre visse typer former for kreft og kromosomskader. Selen sikrer oss et godt immunforsvar, og øker motstandskraften mot virus og bakterieinfeksjoner, forhindrer tidlig aldring, er bra for hjertet og viktig for hormonproduksjonen.

Gode selenkilder er fisk, skalldyr, egg, melk og forskjellige typer av innmat.

Jern (Mikromineral/sporstoff) er et livsviktig mineral som kroppen trenger for å produsere røde blodlegemer(hemoglobin), rødt pigment i muskler (myoglobin), visse enzymer og omdanning til B-vitaminer. Når kroppen ikke kan produsere nok antall røde blodlegemer oppstår det vi kaller jernmangel. Jern styrker også motstandskraften mot forskjellige sykdommer, forhindrer tretthet og er bra for huden. Jern, sammen med kalsium er de mineralene kvinner oftest mangler, dette pga menstruasjon. Er du kvinne, i menstruerende alder, og føler deg slapp og trett, kan det komme av mangel på jern!

Hemoglobin er et jernholdig eggehvitestoff (protein) som finnes i de røde blodcellene. Dette proteinet kan binde seg til oksygen, og når blodcellene kommer til lungene, binder så oksygenet seg til hemoglobinet. Dermed føres det med blodet rundt i kroppen, men frigjør seg fra hemoglobinet straks det kommer til vev som trenger mer oksygen.

Serumjern er mengden av jern i blodvæsken, og ferritin er kroppens viktigste jerndepot. En person som har for lite hemoglobin i blodet (lav blodprosent) er blodfattig (har anemi), noe som ofte skyldes et utilstrekkelig kosthold og-/eller kraftige menstruasjonsblødninger. De vanligste symptomene på jernmangel er brennende fornemmelse i tungen, tørrhet i munn og svelg, sprekker i munnvikene, pica (en trang til å spise uvanlige ting, som avispapir, og kritt), sitring og uro i bena (rastløse ben/maurkryping).

Jern foreligger i to former, hemjern som kommer fra dyreriket og ionisk jern eller ikke-hemjern.

Kjøtt, fjærkre, blodmat og fisk inneholder mye hemjern, det man man ofte kaller for naturlig jern. Den andre form for jern, ionisk jern eller ikke-hemjern, finner man særlig i mat fra planteriket, som korn, frukt og grønnsaker. Hemjern tas lettere opp i kroppen enn ikke-hemjern.

Dersom du bruker et jerntilskuddspreparat av typen ikke-hemojern, og har forstoppelse, diarè, kvalme, magesmerter og halsbrann, vil det kunne hjelpe å gå over til en preparat av typen hemojern, det gir færre bivirkninger.

Etter hvert som blodcellene blir utslitt (De slites av å gnisse mot hverandre og mot åreveggene i de trange passasjene) fanges de opp av spesielle celler i lever, milt og benmarg, og ødelegges. I og med at jerntapet lett kan bli større enn tilførselen, er derfor jern et stoff som organismen må ta godt vare på, og ved nedbrytningen av hemoglobinet blir jern ført tilbake til benmargen og brukt om igjen ved produksjonen av hemoglobin.

Hvert sekund dør det ca. to millioner røde blodceller, og like mange skal produseres. For å klare dette, må organismen ha god tilgang på aminosyrer, jern, B- og C vitaminer. De nedbrytningsprodukter etter døde blodceller som kroppen ikke kan nytte seg av, stort sett de jernfrie bestanddelene, blir omdannet til gallefargestoffet bilirubin og skilt ut gjennom avføringen. Det er gallefargestoffet som gir avføringen den brune fargen.

Ved en arvelig betinget sykdom, hemokromatose, tar kroppen opp unormalt mye jern, og denne ekstra tilførselen av jern blir lagret i kroppens organer og kan gi alvorlig sykdom. Normalt absorberer vi omtrent 15 % av jernet vi får i oss, men de som har hemokromatose tar opp 75 – 90 % av jernet i kosten. Sykdommen gir omtrent samme symptomer som ved jernmangel, tretthet, slapphet, nedstemthet, leddsmerter og menstruasjonsforstyrrelser. I senere stadier kan de høye jernnivåene i blodet hope seg opp og gi skader i indre organer.

Forandringer i bukspyttkjertelen kan gi sukkersyke (diabetes), noe som gjerne kommer sammen med jernavleiringer i huden og kalles ”bronsediabetes” fordi man kan få en gyllen hudfarge. Jernopphopning i leveren kan gi leverkreft og leversvikt. Avleiringer i hjertet kan gi hjertesykdom. Har man denne spesielle arvelige lidelsen, er eneste behandling regelmessig blodtapping livet ut.

M
olybden
(Mikromineral/sporstoff). er et grunnstoff, det vil si at det er ett enkelt atom. Molybden er bestandel i en rekke enzymer som er viktige i svovel- og urinsyrestoffskiftet, og det inngår i vitaminet B-12.

De fleste får tilstrekkelig med molybden via kosten, blant annet gjennom melk- og kornprodukter. Det er mulig at molybden kan medvirke til å nedsette risikoen for hull i tennene.

Molybdenmangel er muligens sett i enkelte tilfeller ved langvarig kunstig ernæring, og symptomene viser seg som bevissthetsforstyrrelser.

Man vet ikke sikkert hva dagsbehovet for molybden er, men de fleste får i seg mellom 50 og 100 mikrogram daglig. Det er absolutt ingen fare for overdose av molybden ved vanlig sunt norsk kosthold.

Natrium (Makromineral) er en elektrolytt, som bl.a. kalium og klor. Kroppen inneholder ca. 100 gr. natrium bundet med klor i form av natriumklorid (koksalt), som opptas nesten 100 % og skilles ut i urinen. Natrium finnes mest i væskene rundt cellene, men også inne i cellene og noe i benvev.

Sammen med kalium balanserer natrium væskebalansen i kroppen (Na/K pumpen) både inne i cellen og utenfor. Når natrium og kalium stadig går i vekselgang gjennom celleveggene, skapes et elektrisk spenningsfelt som medfører at impulser til muskulaturen og nervecellene kan utløses. Ved ekstrem svette kan tapet av natrium bli stort.

Som regel er ikke natriummangel et problem. Tvert i mot får vi som regel i oss for mye salt, da natrium finnes i så og si alle matvarer. For høyt inntak av natrium er en viktig årsak til hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og nyrelidelser. Det vil også føre til vektøkning i form av væskeopphopning i kroppen.

I sjøvann er natrium (Na+) det helt dominerende katjon. Dette kan synes rart siden ferskvannet, som saltvannet dannes fra, har kalsium som viktigste katjon. Forklaringen er at kalsium felles ut i kalkskall og avsettes på bunnen, mens natrium alltid er i løsning.

Natrium og natriumsmengden i kostholdet regnes delvis ut i fra hverandre. Begge er nødvendig for normal utvikling og vekst. Natrium spiller en viktig rolle for at nerver og muskler skal fungere normalt. I tillegg bidrar natrium til å regulere cellens væskenivå, og til å holde mineraler oppløst i blodet. For mye natrium i kostholdet kan føre til kaliummangel og høyt blodtrykk

Natrium finnes i salt, soyasaus, kjøtt og i de fleste grønnsaker.

Det er ingen anbefalt dagsinntak for natrium. Natrium anbefales til personer som har hatt sterk diaré, oppkast eller svetting, og til vegetarianere.

Jod
(Mikromineral/sporstoff) er viktig for å opprettholde et normalt stoffskifte da det medvirker til å danne hormonet tyroksin i skjoldbruskkjertelen.Tyroksin er et viktig hormon i kroppens stoffskifte, og om det produseres for lite av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) fører det til lavt stoffskifte (hypotyreose). Stoffskiftehormonene virker i alle celler i kroppen, og mangel kan føre til en rekke forskjellige lidelser, som hjertesykdom, muskelsmerter og muskelsvakhet. Nervesystemet kan også bli påvirket slik at man får nedsatt hukommelse, depresjon, snakker sakte og er trett hele tiden. Kald og tørr hud er et veldig typisk tegn på at man har lite tyroksin.

Den fysiologiske betydningen av jod var kjent allerede 1 500 år før Kristus, og struma ble behandlet med aske fra brent tang.

Jod ble oppdaget av franskmannen Bernard Courtois i 1811. Dette var under Napoleonskrigene , og Frankrike trengte salpeter til svartkrutt -produksjon. For å fremstille salpeter var det nødvendig med natriumkarbonat som ble utvunnet ved å brenne tang og vaske asken i vann. Restavfallet ble ødelagt med svovelsyre , og en dag tilsatte Courtois for mye syre. Det resulterte i en lilla gassky som luktet ubehagelig. Han registrerte at dampskyen krystalliserte seg på kalde overflater og formet mørke krystaller. Courtois hadde mistanker om at det kunne være et hittil ukjent grunnstoff, men manglet penger til videre undersøkelser. Han ga imidlertid prøver av stoffet til sine venner Charles Bernard Desormes og Nicolas Clément for at de skulle forske videre. Den 29. november 1813 offentliggjorde Clément og Desormes oppdagelsen Courtois hadde gjort. 6. desember kunngjorde de at det enten var et nytt grunnstoff, eller en oksygenforbindelse.

I England hadde Humphry Davy mottatt en prøve fra André-Marie Ampère og skrev i et brev til Royal Society i London at han hadde identifisert et nytt grunnstoff. Dette resulterte i en stor diskusjon om hvem som hadde identifisert jod først, selv om begge partene var enige om at det var Courtois som først hadde isolert stoffet.Navnet kommer fra gammel gresk : ιωδης iodes, «fiolett» etter fargen på jod-dampen.

Jod er det tyngste stoffet som er livsnødvendig for levende organismer. Hos mennesker fører jodmangel til mangelsykdommen struma, som fører til at skjoldbruskkjertelen hovner opp. Befolkningsgrupper uten tilgang på fisk og sjømat er ekstra utsatt, og i land hvor man ikke har tilgang på bordsalt med jodtilsetning, er sykdommen fortsatt et problem. Jodmangel kan også føre til mental utviklingshemming hos små barn, og øker også fare for fosterskader, barnedødeligheten og risikoen for svangerskapsavbrudd. Gravide kan derfor trenge ekstra tilskudd.

Jod brukes i legemiddelindustrien, og som antiseptisk middel på grunn av sine bakteriedrepende egenskaper. Det anvendes som kontrastmiddel ved røntgen-fotografering siden jod absorberer røntgenstråler. I fotografisk film brukes sølvjodid, og wolframjodid brukes for å stabilisere trådene i glødelamper.

Jod finnes i salt, sjømat, brød, melk, ost.

Anbefalt daglig inntak:

Barn
½ – 10 år
Kvinner
10 – 75 år
Menn
10 – 75 år
Gravide Ammende
Kalsium 360-600 mg 800 mg 800 mg 1000 mg 1000 mg
Kalium 400-1000 mg 1900 mg 1900 mg 1900 mg 1900 mg
Magnesium 50- 250 mg 300 mg 350-400 mg 450 mg 450 mg
Jern 5-10 mg Minst 12 mg 10-12 mg Minst 18 mg Minst 18 mg
Sink 3-7 mg 15-12 mg 15-12 mg 15 mg 15 mg
Jod 50-120 ug 150 ug
150 ug 175 ug

200
ug
Selen 10-30 ug 30-60 ug 30-60 ug 30-60 ug 30-60 ug

Hva er mineralene viktig for, og hvor finner vi dem?

Viktig for: Her finner vi dem:
Kalsium Tenner, skjelett, bindevev, nerver og blodkoagulering Melk, ost, egg, grønnsaker og frukt.
Kalium Musklenes sammen- trekninger, hjerte- funksjonen, kroppens væske – og syrebalanse, normal vekst og oppbygging av muskulatur Grønnsaker, frukt, rosiner, poteter med skall, nøtter, mandler, kaffe, hel hvete, fisk og kjøtt.
Klor Klor samarbeider med kalium og natrium, både om å regulere gjennomstrømningen av væske i blodkar og vev, og i kroppens surhetsnivå. Viktig for fordøyelsen av maten. Tomater, oliven, bordsalt, og forøvrig i de fleste matvarer.
Magnesium Reduserer faren for hjerteinfarkt . Virker avslappende på all muskulatur. Gunstig effekt ved astma og kan hjelpe ved menstruasjons – smerter, søvnløshet og hodepine. Grønne grønnsaker, poteter, løk, bananer, appelsiner, epler, plommer og nøtter.
Kopper Opptak og nyttiggjøring av jern Innmat, skalldyr, grønnsaker, fullkornprodukter
Jod Hormonproduksjon i skjoldbruskkjertelen som regulerer cellenes stoffskifte Saltvannsfisk, skalldyr, grønnsaker, fullkornprodukter
Krom Regulerer blodsukkeret, stabilisering av blodets insulininnhold Nøtter, skalldyr, fullkornprodukter, ølgjær, svisker og rosiner
Selen Styrking av immun- forsvaret. Fungerer som en viktig del av kroppens antioksidantforsvar, sammen med vitamin E.
Aldersbremsende egenskaper.
Fisk, skalldyr, fullkornprodukter.
Molybden Beskytter kroppen mot nitrosaminer, stoffer som har sammenheng med kreft i spiserøret. Kan bidra til å forebygge anemi. Helkorn, ølgjær, belgfrukter, mørkegrønne bladgrønnsaker.
Mangan
Vekst. Omsetning av fett og karbohydrater. Betydning for produksjon av kjønnshormoner og morsmelk. Hjelper kroppen med å nøytralisere skadelige stoffer. Hvetekim, nøtter, belgfrukter, rotfrukter, frukt, grønne bladgrønnsaker og ost
Jern Dannelsen av røde blodlegemer, immunforsvar, transport av oksygen til kroppen Lever, rødt kjøtt, tørket frukt, egg, østers, fullkornprodukter, grønne grønnsaker som brokkoli.
Sink Immunforsvaret, hud, vekst, sårheling, dannelsen av sædceller, regulering av hormonproduksjonen. Østers, skalldyr, fisk, kjøtt, lever, eggeplomme, nøtter, bønner, poteter, gulerot, helkornhvete, egg og meieriprodukter.
Share This