Metabolisme (Forbrenning/stoffskifte)

Helsesidene

Metabolisme (Forbrenning/stoffskifte)

Med tanke på vekt og vektkontroll er forståelsen av de metabolske prosessene helt nødvendig, uten denne kunnskapen vil man heller ikke forstå noe om vektnedgang og vektøkning! Veldig enkelt forklart er det slik at forholdet mellom energitilførsel og energibruk bestemmer kroppsvekten: Tilføres det mer energi enn det som forbrukes, går vekten opp, tilføres det mindre, går den ned.

Et nærmest uendelig antall av fysiske og kjemiske reaksjoner pågår kontinuerlig i levende organismer, og det er den samlende sum av alle disse reaksjonene vi refererer til med metabolisme. Noen av reaksjonene innebærer at molekyler brytes ned i mindre komponenter slik at det frigjøres energi. Dette kalles katabolskereaksjoner, og det er slike vi har med å gjøre når komplekse sukkerforbindelser brytes ned i enklere. Den frigjorte energien benyttes så til varme, reparasjon, vekst og aktivitet.

Stoffskiftet/forbrenningen er i stor grad avhengig av hvor stor muskelmasse man har, jo mer muskler, jo høyere omsetningshastighet med andre ord. Styrketrening øker muskelmassen betraktelig, men også utholdenhetstrening er av stor verdi. Forbrenningen vil være høy i lang tid etter at vi har trent eller jobbet hardt, kroppen varmes betydelig opp under hard belastning, og det er ikke unormalt med en kroppstemperatur på over 39 grader etter en hard økt. Det tar tid å få temperaturen tilbake til normalt nivå, og i hele denne nedkjølingsperioden vil forbrenningen være forøket. Forbrenningen øker også hver gang vi spiser.

Den totale energiomsetningen, forkortet TEE, deles inn i:
BMR (= Basal metabolismerate), PPT (= Postprandial thermogenese), DIT (= Diet induced thermogenese/diettindusert termogenese) og AE (= Activity energy). Det er BMR som er den største komponenten i TEE og utgjør 60-70% (avhengig av aktivitetsnivå).

Ca 85% av individuelle variasjonen i BMR beror på forskjeller i fettfri kroppsmasse (FFM). Ved overvekt øker både fettmasse (FM) og FFM, og med økende FM øker også kravene til en rekke vev og organ (hjerte respirasjon etc.).

Normale forskjeller i fritt T3, mannlige kjønnshormoner og *)sympatikusaktivitet gir også opphav til mindre forskjeller, og muligens er det også en mindre genetisk faktor. Kvinners lavere BMR kan i hovedsak tilskrives mindre FFM. BMR synker med stigende alder, hovedsaklig forklart ved økt FM og redusert FFM. I tillegg synker BMR med ca 150 kJ/10 år. Ved sykdom med feber øker BMR med ca. 10 % pr. grad temperaturøkning.

BMR (basal metabolismerate)
Med basal metabolismerate menes den energi som går med til å holde normale kroppsfunksjoner i gang og opprettholde normal kroppstemperatur når vi ligger avslappet i behagelig romtemperatur, 12 timer etter siste måltid. Eller mer presist, der organismen ikke bruker mer energi enn det som er nødvendig for å opprettholde alle kroppsfunksjonene.

BMR utgjør normalt 60-70% av den totale energiomsetning. Det er slik at selv når vi sover/er i fullstendig hvile, er ca. 20 % av musklene i bruk, blant dem hjertet, og dette krever energi. (Ca. 65 % av energien brukes for å opprettholde hjertefunksjonen). Sår og skader skal repareres, prosessene i nyrer, lever, lunger etc. skal gå sin gang, og dette pågår døgnet rundt, uansett om vi sover eller er i aktivitet.

Faktorer som virker inn på BMR:
Vekt: Ved høy vekt vil energiomsetningen stige.

Kroppens sammensetning av muskler, fett og vann. Omkring 85% av den individuelle variasjonen i BMR skyldes den fettfrie massen (FFM). FFM er kroppsvekt minus fettmasse (FM). FFM har høyere energiomsetning end FM. Muskler 54 Kj/kg per dag. Fett 19 Kj/kg per dag. Dette er grunnen til at BMR noen ganger er uttrykt per kg FFM.

Alder: Med alderen endres kroppssammensetningen. Væskemengden, muskelmassen og knokkelmassen reduseres, mens mengden av fettvev stiger. BMR reduseres noe som til dels kan forklares ut i fra en lavere FFM og en større FM. Foruten forandringen i kroppssammensetningen faller BMR i snitt med 150 Kj/10 år.

Kjønn: Kvinner har lavere BMR, noe som hovedsakelig kan forklares med en mindre FFM og større FM.

Genetikk: BMR varierer opp til pluss/minus 10% mellom personer med samme alder, kjønn, vekt og FFM. En del av dette menes å være genetisk betinget.

Hormonelt: Skjoldbruskkjertelhormoner; hormonet thyroxin står sentralt, skilles det ut for mye thyroxin, som ved hyperthyreose, øker BMR ekstremt. At andre hormoner som veksthormoner og kjønnshormoner er med i bildet er også kjent, og i tillegg til dem igjen hormoner som leptin som spesifikt stimulerer metaboliseringen av fett. Hormonet adrenalin spiller også en rolle.

Psykisk: Nervøsitet stimulerer til en øket adrenalinutskillelse, noe som igjen øker stoffskiftet. Det er uvisst om kronisk, psykisk stress påvirker stoffskiftet.

Farmakologisk: En del legemidler kan påvirke stoffskiftet.

Nikotin: Røyking øker stoffskiftet med opp til 5-10%. Dette skyldes hovedsakelig en øket stresspåvirkning på kroppen. Ved røykeslutt faller stoffskiftet til sitt normale nivå.

Koffein: kaffe (kaffein), te (teofyllin, som forekommer i små konsentrasjoner i teblad. Virker muskelavslappende og vanndrivende), cola og sjokolade stimulerer stoffskiftet, men i mindre grad enn nikotin. Effekten avtar ved daglig inntak.

Visse krydder kan øke stoffskiftet, som for eksempel chili som inneholder capsacain.

Sykdom: De fleste sykdommer, så som feber, cancer, sepsis, forbrenninger osv. øker energiomsetningen.

DIT (Diettindusert termogenese) utgjøres av den økte varmeproduksjon som finner sted over flere timer etter inntak av mat. DIT representerer de energikostnader som er knyttet til fordøyelse, absorpsjon, transport og lagring av mat som er spist. Det er antatt DIT utgjør ca 10% av det totale energiinntaket.

Temperaturindusert termogenese:
Når man utsettes for lav eller høy temperatur fra omgivelsene og dette ikke fullt ut kan kompenseres med av- eller påkledning eller annen beskyttelse, vil dette påvirke energiomsetningen.

Fysisk aktivitet:
Fysisk aktivitet utgjør 20-40% av totalaktiviteten og er den viktigste variabel i energiregnskapet, og som vi har anlednig til å påvirke selv.

«Metabolsk alder»
Muskelmassen avtar allerede fra 20-årsalder, så uten trening vil det stadig bli mindre andel muskler i forhold til fett i kroppen. Musklene jobber døgnet rundt, selv når vi sover, og er en viktig faktor når det gjelder vårt basale energiforbruk, om musklene ikke holdes ved like/bygges, synker forbrenningen raskt etter som årene går. Ved å drive styrketrening kan dette forhindres, og vi snakker da om «metabolsk alder» i forhold til reell alder.

Eksempel:
To kvinner, A og B, begge 40 år:
A trener styrketrening og utvikler muskelmassen. Hun kan dermed ha en metabolsk alder (forbrenning) som tilsvarer en person på 30 år.
B trener ikke, musklene reduseres i rask takt. Hun kan faktisk ha en metabolsk alder som tilvarer en person på 50 år.

Slik kan du regne ut ditt basale energiforbruk, altså den kalorimengden kroppen forbrenner når du er i fullstendig hvile:
Din vekt X 10
Pluss din høyde i cm X 6.25
Minus din alder X 5

Er du kvinne skal du trekke 161 fra summen som framkommer, er du mann skal du legge til 5.

Eksempel:
Om du veier 78 kilo, er 1.78 høy og 35 år gammel blir regnestykket slik:
78 x 10 = 780
178 x 6.25 = 1112,50
Sammenlagt: 780 + 1112,50 = 1892,50
Minus 35 x 5 = 175

Du får da summen 1717.5 ): 1718 kcal

Er du kvinne skal du trekke 161 fra denne summen:
Ditt basale forbruk blir da 1557 kcal

Er du mann skal du plusse 5 på denne summen:
Ditt basale forbruk blir da 1727 kcal

BMR kan også relativt enkelt bestemmes ved at man måler oksygenforbruket (varmeproduksjonen) hos sin lege.


Når det gjelder NOKA Milkshake diett, bygger den nettopp på energidifferanseprinsippet! Du vil få færre kalorier enn det du forbruker, dermed vil vekten synke, men du får likevel nok energi til å opprettholde cellenes prosesser, noe som gjør at du vil forbli fysisk og psykisk opplagt.

Konsistensen og metthetsfølelsen gjør at kaloriinntaket ved en vektreduksjon lett lar seg redusere, og den fullverdige sammensetningen, – hvor det i tillegg til de energigivende næringsstoffer også er full dekning av vitaminer, mineraler og essensielle sporstoff, – noe som sikrer mot mangeltilstander selv ved lavt energiinntak, – og derved mot metabolske forstyrrelser.

Forskjellige produkttyper, og deres forhold til energiinntak og energiforbruk!

Man ser ofte reklame for produkter som lover langt mer enn de overhodet kan holde! Det kan være forskjellige urteblandinger, CLA-produkter, eplecidereddik, kaffe, såler, plaster etc., de lover slanke linjer og lavere vekt, uten med et ord å nevne at grunnalget for all vektnedgang er inntak og forbruk av energi (kalorier)! Det er utrolig hva enkelte kan få seg til å skrive for å tjene penger på alle dem av oss som ikke kjenner forholdet mellom kaloriinntak og kaloriforbruk!

Eneste veien til nedgang i fettvekt er å balansere kaloriinntak og forbruk!

For å tape 4 kg kroppsfett à 7000 kcal. (1 kg kroppsfett tilsvarer en mengde på 7000 kcal. Siden kroppsfett inneholder en del vann, blir altså ikke energimengden 9000 kcal.),betyr det at man skal slanke bort 28000 kcal på 1 uke! Da må man spise 28000 kcal. mindre enn det man forbruker denne uken.

En kvinne på ca. 65 kg, med stillesittende arbeid, har bruk for ca. 2000 kcal. pr. dag, og tar man da 2000 kcal X 7 dager får man at hun forbruker 14000 kcal på denne tiden. Det vil igjen si at dersom hun overhodet ikke spiser noe mat, vil hun likevel ikke klare å redusere fettvevet med mer enn 2 kg. !

Men – nå er det slik at enkelte opplever at de taper mer vekt enn som så likevel, hvordan kan da det skje?

Jo, glykogenlageret i muskler og lever er et energidepot som fort brukes opp under slanking. Vi lagrer ca. 500 g glykogen i muskler og lever, og hvert gram binder ca. 4 g vann. Når glykogen forbrennes frigjøres vannet, noe som gir lavere kroppsvekt, men ikke fettvekt! Når man så går over til vanlig kost igjen, bygges glykogenlageret fort opp, binder vann, og vekten øker! Av forskjellige grunner kan enkelte ha svært mye væske i kroppen, og vil dermed også oppleve at vekten går mye og raskt ned, straks de begynner på en kur. Selv om dette vekttapet altså stort sett er i form av væske, vil det likevel kunne gi god inspirasjon til å fortsette kuren, og dermed ta fatt på fettdepotene!

*)Adrenalin/Noradrenalinsyntese:
Syntesen skjer tilnærmet fullstendig i cytosol i binyremargens modifiserte nerveceller. Etter synstese blir adrenalin lagret i kromaffine granuler, tilsvarende lagringsvesiklene i «vanlige» sympatiske nerveterminaler. Ved stimulering av cellene frigis adrenalin ved exocytose av granulene. Normalt vil sekresjon fra binyremargen bestå av 80% adrenalin og 20% noradrenalin, og en regner med at noradrenalinsekresjonen fra binyrene er for liten til å ha noen særlig funksjon.

(Nor)adrenalin virker på sine målorganer gjennom tre ulike reseptorer, nemlig
b1 (hovedsaklig eksitatorisk respons), b2 (hovedsaklig inhibitorisk respons) og a (hovedsaklig eksitatorisk respons). De ulike reseptorene har ulik affinitet for adrenalin/noradrenalin, slik at b2 primært binder til seg adrenalin, mens b1 og a har omtrent lik affinitet for begge hormonene. Et poeng er dessuten at de fleste b2reseptorene ligger slik til at de kun kan nås gjennom sirkulasjonen, og dermed ikke er tilgjengelig for noradrenalin.

Hovedeffekten er en forsterkning av respons på økt sympatikusaktivitet, en forsterkning av «fight or flight»-situasjonen. Reguleringen av adrenalin/noradrenalin fra binyremargen består kun av innervering fra det sympatiske nervesystemet, slik at økt sympatikusaktivitet medfører en økt sekresjon av adrenalin

This page is also available in English for our foreign readers

Share This