Mer om overvekt

Helsesidene

Teoriene som ligger bak overvekt, er for så vidt de samme som for normalvekt. De fleste av dem legger avgjørende vekt på biologiske forhold. I dag er man klar over at regulering av vekt ikke kan forstås uten at det også tas hensyn til psykologiske og sosialkulturelle faktorer, samt læring.

Generelt gjelder at det som tas opp i kroppen av næring i form av kalorier går med til forbrenning (basalstoffskiftet pluss aktivitet) og eventuell lagring. Basalstoffskiftet, dvs forbrenningen eller forbruket av energi, når vi er i fullstendig ro, ligger på rundt 1500 kcal pr. døgn, men det vil kunne variere noe fra person til person, og det synker med alderen.

Lagring av overskuddskalorier, som skjer når den totale tilførsel av kalorier er større enn det totale forbruk, blir i form av fett. Det er dette fettet som i fasteperioder brukes som reserveenergi, og i slike perioder reduseres fettmengden, og dermed også opparbeidet vekt.

Slik begynte det
Den berømte vitenskapsmannen, Walter B. Cannon la på begynnelsen av 1900-tallet frem en teori for regulering av matinntak som skulle få svært stor betydning. Han lot sin assistent, Washburn, svelge en ballong som kunne regulere kontraksjonene i magesekken samtidig som Washburn rapporterte grad av sultfølelse.

Eksperimentene viste at det var nøye sammenheng mellom kontraksjonene i magesekken og den rapporterte sultfølelsen. Av dette trakk Cannon den slutningen (svært forenklet sagt) at aktivitet i magesekken fører til følelse av sult, som igjen fører til at man spiser. Men denne slutningen ble ikke stående uimotsagt lenge. Nå begynte man for alvor å studere mage/tarmsystemet grundig i et forsøk på å forstå reguleringen av matinntak.

Etter hvert ble man klar over at i reguleringen spilte mage/tarmsystemet riktignok en rolle, men sammen med nervesystem, hormonsystem og en rekke forskjellige signalsubstanser av ikke-hormonell karakter i blodet. Viktig var det at man fant sentra i hjernen som reagerte på blodsukker og nedbrytningsprodukter av fett. På 30-40 tallet ble man for alvor interessert i et lite område av hjernen som heter hypotalamus. Herfra kontrolleres livsviktige funksjoner som metabolisme, kroppstemperatur, puls, blodtrykk og alt som har med følelseslivet å gjøre.

At hypotalamus også var en regulerende faktor ved næringsinntak, kunne man se ved at for eksempel svulster i hypotalamus kunne føre til alvorlige spise- og vektforstyrrelser. Da mikrokirurgien for alvor skjøt fart, fant man to sentre av særlig interesse, ett «metthetssenter» som lå nær midtplanet i hypotalamus og ett sultsenter. Skadet man metthetssenteret, førte det til storspising og ble sultsenteret skadet, førte det til totalt tap av appetitt.

Hypotalamus er nærmest innpakket i Det limbiske system, og er avhengig av modererende signaler derfra. Det limbiske system er en viktig del av hjernen, og er regulerende for følelsesliv og forhold ved hukommelse. Hypotalamus gir deg de primitive signalene «Klokken er 17.00, jeg er sulten og vil ha middag»! Det limbiske systemet kopler bestemte følelser til disse primitive behovene, det kan utvikles et kjærlighetsforhold til maten. Dette kjærlighetsforholdet kan bli så sterkt at man kan komme til å trøste seg mat hver gang livet butter.

For det store flertall av oss, i vår del av verden, gjelder at vi sjelden eller aldri kommer i situasjoner der vi virkelig sulter. Dvs i situasjoner der nødvendig blodsukkernivå kun kan opprettholdes ved at vi tærer på fettlageret og kroppsproteiner. Men, sultne kan vi bli! Det kan skje på biologisk grunnlag ved at blodsukkernivået eller blodsukkerutnyttelsen faller under visse grenseverdier som en tid etter et måltid.

Sant eller usant?
Det heter seg at overvektige gjerne er utadvendte og glade mennesker, men med de data som foreligger, må vi nok ta dette med en klype salt!

Overvekt gir en generelt nedsatt almenntilstand både fysisk og psykisk Det er bokstavelig talt tungt å plages med en kropp som i enkelte tilfeller gjør at selv de små oppgaver i hverdagen blir et ork. Man kan bli redd for å se sitt eget speilbilde, man gjemmer badevekten, og man kvier seg for å eksponere seg for andre.

Angst, uro og spenninger er ofte resultatet, og depresjonene er farlig nær. I noen tilfeller kan dette gi seg så paradoksale utslag som trøstespising, noe det limbiske system får være med å ta skylden for, systemet som legger følelser til de primitive behovene, og får oss til å utvikle kjærlighet til mat! Men det kan bli en farlig kjærlighet, sammenheng mellom overvekt og forventet livslengde er skremmende klar.

For den overvektige selv er det nok som oftest utseende som bekymrer, ikke den store helserisiko, livslengde er noe abstrakt for oss alle, så lenge ikke alvorlig sykdom eller alder setter en fattbar tidsgrense. Uansett motiv, når vektavviket blir for stort, bør en gjøre noe med det, det er eget liv og helse det gjelder!

Om du klarer det er det en ekstra bonus å hente om du kan trene når du slanker deg!

Når vi legger på oss, er det i form av fett, skal det bli muskler av det, må vi trene! Ved siden av å redusere energitilførselen, som er mat og drikke, gjelder det å øke energiforbruket med fysisk aktivitet. Det som bør skje med kroppen vår når vi skal redusere vekten, er nemlig å øke muskelmassen og minske fettmassen. Med mosjon økes muskelmassen, og dermed forbrenningen, mens fettmassen minsker. Når muskelmassen er blitt større, vil forbrenningen øke og det overflødige fettet forsvinner etter hvert.

Fettceller
Fettcellene tar stor plass, veier lite og bruker lite energi, mens muskelcellene tar mindre plass, veier mer og bruker langt mer energi. Selv når vi hviler eller sover bruker muskelmassen vår mere energi enn det fettvevet vårt gjør.

Når vi trener øker altså muskelvevet mens fettvevet avtar, og da er det lett å miste motet dersom en føler at vektnedgangen stopper opp! Men – slapp av å ta frem målbåndet, du vil oppdage at målene endres selv når vekten står stille! Det som skjer er at de lettere fettcellene blir erstattet med tyngre muskelceller, derfor kan vekten i perioder stoppe opp, mens kroppen i virkeligheten blir slankere og spenstigere!

Når så kroppen har fått en bedre sammensetning (flere muskler og mindre fett), blir det mye lettere både å gå ned i vekt, og beholde vekten etter at kuren er gjennomført. Studier har vist at de som driver med regelmessig mosjon, er de som best greier å holde vekten stabil over lang tid.

Hvis vektreduksjonen skal vare, bør minst 75 prosent av vekttapet tas fra fettet i kroppen, og det klarer vi nettopp ved å bygge opp muskulaturen. All trening hjelper, det skal ikke mere til enn å gå en daglig tur på 15-30 minutter, i ditt eget tempo, men uten pauser, noe de aller fleste av oss skulle klare! Når vi beveger oss øker kroppens forbruk av energi, og det fine er at fysisk aktivitet øker energiomsetningen også mens vi hviler mellom aktivitetene! Det vil si at vi kan forbruke ca. 15 % mer energi – hele tiden – ved å trene i 1/2 time 3 ganger i uken!

I tillegg til at mosjon øker energiforbruket, gir det en følelse av velvære som gjør det lettere å gjennomføre vektreduksjonen.

Share This