Melkeallergi -/intoleranse

Helsesidene

Det finnes to typer overfølsomhet overfor kumelk:

1: Ekte melkeallergi, som er rettet mot proteinene i melken. Det er som regel proteinet kasin, populært kalt ostestoff, som fremkaller allergien. Dette betyr at man må avstå fra alle typer melk, yoghurt, ost, rømme, smør, og oppblandede varer av kjøtt og fisk (pølser, kjøttkaker, fiskekaker), bakverk, brød, saus, supper.

Har man ekte melkeallergi, kan man ikke bruke NOKA Milkshake. Bruk da NOKA Bars og NOKA Varmretter

2: Melkeintoleranse/laktoseintoleranse
, som er rettet mot melkesukkeret (laktosen). Laktose er et karbohydrat som naturlig forekommende i melk fra alle pattedyr, også i morsmelk. Intoleranse skyldes at kroppen helt eller delvis mangler enzymet laktase, et enzym som er nødvendig for at laktose kan suges opp fra tarmen. De fleste med laktoseintoleranse kan spise enkelte melkeprodukter, dersom innholdet av melkesukker er begrenset. Mange tåler med andre ord yoghurt, surmelk, en del hvite oster etc., og også at det brukes litt melk i matlaging.

Laktoseintoleranse kan deles inn i tre kategorier:

Medfødt laktoseintoleranse, som er uhyre sjelden. Denne formen skyldes en genetisk feil, og personer som har dette mangler enzymet laktase fullstendig.

Primær laktoseintoleranse, som skyldes at laktaseaktiviteten gradvis reduseres etter de første leveårene. I Nord-Amerika og Nord-Europa regner man med at bare 2-3 % lider av dette, men den er relativt vanlig utbredt blant de fleste afrikanske, asiatiske og indianske folkeslag. Det er genetiske forhold som bestemmer om man beholder laktaseaktiviteten gjennom hele livet eller ikke. En mutasjon har gjort at de fleste mennesker i Nord-Amerika og Nord-Europa beholder enzymaktiviteten, og dette har antageligvis vært svært viktig for vår overlevelse i kalde og karrige strøk de siste 10.000 år.

Blant personer med primær laktoseintoleranse vil terskelen for hvor mye melk/melkeprodukter man kan innta, variere fra individ til individ. Vanligvis tolereres litt melk, f.eks. en yoghurt daglig. Overskrides terskelen, fører dette til ufarlige, men ubehagelige symptomer som hyppig og tynn avføring, magesmerter og luft i magen.

Sekundær laktoseintoleranse, som skyldes skader i tarmen som følge av andre sykdommer eller inngrep. Uttrykket sekundær viser til at laktoseintoleransen opptrer som følge av en annen lidelse. Eksempler på tilstander der vi ofte ser sekundær laktoseintoleranse er cøliaki, i forbindelse med alvorlige tarminfeksjoner, i forbindelse med strålebehandling mot mageregionen med flere. Ved slike tilstander vil som oftest laktoseintoleransen gå over når man har gjort noe med den primære lidelsen. Personer som går på glutenfri diett tåler derfor laktose etter en stund mens personer med ubehandlet cøliaki vil tåle laktose dårlig. På samme måte vil de fleste som har hatt en infeksjon eller som har gjennomgått strålebehandling kunne tolerere laktose etter en viss tid, for noen blir laktoseintoleransen permanent.

Hvordan stilles diagnosen?
Hos de fleste er laktasemangel uten symptomer, men typiske symptomer er rumling i magen, oppblåsthet, luft og vandig diaré. Ubehag er ofte knyttet til inntak av melk eller melkeprodukter. Diagnosen mistenkes dersom det oppnås bedring på laktosefri diett. Symptomene opptrer på litt forskjellig tid etter melkeinntak – fra 15 minutter til 6 timer, noe som kan føre til at laktoseintoleranse ikke mistenkes som årsak. Ved mistanke om intoleranse har det vært vanlig å gjøre en laktosebelastningstest. I forbindelse med utføringen av testen må du ha fastet i minst 8 timer før testen. Det måles et utgangsblodsukker hvoretter du svelger en bestemt mengde melkesukker oppløst i væske (vanligvis 50 g hos voksne). Så måles blodsukkeret med korte mellomrom i 2-3 timer. Dersom enzymet (laktase) er tilstede, vil blodsukkeret stige markant, mens der enzymet mangler, vil blodsukkeret ikke stige som forventet. Denne testen er imidlertid ikke perfekt, vi kan både overse tilfeller med laktoseintoleranse og vi kan feilaktig påstå at en frisk person har sykdommen. Ved mange laboratorier brukes også pusteprøver for å påvise tilstanden. Helt nylig har en gentest blitt tilgjengelig. Det er en enkel blodprøve som sendes inn til analyse ved et sentrallaboratorium. Prøven avdekker arvelig, det vil si primær laktasemangel. Testen er rimelig pålitelig, og den kan utelukke eller bekrefte arvelig betinget laktasemangel hos voksne.

Hvordan behandles tilstanden?
Behandlingen går ut på å redusere eller fjerne tilførselen av laktose. Man bør i første omgang begrense melkeinntaket. De fleste tåler litt melk (10 g/døgn melkesukker, tilsvarende 1/4 l melk), særlig hvis melkeprodukter inntas sammen med annen mat, så det er vanligvis ikke nødvendig å kutte det helt ut. Surnet melk, kulturmelk og yoghurt inneholder lite melkesukker og tåles bedre enn søtmelk.

Laktoseintoleranse og NOKA Milkshake.
Man kan da blande NOKA Milkshake med laktoseredusert lettmelk, som har et svært lavt laktoseinnhold og tåles derfor av mange laktoseintolerante. Den kan brukes på samme måte som vanlig melk, både til å drikke og i matlaging. Man kan også prøve med produkter som inneholder laktaseenzym, som Kerulac og Kerutab, de tilsettes vanlig melk dråpevis for å spalte laktosen. Kerulac tilsettes melken (6–18 dråper pr. liter melk, avhengig av ønsket spaltingsgrad). Melken må stå kaldt i 24 timer før bruk. Denne melken vil kun inneholde små mengder laktose. Kerutab er tabletter som tas forut for måltid som inneholder melkesukker. Dersom det brukes laktosefri eller en laktoseredusert melk, vil vitamin- og mineralinnholdet være som i vanlig melk.

Alternative produkter når man ikke tåler kumelk:
– Melkeerstatning: Soyamelk, havremelk, solhavremelk, rismelk.
– Fløteerstatning: Erlet, soya cream, alpro soya.
– Rømmeerstatning: Sour supreme.
– Yoghurt-erstatning: Provamel soyayoghurt, alpro soyayoghurt (fersk).
– Osterstattning: Tofutti kremost, «cheddar» og «mozarella», Streich kremost.
– Iskrem: Tofu-Line soyais.

NOKA Crisp Bars vs. Laktoseintoleranse og melkeallergi
Crisp Bars er uten noen form for melkeprodukter og kan dermed spises av både melkeallergikerer og av dem med laktoseintoleranse.

NOKA Confect Bars vs. Laktoseintoleranse og melkeallergi
Confect Bars inneholder melkesjokolade, og kan derfor ikke spises av allergikere.

De kan spises av dem med laktoseintoleranse, da mengden er langt under det som normalt tåles. Om melkeproduktet blir inntatt sammen med andre næringsstoff tåles den dessuten bedre (Barene inneholder både fett og proteiner), så det skulle være helt uproblematisk å bruke Confect Bars. Men selvfølgelig, hver enkelt må alltid prøve seg fram for å finne sin grense!

Share This