Hypo- og Hyperthyreose

Helsesidene

Skjoldbruskkjertelen er en sommerfuglformet kjertel som sitter nederst på halsen, foran luftrøret. Dens funksjon er å produsere tre forskjellige hormoner:

1: Thyroxin, som har i oppgave å regulere veksthastigheten, stoffskifte og oksygenforbruket i kroppen. Det er thyroxin som som styrer kroppens metabolisme (forbrenning), for lav thyroxinverdier fører til lav forbrenning, mens høye verdier fører til høy forbrenning.

2: Liothyronin – ett hormon som produseres i lever og i skjoldbruskkjertelen, og som er av betydning for metabolismen.

3: Kalsitonin – bidrar til å regulere blodets innhold av kalsium.

Disse hormonene føres med blodet til alle deler av kroppen hvor de påvirker stoffskiftet. Dette har betydning for hvordan vi blant annet forbrenner kalorier og hvordan vi bygger muskler.

Det er hypofysen som sørger for at en normal skjoldbruskkjertel
produserer riktig mengde thyroxin. Den overvåker thyroxinmengden i blodet og den produserer selv et hormon som kalles det thyroidstimulerende hormon, TSH. Dette føres med blodet til skjoldbruskkjertelen og stimulerer den til å produsere thyroxin.

Hypothyreose (lavt stoffskifte/myksødem)
Om skjoldbruskkjertelen produserer for lite thyroxin går kroppen på lavgear; man føler seg tung og trett med øket søvnbehov, blir deprimert, legger på seg, har lett for å fryse. Hypotyreose er en vanlig sykdom, som forekommer 4 – 5 ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn. Sykdommen forårsakes av redusert eller opphevet produksjonen av skjoldbruskkjertelhormonene thyroxin og trijodtyronin, som alle kroppens celler er avhengige av for å fungere normalt. Med for lite tyroksin vil alle kroppens prosesser gå langsommere.

Lidelsen er livsvarig og krever livslang behandling med tilførsel av thyreoideahormoner, noe som vil være med på å øke kroppens prosesser slik at oksygenforbruket og basalstoffskiftet i de fleste vev normaliseres.

Hvorfor får man lavt stoffskifte:
Årsaken til lidelsen er noe usikker, men kan bryte ut i forbindelse med psykisk belastning, stress, svangerskap og fødsel.
Forøvrig:

– Kronisk betennelse i skjoldbruskkjertelen, oftest på grunn av en autoimmun lidelse, Hashimotos tyreoiditt, hvor kroppens immunsystem oppfatter cellene i i skjoldbruskkjertelen som fremmede og angripe dem.
– Medfødt mangelfull utviklet skjoldbruskkjertel

– Som følge av behandling med visse legemidler

– Som følge av for store inntak av store mengder jod (via naturmedisin, kostpreparater og røntgen kontrastmiddel)

Symptomer:
Det kan være vansklig å gå ned i vekt når man har lavt stoffskifte, og det kan gi både fysiske og psykiske plager som:
– Tørt hår, hårtap og sprø negler
– Tretthet og slapphet
– Frossenhet
– Vektøkning til tross for dårlig appetitt
– Treg mage
– Ledd-/muskelsmerter
– Humørsvingninger og depresjon
– Søvn- og konsentrasjonsproblemer
– Skjelvinger på hendene
– Menstruasjonsmerter
– Hevelse på halsen. Skjoldbruskkjertlen trenger jod for å produsere thyroxin. Hvis kjertelen ikke klare å lage nok av det stoffet prøver den å effektivisere jobben ved å vokse.

Behandling
Hypothyreose behandles som oftest med thyroxin, og er en behandling som varer livet ut. Levaxin er den medisinen som oftes brukes i behandlingen, det er et syntetisk framstilt skjoldbruskkjertelhormonpreparater, som doseres etter vekt, alder og resultater av blodprøver. Noen leger har i tillegg begynt å gi Liothyronin til pasienter som ikke får nok effekt med thyroxin.

Enkelte som går på thyroxin kan ha problem med lavt blodsukker dersom det går lang tid mellom måltidene. De kan med fordel spise litt oftere, og helst mat som stabiliserer blodsukkeret. Vitamin,- og mineraltilskudd anbefales.

Hyperthyreose/høyt stoffskifte
Når skjoldbruskkjertelen produserer for mye begynner kroppen å gå på høygear. Den vanligste årsaken til høyt stoffskifte er at kroppens immunsystem begynner å lage stoffer (antistoffer) som stimulerer skjoldkjertelen til å lage for mye tyroksin. Høyt stoffskifte kan også skyldes en godartet eller ondartet svulst i skjoldkjertelen, betennelse i skjoldkjertelen, stort inntak av jod, overdosering med tyreoideahormoner eller en svulst i hypofysen.

Stoffskiftehormonet thyroxin virker inn på hver celle i hele kroppen, og de fleste tilfeller av hypertyreose hører til samme sykdomsgruppe som diabetes, cøliaki, revmatisme og andre. har man en av disse lidelsene, er man disponert for å få flere av dem.

Symptomer:
– Rask puls, hjertebank
– Skjelving på hendene
– Økt varmeproduksjon, særlig ved anstrengelse, blir varm og svett.
– Vekttap tiltross for øket appetitt
– Diarè
– Muskelsvakhet
– Sjeldnere menstruasjon enn vanlig
– Nervøsitet, rastløshet/uro i kroppen
– Humørsvingninger
– Søvnproblemer
– Varierende øyeproblemer med tåreflod eller

Diagnose kan stilles ved hjelp av blodprøve, hvor mengden av thyroxin i blodet blir målt. Om nivået av skjoldbruskkjertelstimulerende hormon er for lavt og fritt thyroksin for høyt, tyder det på hyperthyreose.
Om kjertelen er synlig forstørret vil det bli foretatt ultralyd og røntgenundersøkelser som gir et bilde av størrelse og form.

Behandling
Når undersøkelsen viser at skjoldbruskkjertelen tar opp jod, gies radioaktivt jod i kapselform, en effektiv behandlingsform for forhøyet stoffskifte, og nesten uten bivirkninger. Den eneste er at behandlingen faktisk kan være så effektiv at hele kjertelen ikke lengre selv produserer hormon, da må hormon (tyroksin) tas som tabletter 1 gang om dagen. Når behandlingen virker vil man sende ut radioaktivitet, men man vil bli informert om hvordan strålingen kan reduseres overfor andre personer.

Jod er et grunnstoff som er nødvendig for at kroppen skal få normal vekst og utvikling i nervesentralsystemet. Jod inngår i skjoldbruskkjertelens hormoner, og langt den største jodmengden i kroppen befinner seg i skjoldbruskkjertelen. Behovet for jod er meget lavt (2-3 up pr kg kroppsvekt pr dag), ca. en teskje i løpet av et helt liv. Mangel på jod utvikler symptomet Struma (forstørrelse av skjoldbruskkjertelen) og kan føre til stoffskiftesykdommen Myksødem.

Sykdommer på grunn av for høyt stoffskifte.

– Struma diffusa toksika
– kalles også «basedows» eller Graves sykdom. Graves sykdom er nokså vanlig, særlig blant kvinner. 1-2 % av alle kvinner og 0,1-0,2 % av alle menn har sykdommen.Ved denne typen sykdom ser man bare 1 klump på halsen. Mange som blir rammet får øyeproblemer; sånn som tørrhet, utstående øyne og lignende.

Struma nodosa toksika – kalles knutestruma. Denne sykdommen rammer flest eldre personer. Den blir fremstilt ved at skjoldbruskkjertelen framstiller alt for mye hormoner. På halsen synes da vanligvis en enkelt kul, i stedet for flere. Denne kulen/knuten kalles toksisk adenom. Struma nodosa toksika fører ikke til noen øyenplager eller andre noterte plager.

– Subakutt thyreoiditt
– Denne arten av struma er ganske sjelden fordi grunnen til at man får det er betennelse på skjoldbruskkjertelen (virus er den vanligste årsaken). Dette er ganske uvanelig. Med denne sykdommen følgers ofte plager/smerter på forsiden av halsen og feber.

Høyt stoffskifte kan behandles med medisiner, operasjon eller radioaktivt jod. Medisiner brukes oftest hos yngre personer med lite forstørret skjoldkjertel. De vanligste medikamentene heter propyltiouracil og karbimazol (Neo-Mercazol®), og tas som tabletter.

Operasjon er aktuelt hvis skjoldkjertelen er stor eller inneholder knuter. Radioaktivt jod drikkes, går over i blodet og tas opp av skjoldkjertelen. Strålevirkningen av det radioaktive stoffet vil langsomt ødelegge kjertelen. Radioaktivt jod brukes først og fremst hos personer over 40 år og hvis annen behandling ikke virker godt nok.

I gamle dager var det vanlig at folk som bodde på Østlandet fikk struma. De som bodde på Vestlandet i Nord-Norge eller ved sjøen var mindre utsatt for sykdommen da de spiste mye fisk og skalldyr som inneholder jod. I dag er struma sjelden lidelse her i landet fordi vi har god tilgang på på både melk, fisk og skalldyr, og det er også vanlig å tilsette jod i salt. I utviklingsland eller i den tredje verden er struma fortsatt en utbredt sykdom, da tilgangen på fisk og melk kan være vanskelig.

Viktige jodkilder: Havfisk, skalldyr og melk (gjennom kuforet som er tilsatt jod)brød og jodholdig kjøkkensalt.

Kosttilskudd:
Vær oppmerksom på at enkelte naturpreparater fremstilt av sjøplanter kan inneholde jod i så stor mengde at thyreoideafunksjonen kan påvirkes, med jodindusert hyperthyreose som resultat. Det vil derfor være viktig for legen å ta opp anamnese om ekstra jodinntak hos pasienter med hyperthyreose, og man vil bli spurt om man tar noen form for kosttilskudd som inneholder jod.

Det er viktig å lese varedeklarasjonen på produkter. For dem som bruker thyroxin bør mengden ikke overskride 200 microgram pr. døgn. Anbefalt daglig inntak ligger på 150- 200 microgram pr. døgn.

Dietter:
Dietter skal helt eller delvis erstatte annen mat og er underlagt et lovverk, som setter helt spesifikke krav til innhold av samtlige makro- og mikronæringsstoff, inkludert jod. Grunnstoffet jod er et viktig sporstoff for alle levende organismer i form av ionet jodid, og er nødvendig for skjoldbruskkjertelens funksjon og dens produksjon av hormonene trijodtyronin og thyroksin, hormoner vi må ha både for vårt sentralnervesystem og for at stoffskiftet skal fungere normalt. En diett, som helt eller delvis skal erstatte annen mat, må derfor inneholde jod.

Med full NOKA Milkshake-diett, (4 måltider pr. dag) får man et inntak på ca. 160 microgram, og ligger altså trygt innenfor den anbefalte døgndosen.

Share This