Cøliaki

Helsesidene

Cøliaki er en tarmsykdom som skyldes et klebrig protein, gluten, og som hos spesielt disponerte personer ødelegger tarmtottene. De vil vokse ut igjen og man vil i alminnelighet bli symptomfri dersom man fjerner gluten fra kosten.

Normalt består tarmslimhinnen av mange små tarmtotter, disse er igjen dekket av spesialiserte celler som bidrar til at næringsstoffene i maten brytes ned og deretter suges opp i kroppen. Overflaten på en frisk tarm er så stor som en tennisbane, men overflaten på en skadet tarm tilsvarer en serverute på tennisbanen, altså blir tarmens overflate mye mindre og maten passerer mer eller mindre ufordøyd. De spesialiserte cellefunksjonene er skadet, og evnen til å suge opp næringsstoffer blir nedsatt, og det blir problemer med å fordøye stivelse og fettstoff.

Ved cøliaki reagerer kroppen på typen glutenproteiner som finnes i hvete, rug, bygg og havre. Det er ikke gluten i seg selv som lager denne reaksjonen, men kroppens reaksjon på gluten.

Med uoppdaget cøliaki er det lett å bli underernært på flere viktige næringsstoff, selv om man spiser rikelig og sunn mat, kan det lett oppstå mangel på proteiner, vitaminer og mineraler. Veksten kan hemmes og underhudsfettet forsvinne slik at man blir tynn. Blodmangel og vitaminmangel gjør at man lettere blir utsatt for infeksjoner.

Symptomerne på cøliaki ble omtalt første gang i det 1. århundrede etter Kristus, av Aretaios fra Kappadokien, som kalte sykdommen gjæringsdyspepsi. Sykdommen ble senere, på 1880-tallet nærmere beskrevet av den engelsk legen Samuel Gee (Gee-Herters syndrom). Det var først etter 2. verdenskrig at den nederlandske barnelegen Dicke fant sammenhengen mellom sykdommens og kostens innhold, og kunne beskrive den giftige virkning av gluten fra kornsorterne hvete, rug, bygg og havre på tynntarmen. Gliadin og glutenin inngår i proteinet gluten, og Dr. Dicke kunne bevise at det var gliadinet i glutenproteinet som forårsaket glutenintoleranse, også kalt cøliaki.

Det var Dr. J. W Paulley som viste at det ved cøliaki manglet villi i operative biopsier fra jejunum (tynntarmen) og ganske snart ble det brukt gastroskopi og biopsiprøver fra tynntarmen i det diagnostiske arbeide. Dermed ble Cøliaki en tilstand som er relativt lett å stille diagnosen på, og bekreftes ved blodprøver og ved biopsi (vevsprøve) fra tynntarmen. Har man cøliaki, har man en lidelse man må leve med resten av livet, og man må alltid unngå matvarer med gluten, som hvete, også spelthvete, bygg og rug. Havre tåles ofte av dem med cøliaki, men man bør prøve seg forsiktig fram.

Når man ikke kan spise mat med de vanlige melsortene, må man bruke andre matvarer som erstatning. Ris, mais, bokhvete, hirse, poteter, soya og arrowroot er matvarer som kan brukes. Det finnes flere forskjellige melblandinger på markedet, som man bruker til matlaging og baking.

Symptomene på cøliaki varierer i forskjellige aldersgrupper. Ingen vet hvor lang tid det tar før cøliaki hos barn gir symptomer. Cøliaki kan sees helt ned til 7-8 måneders alder, men en forutsetning er at barnet har vært eksponert for gluten. Det er en arvelig tendens for å få cøliaki, men for at sykdommen skal oppstå forutsettes det at man inntar kost som inneholder glutenholdige kornsorter.

Som regel oppdages cøliaki når barnet begynner å spise grøt og brød. Det starter med avvekslende diaré og forstoppelse. Avføringen er rikelig, fet og illeluktende, og barnet har oppkast og dårlig appetitt, generell mistrivsel og dårlig vektøkning. Buken kan etterhvert bli oppblåst sammenlignet med resten av kroppen. Gjennomsnittsalderen for når barnet får diagnose, er 15 måneder, og de fleste får diagnosen før de fyller 3 år.

Når barnet blir litt større, trengs det litt mer fiber i maten. Man kan da blande både potetfiber (Pofiber), betfiber (Fibrex) og psylliumfrø i brødet. Revet gulrot i brødet øker også fiberinnholdet og gjør dessuten brødet saftig. Husk at frukt, bær og grønnsaker også gir maten økt fiberinnhold. Det er viktig å øke fibermengden til barnet langsomt for en gradvis tilvenning. For mye fiber kan gi løs mage. Gi godt med drikke når fibermengden økes.

Melk og melkeprodukter inneholder generelt ikke gluten. Rene produkter av kjøtt, fisk og egg inneholder ikke gluten. Du bør imidlertid være forsiktig med ferdiglagde matvarer, for eksempel pølser og leverpostei. En del fiskepinner og fiskeboller inneholder gluten siden de er behandlet med paneringsmel. Les alltid innholdsfortegnelsen.

Frukt og bær i ren form inneholder ikke gluten, heller ikke poteter og rotfrukter.

Fett består av smør, margarin og oljer, og er helt uten gluten.

Soyabønner

Glutenfrie meltyper:
– Maismel
– Bokhvetemel
– Soyamel
– Rismel
– Potetmel
– Maisennamel
– Johannesbrødkjernemel.

Kan man bruke NOKA Milkshake diett når man har Cøliaki?

Ja, det kan man da NOKA Milkshake er glutenfri.

Har man cøliaki kan det by på problemer å nyttiggjøre seg vitaminene i kosten, særlig de vannløselige (B- og C-vitaminene) og man bør derfor ta ekstra tilskudd. Med NOKA Milkshake-diett har man sikret seg dette tilskuddet, samtidig som det banes vei for at man nyttiggjør seg vitaminene og mineralene fra annen kost på en bedre måte.

En annen sak er at NOKA skal blandes med melk, og ved skade av tarmslimhinnen med tottatrofi reduseres laktaseaktiviteten slik at laktosen i melk ikke spaltes til glukose og galaktose og derved ikke suges opp. I stedet vil den fermenteres i tarmen. Fermenteringsproduktene og dermed det osmotiske trykk øker og bidrar til å trekke mer vann inn i tarmlumen og øke diarétendensen.

Om en person med cøliaki får diare ved å drikke vanlig melk, kan man benytte samme fremgangsmåte som beskrevet under avsnittet om «Melkeallergi». og prøve seg frem med laktoseredusert lettmelk som blandingsmedium. Denne blir noe søtere på smak, da laktosen er spaltet, og minst 90% av melkesukkeret er brutt ned i denne melken. Man kan også få kjøpt produkter som inneholder laktaseenzym; Kerulac og Kerutab. Dette er handelsvarer som kun selges via apotek. Kerulac tilsettes vanlig melk dråpevis for å spalte laktosen. Kerutab er tabletter som tas forut for måltid som inneholder melkesukker.

Forslag til dagens måltider ved Cøliaki:

Tre av dagens måltider erstattes med NOKA Milkshake-diett.

Det 4. måltidet, for eksempel middagen bør bestå av magert kjøtt eller fisk, grønnsaker og frukt, da dette som regel tåles godt av en med cøliaki.

OBS:
NOKA Crisp Bars inneholder havre, og skal derfor ikke brukes av dem med cøliaki.

Share This