Blodsukker og diabetes

Helsesidene

Blodsukker

Blodsukker er det samme som glukose, og brukes som drivstoff av kroppen. Blodsukkeret kommer fra maten vi spiser, og blir sugd opp fra tarmen og inn i blodet, derfra sirkulerer det med blodstrømmen rundt til kroppens celler og forsyner disse med sukker. For at cellene skal kunne ta til seg sukker er insulin nødvendig. Insulin er en slags nøkkel som åpner opp cellene og gjør dem mottakelig for sukker. Dersom man ikke har insulin, blir sukkeret værende i blodårene og man får da høyt blodsukker. Dette resulterer igjen i at man blir sliten og trett, da cellene ikke får den energien de trenger for å fungere optimalt. Alle som har diabetes har for mye sukker i blodet.

Hver gang vi spiser karbohydrater øker blodsukkeret. Dette fører til at det skilles ut insulin fra bukspyttkjertelen. Insulin er et hormon som blant annet sørger for at blodsukkeret blir tatt opp i kroppens celler der det kan brukes til energiproduksjon (eller lagres til glykogen eller fett). Når det er en stund siden man har spist og blodsukkeret begynner å bli lavt, vil leveren produsere sukker fra sine glykogenlagre slik at blodsukkeret ikke blir altfor lavt.

Insulin har en hemmende effekt på sukkerproduksjonen og sørger for at det ikke produseres sukker i leveren hvis det ikke er nødvendig. Insulinet som skilles ut binder seg til overflaten av hver celle, og hjelper på den måten blodsukkeret inn i cellen. Cellen kan f.eks være en muskelcelle der sukkermolekylet (glukosen) skal brukes som energi for å skape muskelkraft.
Uten at blodsukkeret fungerer som det skal, får musklene for lite energi, og vi blir slappe. Ved insulinresistens er denne overføringen av glukose (sukker) til cellen ved hjelp av insulin nedsatt, det samme er insulinets hemmende effekt på leverens glukoseproduksjon, og resultatet blir et forsinket opptak av glukose i muskler og fettvev, økt glukoseproduksjon i leveren, og et forhøyet blodsukker.

Insulin er altså helt nødvendig for at cellene kan gjøre seg nytte av sukker, det er en slags nøkkel som åpner cellene og gjør dem mottakelige for sukker. Dersom man ikke har insulin, blir sukkeret værende i blodårene og man får høye blodsukkerverdier. Cellene får dermed ikke den energien de skal ha for å fungere optimalt, og resultatet er at vi blir trette og slitne. For å prøve å unngå dette, vil kroppen prøve å kompensere ved å skille ut mer insulin, slik at insulinresistensen overkommes ved at en større mengde insulin sørger for at det overføres sukker fra blodet og inn i cellen. Resultatet blir i første omgang et normalt blodsukkernivå, men et høyt nivå av insulin som sirkulerer rundt i blodet. Mange vil etter hvert ikke klare å kompensere for den dårlige insulinvirkningen med økt insulinproduksjon, og vil dermed utvikle diabetes type 2 som bl.a kjennetegnes av et forhøyet blodsukker.

Mengden av glukose i blodet er normalt forholdsvis stabilt, men kan stige etter et sukkerrikt måltid og synke ved sult. Ved langvarig faste eller ved muskelarbeid, kan blodsukkeret bli lavt, dette kalles hypoglykemi. Lavt blodsukker reguleres effektivt ved å innta fiberrik mat, som havre, bygg, rug, erter bønner og linser, så de som har hypoglykemi kan kontrollere dette bra selv!

Et høyt nivå av insulin i blodet er lite gunstig og kan blant annet føre til overvekt ettersom insulin er et ‘lagringshormon’ som gir kroppen beskjed om å lagre fett så effektivt som mulig. For å unngå høye nivåer av insulin i blodet bør man spise på en slik måte at blodsukkeret ikke svinger for kraftig.

Store blodsukkersvingninger unngår man ved å spise ofte men lite. Dessuten begrense, men ikke unnlate mat som tas raskt opp i blodet slik som sukker, sukkerdrikker, lyst brød og kokte poteter (høye GI -verdier), og øke inntaket av fiberrik mat slik som frukt, grønnsaker, belgfrukter og helkornprodukter (lave GI –verdier). I tillegg bør man øke sin fysiske aktivitet ettersom fysisk aktivitet fører til et senket insulinnivå og bedre insulinfølsomhet.

En høy blodsukkerverdi behøver ikke alltid være forbundet med symptomer. Blodsukkeret kan stige gjennom lang tid, hvorved kroppen tilpasser sig de høyere verdiene, men vanlige symptomer kan bl.a. være at man tørster mye, skiller ut store mengder urin, er trett og får vekttap. Høye blodsukkerverdier gjennom lengre tid kan også vise sig ved øket infeksjonshyppighet, f.eks. blærebetennelse, øyebetennelse, og langsom sårheling

Begrepene raske og langsomme karbohydrater samt høy og lav glykemisk indeks sier noe om hvor lang tid det tar fra vi spiser til karbohydratet er brutt ned til enkle sukkermolekyler.

Mineralet Krom har som sin viktigste oppgave å regulere blodsukkeret, og kan være nyttig å ta som ekstra tilskudd ved lavt blodsukker og diabetes. Opptaket av krom bedres sannsynligvis når man tar vitamin B3 i tillegg. Krom er også ofte benyttet for å dempe søthunger.

Det er ikke satt noen absolutt nedre grense for mengde kcal. pr. døgn for personer med lavt blodsukker, det avhenger av flere ting, så som kroppsvekt og aktivitet, men det bør ikke ligge under 12-1400 kcal. pr døgn.

I 1998 satte WHO nye verdier for hva som regnes som diabetes (sukkersyke). Dersom man har et fastende blodsukker over 7.0 mmol/l, har man diabetes.

Om din lege fastslår at du har diabetes, tas det en del andre prøver i tillegg, blant annet blir kolesterolet målt – både HDL og LDL, i tillegg til at triglyserider blir sjekket. Også nyrefunksjonen blir sjekket ved å måle kreatinen i blodet, og man tar en urinprøve for å se om urinen inneholder sukker eller proteiner.

Hvordan brukes NOKA Milkshake-diett av dem med lavt blodsukker?
3 av dagens måltider kan være NOKA Milkshake, noe som gir ca. 700 kcal. Dagens 4. måltid bør bestå av mye fiber (NB: NOKA dietten inneholder fiber) og inneholde ca. 500 kcal. Lag for eksempel grøt av havre, bygg eller rug, eller spis brød av samme. Suppe og stuinger av erter, bønner eller linser, med brød ved siden, er også fint. Tar man så en appelsin eller annen sitrusfrukt til dessert, ligger alt til rette for å gjennomføre en kur uten problem med blodsukkeret.

Diabetes mellitus (sukkersyke) er en stoffskiftesykdom som i første rekke innebærer at pasienten ikke kan forbrenne sukker normalt. Sykdommen kjennetegnes ved økt sukkerkonsentrasjon i blodet (høyere blodsukkernivå). Årsaken er enten mangel på insulin eller at insulinet ikke har god nok virkning. Det er insulinet, et hormon som produseres i bukspyttkjertelen, som regulerer sukkermengden i blodet.

Diabetes betyr «det å gå igjennom», sykdommen gir en økt tørste, væsken renner så å si rett igjennom kroppen, og urinmengden ved ubehandlet diabetes er stor. Det er vår vanligste stoffskiftesykdom og den er kronisk, det vil si at en som er født med diabetes må leve med sykdommen resten av livet. Men, i enkelte tilfeller, hvor sykdommen er en konsekvens av infeksjon eller kost/livsstil, kan stoffskiftet komme i likevekt igjen etter at infeksjonen er gått tilbake eller man har rettet på kostholdet. Så for de personene som har fått konstatert en såkalt livsstilsdiabetes, kan man ved hjelp av endret kosthold, leve stort sett symptomfritt.

For at næringsstoffer som protein, karbohydrater og fett skal bli fullstendig nyttet, er vi helt avhengige av insulin som kontrollerer cellenes opptak av sukker (glukose) fra blodet. Uten insulin vil sukkernivået i blodet stige, sukkeret kommer ikke ut til cellene, og vil dermed ikke få den tiltrengte energien. Man har sukkersyke dersom det fastende blodsukkeret er over 6,6 mmol/l. En fastende prøve vil si at blodsukkeret blir målt om morgenen, og man skal ikke ha spist eller drukket siden kvelden før. Diagnosen sukkersyke er også sikker dersom et tilfeldig målt blodsukker er over 11,0 mmol/l. En tilfeldig prøve vil si at man ikke har fastet på forhånd. Dersom et tilfeldig målt blodsukker ligger mellom 4,4 og 11,0 mmol/l, blir det ofte gjort en sukkerbelastning. Det vil si at man drikker en konsentrert sukkerblanding, og at blodsukkeret måles på nytt to timer senere. Dersom blodsukkeret da ligger over 11.0 mmol/l, har man sukkersyke. Dersom det ligger mellom 7,8 og 11,0 mmol/l, har man nedsatt toleranse for sukker, men ikke sukkersyke. Dårlig regulerte diabetikere kan ha blodsukkerverdier på mellom 15 til 20 mmol/l.

Urinen kan undersøkes ved hjelp av en teststrimmel, og sukker i urinen kan gi mistanke om sukkersyke. Men før diagnosen kan stilles, er det nødvendig med en blodprøve.

Hos mange diabetikere stiger blodsukkeret gjennom natten, til tross for at de ikke spiser. Det skyldes at leveren produserer store mengder sukker som frigjøres i blodet, en viktig prosess som skal forhindre at blodsukkeret blir for lavt ved langvarig faste. Men hos diabetikere fungerer ikke kroppens egen reguleringsmekanisme som den skal. Insulinet vil normalt hemme sukkerproduksjonen i leveren, men ved mangel på insulin, eller når produksjonen fungerer dårlig, bremses ikke produksjonen, og blodsukkeret stiger.

Dersom blodsukkeret blir for lavt, kan det gi føling (hypoglykemi), hjernen får da for lite sukker. Det skyldes for mye insulin, og rammer helst personer med insulinavhengig diabetes.

Tidligere var insulinavhengig diabetes ensbetydende med tidlig død, men da de to kanadiske vitenskapsmennene, F. Banting og H.C. Best i 1921 klarte å framstille insulin kunstig, ble situasjonen kraftig endret. Nå kan pasienter med Type 1 diabetes, som er avhengige av å få tilført insulin ved injeksjoner flere ganger daglig for å overleve på grunn av total mangel på egenprodusert insulin, leve et langt og tilnærmet normalt liv. Det samme gjelder de Type 2-diabetikere som enten har for lav insulinproduksjon eller ulike grader av insulinresistens, og må bruke insulin i behandlingen når annen medisinering og diett ikke er tilstrekkelig for å regulere blodsukkeret.

Diabetes deles inn i to grupper:

Diabetes type 1 (også kalt barne- og ungdomsdiabetes) bryter oftest ut før fylte 30 år, men kan oppstå i alle aldersgrupper. Type 1-dabetes skyldes ødeleggelse av de insulinproduserende cellene, betacellene i bukspyttkjertelen, det produseres altså ike insulin. Ved denne typen kan det dannes skadelige avfallsstoff, og uten behandling vil det oppstå uttørking, sløvhet, – og tilslutt bevistløshet og koma.

De som rammes av denne sykdommen må ha insulintilførsel, og da gjennom sprøyter. Insulin ødelegges av fordøyelsesvæskene og kan derfor ikke gis i tablettform. Insulinet virker som en «døråpner» slik at blodsukkeret kan komme inn i kroppens celler, hvor det brukes som drivstoff. Produseres ikke insulin, vil sukkeret bli værende i blodet, noe som fører til høyt blodsukkernivå. Dessuten vil cellene gå glipp av viktig drivstoff.

Spesielt for type 1:
– rask og dramatisk debut (blir svært syk)
– i ung alder, vanligvis i pubertet men kan få det hele livet
– insulinavhengig etter svært kort tid
– autoimmun destruksjon av betaceller
– ukjente miljøfaktorer, liten, men kjent arvelighet. Vi vet at type 1 diabetes nesten bare forekommer hos personer med bestemte vevstypegener, og selv om disse genene er svært vanlige, er det likevel relativt få som får type 1 diabetes. Man tror det er en eller annen miljøfaktor som utløser diabetes type 1 hos disponerte individer.

Diabetes type 2 er den vanligste formen for diabetes. Tidligere rammet den stort sett kun eldre personer (derav betegnelsen «aldersdiabetes», men i vår tid rammer den stadig flere og flere yngre. Ved diabetes 2 blir kroppens vev etter hvert mindre følsomt for insulinets virkning og resultatet blir i prinsipp det samme som ved diabetes 1, for høye sukkermengder i blodet, noe som merkes på sterk tørste, slapphet og øket urinproduksjon. Sykdommen har ofte betegnelsen insulinresistens eller metabolsk syndrom

Sykdommen skyldes dels at det produseres for lite insulin, dels at kroppen ikke reagerer som den skal på tilførselen, noe som fører til for høyt blodsukkernivå. Høyt blodsukker over tid skader blodårer og indre organer. Menn med type 2 diabetes har 2-4 ganger økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og amputasjon. Kvinner har 3-5 ganger økt risiko. Diabetikere er også utsatt for skader på små blodårer i blant annet nyrer og øyne, noe som igjen kan føre til nyresvikt og nedsatt syn. Andre følger er nevropati med nedsatt følsomhet i beina og impotens hos menn.

Spesielt for type 2:
– langsom debut med diffuse symptomer
– rammer i voksen alder, vanligvis etter pensjonsalder, men blir stadig mer vanlig blant yngre overvektige
– ikke insulinavhengig – i alle fall kan en stor prosentandel nå behandlingsmål uten insulin
– kombinasjon av insulinresistens og relativ insulinamngel pga gradvis svekkelse av insulinproduksjonen
– svært arvelig (hvis en foreldre har diabetes er det 40% sjanse for å få sykdommen i løpet av livet), men tidspunktet for sykdomsdebut avhenger av grad av overvekt og inaktivitet

Ved å justere kostholdet, bli fysisk aktiv og redusere vekten, vil blodsukkeret kunne normaliseres i betydelig grad, slik at mange med diabetes 2 vil kunne leve symptomfritt.

Det finnes dessuten noen andre og svært sjeldne typer diabetes:
– Genetiske defekter i B-cellfunksjon eller insulin-effekt (for eksempel MODY: maturity-onset diabetes of the young: flere svært arvelige monogene sykdommer som gir type 2 diabetes i svært ung alder)
– sykdommer i eksokrin pancreas
– endokrinopatier
– legemiddel og kjemikalieutløst diabetes
– infeksjoner
– uvanlige former for immuno-mediert diabetes
– andre genetiske syndrom som er assosiert med diabetes
– svangerskapsdiabetes

Hva bør en diabetiker være obs på:

– Ved sykdom og feber må insulindosene økes, det er viktig å holde god kontroll med blodsukkeret og urinen.

– Før kraftig eller langvarig fysisk anstrengelse må man være klar over at kroppen forbrenner mer sukker, og at insulinbehovet dermed endres. Man kan da spise mer enn vanlig og/eller redusere insulindosen.

– Ved for høyt blodsukker må man ta mer insulin.
– Ved føling må man spise noe søtt.

Personer med diabetes blir ikke lenger satt på spesiell diett, men det kan være lurt å få en anbefaling fra en dietetiker (kostholdspesialist) om hva som er lurt/sunt å spise, og over mat som påvirker blodsukkeret.

Det er forskjell på om man regulerer diabetes med kost eller med tabletter eller insulin. Reguleres diabetesen med kost alene, må man være mer nøye med hva man spiser. Ved å bruke medisiner kan man tillate seg mer, men man må allikevel vite hva som puttes i munnen for å regulere dosene med medisin etter matinntak og aktivitet.

For å få en god blodsukkerregulering, er det en fordel at maten fordeles på flere måltider utover dagen, slik at det ikke blir få og dermed store måltider, spis gjerne 5-6 måltider per dag.

Dette kan føre til føling:
– tatt for mye insulin
– spist for lite mat
– drukket for mye alkohol
– store fysiske anstrengelser
– utsatt for kraftig stress

Føling virker ulikt fra person til person, og de fleste lærer seg å kjenne sine egne reaksjoner. Symptomene kan være svetting, skjelvinger, sultfølelse, hjertebank og tretthet. I verste fall kan det gi bevisshetstap. Ved føling må man straks spise eller drikke noe søtt, slik at følingen gir seg. Drikk søt saft eller spis sukker eller syltetøy. Etterpå bør man spise noen brødskiver.

Det kan være vanskelig å avgjøre om symptomene skyldes for lavt blodsukker (føling) eller for høyt blodsukker om blodsukkeret ikke er målt, men man gjør ikke noe galt ved å gi sukker hvis personen er våken. Ved føling kan det være livreddende, ved høyt blodsukker (hyperglykemi) gjør det ingen stor forskjell.

Hvis personen er bevisstløs, må det ikke gis mat eller drikke. Mange med sukkersyke har et merke bak på jakkeslaget, eller et kort i vesken, og også glukagon ferdig i engangssprøyte. 1 mg (innholdet i en engangssprøyte) settes i lårmuskelen, men man må være obs på at glukagon kan fremkalle brekninger, så hold luftveiene åpne. Når personen våkner må vedkommende få sukker.

Hva menes med acidose?

Det er et tegn på at pasienten ikke har kontroll med sin sukkersyke. Når sukkeret ikke kan nyttiggjøres på grunn av insulinmangel, brytes fettet ned. Fra dette fettet skilles det ut et stoff, aceton, som kan påvises i urinen. Acidose er et symptom på «stoffskifteavsporing», og kan være skadelig. Det som kan utløse acidose hos en diabetiker er:
– Feilaktig kost
– Feilaktig insulindosering
– Enhver akutt infeksjon eller sykdom som kan få pasienten til å miste kontrollen med sin sukkersyke.

En diabetiker må derfor lære å undersøke sin urin ikke bare for sukker, men også foe aceton.

Om Insulin (fra latin:insula, dvs. øy)
Insulin er navnet på det polypeptid-hormonet som står sentralt i kroppens karbohydrat-/glukose-metabolisme, altså regulerer kroppens sukkeropptak. Insulinet produseres i bukspyttkjertelen, av en cellegruppe som kalles Langerhanske øyer (se under), og føres ut i blodet i de mengdene som samsvarer med kroppens behov, alt etter matinntak og eksisterende blodsukkernivå.

Underskudd på insulin fører til diabetes mellitus, såkalt sukkersyke. For lite insulin ved diabetes gir høyt blodsukker (hyperglykemi), og for mye insulin ved diabetesbehandling kan gi lavt blodsukker (hypoglykemi) såkalt føling.

Insulin fungerer også som et anabolt (vevsbyggende) hormon i fett- og proteinstoffskiftet, mangel på insulin kan derfor medføre tap av muskel- og fettvev, og vekttap er et vanlig symptom på diabetes mellitus.

De to hovedoppgavene til insulinet er å regulere leverens sukkerproduksjon, samt sørge for at kroppens muskel-, lever- og fettceller tar opp sukker fra blodet etter måltidene. Dermed forhindres for høy blodsukkerstigning, altså senker insulinet blodsukkeret. Når kroppen får for lite insulin, blir ikke cellene stimulert til å ta opp sukkeret etter måltider, og blodsukkeret vil kunne stige opp til 10 ganger det normale. Ved å tilføre kroppen insulin, holdes sykdommen under kontroll. De fleste cellene våre er avhengig av insulin for å kunne ta til seg sukker, men hjernecellene er et unntak, de absorberer sukker uavhengig av kroppens insulinnivå.

Husk: Ved sykdom og feber må insulindosene økes, som regel 25 % for hver grad kroppstemperaturen stiger. Husk å kontrollere blodsukkeret og urinen ofte. Pass dessuten på at du før kraftig eller langvarig fysisk anstrengelse må spise mer enn vanlig og/eller redusere insulindosen. Opptil 30 % reduksjon av insulindosen kan være nødvendig.

Bukspyttkjertelen (Pancreas)
Bukspyttkjertelen er en ca. 5 x 15 cm. stor kjertel som har forbindelse til tolvfingertarmen. Organet ligger på bakre bukvegg med både endokrine (til blodet) og eksokrine (til tarmen) sekretoriske funksjoner.

I bukspyttkjertelen finner vi Langerhans’ øyer, små celleansamlinger, insulae, av celler, som ble oppdaget av den tyske anatom Paul Langerhans som levde fra 1847 til -88.

Disse utskiller flere hormoner direkte til blodet, viktigst er de blodsukkerregulerende hormonene insulin og glukagon. Det meste av kjertelen består imidlertid av eksokrine celler som lager fordøyelsesvæsken bukspytt, som slippes ut i tarmen like nedenfor magesekken. Denne væsken inneholder enzymer som hovedsakelig bryter ned protein og fett, og er i tillegg basisk for å nøytralisere det sure mageinnholdet idet det forlater magesekken. Denne fordøyelsesvæsken er helt nødvendig for fordøyelsen.

Insulin vs Glukagon
Kjemisk er de nesten identiske, men virkningen er stikk motsatt;insulin senker blodsukkerinnholdet i blodet og reduserer fettforbrenningen, glukagon øker blodsukkerinnholdet i blodet og øker fettforbrenningen. Det skjer særlig ved at utskillelsen av frie fettsyrer fra fettvevet øker. Også når det gjelder muskelmassen har de motsatt effekt; insulin er anabolt, og vil øke muskelmassen, mens glukagon er katabolt og bryter den ned.

Funksjonen til glukagon (glucagon) er å bidra til å opprettholde glukose-nivået i blodet. Mekanismen er slik at glukagon gjør at leveren frigir glukose (lagret som glykogen) gjennom en prosess som kalles glykogenolyse. Etter som lagrene (av glykogen) tømmes, «oppmuntres» leveren av glukagon til å danne ny glukose gjennom glykoneogenese.

Positive endringer
Svært overvektige personer som har utviklet en type 2-diabetes vil faktisk kunne bli kvitt symptomene å få et tilnærmet normalt blodsukker ved å holde vekta nede. Legger man på seg igjen, vil derimot diabetessymptomene vende tilbake.

Med sin riktige sammensetning av proteiner, fett/fettsyrer, karbohydrater, fiber, vitaminer og mineraler, er NOKA-dietten en diett som klart kan brukes av diabetikere. I tillegg til sin riktige sammensetning, har den en egenskap som gjør at den nærmest legger seg som en grøt i magesekken, noe som har en deponerende virkning ved å forsinke og fordele opptaket av næringsstoffene over tid. Dette gir en god og jevn absorpsjon til blodet, og forhindrer rask stigning av blodsukkernivået, noe som er viktig for alle, og ikke minst for dem med diabetes!

Havre, som i motsetning til andre kornarter inneholder geldannende (løselige) fibre, har vært brukt med positiv virkning på diabetikere. NOKA Crisp Bars inneholder havreflarn, og har dessuten den fullstendige sammensetningen av alle næringsstoff som er så viktig for en diabetiker.

En diabetiker skal, som alle andre, ha alle de energigivende næringsstoffene, også karbohydrater, men sørge for at inntaket er kontrollert, og i samsvar med proteiner og fett. Alt dette er godt i varetatt når man bruker en fullverdig vektreduksjonsdiett som NOKA.

Vi anbefaler at en diabetiker spiser fem måltider per dag, den hyppigheten vil virke positivt for et stabilt blodsukker, det er bedre med flere små måltider enn færre og store.

Hvordan kan NOKA-dietten brukes av dem med diabetes?

Viktig:
Har du Diabetes skal du alltid rådføre deg med din lege før kostholdet endres.

Spiseregelen ved diabetes er: Ofte og lite. Tre av dagens måltider kan være NOKA Milkshakes, Crisp Bars, Confect bars og-/eller Nudleretter, det er fritt valg, da alle NOKA-produktene er fullverdige diettprodukter, og kan brukes både alene og i kombinasjon. Disse tre måltidene vil samlet gi ca. 650 kcal.

Så bør det legges opp til to små måltider i tillegg, de skal inneholde godt med fiber (NB: NOKA dietten inneholder fiber) og gi ca. 200 kcal. pr. måltid. Lag for eksempel grøt av havre, bygg eller rug, eller spis brød av samme melslag.

Du kan også velge å spise en lett middag, f.eks. kokt fisk med en potet og mye grønnsaker, særlig erter og linser, som gir samlet ca. 250 kcal., og ett brødmåltid, f.eks. to tynne skiver brød, (gjerne havrebrød) med et tynt lag sardin i tomat, sursild eller kaviar), samlet ca. 200 kcal.

Du kan varier måltidene med f.eks. suppe og stuinger av erter, bønner eller linser, med brød ved siden, bare se etter at kalorimengden holder seg innenfor ca. 250 kcal per måltid. Tar du en liten appelsin (ca. 50 kcal) eller annen sitrusfrukt til dessert, ligger alt til rette for å gjennomføre en vektreduksjonskur uten problem med blodsukkeret.

Share This