Blodfortynnende midler og NOKA-dietten

Helsesidene

Enkelte bruker medisiner for «å tynne blodet», men uttrykket ”blodfortynnende” middel er egentlig feil, det er ingen ting som heter tykt blod, blodet i seg selv blir ikke tynnere – det er blodets evne til å klumpe/levre seg (koagulere) som blir mindre. Hvis blodet klumper seg, kan disse klumpene føres med blodstrømmen opp til hjernen og forårsake blodpropp og slag. Det «blodfortynnende» midler gjør, er å hindre blodet i å klumpe seg, og minsker dermed risikoen for å få blodpropp.

De koagulasjonshenunende tablettene som brukes i Norge, heter Marevan og inneholder virkestoffet warfarin. Det virker hovedsakelig ved å motvirke effekten av vitamin K. Vitamin K går inn i et samspill med ulike koagulasjonsfaktorer (levringsfaktorer), og når denne effekten motvirkes vil blodet vanskeligere klumpe seg.

Den vanligste bivirkningen av Marevan er blødninger. Generelt øker risikoen for å småblødninger, for eksempel neseblødninger, men også risikoen for hjerneblødninger er større. Dersom man har tatt for mye Marevan og har fått en veldig høy INR, må man stanse med medisinene for en kortere periode, og i enkelte tilfeller få vitamin K for å hindre at blødninger skal oppstå. Ikke alle trenger å bruke Marevan, men kan klare seg med Albyl-E. Man trenger ikke måle INR når man bruker Albyl-E.

Et legemiddel kan få endret, redusert eller økt virkning dersom det tas sammen med enkelte andre legemidler, mat, kosttilskudd, naturmidler eller alkohol. Dette kaller vi interaksjon. Personer som bruker blodfortynnende medisiner, har fått transplantert organer eller bruker legemidler mot epilepsi bør aldri ta naturmidler uten å ha spurt legen sin først. Fordi det er store forskjeller i hvordan folk bryter ned medisinen i leveren, må hver enkelt følges opp og doseres individuelt.

Koaguleringsprosesen er en av kroppens mest innviklede prosesser. Protrombin (et globulin) og Fibrinogen er plasmaproteiner syntetisert i leveren, hvor begge har betydningsfulle roller i blodets evne til å koagulere. Dannelsen av en ”fibrinplugg” skjer ved følgende tre trinn:
– En protrombinaktivator blir dannet når blodkar blir skadd. Det dannes en blodklump for å hindre fortsatt blødning, og den må dannes på rett sted, ellers kan den blokkere sirkulasjonen andre viktige steder. Den må dessuten være sterk og fast nok til å klare trykket.
– Denne aktivatoren katalyserer omdannelsen av protrombin til trombin (enzym).
– Ved å fungere som et enzym gjør trombin fibrinogen om til fibrin (et uløselig protein). Fibrintrådene danner et nettverk som binder sammen røde blodlegemer og blodplater, og dermed danner det seg et koagel (levret blod).

Prosessen settes i gang om det går hull på en blodåre, da vil det dannes en liten propp på innsiden av karveggen. Proppen består av blodplater og proteiner fra blodets plasma, og kalles koagulasjonsfaktorer. Hvis man har en tendens til å blø, kan det skyldes et for lavt antall blodplater eller mangel på noen av koagulasjonsfaktorene.

Blodet skal normalt kun koagulere ved perforeringer/hull på blodårer, når det koagulerer inni blodåren kalles det trombose eller blodpropp. Sykdommer og medfødte feil i selve koagulasjonssystemet kan gi økt risiko for trombose. Ved trombose inni hjertet og i venene er det en risiko for at en bit av blodproppen kan løsne og følge blodstrømmen til et annet organ i kroppen. En blodpropp som flytter seg på denne måten, kalles embolus.

Antikoagulasjonsbehandling
Dannelse av trombose og embolus forebygges ved medisiner som får blodet til å koagulere langsommere. Acetylsalicylsyre hemmer dannelse av blodplatepluggen, men påvirker ikke koagulasjonstiden. Slik behandling har effekt særlig mot blodpropp i arterier. (Medikamenter som inneholder acetylsalicylsyre er for eksempel Dispril, Globentyl og Albyl-E.) Medisiner som hemmer koagulasjonen, reduserer koagulasjonstendensen uten at den oppheves helt. Det tar lengre tid for blodet å koagulere, men blodet blir ikke tynnere.

En økt tendens til å danne blodpropper kan skyldes mangel på noen av de faktorene som regulerer og hemmer systemet, men forstyrrelser kan også skyldes en sykdom i leveren. Leveren produserer koagulasjonsfaktorene og nedsatt leverfunksjon vil kunne gi mindre mengde av disse faktorene i blodet.

Alle stoffer som påvirker leveren, inkludert alkohol kan medføre problemer, så om du er i tvil, kan du kontrollere INR oftere. Virkningen av Marevan måles med en blodprøve som kalles INR (International Normalised Ratio), og en høy INR vil si at blodet er veldig ”tynt”. Vanligvis skal verdien til INR ligge et sted mellom 2-3,5. INR måles vanligvis hos fastlegen med noen ukers mellomrom, og dosering av medisinen settes ut i fra denne verdien.

Hvis man bruker Marevan og plutselig spiser mye mat med vitamin K, vil dette motvirke effekten av Marevan. Brukes Marevan bør man i utgangspunktet være forsiktig med alle stoffer som påvirker blodets koagulasjonsevne, som for eksempel hvitløk, omega 3 fettsyrer, vitamin E, surkål, spinat, grønnkål og brokkoli, alfalfa, coenzym Q-10, ginseng, ingefær, gingko biloba, grønn te, johannesurt og policosanol.

Vitamin E

De som bruker Marevan bør kun ta tilskudd av vitamin E i samråd med lege. Det er ingen grunn til at disse pasientene ikke skal kunne nyttegjøre seg E vitaminet gode egenskaper i form av rikelig inntak av E vitaminrike matvarer, men det er viktig at inntaket er jevnt slik at det man finner riktig Marevandosering. Starter man med E vitamintilskudd vil en måtte redusere Marevandosen gradvis.

Som potent antioksidant virker vitamin E forebyggende på de fleste sykdommer i alle kroppens organer, og beskytter cellene mot oksidasjon, det vil si skadelig nedbrytning av frie radikaler. Vitamin E har derfor en forebyggende virkning mot kreft, hjerte- og karsykdom, degenerative hjernesykdommer som Alzheimer og Parkinson, samt for tidlig aldring.

Vitamin K
Vitamin K er viktig, da det spiller en rolle i byggingen av ny benmasse. Dermed kan Marevan/warfarin ved å blokkere K-vitamin, samtidig påvirke benstyrken og øke risikoen for benskjørhet (osteoporose) gjennom å redusere bentettheten.

Marevans virkningsmekanisme:
For dannelsen av koagulasjonsfaktorene i leveren trengs vitamin K. Warfarin motvirker K-vitaminet ved å fortrenge det fra dets virkested i leveren, derved reduseres leverens produksjon av koagulasjonsfaktorer, og blodets koagulasjonstid forlenges. Hvor mye den forlenges, avhenger av medisindosen.


Bruk av NOKA når du samtidig bruker Marevan.

Lovverket setter helt spesifikke krav til innholdet av alle næringsstoffer i en diett, også av vitaminer og mineraler. NOKA inneholder derfor vitaminene K og E. Men, i og med NOKA-dietten stort sett skal erstatte annen mat, vil det ikke influere på virkningen av Marevan, men husk å alltid konferere med din lege, for sikkerhetsskyld!

Share This