Urinsystemet

Helsesidene

Enkel BMI Kalkulator

Slik regner du ut din BMI

Divider din vekt med taller du får når du ganger høyde og høyde.

Eksempel: Du veier 75 kg og er 1.65m høy 1.65 * 1.65 = 2,7225 75 : 2,7 = 27,7 Din BMI er altså 27,7

Overvekt er en BMI på mer enn 25 Fedme er en BMI på mer enn 30 Ekstrem fedme er en BMI på mer enn 40 personer over 65 år kan stå i fare for å bli underernært, og bør sørge for at BMI ligger mello 24 og 29.

Urinsystemet består av nyrene, urinledere, urinblære og urinrør. 

Klassisk undervisningsplansje i Anatomi
Plansje fra nettsidene til Høgskolen i Vestfold: http://www-lu.hive.no/plansjer/

 

Nyrene er to nesten identiske organer som ligger på hver sin side av ryggsøylen, på bakre bukvegg og bak bukhinnen. En nyre er ca. 12 cm. lang, 6 cm bred og veier mellom 120 og 170 g., er nærmest bønneformede, med hulningen (hilus renus) vendt inn mot kroppens midtlinje og litt fremover. De er kledd med tykk, brun og blank bindevevskapsel, og utenpå denne finnes et tykt lag fettvev, fettkapselen, som igjen er kledd med en tynn bindevevskapsel, nyrefacien. Disse strukturene beskytter nyrene og holder dem på plass i bukhulen. Nyren er løst fiksert (festet) til bakre bukvegg og særlig etter ekstrem avmagring kan nyren ”synke ned”, den svinger som en pendel ned og medialt, opphengt ved karstilken, og kan havne helt nede i bekkenet.

Foruten fettkapselen, capsula adiposa, har nyren en fibrøs kapsel, capsula fibrosa. Den er tynn og seig og fortsetter inn i sinus renalis (lommeformet fettfylt hulrom som inneholder nyrebekken, pelvis, samt pelvis forgreninger, calices, samt kar til og fra nyreparenkym.

Baktil er nyrene dekket ovenfra av mellomgulvet og de nederste ribben, og nedentil av den kraftige lendemuskulaturen.

Binyrene er små hormonproduserende kjertler. De er selvstendige organer, og har ikke noen direkte forbindelse med nyrenes funksjon å gjøre. De er lokalisert på toppen av hver sin nyre og festet i eget bindevev. (Se Hormonsystemet)

Fortil er den høyre nyren, som ligger 1-2 cm. lavere enn den venstre, dekket av leveren, tolvfingertarmen og overgangen mellom tykktarmens oppstigende og horisontale del.

Den venstre nyren er dekket av magesekken, milten og tykktarmens nedadgående del.

Nyrene utvikles hos fosteret fra den nefrogene streng, et smalt belte av det midtre kimbladet, mesodermen, på begge sider av ryggstrengen. Utviklingen er komplisert, idet det dannes, tre nyreanlegg etter hverandre.

1 Renal pyramid
2. Interlobar artery
3. Renal artery
4. Renal vein
5. Renal hilum
6. Renal pelvis
7. Ureter
8. Minor calyx
9. Renal capsule
10. Inferior renal capsule
11. Superior renal capsule
12. Interlobar vein
13. Nephron
14. Minor calyx
15. Major calyx
16. Renal papilla
17. Renal column

I embryonalperioden oppstår helt framme i halsdelen på fosteret den såkalte fornyren,pronefros, som bare inneholder et beskjedent antall nyrelegemer, og som raskt tilbakedannes.

Bare utførselsgangen, Wolffs gang, bevares. Denne fungerer som en utførselsgang for det kommende nyreanlegg, som kalles urnyren mesonefros, som er et stort organ og fungerer en tid, men også denne blir stort sett tilbakedannet, bortsett da fra den nedre delen, som utvikles til å bli en del av de indre kjønnsorganene, særlig hos mannen.

Kroppen vår er som en fabrikk som inneholder et stort antall maskiner, og som behøver energi for å kunne fungere godt sammen. Energien kommer fra maten vi spiser, og gjennom fordøyelsen brytes maten ned til energiholdige stoffer som passerer over i blodstrømmen. Via blodet kommer disse næringsstoffene rundt i kroppen og de tas opp av kroppens celler. I cellene inngår næringsstoffene i kjemiske reaksjoner som frigjør deres energi. Ettersom næringsstoffene og energien brukes opp, dannes kjemiske avfallsstoffer i kroppens celler og i leveren spesielt. Disse avfallsstoffene må fjernes, ellers vil en opphopning av avfallsstoffene forgifte cellen. Avfallsstoffene transporteres via blodet til de to nyrene.

Nyrenes fundamentale og livsviktige oppgave er å rense vevsvæsken, slik at dens sammensetning ikke endres, da det er i denne saltholdige vevsvæsken at organismens celler lever. Fra denne væsken tar cellene sitt oksygen og sine næringsstoffer, og til væsken blir avfallsstoffene avgitt. Hvis ikke cellene skal bli forgiftet må denne væsken renses uavbrutt.

Nyrene sett bakfra, med ryggsøylen fjernet.

Nyrene kan ikke rense vevsvæsken direkte, men de kan filtrere blodet med dets innhold av avfallsstoffer fra vevsvæsken. Blodvæske, (plasma; d.v.s blod uten blodlegemer og proteinstoff), pumpes ut av kretsløpet og inn gjennom nyrekanalene, forbi nyrecellene. Disse suger så opp igjen det meste av vannet og de stoffene som ikke skal skilles ut, mens resten av vannet med de oppløste avfallsstoffene passerer videre til urinblæren.

Oppsugingen av vann skjer ved osmose (*), en kjemisk prosess, som ikke krever noe arbeid fra cellene. En nyre inneholder ca. 1,3 millioner filterelementer som kallesnefroner (gr; nefros, nyre), og disse kan beskrives som rør med en av endene lukket. Et nefron består av et filternøste i en kapsel som munner ut i en nyrekanal. Fra en arterie blir blodet ført inn i filternøstet, der det avgir vann og avfallsprodukter, urinen. Denne føres gjennom nyrekanalen, der den blir konsentrert ved å levere tilbake det meste av vannet til blodet, og ta imot ytterligere avfallsprodukter. Blodet er dermed renset to ganger, og avfallet følger med urinen ut i samlerør til nyrebekkenet, og derfra til urinleder, urinblære og videre ut av kroppen.

(*) (Hvis man har to løsninger med forskjellig konsentrasjon, for eksempel to løsninger av natriumklorid i vann, og de er atskilt av en halvt gjennomtrengelig membran, vil det sive molekyler gjennom membranen inntil konsentrasjonene er den samme på begge sider. Det er en slik prosess som kalles osmose)

Den blinde enden er utvidet og vender inn i seg selv, slik at det dannes en dobbeltvegget trakt. Inn til denne trakten går det en liten arterie som forgrener seg til et nøste av kapillærer, nøstet kalles glomerulus (lat; nøste), og trakten kalles Bowmans kapsel(etter en engels anatom, d. 1892)(**), og hele strukturen kalles et nyrelegeme,corpusculum renale. Disse ligger jevnt fordelt i nyrebarken og med sine 0,2 mm i diameter er de knapt synlig for det blotte øyet.

(*
*)Bowmans kapsel, capsula glomeruli, betegnelse på den kuleformede kapselen som danner den blinde begynnelsen av en nyrekanal. Kapselen er svært tynnvegget og består av plateepitel. Den omslutter kapillarnøstet (glomerulus) i et nefron (nyrelegeme) og samler opp væsken (forurinen) som filtreres ut. Gjennom Bowmans kapsel er de til- og fraførende blodkar koblet til kapillarnøstet
.

Selv om nyrenes vekt bare utgjør ca. 0,5 % av kroppsvekten, gjennomstrømmes de hvert minutt av ca. 1,25 l blod, noe som tilsvarer en firedel av den blodmengden som pumpes ut fra venstre hjertekammer. Av dette filtreres det ut ca. 170 l i døgnet til Bowmans kapsler, mens kun 1 – 1,5 l skilles ut som urin, resten suges opp igjen.

Nyrene får sin blodtilførsel fra aorta via nyrearteriene, og blodet kommer i tett kontakt med nefronene via kapillærnettet, og iom at blodet skal presses gjennom to kapillærnett, må blodtrykket i det første kapillærnettet være høyere enn i det andre. Nyrene yter også et meget vesentlig bidrag til regulering av kroppens syrebase, syrer er stoffer som i vanndig løsning kan avgi hydrogenioner, mens baser danner hydroksylioner.

Ved stoffskiftet produseres det store mengder syre og mindre mengde base, og siden de fleste av de enzymene som befordrer de kjemiske prosessene i cellene bare kan fungere i et tilnærmet nøytralt (verken surt eller basisk) miljø, er det livsviktig at syrene og basene nøytraliseres hurtigst mulig og deretter skilles ut. Nøytraliseringen skjer ved hjelp av de kjemiske støtdempersystemene (bufferne) som finnes i kroppsvæskene, dette er stoffer som kan reagere med syrer eller baser og derved motvirke endringer i løsningens surhetsgrad.

Hva skjer hvis nyrenes funksjon svikter?
– Avfallsstoffene fra stoffskiftet (som skulle vært utskilt gjennom nyrene) hoper seg opp i blodet og framkaller urinforgiftning (uremi). Dette viser seg ved forhøyede verdier av kreatinin og urinstoff i blodet.
– Ved sykdommer som rammer blodkarene i nyrene kan det utvikles høyt blodtrykk (hypertensjon).
– Ved sterk utskillelse av eggehvite gjennom urinen tapes eggehvite fra kroppen og det utvikles ødemer.
– Forstyrrelser i elektrolyttbalansen kan føre til natriumtap (salttap), og ved fremskreden nyresvikt opphopning av kalium i blodet.
– Fosforinnholdet i blodet vil øke på grunn av opphopning av syrer i organismen
– I og med at nyrene har en viktig oppgave ved dannelsen av de røde blodlegemene, vil det resultere i blodmangel (anemi)

De hyppigste nyresykdommene er nyrebetennelse (glomerulo-nefritt) , nyrebekkenbetennelse (pyelitt og pyelonefritt), nyrestein og nyrekreft. Dersom en person ar hatt høyt blodtrykk over lang tid, kan det også utvikle seg såkalt nefrosklerose, en sykdom som ytrer seg ved at nyrevevet etter hvert går til grunne som et resultat av en forkalkningsprosess i nyrenes arterioler.

De viktigste symptomene ved nyrelidelser er endring i urinens utseende, smerter i lenderegionen, ødemer og forhøyet blodtrykk. Nylatt urin er normalt klar og lysgul, men varierer med konsentrasjonsgraden, om morgenen kan den være ganske mørk, mens den like etter væskeinntak kan være så å si fargeløs. Dersom urinen er ugjennomsiktig og kornete kan det være tegn på sykdom, da det vil si at det er et stort antall hvite blodlegemer i den. Dette kalles for pyuri, puss i urinen, og opptrer ved nyrebekkenbetennelse, nyrestein og svulster.

En påfallende skummende urin kan være tegn på protein i urinen, noe som er et viktig symptom ved nyrebetennelse. Utskillelse av små mengder protein i urinen behøver ikke å være tegn på nyresykdom, det forekommer også ved akutte febersykdommer, sterk avkjøling, solforbrenning og store kroppslige anstrengelser.

Bakterier som kommer opp i urinrøret kan gi infeksjoner i urinveiene, mens infeksjoner i urinblæren som oftest er forårsaket av tarmbakterier.

Her finner vi lidelser som blærekatarr, cystitt, som kjennetegnes ved hyppig og sviende vannlating, noen ganger vil det også gi feber. Dersom bakteriene når helt fram til nyrebekkenet, kan det føre til utvikling av nyrebekkenbetennelse, pyolonefritt.

Det er først og fremst kvinner som får blærekatarr, og grunnen til det er at de har kortere urinrør enn det mennene har. I tillegg til at slike lidelser skal behandles med legemidler, for eksempel sulfonamidpreparater, bør man være mest mulig i ro (sengeliggende), og drikke rikelig med væske.

Nyrenes vev består av to hovedlag, ytterst ligger den rødbrune barken, cortex, og innerst den gulaktige margen, medulla, som omgir et hulrom, sinus renalis.

Barken inneholder nyrenes filtreringsapparat, mens margen, som er delt i 7 til 11, vanligst 8 stk. kjegleformede vevsdeler, består av samlerør som leder urinen ut av nyrene. På nyrens konkave side finner vi nyrebekkenet, pelvis renatis, som danner urinlederens øverste og utvidede parti. Dette er en tynnvegget, uregelmessig formet sekkdannelse, med utløpere som omslutter utløperne av samlerørene, og mottar urinen.

1. Human urinary system:
2. Kidney
3. Renal pelvis
4. Ureter
5. Urinary bladder
6. Urethra. (Left side with frontal section)
7. Adrenal gland

Vessels:
8. Renal artery and vein
9. Inferior vena cava
10. Abdominal aorta
11. Common iliac artery and vein

With transparency:
12. Liver
13. Large intestine
14. Pelvis

Nyrearterien og nyrevenen ligger også på den konkave siden hvor det for øvrig er rikelig med løst fettvev.

Nyrebekken, pelvis renalis, er en trakteformet del av nyren, samler opp urin, og går direkte over i urinlederen.

Urinlederne, ureter, er betegnelsen på to ca. 30 cm lange rørformede organer som løper langs den bakre veggen i bukhulen og fører urinen fra hvert sitt nyrebekken til urinblæren.

Urinblæren, vesica urinaria, er et blæreformet organ som ligger I bukhulens nederste del, umiddelbart innenfor underlivsbensymfysen. Veggene i urinblæren består utvendig hovedsakelig av muskelvev og innvendig av slimhinne. Organet samler opp og lagrer urin, et avfallstoff som kroppen skiller ut fra nyrene, og den rommer 0,5-1 liter væske

Tømming av urinblæren styres av urinblæremuskelen, som sender et signalstoff (hormon) via sentralnervesystemet til hjernen. Når signalet returneres derfra vil blæremuskelen trekke seg sammen slik at urinen presses ut, samtidig somurinlukkemuskelen åpner seg og slipper urinen ut i urinrøret.

Overaktiv blære fører til oftere vannlating og kan være et symptom på sykdom eller bruk av medikamenter med vanndrivende effekt.

Blærekatarr er kanskje den sykdommen som oftest rammer urinsystemet, stort sett som følge av infeksjon som kolibakterier, proteusbakterier og streptokokker. Disse kan komme inn gjennom urinrøret, men også skrive seg fra infeksjoner i de kvinnelige kjønnsorganene, fra nyrene, fra tarsystemet eller fra blodet. Sykdommen melder seg som regel plutselig, vannlatingen blir hyppig og smertefull. Ikke sjelden vil det være blod og puss i urinen.

Det er viktig å drikke mye væske når man har blærekatarr, og dessuten unngå alkohol og sterkt krydrede matvarer. Det gis sulfonamider eller antibiotika, og ved raskt innsettende behandling kan symptomene gå over i løpet av et par dager. Om smertene er store, kan man få smertestillende og krampeløsende legemidler.

Urinrøret, urethra, er et rørformet organ som urinblæren tømmes for urin gjennom. Hos mannen er dette røret 15 – 20 cm. langt og passerer gjennom prostata, pars prostatica,bekkenbunnen, pars membranacea, og videre ut i penis, hvor det er omgitt avsvamplegemet, pars spongiosa. Umiddelbart før munningen, meatus, finner vi en utvidelse, fossa navicularis.


Kvinnens urinrør er svært kort, kun 3-5 cm langt. Det er rett i formen, og ligger forran skjedens fremre vegg.
Rundt urinrørets indre åpning (både hos menn og kvinner) finnes to ringformede muskler, og den ene av disse kontrolleres av viljen.

Urin, urina, er et avfallsstoff som utskilles fra kroppen i nyrene og samles opp i urinblæren, fra hvor væsken ledes ut av kroppen via urinrøret gjennom prosessen som kalles urinering. Urin består av vann og oppløste avfallsstoffer som inneholder urinstoff som kreatinin og andre nitrogenholdige avfallsprodukter fra stoffskiftet, samt natriumklorid og andre uorganiske forbindelser.

Urinen innholder i utgangspunktet få bakterier, men etter en liten stund i luft vil det dannes bakterier som formerer seg raskt. Fargen på urinen varierer normalt mellom ganske gjennomsiktig klar til gulaktig, men ved sykdom kan den skifte farge og /eller inneholde bunnfall. Urin brukes ofte innen medisin til å teste pasienter for sykdommer, eksempelvis diabetes.

Endringer i farge eller lukt:
Rødfarget urin skyldes som regel blod p.g.a. blærekatarr, betennelse i nyrene eller svulster. Andre viktige årsaker er nyrestein og forstørret prostata. Visse matsorter kan gi rødfarget urin, f.eks. rødbeter, likeens kan intens jogging føre til at litt blod siver ut i urinen.

Uklar og grumset urin er et vanlig tegn ved urinveisinfeksjon, samtidig blir urinen ofte tyktflytende og seig. Ser du små partikler og tråder i urinen tyder dette på slim, som er uten betydning. Vanligste årsak til uklar urin er salter som utfelles, særlig når urinen blir stående i et glass en tid. Utfelling av slike salter er uten betydning.

Stram og uvanlig urinlukt er ofte tegn på urinveisinfeksjon, og forårsakes av at det dannes ammoniakk. Som mer spesielle årsaker kan jeg nevne at asparges og hvitløk kan gi en eiendommelig lukt på urinen . 

Share This