Svangerskap og fødsel

Helsesidene

Enkel BMI Kalkulator

Slik regner du ut din BMI

Divider din vekt med taller du får når du ganger høyde og høyde.

Eksempel: Du veier 75 kg og er 1.65m høy 1.65 * 1.65 = 2,7225 75 : 2,7 = 27,7 Din BMI er altså 27,7

Overvekt er en BMI på mer enn 25 Fedme er en BMI på mer enn 30 Ekstrem fedme er en BMI på mer enn 40 personer over 65 år kan stå i fare for å bli underernært, og bør sørge for at BMI ligger mello 24 og 29.

For at en befruktning i det hele tatt skal kunne skje, må en eggcelle og en sædcelle smelte sammen, noe som enten skjer som en følge av samleie (coitus), eller ved hjelp av kunstig befruktning.

Klassisk undervisningsplansje i Anatomi
Plansje fra nettsidene til
Høgskolen i Vestfold: http://www-lu.hive.no/plansjer/

Biologisk sett er seksuallivet rettet mot forplantningen, altså det å bringe sin egen art videre, men et godt seksualliv er også med på å uttrykke kjærligheten mellom mann og kvinne.

Drivkraften bak all seksuell handling er lysten, kjønnsdriften, som Freud kaltelibido. Lysten kan oppstå spontant, eller settes i sving av ytre synsinntrykk, og både syn, lukt, hørsel og smak er med på å utløse seksuelle reaksjoner.

Det er grunn til å tro at kjønnshormoner spiller en viktig rolle for kjønnsdriften, men læring, erfaring og pregning er også av stor betydning. Ikke minst betyr det mye at man har lært seg å sette pris på sin egen seksualitet og kan bruke kroppen som kilde til nytelse uten unødig skam- og skyldfølelse. Et godt og positivt forhold til sin egen kropp og sine egne lyster er helt avgjørende for måten man velger å forvalte sin egen seksualitet på. Dersom man godtar seg selv som man er, tykk eller tynn, lang eller kort, med eller uten valker, stor eller liten penis, store eller små kjønnslepper og bryster, – dersom man kan tenke lyst og nytelse for sin partner og seg selv, – på tvers av alt dette, har man alle muligheter for å få et rikt og godt seksualliv!

Den psykofysiske seksuelle reaksjonen deles gjerne inn i fire faser; opphisselsesfasen, platåfasen, orgasmefasen og avslapningsfasen. De generelle reaksjonene under opphisselsesfasen er stort sett de samme hos begge kjønn, rask hjerterytme, dypere og kraftigere åndedrett, økende blodtrykk, øket spenning i muskulaturen og øket blodtilstrømning til hud og kjønnsorganer.

Ved seksuell opphisselse pumpes det blod inn i svamplegemene (Corpus spongiosum) i mannens penis slik at den blir hard og stiv, og hos kvinnen skjer det samme med klitoris. Dessuten presses det væske gjennom skjedens vegger (lubrikasjon), slik at overflaten blir glatt og slimet. Det vil også samle seg blod i kjønnsleppene, brystene, nakken og nedre deler av ryggen, slik at disse områdene blir ekstra følsomme for berøring.


Partially shaved erect male genitalia.
1. Testicles
2. Epididymis
3. Corpus cavernosa
4. Foreskin
5. Frenulum
6. Urethral opening
7. Glans penis
8. Corpus spongiosum
9. Penis
10. Scrotum.

Under platåfasen når lystfølelsen et midlertidig høydepunkt og organene er maksimalt spente fordi blodfylden er på topp. Ved samleie eller onani er personen nå inne i den fasen hvor det er vanskelig å avbryte, man drives nærmest automatisk videre.

I orgasmefasen utløses orgasmerefleksen, med muskelsammentrekninger i det lille bekken; hos kvinnen rundt skjeden og hos mannen rundt penisroten. Hos mannen vil orgasme medføre sæduttømning. Orgasmen varer fra noen få, til rundt 15 sekunder, og følges av avspenningsfasen hvor kjønnsorganene slappes av og går tilbake til sin utgangsstilling, og man får en følelse av velvære, trivsel og glede.

Mannens sæd som tømmes ut i skjeden under samleiet, består av 2 – 5 ml sædvæske som kommer fra sædblæren og blærehalskjertelen, og 300 – 400 millioner sædceller (spermier). Væsken inneholder forskjellige sukkerarter som tjener som næring for sædcellene, som kan holde seg i live og være befruktningsdyktige fra 48 – 72 timer.

Sædcellene er utstyrt med en hale og svømmer opp gjennom livmormunnen og livmoren mot egglederne. Når en sædcelle møter en eggcelle er det som regel i den øverste tredel av egglederen, og de få sædcellene som har nådd så langt har tilbakelagt en strekning på 15 – 25 cm.

Female sexual arousal.
In the left image female genitalia are in normal state.
In the right image the female is sexually aroused, the vulva is wet and the labia are slightly engorged.

Male sexual arousal.

Erection Development, with foreskin
(skin covering at the end) sliding all
the way back to reveal the rounded
glans head underneath

Det ser ikke ut til at det finnes noen kjemisk tiltrekning mellom egget og sædcellen, den kan svømme tett forbi et egg uten å reagere, og må støte direkte på egget. Da borer den seg raskt gjennom cellelaget som omgir egget, antakelig ved hjelp av enzymer som er knyttet til sædcellens overflate, og fortsetter inn gjennom eggcellens membran (zona pellucida) mens halen blir igjen på utsiden. Så fort sædcellen har kommet inn, gjennomgår membranen en forandring som gjør den ugjennomtrengelig for andre sædceller. Deretter forenes kjernene i eggcellen og sædcellen, og det befruktede egget får 46 kromosomer, ett sett arveanlegg fra hver av foreldrene.

Når egget er blitt befruktet, vil det gule legeme (corpus luteum) (Se illustrasjon under «Reproduksjonssystemet») fortsette å produsere hormonene østrogen og progesteron. De første 2-3 månedene etter at befruktningen har funnet sted, er den fortsatte vekst og utvikling av det befruktede egget helt avhengig av at alle funksjoner i det gule legeme går normalt. Det er først på slutten av denne kritiske perioden (60 til 70 dager etter befruktningen) at placenta (morkaken) er moden nok til å sørge for at egget får det trenger av næring, og dermed klar til å overta jobben.

En kvinne er mest fruktbar omkring eggløsningen, og størst sjanse for at egget skal bli befruktet er det dersom sædcellen akkurat er kommet opp i egglederen og ligger der og venter på at egget skal løsne fra eggstokken. Dersom man har uregelmessig menstruasjon, kan man finne ut når eggløsningen finner sted ved å føre en kurve over basaltemperaturen. Bruk et rutepapir, og nummerer bortover fra 1 til 35. (Pass på at du har litt igjen dersom du skulle ha en syklus som er lenger enn 35 dager). Nedover på rutearket føres temperaturen, start med 38 grader på toppen, deretter 37,9, 37,8 etc., og fortsett slik til 36 grader.

Klassisk undervisningsplansje i Anatomi
Plansje fra nettsidene til
Høgskolen i Vestfold: http://www-lu.hive.no/plansjer/

Man begynner målingen første menstruasjonsdag. Ved å måle temperaturen kan man også finne ut om man virkelig har en eggløsning, og dermed mulighet for å bli gravid.

Normalt er kroppstemperaturen 37,0 grader når den måles under tungen, eller 37,6 dersom den måles i endetarmen. Under søvn vil kroppstemperaturen synke pga lavere energiomsetning og muskelarbeid, og den kan da være nede i 36,2 grader. Når vi våkner vil temperaturen stige raskt, og i proliferasjonsfasen er basaltemperaturen 36 grader målt under tungen, og 36.6 grader målt i endetarmen.

Ved eggløsning er det en liten, men helt klar stigning i basaltemperaturen. Grunnen er at den lille follikkelen som sprekker etter en eggløsning, begynner å produsere et nytt hormon, progesteron, som skal forberede endometriet til å ta i mot det befruktede egget. Progesteronet er også ansvarlig for stigningen i basaltemperaturen som holder seg til like før menstruasjonsblødningen starter. Hvis det ikke skjer noen eggløsning, blir det ikke produsert noe progesteron, og uten progesteron er blir det ingen stigning i basaltemperaturen. Selv om stigningen kun er 0,5 – 1 grad, er den helt klar.

Den mest kritiske perioden i fosterets liv er de første 8-10 ukene, svangerskapets første 3 måneder, da er risikoen for abort størst. Men – man behøver ikke å være redd for å leve et helt vanlig aktivt liv, for et normalt egg som er befruktet lar seg ikke riste løs, det er altså ingen grunn til å frykte at et normalt svangerskap skal bli forstyrret verken av sports, – eller seksuell aktivitet den første tiden.

Der i mot kan det være en hel del andre årsaker til spontan abort, som 10 – 15 % av svangerskapene ender opp i. Det kan være kromosomfeil i egg-, eller sædcelle som ligger til grunn for spontanabort, noe som gjelder for ca. 25 % av tilfellene, og de resterende 75 % er sannsynligvis en blanding av flere faktorer, som utilstrekkelig hormonnivå eller ernæring av fosteranlegget, eller infeksjon hos moren i de første ukene etter befruktningen. Allerede tre døgn etter befruktningen er den ene cellen blitt til 16, og den lille celleklumpen kalles da en morula.

Klassisk undervisningsplansje i Anatomi
Plansje fra nettsidene til Høgskolen i Vestfold: http://www-lu.hive.no/plansjer/

Kvinner blir født med alle de eggene de har, det dannes ikke nye. Det vil igjen si at eggene eldes med kvinnen, og eksperter har anslått at om ni av ti egg hos en kvinne på 21 år er brukbare, er dette omvendt når kvinnen er 41 år, da er ni av ti egg ubrukelige. Derfor kan det være vanskeligere for modne kvinner å bli gravide og risikoen for spontanabort er også høyere. Mens abortfrekvensen hos en tjueåring er mellom 5 og 10 %, er den mellom 30 og 40 % hos en førtiåring.

Også når det gjelder prøverørsbehandling stiller de yngre kvinnene sterkest. Statistikken viser at av ti kvinner som som gjennomgår en slik behandling, vil tre bli gravide, mens hos dem over førti år vil dette kun skje hos en av ti kvinner.

Fosterutviklingen deles i tre perioder, kimperioden som omfatter de første 2 ukene, embryonalperioden, som går fra 3. til 8. uke, og føtalperioden fra 9. – 38. uke. Når man skal beregne et omtrentlig fødselstidspunkt, går man ut i fra siste menstruasjons første dag og teller 40,3 uker fram, slik at svangerskapets varighet blir 282 dager, noe som er snittvarigheten på et svangerskap.

8-cell embryo for transfer 3 days after fertilization

Svangerskapet første trimester går fram til uke 12,andre trimester går fra uke 13 til uke 28, og tredje trimester går fra uke 29 og ut svangerskapet. I og med at unnfangelsen først inntreffer 14 – 18 dager etter menstruasjonens begynnelse, er fosteret altså bare 14 dager gammelt ved utgangen av første svangerskapsmåned, vel 6 uker ved utgangen av andre måned etc.

Det kan forkomme at et befruktet egg deles helt ved den første eggdelingen, og det oppstår da to zygoter med identiske arveanlegg, eneggede tvillinger(monoD-zygote). Jo tidligere denne delingen foregår, jo mindre vil tvillingene dele av hinner og morkake. Hos Siamesiske tvillinger har delingen skjedd etter 13. dag etter befruktningen.

Eneggede tvillinger kan begge ligger i samme fostersekk å dele morkake, men de kan også være like separate som toeggede tvillinger. Det kan også være en variant hvor de ligger i samme amnionhinne (den innerste av sekkene), med en felles charionhinne (den ytterste sekken). Om de deler sekken er ofte vanskelig å se med ultralyd under graviditeten fordi hinnene er så flortynne. Noen ganger er det også umulig å si selv etter fødselen. Eneggede tvillinger er alltid av samme kjønn.

Toeggede tvillinger (dizygote) er resultatet av at to egg modnes samtidig og befruktes samtidig av to forskjellige sædceller. De vil aldri ligge i samme fostersekk og vil alltid ha hver sin morkake (placenta) og hver sin navlestreng. disse barna er like forskjellige som søsken forøvrig, og kan like gjerne være av hvert sitt kjønn som av samme.

I løpet av de første 3 månedene anlegges fosterets organsystemer og lemmer, og er derfor svært følsomt for påvirkning utenfra som kan forstyrre cellenes funksjoner og hemme utviklingen. I så stor utstrekning som mulig bør derfor den gravide kvinnen avstå fra all unødig medisinering, alkohol etc.

I kimperioden utvikler det seg to lag celler fra det befruktede egget; det ytre kimbladet, ektodermet og det indre kimbladet entodermet. Fra disse lagene avledes det celler som danner et tredje kimblad, mesodermet.

Mens eggcellen beveger seg videre gjennom egglederen, foregår det delinger av zygoten innenfor den opprinnelige eggcellens kapsel. Disse delingene resulterer i stadig mindre celler og under mikroskopet likner klumpen et morbær (lat. morula) og dette stadiet av utviklingen kalles derfor morulastadiet.


Embryo, 5 uker

I embryonalperioden dannes de første anleggene til nervesystemet. En del av ektodermet fortykkes og danner nerveplaten, som deler seg i to nevralfolder med en nevralfure i midten. De to foldene smelter sammen slik at det oppstår et nevralrør som så frigjøres fra den øvrige ektodermen. Fra denne strukturen dannes så ryggmargen og hjertet.

Når egget kommer til livmoren, en uke etter befruktningen, er morulaen blitt til en blastocyst, en hul kule med en cellemasse i den ene siden. Denne massen, kimskiven, utvikler seg til det egentlige fosteret, etter at blastocysten, som er knapt ½ mm stor har leiret seg inn i livmorens tykke slimhinne som den så suger sin næring fra.

Ved utgangen av 2. uke er blastocysten altså forankret i livmorens slimhinne, fosterhinne og morkake er under dannelse og kimskiven med to kimblad er forbundet med chorion via en vevsbro som skal utvikle seg til navlesnoren.

Morkaken (placenta) er et organ som vokser fram på veggen av livmoren. Cellene rundt embryoet utvikler totter, og rundt disse tottene oppstår hulrom som gjennomstrømmes av blod fra blodårene i livmorslimhinnen. Blodårene fra fosteret vokser så inn i tottene, som sammen med hulrommene, og deler av vevet, utvikler seg til det plateformede organet som kalles morkaken.

Fosteret er forbundet med morkaken via navlestrengen. Morens og fosterets blod sirkulerer i morkaken, morens blod sirkulerer gjennom hulrommene, mens fosterets blod går gjennom tottene, dermed er altså ikke blodet til mor og foster i direkte kontakt med hverandre. Men blodårene i tottene har svært tynne vegger, noe som gjør at næringsstoffer og oksygen kan diffundere fra moren til fosterets blod. Avfallsstoffer fra fosteret, bl.a. karbondioksid, diffunderer den andre veien, fra fosterets blod til morens blod, og skilles deretter ut gjennom hennes lunger og nyrer.

All næring og oksygen som barnet får, kommer gjennom morkaken, videre gjennom navlesnoren og inn til barnet. Navlesnoren har normalt 2 arterier og en vene som forbinder barnet med morkaken, og lengden kan variere fra 10-20 cm til en meter eller mer. Tykkelsen er omtrent som en voksen finger.

I embryonalperioden, (3. – 8. uke) anlegges fosterets organsystemer ved en komplisert serie av vekstprosesser. Inntil 5. uke kan man ikke se at embryoet er et menneske, men deretter begynner ting å skje; det retter seg ut og vi kan nå tydelig se et lite menneske med hode, hals, kropp, leddelte lemmer med fingre og tær. Fosterets kropp er nå delt inn i 25 parvise vevsavsnitt (somiter) og fra disse utgår knokler og muskler.

Hver somit har sin egen nerveforsyning, og på dette stadium er fosteret spesielt følsomt for kjemiske påvirkninger som giftstoffer eller virus i nervens blod. Fosteret vokser ganske langsomt til å begynne med, i 6. uke er det 1-2 cm langt og i 12. uke bare 9 cm langt, men nå er de viktigste organene forholdsvis vel- utviklet.

Fosterets alder Lengde Vekt
12 uker 9 cm 30 g
16 uker 16 cm 125 g
20 uker 25 cm 300 g
24 uker 30 cm 650 g
28 uker 35 cm 1000 g
32 uker 40 cm 1500 g
36 cm 45 cm 2500 g
40 uker 50 cm 3500 g

Fra 40. – 42. dag vokser hodet raskt, øyets retina tar form og linsen er formet. Det ytre øret dannes og hånden har fått antydning til fingre. Benet viser en antydning til inndeling i lår, legger og føtter. Produksjonen av blod starter i leveren, som buler seg ut ovenfor navlestrengen, og i samme utbuling finner vi hjertet.

Ved 46. – 49. dag dannes halsen, og det ytre øret og åpningen til ørekanalen sees nå tydelig. Munnen har fått lepper og tungen dannes, det samme gjør 20 anlegg for melketenner. Ved utgangen av 3. fostermåned har de fleste knoklene begynt å forbene seg. De ytre kjønnsorganene er allerede fra 9. uke blitt så mye utviklet at man kan skjelne mellom mannlige og kvinnelige fostre.

Øyelokkene dannes i 3. måned og vokser sammen over øynene, og de åpner seg først igjen i 7. eller 8. måned. I den samme perioden dannes neglene og de første hårene spirer. I løpet av de neste par månedene dekkes det meste av fosterets kropp med fine ullhår, lanugo, som forsvinner igjen innen fødselen.

Den tynne, uforhornede huden er gjennomskinnelig og derfor sterkt rød. Den er også rynket fordi fettavleiringen i underhuden først begynner i 6.-7. måned, og dermed forblir fosteret magert helt fram til svangerskapets siste uker. Fosteret kan utføre svake bevegelser allerede når det er ca. 14 uker gammelt, men moren kjenner først liv fra 20. svangerskapsuke.

Fosteret er i praksis ikke levedyktig utenfor livmoren før utgangen av 28. svangerskapsuke, fødes det før denne tid, kalles det abort.

Rhesusbarn: Dersom en kvinne som er Rhesus negativ får barn med en mann som er Rhesus positiv, er det minst 50% sjanse for at de får et Rhesus positivt barn.Dersom barnet arver blodtypen Rhesus positiv fra faren, vil moren produsere antistoffer mot barnets blod. Kvinner vil kunne ha startet produksjon av blodtypeantistoff selv om fosteret blir abortert tidlig, da det hele tiden vil kunne overføres noe blod fra barnet til moren.

Blodtypeantistoffer kan være skadelige for fosteret, fordi de kan ødelegge dets blodlegemer. Dette gjelder både for antistoff som er laget etter blodoverføring og antistoff som er laget etter tidligere svangerskap. Av denne grunn undersøkes alle gravide for blodtypeantistoff. De naturlig forekommende antistoffene i ABO-systemet lager heldigvis sjelden alvorlig sykdom hos fosteret. Ved en senere graviditet kan disse antistoffer trenge over i fosterets blodkretsløp og hvis fosteret er Rhesus positivt angripes dets røde blodlegemer, og det kan i enkelte tilfeller dø. Antistofferne vil forbli i morens blod for alltid.

Dette skjer dersom en Rh negativ kvinne og en Rh positiv mann får barn:
– Barn med Rh negativt blod blir ikke sykt.
– Hvis det første barnet har fått Rh positivt blod, kan dette forårsake dannelsen av anti-stoffer i morens blod, men barnet selv blir sjeldent sykt.
– Hvis et nytt barn med RH positivt blod fødes innen to år etter første fødsel, kan morens antistoffer gå over i barnets blod å ødelegge de røde blodlegemene. Barnet får da gulsott.

Klassisk undervisningsplansje i Anatomi
Plansje fra nettsidene til Høgskolen i Vestfold: http://www-lu.hive.no/plansjer/


Fødselen:

En kvinnes kropp har 9 måneder på seg til å forberede fødselen, og i denne perioden sørger hormoner i blodomløpet for at muskler og sener i fødselsveiene blir myke og tøyelige så ikke den sterke tøyningen under fødselen blir for plutselig og voldsom.

Man vet ennå ikke helt hvordan veene begynner, men på en eller annen måte blir de satt i gang når fosteret har nådd den rette modning, og for tidlige fødsler (premature) er derfor relativt sjeldne.

Fødselen kan deles i tre perioder. I den første, åpningsperioden, begynner veene, som er muskelsammentrekninger i livmoren, og de kommer etter hvert med mellomrom på 20 minutter. Deretter blir veene sterkere og hyppigere, inntil kommer hvert 3. minutt og varer et helt minutt. Disse muskelkontraksjonene åpner den nedre del av livmoren, livmorhalsen, cervix uteri, og barnet blir skjøvet ned i bekkenet, som regel med hodet først. Den første perioden ender med at livmormunnen er helt åpen.

Hjemmefødsel

Ofte merker kvinnen lite til at fødselen er i gang før fosterhinnen brister, vannet går. I det barnets hode blir skjøvet ned i bekkenet, vil det til slutt sprenge både årehinnen, amnion og vannhinnen, chorion, slik at fostervannet renner ut gjennom skjeden. Når disse hinnene brister, vil alltid veene bli intensivert, og det varer da aldri lenge før fødselen er over, så sant det dreier seg om en normal fødsel.

I denne første del av fødselen kan den fødende foretrekke å gå litt rundt omkring i stedet for å ligge til sengs. Etter hvert som riene blir verre, kan det gies smertestillende midler. Det vil hjelpe til med å slappe av i kroppsmuskulaturen og hjelpe til med at livmormunnen åpner seg raskere.

I den andre perioden blir barnet trykket ut av livmoren og gjennom fødselskanalen, og denne perioden varer sjelden mer enn 1 times tid, ofte vil den vare ennå kortere dersom kvinnen har født barn fra før.

Etter at livmormunnen er åpnet, må barnet presses ut gjennom den trange fødselskanalen. Her kan kvinnen hjelpe til ved å lukke stemmespalten og trykke som om hun skulle tømme tarmen, ”presse, noe som bidrar til å påskynde fødselen.
Picture of freshly delivered placenta and umbilical cord wrapped around Kelly clamps

Smertene kan lindres ved innånding av et bedøvende middel lystgass, ved injeksjon av et smertestillende middel, eller ved en injeksjon i ryggraden, spinalbedøvelse. Hvis denne perioden blir for langvarig, for eksempel pga for trang fødselskanal, kan fødselshjelperen bruke tang eller sugekopp for å lirke fram barnet.

En av de viktigste oppgavene til en fødselshjelper er å måle diameteren på bekkenet, dersom det viser seg at den benete delen av fødselsveien er for trang, vil barnet som regel forløses ved keisersnitt.

Ofte må det foretas en liten operasjon, episiotomi,for å utvide fødselsåpningen og hindre at hud eller muskler ved skjedeinngangen blir revet i stykker. Snittet legges på den ene siden i bakre del av vulva og såret blir sydd sammen igjen umiddelbart etter fødselen.

Noen ganger har barnet en slik stilling i livmoren at det ikke kan bli født med hodet først. Hvis det ikke lar seg gjøre å snu barnet, vil det komme til verden i en såkalt setefødsel.

Under den tredje perioden i fødselen blir etterbyrden støtt ut, noe som normalt skjer 5-30 minutter etter at barnet er født, og den består av fosterhinnen, morkaken og navlestrengen. For kvinnen går nå svangerskapstiden over i barseltid; tiden fra fødselen er over og til organismen atter er tilbake i sin ikke-gravide tilstand. I denne perioden trekker livmoren seg langsomt sammen, og det kommer blodig utflod som etter hvert får en brunlig farge, deretter blir den nesten hvit, før den så opphører ca. 1 mnd etter fødselen.

I denne perioden er det stor fare for infeksjoner i fødselsveiens slimhinner, og absolutt renslighet er helt nødvendig. På grunn av utfloden må de ytre kjønnsorganene skylles flere ganger i døgnet, og hyppig dusjing er gunstig, men karbad må man vente med til utfloden har opphørt.

Det er helt normalt med en lett temperaturforhøyelse noen timer etter fødselen og i de første dagene, mens melken kommer. Men holder temperaturen seg høy, kan det være en indikasjon på en begynnende barselfeber (infeksjon i fødselsveiene) eller betennelse i brystkjertlene, mastitt.

Brystkjertlene kan infiseres av bakterier fra barnets nese, gjennom sprekker og småsår ved brystvorten.

Barselkvinner får svært ofte forstoppelse i den første tiden, og kan ha god hjelp av milde avføringsmidler en liten stund. Sterk svetting er også normalt den første tiden etter fødselen.

Etter 6-8 uker regnes barseltiden for over, og i disse ukene er det viktig at mor og barn får nødvendig ro og hvile. Kvinnen skal komme til krefter igjen, ha tid til å utføre god hygiene og kroppspleie, og ikke minst – tid til å bygge opp en god og trygg atmosfære rundt barnet.

Så lenge moren ammer, kan menstruasjonen utebli i flere måneder, mens den ellers vil være tilbake etter et par måneder. Når utfloden er stanset, er infeksjonsfaren minket betydelig, dermed kan det seksuelle samliv gjenopptas i de fleste tilfellene. Man bør imidlertid være klar over at barselkvinnen godt kan bli gravid igjen selv om menstruasjonen ikke er kommet tilbake ennå, diegivning virker ikke svangerskapsforebyggende.

Share This