Barnet

Helsesidene

Et for tidlig født barn, prematurt, er født før 37 uker etter siste menstruasjons siste dag, mens et for sent født barn, postmaturt, er født senere enn 42 uker etter siste menstruasjons første dag.

For lav fødselsvekt er 2500 g eller lavere, mens for høy fødselsvekt er 4500 g. eller høyere. Normal fødselsvekt ligger på mellom 2500 og 4500 g. Dødeligheten i første leveuke er på ca. 10 %, og dødsårsakene da er ofte ren umodenhet, det oppstår respirasjons- (puste-) svikt.

Kuvøse

Misdannelser og fødselsskader har også en del av skylden. Etter første leveuke er det infeksjoner av forskjellig slag som er den dominerende dødsårsaken. Ved fødselen forlater barnet en beskyttet tilværelse hvor det har fått næring, oksygen og varme fra moren, og aldri senere blir organismen utsatt for så stor forandring som nå.

Barnet skal begynne å puste selv, noe som skjer dels ved hudstimuli, dels ved kjemisk stimuli som lav oksygen – og høy karbondioksidspenning i blodet. Disse stimuli påvirker respirasjonssenteret i den forlengede marg, og respirasjonsbevegelsene i brystkasse og mellomgulv blir utløst, noe som resulterer i det første skriket, som fyller lungene med luft.

I de luftfylte alveolene (små lungeblærene) utveksles så oksygen og karbondioksid med blodet som kommer fra høyre hjertekammer. Trykket i barnets kretsløp øker plutselig når blodstrømmen gjennom navlearteriene brytes.

Med de første åndedrag suges blodet fra høyre hjertekammer via lungearteriene ut i lungene og tilbake til venstre forkammer (det lille kretsløp), trykket i venstre forkammer blir større enn i høyre.

Åpningen, foramen ovale, som i fosterlivet har ledet mesteparten av blodet direkte fra høyre til venstre hjertekammer, lukker seg funksjonelt først etter noen dager. Kroppsbygningen til et nyfødt barn karakteriseres ved at hodet er stort, mens armer og ben er korte.

Hodet fortsetter å vokse sterkt i første leveår. Mellom kraniets ben er det bindevevsstriper (suturer), og disse blir først forbenet i voksen alder.

På to steder i midtlinjen dannes store, bløte bindevevspartier, fontaneller, hvor hodeplatene ikke er vokst helt sammen. Den firkantede fontanellen foran på issen er størst, 2-3 cm bred, og når barnet gråter kan den bli spent og pulserende.Fontanellene er viktige for at barnets hode skal tilpasse seg fødselskanalen, slik at omkretsen blir minst mulig. Derfor er barnets hodefasong ofte litt tilspisset ved fødselen, men etter kort tid vil det få den vanlige, avrundede formen. Hos premature er disse fontanellene større enn hos fullbårne, og det kan ta lengre tid før de lukkes. Man må derfor være ekstra forsiktig med press på premature barns hode. Fontanellen forbenes normalt rundt 1 ½ års alder. Suturene og fontanellene gjør at kraniet er føyelig og kan endre form under passasjen gjennom fødselskanalen. I det området som blir født først, vanligvis issen, kan bløtdelene være hovne pga ødem (økt væskemengde i vevet)

Testiklene er ennå ikke på plass i pungen hos premature gutter, dessuten er pungen liten og svært glatt. Hos premature piker er de ytre kjønnsleppene uferdige, slik at indre kjønnslepper og klitoris virker store og ubeskyttet.

Amming
Barn kan fullammes i opptil et halvt år, dvs. at de ikke trenger annen næring enn morsmelk. Det fins ingen øvre grense for hvor lenge barn kan ammes som supplement til annen næring. I mange kulturer har det vært eller er det vanlig å amme barn til fem–seks-års-alderen.

Mengden melk som produseres er individuelt veldig forskjellig, og har ingen sammenheng med brystets størrelse. Vanligvis vil melkeproduksjonen etter hvert automatisk tilpasses til barnets behov: Jo mer barnet drikker (eller jo mer melk som pumpes av), desto mer melk produserer brystene. Når man slutter å amme barnet, vil også melkeproduksjonen opphøre etter en stund og vanligvis ikke begynne før slutten av neste graviditet.

Amming er viktig for barnet ikke bare på grunn av næringen i melken, men også fordi melken inneholder mange antistoffer og vitaminer, som ikke finnes i melkeerstatning. Det er derfor anbefalt å amme barnet så sant (og så lenge) det lar seg gjøre. Også kroppskontakten og nærheten er emosjonelt viktig for både barn og mor. En ytterligere fordel for moren er at kroppens regeneringen etter fødselen kommer raskere i gang når barnet ammes. Ved komplikasjoner kan melken også pumpes av og gis på flaske. Selv når melken ikke kan pumpes av og barnet får melkeerstatning, kan barnet ligge inntil naken kroppshud for å få den samme kroppskontakten mens det drikker.

Miljøgifter som man tar opp med næringen, oppnår høyere konsentrasjoner i morsmelk. Det har derfor vært omdiskutert om amming er det sunneste alternativet. Den rådende oppfatningen i dag er at fordelene ved amming veier mye tyngre enn eventuelle ulemper. I områder med dårlig vannkvalitet er det et ytterlige tungtveiende argument at morsmelk alltid er ren, mens melkeerstatning må tilberedes på vann.

En vanlig komplikasjon ved amming er brystbetennelse. Det kan også ta litt tid før barnet lærer hvordan det skal suge på brystvorten. Av og til kommer ikke melkeproduksjonen i gang eller strekker ikke til. Det fins en veldedig organisasjon, Ammehjelpen, som kan gi råd eller hjelpe til ved komplikasjoner.

Mens barnet fullammes, får moren vanligvis ingen eggløsning. Fullamming kan altså ses på som en prevensjonsmetode, men er ikke spesielt sikker.

Barnet liker best søte smaker, lukten av morens bryst utløser sugerefleks og smerteinntrykk utløser skrik. Stoffskifteaktiviteten og varmeproduksjonen er liten hos et nyfødt barn, varmereguleringen er mangelfull, og barnet mangler evnen til å heve temperaturen ved bl.a. å skjelve, men skriking kan til en viss grad motvirke tendensen til temperaturfall.

Det nyfødte barnet sover stort sett hele døgnet, 18 – 20 timer, fordelt i perioder på ca. 2 ½ time. Sansene er i funksjon helt fra fødselen, selv om barnet ikke bevisst kan oppfatte inntrykkene, og best utviklet er smak, lukt, berørings – og smertesansen.

Ved tannfrembrudd har barnet ofte trang til å tygge på harde gjenstander og de kan virke litt irritable. Normalt er det en smertefri prosess, som det heller ikke fører feber med, tidligere ble tannutbrudd forbundet med feber, diaré og kramper. En febril tilstand kan derimot fremskynde et tannutbrudd. Tidspunktet for gjennombrudd av den første tann, er avhengig av arvelige egenskaper, ernæring og hodeskallens vekst, men følgende oversikt vil kunne være en veileder.



Barn har 20 tenner. Disse tennene kalles melketenner og skal felles. Det skjer vanligvis mellom 6-12 års alder. Det som skjer er at de blivende tennene («voksentennene») vokser seg så store at de er klare til å erstatte melketennene, og dermed «spiser opp» roten til melketennene. Melketennene faller da lett ut.

Frembrudd av melketenner

tann oppe nede
fortann 6-8 mnd 5-7 mnd
sidefortann 8-11 mnd 7-10 mnd
hjørnetann 16-20 mnd 16-20 mnd
1.jeksel (molar) 10-16 mnd 10-16 mnd
2. jeksel (molar) 20-30 mnd 20-30 mnd

Felling av tenner

tann oppe nede
fortann 7-8 år 6-7 år
sidefortann 8-9 år 7-8 år
hjørnetann 11-12 år 9-11 år
1.jeksel (molar) 10-11 år 10-12 år
2. jeksel (molar) 10-12 år 11-13 år

Ved ca. 28 ukers alder har barnet såpass kontroll over ben – og armmuskler at det kan holde ting fast, men ikke slippe dem igjen uten hjelp. Barnet begynner å gjenkjenne stemmer, og lærer også seg selv å kjenne.

Ca. 40 uker gammel begynner det for alvor å oppdage verden rundt seg ved at det kan stå oppreist (ev. med litt hjelp), og har også nok kontroll over musklene sine til å kunne spise og drikke ved egen hjelp.

1 år
Barnet har grunnleggende dialogferdigheter (venter på tur, babler, lytter og gjentar enkle lyder). Regler og sanger kan i denne perioden være viktig stimuli. Ordforrådet består av 2-3 små ord, og ved 1 ½ års alder kan det ha utvidet seg til å omfatte uttalen av ca. 10 ord, men barnet har ennå ikke evnen til å lage setninger av dem. Barnet står uten støtte, og krabber temmelig fort. Musklene adlyder nå barnets vilje når det gjelder både å ta fatt i – og slippe gjenstander. Barnet kan vise følelser som angst, sinne, sjalusi, sympati og avhengighet.

2 år
Barnet bør i denne alderen kunne benevne noen kroppsdeler, noen leker, mat som barnet kjenner til, forskjellige klær, kjente ting og steder i omgivelsene og enkle handlingsord som hei, hadet, natta, ja, nei, synge, spise, få, og lignende. Barnet bør også klare å kombinere et verb og et substantiv, ordforrådet kan nå omfatte 200 ord.I tillegg har barnet generelle kommunikasjonsferdigheter, dvs. å få den voksnes oppmerksomhet, kunne be om noe, stille spørsmål, vise glede/sinne, protestere og lignende. 2 år gammelt kan barnet beherske musklene så godt at det kan gå fort selv, gå opp og ned trapper å sparke en ball. På dette alderstrinnet kan raserianfallene komme for fullt, det beste er å la barnet rase fra seg.

3 år

En 3-åring er et barn i rask utvikling. Her ser vi en «utviklingsspurt» innen ordforrådet, og frem til 4-års alderen vil barnet lære ca. 2000 ord, i tillegg til en rekke andre kommunikasjonsferdigheter. Barnet klarer også å konstruere mer og mer avanserte setninger.
Barnet blir et sosialt individ, men de er ofte aggressive i leken sin, slår hverandre, og er uforsiktige med hverandres leker. Nå kan barnet også legge enkle puslespill.

4 år

En 4-åring har et aktivt ordforråd (ord barnet kan bruke i egne ytringer) på ca. 2000 ord, og et passivt ordforråd (ord som barnet forstår, men ikke nødvendigvis bruker selv) på ca. 8000 ord. Det klarer å bruke spørreord, og bøyer verb i fortid og fremtid. De fleste barn har også nå oppnådd en god uttale av de fleste språklydene. I tillegg kan de klare å beskrive ord/forklare hva et ord betyr, og de kan fortelle små historier om hendelser de har opplevd. 4 år gammel behersker barnet musklene sine så godt at det for eksempel kan lære å hoppe tau. Det klarer også å kle av og på seg selv, og er så godt som renslige. En av de aktivitetene 4-åringen driver mest med, er prating, og dermed oppnår barnet kontakt med andre og blir selvstendig.

5 år
I denne alderen dukker som regel interessen for å lese og skrive opp. Grammatikken til barnet blir mer korrekt, og barnet kan også rime på egenhånd. 5-åringen er i stand til å utføre relativt kompliserte ting, som å gre håret og pusse tennene. Tegnemetoden har endret seg, og de tegner nå etter egne ideer. Barnet stiller konkrete spørsmål og venter klare svar, og ordforrådet er kommet opp i ca. 2000 ord.

6 år
Barnet har i denne alderen et ordforråd på ca. 10000 ord. De fleste vil også skjønne forskjellen på en setning, et ord og en lyd, såfremt barnet får dette forklart på en adekvat måte.

Inntil barnet er 2 år vokser det raskt, og ved 2-års alder vil det ha omtrent halvparten av den voksne lengden. Etter det 3. året avtar lengdeveksten, og holder seg relativt konstant på 5 – 7 cm. pr. år fram til puberteten. Kroppsveksten ledsages av forbening av skjelettet (dvs avsetning av kalksalter i bena). Proteinrik kost fremmer musklen).

Musklene vokser særlig mellom det 5. og 6. leveår. Hjertets raske utvikling fortsetter til barnet er ca. 4 år gammelt, da kommer en stillstand som varer i ca. 6 år. Lungene fortsetter å utvikle seg gradvis til barnet er 11-12 år.

En 7 åring lærer med letthet å svømme, og deltar i sosialt spill og lek. En av de tingene en sjuåring er ekspert på, er glemsomhet, mens 8-åringen er ekspert på å dramatisere.

En 9-åring er konkurranseinnstilt, blitt flink til å beherske følelsene sine, og kapabel til å lede under enkle gjøremål og leker. Ved 10-års alder er grunnlaget lagt for barnets utvikling. Kombinasjonen muskelarbeid og hjernefunksjon er godt utviklet, og det byr ikke lenger på noe problem å underholde seg selv. Forskjellen mellom jenter og gutter blir nå tydelige; pikene går nå snart over i puberteten, mens guttene ennå en tid vil bli i sin verden med slåssing og lek.

Benevnelsen Pubertet kommer fra latin og betyr «hårvekst». Produksjonen av kjønnshormoner settes i gang, både av østrogen og testosteron. Kvinnene skiller ut betydelig mer østrogen, og guttene mest ttestosteron. Perioden omfatter tiden fra de første tegn på kjønnsmodning melder seg, ca. 11-12 års alder, til kjønnsmodenhet er inntrådt, ca. 14-16 års alder. Kroppen gjennomgår store kroppslige og mentale endringer, og mange blir følelsesmessig ustabile. .

1 Follicle-stimulating hormone – FSH
2 Luteinizing hormone – LH
3 Progesterone
4 Estrogen
5 Hypothalamus
6 Pituitary gland
7 Ovary
8 Pregnancy – hCG (Human chorionic gonadotropin)
9 Testosterone
10 Testicle
11 Incentives
12 Prolactin – PRL

Forandring hos guttene:
– Stemmen blir dypere og i selve overgangsperioden variere stemmen mellom lys og mørk; stemmeskiftet.
– Skjeggveksten starter
– Hårvekst under armene og rundt kjønnsorganene.
– Penis vokser ,
– Ufrivillig ereksjon i tide og utide, samt nattlige utløsninger
– kroppen produserer mange forskjellige hormoner og kroppen kommer i ubalanse, derfor kommer det kviser.

Forandring hos jentene:
– Menstruasjon kommer sammen med den første eggløsningen, noe som kan gi smerter og ubehag.
– Hår under armene og rundt kjønnsorganet
– Kviser som hos guttene
– Brystene vokser og kvinnelige former utvikles.

I de første ti år vokser barna kroppslig og psykisk temmelig parallelt, ønsker og lengsler holder stort sett tritt med evnen til å løse problemer, men i puberteten oppstår manglende likevekt mellom den kroppslige og psykiske utvikling og den emosjonelle modenhet. Barnet viser en blanding av modenhet og umodenhet, både når det gjelder kroppen, ånden og følelseslivet.

Pubertetsutviklingen ledsages en vekstspurt som blir styrt av hormonpåvirkning, og denne kommer 2 år tidligere hos pikene enn hos guttene. Piker vokser fortest mellom 11 og 13 år, mens det er alderen mellom 13 og 15 år som veksten er sterkest hos guttene, selv om den fortsetter til ca. 18 år. I puberteten kan et barn vokse 15 cm. og legge på seg 10 kg i løpet av 1 år!

Kjønnsmodningen skyldes først og fremst påvirkning av hormoner og styres fra hjernen. Hypofysen begynner produksjonen av to forskjellige hormoner, FSH (follikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon). Hos pikene resulterer dette i østradioproduksjon og eggcellemodning, og hos guttene settes det i gang testosteron-, og sædcelleproduksjon. Kjønnshormonene vil virke inn på muskelvekst og fettfordelingen i kroppen, noe som gir kvinnelig og mannlig utseende.

Androgenic hair growth, pubic hair, in males and females.

Testosteronet vil stimulere hårveksten rundt kjønnsorganene og under armene hos både piker og gutter, og hos guttene vil det også føre med seg skjeggvekst.

I løpet av de siste 100 årene har alderen for pubertetens inntreden sunket betraktelig i de vestlige landene. Den gjennomsnittlige menarkalderen i Norge i 1840, var 17 år, mens den i 1950 var 13,5 år, en alder som har holdt seg stort sett uendret siden. Den kroppslige modenhet er nådd når kroppshøyden ikke lenger øker, og dermed er den fysiske modenhet lett å påvise.

Den følelsesmessige modenhet der i mot er mye vanskeligere å fastslå. Mennesker som blir sinte for noe som egentlig er ubetydelig, som er avhengig av andre når det gjelder deres lykke, som lett blir krenket eller flykter fra virkeligheten, har opplevd en viss hemming i utviklingen av følelseslivet. Følelsesmessig modenhet vil si at man er seg sine muligheter bevisst, er tilfreds med å arbeide med disse, og innrette livet etter sine evner.

Share This