Aldringsprosessen

Helsesidene

Menneskets livsløp kan deles inn i tre faser; oppvekst, moden alder og alderdom, og hver av disse fasene preger individet på hver sin måte.

I den første fasen dominerer vekstprosessen med nydannelser av celler og vev. I den andre fasen holder de vekstfremmende og de nedbrytende kreftene hverandre i sjakk, mens i den tredje fasen tar nedbrytningen over, noe som fører til degenerasjon (nedbrytning) av celler og vev.

Modenhetsperioden strekker seg fra begynnelsen av tjueårene til midten av sekstiårene, og er den livsperioden hvor menneskets kroppslige og åndelige evner og funksjoner er fullt utviklet, og ennå ikke preget av den svekkelse som kommer sakte men sikkert med stigende alder.

Alderdommen kan egentlig deles i to avsnitt, uten at det kan trekkes noen skarp grense. Det første avsnittet preges av nedsatt tempo, avtakende kroppslig og åndelig arbeidsevne, og en del av de sykdommene som er karakteristiske for alderdommen begynner å melde seg. Det andre avsnittet, oldingalderen, seniet, kjennetegnes av alminnelig skrumping av organer og vev, noe som fører til svekkelse av deres funksjoner.

Aldringsprosessen kan defineres som en stadig fremadskridende vevsforandring som med årene fører til svekkelse av organenes funksjoner og evne til å samarbeide, noe som til slutt fører til døden.

Bindevev av forskjellige typer utgjør ca. 1/3 av kroppens protein, og det finnes overalt; i hud, sener, muskel- og knokkelhinner, i blodkarenes vegger, i lungevevet og som polstring og støttevev mellom organene.

Bindevevet er sete for mange av de mest alvorlige alderdomssykdommene, og er også opphavet til det mest synlige ytre alderstegnene, rynkene, som skyldes forandringer i bindevevet. I ung hud ligger fibrene uordnet, og trekker derfor i alle retninger, noe som holder huden glatt og stram. Med tiden dannes imidlertid kjemiske tverrbindinger mellom proteinmolekylenes atomer og mellom molekylene innbyrdes, slik at fibrene ordnes i bunter og drag. Huden mister sin elastisitet på tvers av disse buntene og blir derfor furet av det bevegelsesmønsteret som dominerer, for eksempel ansiktets mimikk.

Den samme prosessen forårsaker at muskler og ledd blir stivere, at pulsårenes vegger blir mindre gjennomtrengelige for stoffene som skal utveksles mellom blodet p00+pppp og cellene i vevet.

Alderdommen vil føre til sprø og skjøre knokler, og mange kvinner utvikle osteoporose (beinskjørhet) etter overgangsalderen, lårhalsbrudd er ingen uvanlig skade hos eldre kvinner.

Artrose (stive og smertefulle ledd) er også en lidelse som plager mange eldre kvinner, og oppstår som regel pga forkalkninger og slitasje. Den fundamentale aldringsprosessen er imidlertid cellesvinnet. I alle vev går det uavbrutt – og i stort antall – celler til grunne, og i hjernen går det særlig hardt ut over nervecellene.

Svinnet (skrumpingen) av storhjernebarken er et av de alvorligste alderssymptomene. Et av de tidligste alderstegnene er presbyopi (gammelmannssyn), som skyldes at øyets evne til å innstille seg på nære og små mål minsker. Presbyopien kan gjøre seg gjeldende allerede fra midten av 40-årene, og det er langt fra uvanlig å begynne med briller i denne alderen. Alderslidelser av den typen som kan ødelegge synet, er grå og grønn stær, og disse lidelsene kan kun avhjelpes kirurgisk.

Svekket hørsel er et vanlig aldersfenomen, og skyldes som regel forkalkninger mellom knoklene i mellomøret.
Hjerte -/ karlidelser er årsaken til ca. 65 % av dødsfallene i de høyeste aldersgruppene.

I ca. 60 % av tilfellene er det forkalkninger av hjertets pulsårer, som er grunnen til dødsfallet, i ca. 30 % er det karlidelser i hjernen, deretter er det særlig karlidelser i nyrene som dominerer.

Nest etter hjerte-/ karlidelsene er det kreft som er den hyppigste dødsårsaken blant eldre. En av de mange årsakene til kreft er antakelig en aldersbetinget svekkelse av organismens immunsystem. Ved lidelser som prostatakreft, brystkreft og livmorkreft spiller den aldersbetingete forandring av hormonbalansen en avgjørende rolle for sykdommens utvikling. Dødsfall pga lungebetennelse, bronkitt og influensa er ikke uvanlig i denne aldersgruppen, da immunforsvaret blir dårligere med alderen.

Overgangsalderen er en periode i livet som hører med til aldringsprosessen. Noen mener at det også forekommer et mannlig klimakterium, climacterium virile, som opptrer i tidsrommet 45-60 år, men det er imidlertid ikke ledsaget av samme veldefinerte symptomkompleks som hos kvinnen.

I denne perioden kan mannen oppleve plager som minner om kvinnens overgangsalder, som tungsindighet, depresjon og irritabilitet. Det vil ofte være endringer i omgivelsene i denne perioden av mannens liv, som det også er for kvinnen, for eksempel er det gjerne i denne perioden at barn flytter ut og at foreldre blir syke og dør. Dette vil ofte være medvirkende til at mannen kan utvikle livsendringskrise, angst og depresjoner.

I motsetning til kvinnens eggløsning, som opphører med klimakteriet, fortsetter mannens produksjon av sædceller, og han kan bli far både i 70 og 80 års alder. Mange eldre menn kan få problemer med vannlatingen fordi blærekjertelen (prostata) vokser og klemmer rundt urinrøret. De vil også i større grad rammes av alvorlige sykdommer i kjønnsorganene, som prostatakreft, og svulster i penis, mens kreft i testiklene er noe som stort sett rammer yngre grupper, 20-30 års alder.

Produksjonen av kjønnsceller avtar, hormonproduksjonen reduseres, og mange menn kan etter hvert, oppleve ereksjonssvikt, noe som kan ha sammenheng med aldersendringer i penis; blodårene blir trangere, nerverefleksene svakere og svampvevet blir mindre elastisk.

De fleste menn vil oppleve at det skjer diverse kroppslige endringer, bl.a. at håret blir tynnere, men som en slags kompensasjon for manglende hodehår, gror det gjerne frem hår andre steder på kroppen; rygg, skuldre og mage, stive hår i ører og nese etc. Dessuten dukker bilringer og dobbelthake opp, noe som trolig skyldes den synkende testosteronproduksjonen, da testosteron påvirker cellenes forbrenning av fett, og medvirker til å stramme opp muskler.

Kvinnens overgangsalder/klimakteriet (gr. klimakter, trinn på en stige, i overført betydning en epoke i livet) er ingen sykdom, men et naturlig biologisk gjennomgangsstadium, slik puberteten er det. Klimakteriet er et resultat av at eggstokkenes hormonproduksjon av østrogen og testosteron avtar, eggløsningen stanser og menstruasjonen forsvinner. Økt produksjon av TSH (thyreoideastimulerende hormon) skaper en ubalanse i kroppen, og fører til hetetokter, sterk svetting og følelsesmessige svingninger. At produksjonen av ACTH (adrenokortikotropt hormon) øker, gjør at noen kvinner kan få til dels sterk hårvekst i ansiktet. Slimhinnen i vagina blir tørrere og kjønnsorganet blir mer utsatt for infeksjoner. Mange blir i overgangsalderen rammet av osteoporose, også kalt benskjørhet.

Gjennomsnittsalderen for menopause er 50-51 år, med en normalspredning fra 48 til 55 år, men det kan være store variasjoner, og enkelte kvinner kan ha regelmessig menstruasjon til de er over 60 år.

Ved fødselen har den nyfødte piken mellom 40 000 og 400 000 umodne egg i eggstokkene. Hver måned, fra den første menstruasjon til menopausen vil mange eggceller bli stimulert, men kun ett egg når full modning og løsner fra eggstokken, for hver celle som når full modning vil et stort antall eggceller gå til grunne, og når kvinnen har passert menopausen, er det ikke flere eggceller igjen.

Cellene rundt eggcellen, follikkelen, danner det kvinnelige hormonet østrogen, og etter eggløsningen dannes et annet hormon, progesteron. Svingningene i nivået og samspillet disse
hormonene i mellom, spiller en stor rolle i den normale menstruasjonssyklus.

De fleste kvinner begynner på overgansalderen når de er mllom 45 og 55 år. Når kvinnen nærmer seg menopausen, vil det være færre eggceller som kan bli stimulert, og hormonproduksjonen blir nedsatt, noe som vil føre til uregelmessige menstruasjonsblødninger.
Det første som skjer er at funksjonen i det gule legeme, og dermed progesteronproduksjonen svikter, noe som vil føre til at menstruasjonssyklusen blir kortere. Deretter inntrer det ikke lenger noen eggløsning, selv om eggcellen blir stimulert, og kvinnen vil få såkalt anovulatoriske perioder, med østrogenstimulering kun av livmorslimhinnen og uregelmessige blødninger, både i hyppighet og styrke.

Når produksjonen av de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron avtar, vil det også virke inn på hypothalamus, det senteret hjernen som styrer sult og metthetsfølelsene. Her ligger en av forklaringene på at mange kvinner opplever at vekten øker etter overgansalderen; øket appetitt og synkende metabolisme (forbrenning). I denne perioden minker nemlig også muskelmassen (et metabolsk aktivt vev som forbrenner flere kalorier når vi er i hvile enn det fett gjør), og når vi taper muskler, vil stoffskiftet synke. Man kan kompensere ved å trene slik at muskelvevet til en viss grad opprettholdes, og dermed holdes stoffskiftet oppe, men appetitten kan være et slit å holde i sjakk!

Enkelte kvinner vil ha få eller ingen plager i forbindelse med overgangsalderen, mens andre faktisk kan bli arbeidsuføre. De vanligste plagene er i overgangsalderen er blødningsforstyrrelser, hetebølger, svettetokter og psykiske plager. Svettetoktene kommer ofte om natten, og kvinnen kan våkne badet i svette flere ganger hver eneste natt, og søvnen blir følgelig utilstrekkelig og urolig. Hetetoktene slår ofte ned som lyn fra klar himmel, og arter seg som en følelse av intens varme som brer seg opp mot hodet.

Hetebølgen etterfølges ofte av en sterk rødme som sprer seg over brystkasse, ansikt og nakke, og resulterer i våte klær, hodepine og en følelse av utmattelse. Mange vil også oppleve anfall med hurtig hjerteaksjon hjertebank.”

Det er kompliserte mekanismer som ligger bak disse anfallene fra hjerte -, karsystemet. Østrogen virker inn på det autonome nervesystem, og når østrogenmengden reduseres vil det bli ubalanse her. Psykiske plager og forandringer kan arte seg på mange forskjellige måter, noen kvinner klager over dårlig konsentrasjonsevne og hukommelse, nedsatt arbeidsevne, humørsvingninger, angst og depresjon.

Før trodde man at kvinner som tidligere har hatt psykiske problemer, lettere ville få det i klimakteriet, men undersøkelser har vist at dette ikke er riktig, det er umulig å forutsi hvem
som vil få problemer.

I den første delen av klimakteriet ser man ikke merkbare endringer i kjønnsorganene, men etter hvert som produksjonen av østrogen avtar, vil slimhinnene i urinrøret og skjeden bli tynnere og tørrere, noe som kan gi svie ved vannlatingen, urinveisinfeksjoner og sårhet og blødninger ved samleie. Kjønnshårene vil bli tynnere og fettinnholdet i de ytre kjønnsleppene vil bli mindre slik
at de indre kjønnsleppene vil komme tydeligere fram.

Livmoren og eggstokkene blir mindre, og problem med framfall av urinrør, urinblære, livmor og endetarm er hyppige etter menopausen på grunn av manglende stimulering av binde, – og støttevev i underlivet.

Omkring 25 % av kvinnene rammes i mer eller mindre grad av osteoporose etter menopausen, noe som kan forebygges med regelmessig mosjon og inntak av kalk og vitamin D. Anbefalt kalsiuminntak for unge er mennesker er 800 – 900 mg pr. dag, mens det for kvinner etter menopausen øker til hele 1500 mg., så det er viktig å ta et kalsiumtilskudd dersom ikke behovet dekkes gjennom det daglige kostholdet.

1: Normalt benvev 2: Osteoporotisk benvev

Gjennom hele livet brytes det ned benmasse og ny bygges opp. Hvis det brytes ned mer ben enn det bygges opp, blir skjelettet svekket. Selv om benstrukturen kan synes normal fra utsiden, kan det være svakt på innsiden, og dette betyr økt fare for brudd. Det kan sammenlignes med en bygning der mange støttepilarer er tatt bort.

Mengde ben i knoklene øker jevnt fra barndommen til en alder mellom 25 og 35 år. Da er skjelettet på sitt sterkeste. Deretter vil benvevet gradvis miste litt av sin styrke fordi man begynner å miste noe kalsium.

Når man kommer i overgangsalderen, mister kvinner større mengde benvev, noen mister det svært raskt. Produksjonen av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen faller i denne alderen. Dette er den viktigste årsaken til osteoporose. I utgangspunktet har menn kraftigere benstruktur og blir ikke rammet av osteoporose i så stor grad som kvinner

For mange er tilskudd av østrogen en verdifull behandlingsform når det gjelder alle plager som følger med en overgangsalder. Lokalbehandling med østrogenholdig krem eller stikkpiller er et alternativ for kvinner som er plaget av tørr og tynn slimhinne i skjeden, og har også en god effekt på de ytre kjønnsorganene uten at det innvirker på organismen for øvrig.

Dersom de generelle plagene er store, velger mange kvinner å ta østrogen i form av tabletter, noe som da skjer i samråd med lege. Det man gjerne kan prøve først, i hvert fall dersom ikke plagene er alt for store, er å ta tilskudd i form av de essensielle fettsyrene. De har en østrogenliknende virkning, og et tilskudd på 6 kapsler Omega-3 og 4 kapsler Omega-6 pr. dag i en tre måneders periode kan være vel verdt å prøve. Flavonoider, vitamin B6, C og E kan også være viktige tilskudd under klimakteriet.

Share This